Skole

Skolen er hjertet i Glåmos

av

Leserinnlegg av Per Arne Gjelsvik

Bakgrunn:

Glåmos skole er igjen truet av nedleggelse etter at formannskapet har bedt kommunedirektøren komme med forslag som kan bedre den anstrengte kommuneøkonomien. Fra 010824 skal ny opplæringslov iverksettes i alle landets kommuner. Tiltaket innskjerper kommunens plikt og elevenes rett til god opplæring. Det følger ikke friske penger med dette tiltaket. Lærernormen ved Røros skole er i dag oppfylt, men med knapp margin. Et formelt krav om flere stillinger foreligger ikke, men kommunedirektøren ønsker det ved Røros skole for å sikre tilstrekkelig kvalitet der. Skoleledelsen strever med å skaffe vikarer ved fravær og det er behov for 4-5 nye stillinger ved skolen som kan øke den daglige lærertettheten. Disse vil samtidig være en fleksibel ressurs, helst for alle 3 skolene (?), som enkelt skal kunne tre inn ved fravær. 

Administrasjonens føringer.

Administrasjonen har ved flere anledninger de siste årene foreslått nedleggelse av grendeskolene og spesielt Glåmos skole. Det framheves at elevtallet er synkende og at det er vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere. Skolebygningen er ikke vedlikeholdt og kostnader ved istandsetting er estimert til 4-5 mill. kroner.  Dette er gjentatt nå og saken er sendt ut på høring der det ser ut som om de eneste alternativene er nedleggelse enten 010824 eller 010125.  Vi har merket oss at ordfører mener nedleggelse av Glåmos skole ikke gir noen direkte økonomisk gevinst.

Mangelfull saksframstilling:

Argumentasjonen fra administrasjonen synes tilpasset deres ønske om nedleggelse. Høsten 2023 var det 6 barn som ikke fikk plass i Glåmos Barnehage og disse fikk i stedet tilbud på Røros. Vi er ikke kjent med at det ble forsøkt å gi barna et lokalt tilbud og dette var aldri en politisk sak. Liv Marit Bekkos som har lang erfaring innen skolepolitikk, mener at disse barna nå kan være utelatt fra kommunens tallgrunnlag og dermed ser ikke administrasjonen at framtidig elevtall i Glåmosskolen er økende. Hennes tallgrunnlag for elevutvikling skiller seg vesentlig fra det som er framlagt. Riktig tallgrunnlag må avklares snarest. Videre er skolebygningen fullt brukbar etter utskifting av 5-6 vinduer, hevder representanter fra foreldregruppa. Arbeidet kan trolig gjøres på dugnad og Glåmos bygdelag kan delfinansiere. Kostnaden for kommunen blir da minimal. Tiltaket vil også redusere strømregninga betydelig. Denne innsatsen forutsetter selvsagt fortsatt skoledrift framover. 

Røros tomteselskap har for mange år siden lagt ut et boligfelt sentralt på Glåmos. Tomtene har utsikt, er sørvendte og er svært billige. Ingen er solgt. Dette begrunnes med at detaljreguleringa av feltet gir sterke begrensinger i valg av hustyper og i plasseringa av bygninger på tomtene. Feltet må omreguleres, og da kan det konkurrere godt med tomteprisene i utlagte felt på Røros.

Tilleggsmomenter:

Venstre støttet forslaget fra AP om å frede grendeskolene fram til 2027 og så evaluere. Dette ble vedtatt da saken var oppe i forrige periode. Vi ønsker å holde dette løftet, og vi oppfordrer AP, SP og Røroslista om å gjøre det samme. «Elevenes beste» er et overordnet mål. Det å begrense transporttid til og fra skole er da viktig. Mange elever reiser allerede langt før de kommer til skolen. Vi mener kommunen er tjent med en blanding av små og store skoler. Barn, foreldre og lærere har da valgmuligheter. Forskning viser at tilbudene er likeverdige når det gjelder undervisningskvalitet. Men noen elever kan profitere ekstra på å være i mindre miljøer der lærer har mer tid til den enkelte.

Kommunens utredning konsentrerer seg om opplæring og kostnader og sier ingenting om hva skolen betyr for samhold, miljø, bolyst, tilhørighet og trivsel i grenda. Den sier ingenting om betydningen skolen har for de som driver jordbruk og matproduksjon på gårdene rundt. Disse faktorene er det vi politikere som må vektlegge. Venstre tror nedleggelse vil framskynde sentralisering til Røros. Når folk jobber og går skole på Røros, vil butikken også etter hvert være truet og det er fare for at bygda i økende grad blir en soveplass. 

Konklusjon:

Venstre heier på foreldreutvalget og aksjonsgruppa ved Glåmos skole og støtter arbeidet disse utfører. Skolen er hjertet i bygda, sier glåmosingene. Røros kommune har valgt slagordet «pulsen i fjellet». Uten et fungerende hjerte blir det ikke rare pulsen igjen på Glåmos. Røros skole bør ikke tildeles ressurser i et så stort omfang at det ikke lenger er penger til drift av Glåmos skole. Åpnes det for nedleggelse av Glåmos skole vil Brekken skole også føle berettiget utrygghet.

Kommuner og banker ordnet russetelt

av

I morgen er det russedåp for avgangselevene ved Røros videregående skole. I kveld er russen samlet på sirkustomta ved Kvitsanden for å sette opp et stort partytelt. Kommunene Røros, Holtålen og Os har gått sammen med Rørosbanken og Sparebanken Midt-Norge om å finansiere tiltaket. Røros Bud og Transport bidrar med gunstig leie av partytelt.

Tanken er å sette opp et så stort telt at alle får plass. Målet er å stimulere til ei inkluderende russetid, der ingen stenges ut på grunn av plassmangel. 

I ettermiddag var både ordførerne, representanter for de to bankene, Rektor og politiet til stede, da teltet ble satt opp.

Lys i tunnelen for næringslivet

av

I går kveld var det full sal på Bergstadens Hotell under Næringskveld med blant andre sjefsøkonom i Eika Gruppen Jan L. Andreassen. De som satt i salen har ventet lenge på signaler om bedring. Det var musikk i næringslivsledernes ører, når Andreassen varslet tidenes oppgangstider.

Det er tegn til en ny giv i næringslivet, og det gjelder også Næringsforum i Fjellregionen. Leder Erling Aas-Eng er glad for engasjementet og viljen til dra lasset sammen.

Erling Aas-Eng intervjuet av Tore Østby

Sjefsøkonom i Eika Gruppen Jan L. Andreassen vurderer mulighetene for næringslivet som meget gode. Andreassen mener krisen vi har vært igjennom langt på vei er en innbilt krise. Sjefsøkonomen i Eika Gruppen mener renteøkning og andre tiltak har vært unødig, og svært belastende for mange.

Sju vil bli avdelingsleder ved Røros skole

av

Det er sju søkere til stillingen som avdelingsleder ved Røros skole. Det er fire kvinner og tre menn som har søkt på stillingen. Her er søkerlisten:


Rachel Cramp (40) fra Os – IPC coordinator (Tilsvarer teamleder på barneskolen) og trinn 4 og trinn 5 klasselærer
Linn Angell (44) fra Oslo – karriereveileder
Caroline Nilsson (32) fra Vaggeryds kommun – HR-Partner
Kjetil Folde (49) fra Søndre Land – Kontaktlærer
Hans Högström Lindberg (56) fra Snåsa
Randi Fredriksen (33) fra Lindesnes
Arne Bones (33) fra Røros – Kontaktlærer ved Røros skole

To ønsker å jobbe i Brekken barnehage

av

To personer har søkt på stillingen som assistent i Brekken Barnehage. Stillingen er en 100 % stilling. Søkere på stillingen er Mari Tamnes 19 år fra Røros, og Hanna Gren 43 år fra Härjedalens kommun.

Brekken barnehage er en to-avdelings barnehage med 30 plasser til barn i alderen 0-6 år. Visjon: ”Med et rikt språk og mange venner, inn i fremtiden/ Voelpigujmie, eensi gïeline, båetije biejjide”.

I august 2023 utvidet barnehagen sitt tilbud til 2 avdelinger, hvorav den ene avdelinga er samisk.

Barnehagen har et allsidig uteområde i nærmiljøet, som gir muligheter for mange ulike aktiviteter både sommer og vinter. Barnehagen har en lavvo, som brukes flittig året rundt. De har en fast utedag hver uke. Det serveres varm mat 3- 4 ganger hver uke.

Barnehagen har som målsetting å bidra til at barna opplever trygghet, trivsel og tillit.

Alt mulig konsert og loppemarked

av

Ungdomsbedriften Alt mulig UB ved Røros videregående skole arrangerer i dag loppemarked i andre etasjen på skolen. Dette er tredje gangen skolen har loppemarked. Loppemarkedet har blant annet klær, leker, bøker, glass og servise. 

Pengene som kommer inn på loppemarkedet skal elevene bruke til en felles bowlingtur. 

Før loppemarkedet åpnet i går var det en liten konsert i kantina på skolen. Der ble låten Nå selger vi alt fremført. Sangen er en egen versjon av Tix sin Nå koser vi oss. 

Elevene forteller at bedriften har veldig mye fokus på gjenbruk. Det er viktig fordi ting kan komme til et nytt hjem, og at andre kan få bruk for det som andre ikke har bruk for. Det er et billig loppemarked, som alle er hjertelig velkommen til å besøke. 

Glåmos barnehage feiret 30 årsdag med kunstutstilling

av

Flagg og ballonger var oppe da Glåmos barnehage feiret bursdagen sin, men hovedattraksjonen var en kunstutstilling som var åpen for alle.

Onsdag feiret Glåmos barnehage sin 30 årsdag med kunstutstilling. Kunst og kreativitet har stått i fokus det siste halve året og nå kunne ungene endelig vise frem alt de har jobbet med. Mange av de ansatte har vært med helt siden oppstart og i dag er det 16 barn i alderen 1- 6 år som går i barnehagen.

– I høst hadde vi en helt ny ledergruppe i barnehagen og vi brukte litt tid på å finne ut hvem vi var og hva vi ville holde på med. På januar fant vi ut at kunst og kreativitet er det vi vil holde på med. Alle de voksne tente like mye og vi har sett at ungene har vært veldig interessert, så da var det lett å velge det temaet, sier Siv Anita Sorken som er avdelingsleder ved Glåmos barnehage.

Mia og Ola overrekker gave fra SFO til barnehagen ved pedagogisk leder Annichen Juell Skaug. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery

– Som du ser så har vi en produktiv gjeng. Vi har holdt på med mye forskjellig og jobbet med mange forskjellige materialer. Dette er en utstilling vi er veldig stolt av. Ordføreren var innom i dag og han sa han var imponert også, så det var artig, fortsetter Siv Anita.

Vilde Wierda Hasfjord viser stolt frem kunsten hun har laget av yoghourt korker og dopapir ruller. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery.

– Siden barnehagen er et Miljøfyrtårn, så har vi hatt mye fokus på gjenbruk under dette prosjektet.  Vi har samla yoghurtkorker, yoghurtbeger, doruller, steiner og vi har brukt betong i kunsten vi har laga. Vi har brukt andre materialer enn det man vanligvis bruker i en barnehage. Vi er opptatt av at de skal få prøve noe annet enn bare maling og tegning. Det har vært en lang kreativ prosess hvor de starta med tankeprosessen hvor de har brukt hele vinteren på å lage en ting. Det har vært veldig spennende, sier Annichen Juell Skaug som er pedagogisk leder. 

Anniken oppfordrer til å være kreativ i sommer. 

– Det er ikke så mye som skal til. Har man noen steiner, maling, lim og ellers det man har hjemme så får man gjort mye spennende. Det er viktig å slippe litt løs og ikke tenke på hva resultatet skal bli. Det er prosessen som er viktig, det lærer man masse av, forteller Annichen Juell Skaug.

Her er noen av kunstverkene barna i Glåmos barnehage har laget. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery

Foto: Ingvill Kaasin Montgomery

Sverre William Wierda Hasfjord forteller ivrig hvordan han lagde slangekunsten.

– Jeg har brukt hønsenetting, avispapir, mel og vann. Da blir det hardt lim. Hvis du lar det tørke blir det til stein. Her har jeg laga bein, tagger og skjell.

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

av

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

Øver for fullt til Kardemommeby

av

7. trinn ved Røros skole setter opp skuespillet «Folk og røvere i Kardemommeby» av Thorbjørn Egner. Nå øver elevene og regissør Unni Ryen for fullt til premieren tirsdag 31. mai. I dag var siste øvingsdag på skolen før 7. trinn flytter inn på Storstuggu på mandag.

Tredje gang

Dette er tredje gang Unni Ryen er regissør for Kardemomme-forestilling på et 7. trinn ved Røros skole. Prosjektet startet med audition i høst, der elevene fikk prøve seg på de rollene som de ville ha.

– Den rollen du går på audition på, den rollen får du, da tror jeg at det blir best, sier Unni Ryen.

Storstuggu

Når elevene flytter inn på Storstuggu, får de skikkelig teaterfølelse. Unni synes Storstuggu er Røros beste klasserom. Hun og elevene håper på fullsatt sal på premieren på tirsdag. På onsdag skal det være skoleforestilling.

Viktig grunnlag

På grunn av pandemien har ikke 7. trinnene de to siste årene fått satt opp teaterforestilling. Unni synes det er viktig at elevene får lagt grunnlaget tidlig.

– For det første så tror jeg at det er veldig viktig at de gjør noe på 4. trinn. Det må komme med jevne mellomrom, mener jeg da. At de har store forestillinger på fjerde og på sjuende trinn gjør at de har de det i seg. Når skal de ha juleforestilling på åttende, som blir mye enklere. Og tilslutt, avslutningsforestillingen på 10. trinn. De som går i 8. og 9. nå, fikk ikke forestillinger i 7. på grunn av korona. Det er litt trist for dem, sier Unni.

Hun legger til at sjuendeklassingene fortsatt har barnet i seg. Da er det enklere å få dem til, enn når de kommer på ungdomsskolen. Da begynner de å bli ungdommer, og da blir ting litt skumlere. Da er det vanskelig å skulle dumme seg ut, og vise frem andre sider. Det er enklere å bare følge strømmen. Men dersom de har grunnlaget fra 4. og 7. tinn så går det mye bedre tror regissøren.

Noe av det viktigste

Unni mener at skoleforestillingene er noe av det viktigste de gjør. Det handler først og fremst om mestring. På skoleforestilingene, er det ikke bare de som står på scena og som synger og har hovedroller, som føler mestring. Alt som er laget, alle kostymer, all scenografi, program og plakater er det mange elever som er med å lage. De er også med i ensemblet, de står der alle sammen, så føler de en mestring og at de har vært med på å lage dette stykket sammen alle sammen.

– Sammen er det viktigste. Jeg bruker mye slike fotballgreier. Jeg er ikke så god i fotball, men jeg vet at det handler om å spille hverandre god, og det gjør det her også, absolutt, sier Unni Ryen.

Dyrehandler

Ane Grådal Enmo spiller dyrehandler som selger papegøyen som Tobias får.

– Jeg er med en del i skuespillet, men har ikke så mye snakkerolle, sier Ane.

Hun synes det er spennende å sette opp Folk og røvere i Kardemommeby. Det er litt skummelt, men hun tipper det går bra.

Ane tror det blir enklere å leve seg inn i rollen når de kommer oppi Storstuggu, og det blir litt mer følelse av at det er ordentlig. Dette er første gang trinnet setter opp et så stort stykke.

Kostymer

Liv Janne Hegseth ordner med kostymene og gjør klart masse forskjellig.

– Vi har jo veldig mange roller da som trenger forskjellige kostymer, så da er det litt mye å ordne, men det går nå greit, sier Liv Janne.

Hun sørger for at alle har de riktige tingene som de må ha. De som har jobbet med kostymene har sydd forskjellige ting og laget blomster. Det har blitt mange turer til lageret. Kreativiteten er blitt brukt for å finne på ting som passer til rollene. Kanskje må noe males eller sys. Liv Janne synes eselet og kamelen er ganske artige kostymer.

Produksjonsansvarlig

Eda Isabella Yüksel er produksjonsansvarlig. Hennes oppgave er å holde styr på rekvisitter og kostymer. Hun sjekker blant annet om ting er klart, eller om det er underveis. Hun synes det er litt stressende å være produksjonsansvarlig, men det er også litt gøy, i tillegg får hun en ny erfaring som hun kanskje kan bruke videre i livet.

I Storstuggu skal Eda Isabella også hjelpe til med myggene. Hun kommer også til å hjelpe til backstage.

— Kom å se på skuespillet! Det er veldig kult!, sier Eda Isabella.

Liv Janne Hegseth, Ane Grådal Enmo og Eda Isabella Yüksel. Foto: Tove Østby

Mangel på læremidler på Røros Skole skaper et forskjells-Røros, det ønsker ikke Røros Høyre

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Som folkevalgt får jeg med jevne mellomrom henvendelser fra småbarnsforeldre som handler om skole og barnehage.

Fremdeles er det til tider begrenset åpningstid i barnehagene som fører til problemer for foreldre og foreldrenes arbeidsgivere. Folk må stikke fra jobb tidligere for å hente i barnehage eller kommer for sent på jobb. Uholdbart; koronatilknyttet sykefravær er riktignok ‘unnskyldningen’. Og jo, familier får riktignok rabatt på månedsbetaling, men det er ikke det de ønsker! Det skaper et forskjells-Røros, ikke alle har nemlig mulighet til å tilpasse arbeidstiden sin til barnehagens begrensede åpningstid.

Så om situasjonen med læremidler i skolen. I mange trinn er situasjonen så anstrengt at lærene er nødt til å sende ut bilder fra f. eks. matteoppgaveboken i stede for at elevene kan jobbe i selve oppgaveboken. For å kunne gjøre leksene er mange da avhengig av at leksene skrives ut hjemme. Her er det ikke like muligheter for alle, slik det burde være. Hvis foreldrene ikke har en skriver, eller klarer ikke å skrive ut leksene, så blir elevens læring skadelidende. Snakk om like muligheter for alle! Røros Høyre mener mangel på læremidler skaper et forskjells-Røros. Det har vi vært klar over lenge, og dette ønsker vi ikke. Derfor har vi prioritert Røros Skole i våre alternative budsjetter.

Røros Høyre har foreslått flere ganger å prioritere økte midler til Røros skole slik at bemanningen kan økes, og vikarer kan settes inn slik at barna får fullverdig undervisning isteden for en slags underholdning med TV og film når det oppstår fravær. I tillegg foreslo Røros Høyre mer penger til nye læremidler slik at hverdagen til både lærere og elevene blir bedre, og miljøet blir spart for mer eller mindre ulovlig og tungvint massekopiering av ulike ‘ark’.

Politikk handler om prioritering. Gitt ovenstående, kombinert med dagens økonomiske handlingsrom ønsker Røros Høyre å prioritere Røros skole fremfor et nytt bibliotek. Det har vi ment helt siden samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge kom på bordet i 2020. Både i budsjettet for 2021 og 2022 samt økonomiplan har vi prioritert Røros skole og samtidig nedprioritert bibliotek. Derfor stemte jeg i formannskap 7. april mot å inngå et leieavtale for bibliotek og frivilligsentral, Røros skole må prioriteres.