Frykter brutal pågripelse

Nagga Hailemichael frykter en brutal pågripelse, etter at Politiets utlendingsenhet tilsynelatende har brutt seg inn i hjemmet hans. Dette skjedde mens han var bortreist på et arbeidsoppdrag. Nå frykter han at han står foran en brutal pågripelse, slik han opplevde i 2020. 

Det var nabo Ola Høsøien som oppdaget at døra var brutt opp. På gulvet i entreen lå det en lapp, og at det hadde vært politi i huset. Det kan se ut som Politiets utlendingsenhet hadde planer om å pågripe Nagga Hailemichael og sende ham ut av landet.

Nagga Hailemichael har lagt ut en bønn om hjelp i sosiale medier: https://www.facebook.com/100000006468868/videos/3402427446569883/

I 2020 våknet Nagga Hailemichael midt på natta av at noen hamret på døra. Livredd sprang han opp på loftet og gjemte seg mellom noen planker. Der ble han funnet og dratt fram, ned trappa og ut av huset, og inn i en ventende bil. Han ble så internert på Trandum for utsendelse.

Nagga Hailemichael var livredd, blant annet fordi han flere ganger ble torturert av politi mens han var på flukt. I 2020 ble han til slutt sluppet fri, og spørsmålet om han oppholder seg ulovlig i Norge kom opp for retten. Retten konkluderte med at Nagga Hailemichael ikke er ulovlig i Norge. Det er ikke kjent hva begrunnelsen er for at politiet nå igjen ønsker å pågripe Nagga Hailemichael.

Nagga Hailemichael har vært i Norge i 22 år. Han flyktet fra sitt hjem under et militærkupp i Etiopia da han var 14 år. Hans far ble pågrepet, og døde i fengsel. Hans mor døde også etter kort tid, og søsknene og øvrig familie har rømt landet. Hans søster bor i USA, som for lengst har gitt henne amerikansk statsborgerskap.

– Jeg forstår ikke hvorfor Norge opptrer så brutalt mot Nagga. Han har vært på flukt og følt seg utrygg hele livet. Han har skapt sin egen arbeidsplass, og betaler skatt og avgifter til Norge. Han er meget lovlydig og tvers igjennom snill, sier hans søster til Rørosnytt på telefon fra Colorado, USA.

– Jeg lever ikke i skjul. Dersom politiet mener jeg må forlate Norge, er det trist, men jeg kommer ikke til å flykte eller gjøre motstand. Det hadde vært fint om jeg fikk tid til å selge gården min og utstyret. Det kan da ikke være rett å rane meg for min eiendom. Jeg er redd og jeg er trist. Jeg vil gjerne være på Røros. Her har jeg mange venner, og veldig gode naboer, sier Nagga Hailemichael til Rørosnytt.

Nagga Hailemichael har bestilt smågriser, som skal leveres på gården i uke 20. I flere år har han foret opp griser. Ved siden av kjøttproduksjon, tar han på seg arbeidsoppdrag, gjennom eget firma. 

 (PU) er et særorgan i den norske Politi- og lensmannsetaten med ansvar for asyl- og utlendingssaker. Enheten, som ble opprettet i 2004, er underlagt Politidirektoratet og har rundt 520 ansatte.

Politiet Utlendingsenhet vil ikke svare på spørsmål om enkeltsaker med mindre de har mottatt samtykke fra den saken angår. Rørosnytt har fått dette generelle svaret fra Politiets utlendingsenhet:

Undersøkelse av bolig er regulert i utlendingsloven § 103. Etter bestemmelsens første ledd er det flere ulike grunnlag som åpner for undersøkelse av bolig, blant annet kan det gjøres når det foreligger konkrete holdepunkter for at en utlending oppgir uriktig identitet. Beslutning om undersøkelse tas av domstolen, eventuelt av politiet om det er et hastelement. I tillegg til dette har politiet anledning til å foreta en husundersøkelse når en utlending skal pågripes etter utlendingsloven § 106, og politiet må lete etter utlendingen for å få gjennomført pågripelsen. Dette følger av utlendingsloven § 103 tredje ledd fjerde punktum.

Det er da ikke nødvendig å innhente en særskilt beslutning om dette. Grunnlaget følger av loven og beslutningen om pågripelse. I begge sammenhenger har politiet anledning til å ta seg inn i boligen med makt, men som ved alle politiinngrep skal man gå frem så skånsomt som situasjonen tillater. Dersom politiet tar seg inn ved makt som nevnt, men verken utlendingen eller noen andre er tilstede, vil politiet naturlig nok gi beskjed om at det er dem som har vært der.

Da Nagga Hailemichael ble frikjent for anklagene om ulovlig opphold i tingretten i 2022, trodde han det gikk mot slutten på et 30 år langt mareritt som statsløs flyktning. I TV-intervjuet under kan du se hvor glad han var da.

Valgt til nestleder i Fjellnettverket

I rådsmøtet i Fjellnettverket ble varaordfører i Røros, Christian Elgaaen (SV), valgt til nestleder i Fjellnettverket. Han har sittet i styret siden 2020. Leder er fylkespolitiker i Buskerud, Tine Norman (Sp).

– Jeg er glad for å være valgt til nestleder i Fjellnettverket. Fjellnettverket er en god arena for å løfte saker og tema som er viktig for Røros og vår region. Her jobber vi med både kommuneøkonomi, landbrukspolitikk, lokalmat, tilrettelegging for næringsliv og infrastruktur, for å nevne noe. Når mange kommuner og regioner er medlemmer, står man sterkt sammen for å få gjennom sakene, sier Christian Elgaaen.

Styret består av leder Tine Norman (Buskerud fylke), nestleder Christan Elgaaen (Røros kommune), Iselin Haugo Stavn (Buskerud fylke), Hanne Alstrup Velure (Innlandet fylke), Hilde Alice Vågslid (Telemark fylke), Guri Heggem (Trøndelag fylke), Hans Blattmann (Setesdal interkommunale politisk råd) og Ole Tvete Muriteigen (Midt- Gudbrandsdal interkommunale politiske råd).

Fjellnettverket er et politisk nettverk for kommuner, regionråd og fylkeskommuner i Sør-Norge. Medlemmene arbeider sammen for levende og livskraftige fjellområder. Nettverket skal være en pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier i fjellområdene gir grunnlag for utvikling og trivsel i fjellområdene i Norge.

Både Røros kommune, regionrådet for Nord-Østerdal, Trøndelag fylkeskommune og Innlandet fylkeskommune er blant medlemmene i Fjellnettverket.

Glad for engasjement for Rørosbanen

Christian Elgaaen er glad for Trøndelag SVs klare råd om å satse på Rørosbanen. Årsmøtet i helga vedtok blant annet en uttalelse om Rørosbanen, «Sats på Rørosbanen nå – det er jernbanens framtid mellom Trøndelag og Østlandet det handler om»:

«Rørosbanen kan bli en moderne jernbane gjennom elektrifisering og etablering av flere og lengre krysningsspor. Dette sammen med en generell oppgradering, nytt togmateriell og et bedre persontogtilbud vil gi Norge to fullverdige og framtidsretta jernbanestrekninger mellom Oslo og Trondheim.»

«Trøndelag SV mener tiden nå virkelig er inne for en prioritering av Rørosbanen i nasjonal transportplan og framtidige statsbudsjetter. Dette er et av de desidert viktigste samferdsels- og klimaprosjekt av stor nasjonal betydning.»

– Dette er jeg veldig fornøyd med, og det sender en tydelig bestilling til behandlingen i Stortinget av nasjonal transportplan denne våren, sier Christian Elgaaen.

Her er en uttalelse som ble vedtatt av Trøndelag SV i helga.:

Sats på Rørosbanen nå – det er jernbanens framtid mellom Trøndelag og Østlandet det handler om
Siden august 2023 har Dovrebanen vært stengt i Ringebu, og eneste sammenhengende
jernbane mellom Trondheim og Oslo har vært Rørosbanen. All godstransport på jernbanen
går nå på Rørosbanen. Dessverre har dette medført et betydelig redusert persontogtilbud på
grunn av for få og korte krysningsspor på Rørosbanen.

Behovet for oppgradering av Rørosbanen er helt avgjørende for å sikre togforbindelsene
mellom Trøndelag og Østlandet. Mer ekstremvær som uværet «Hans» vil fortsette å skape
problemer for togtrafikken mellom nord og sør i landet. Da er det viktig at vi sikrer to
moderniserte togstrekninger mellom Trøndelag og Østlandet.

Transportetatene uttaler i brev til Samferdselsdepartementet i oktober at «KVU Green
anbefaler at det startes med tiltak for delelektrifisering av Nordlandsbanen, men i lys av
behovet for redundans kan det være aktuelt å begynne med Rørosbanen.» En oppgradering
av Nordlandsbanen er også viktig, men dersom vi ikke har fungerende togforbindelse videre
sørover fra Trøndelag hjelper det lite. Derfor må modernisering av Rørosbanen gjennom
elektrifisering og utbygging av flere og lengre krysningsspor nå gis topp prioritet.

En skikkelig opprustning og satsning på Rørosbanen er mulig, og må skje nå. Det vil binde
landet vårt bedre sammen og bidra til mer transport av personer og gods, lavere
klimagassutslipp og bedre trafikksikkerhet på veiene. Den nasjonale beredskapen blir styrket
av et kraftig løft for Rørosbanen.

Rørosbanen kan bli en moderne jernbane gjennom elektrifisering og etablering av flere og
lengre krysningsspor. Dette sammen med en generell oppgradering, nytt togmateriell og et
bedre persontogtilbud vil gi Norge to fullverdige og framtidsretta jernbanestrekninger mellom
Oslo og Trondheim.

Trøndelag SV mener tiden nå virkelig er inne for en prioritering av Rørosbanen i nasjonal
transportplan og framtidige statsbudsjetter. Dette er et av de desidert viktigste samferdselsog klimaprosjekt av stor nasjonal betydning.


Forslagsstillere: Hilde Danielsen, Christian Elgaaen og Lars Haltbrekken

Trøndelag SV vil ta vare på reindrifta

Trøndelag SV vil at Norge både skal ta vare på reindrifta og sikre en levedyktig rovdyrbestand. Dette kommer fram av en uttalelse vedtatt på Trøndelag SVs årsmøte i helga. Hilde Marie Gaebpie Danielsen er første vara på Stortinget fra Sør-Trøndelag valgkrets. Hun er den eneste med samisk bakgrunn som møter i SVs sentralstyre. Hun er fornøyd med at fylkespartiet løfter denne saken.

– Regjeringa kom tidligere med forslag om å redusere rovdyrbestanden i samiske reindriftsområder mot at samene gir fra seg enda mer areal til kraftutbygging, slike forslag mener jeg ligner utpressing, og det er forkastelig. Det er grunn til å redusere rovdyrbestanden i reinbeiteområder, de skal ikke måtte avstå enda mer areal for at det skal skje. Reindrifta har i mange år mista store areal. De presses inn på stadig mindre områder. Og det samme skjer da med rovdyr. Da blir reinen også enda mer utsatt for rovdyr. Rovdyr trykket i reinbeiteområder er for stort. Innen noen få tiår vil den samiske kulturbærende reindrifta i noen beiteområder være livstruende. Vi må ta ansvar nå, og sørge for at dette ikke skjer. Og risikoen for det må reduseres, og i stedet må plasser i landet som ikke har rovdyr i dag være med å ta ansvar for at vi har levedyktige rovdyrstammer. – ⁠På Hardangervidda er det ikke noe bestandsmål for rovdyr i dag. Heller ikke på store deler av Vestlandet. Rovdyr på Hardangervidda kan bidra til å sikre at konsekvensene av eventuell sykdom hos villreinen får utvikle seg. Rovdyra vil ta ut syke dyr og bidra til mindre smittespredning. ⁠Reindrifta er en natur- og miljøvennlig måte å produsere kjøtt på og det skal vi ta vare på. Og reindriften er viktige matprodusenter, også sett opp mot matsikkerheten, sier Hilde Marie Gaebpie Danielsen til Rørosnytt.

Danielsen peker på andre områder i Norge enn der det er reindrift, der rovdyrstammen kan ivaretas og utvikle seg. 

– ⁠På Hardangervidda er det ikke noe bestandsmål for rovdyr i dag. Heller ikke på store deler av Vestlandet. Rovdyr på Hardangervidda kan bidra til å sikre at konsekvensene av eventuell sykdom hos villreinen ikke får utvikle seg. Rovdyra vil ta ut syke dyr og bidra til mindre smittespredning. ⁠Reindrifta er en natur og miljøvennlig måte å produsere kjøtt på og det skal vi ta vare på. Og reindriften er viktige matprodusenter, også sett opp mot matsikkerheten, sier hun.

Vil ikke overføre pasienter til Røros kommune

Helse Midt-Norge vil legge om tjenestene innenfor rehabilitering. Målet er at flere pasienter skal få tilgang til spesialisert rehabilitering. Dette skal skje uten at kommunene må overta ansvaret for pasienter med behov for spesialisert rehabilitering. Det betyr at Helse Midt-Norge vil ikke overføre ansvaret for Rørosinger som trenger rehabilitering til Røros kommune. En slik omlegging ville kunne fått stor økonomiske konsekvenser for kommunen.

– Vi har ingen intensjon om overføre ansvaret for pasienter med behov for spesialisert rehabilitering til kommunene. Derimot skal vi legge om tjenesten slik at samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene blir bedre. Dette vil komme pasientene til gode, sier Björn Gustafsson, viseadministrerende direktør og fagdirektør i Helse Midt Norge RHF.

Rehabilitering skjer i dag både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene og er viktig for funksjon, livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Behandlingen er tverrfaglig, og mange pasienter har behov for tjenester både fra sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner, fastlege, private fysioterapeuter og andre. Det ytes desentralisert spesialisert rehabilitering av høy kvalitet hos ideelle og private leverandører som vi har avtaler med. Vi er også fremover helt avhengig av disse leverandørene for å kunne gi et godt og variert tilbud til befolkningen, sier Gustafsson. Helse Midt-Norge er den regionen som behandler flest pasienter innenfor rehabilitering. Omtrent 12 av 1000 innbyggere får rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge, mens landsgjennomsnittet ligger på 8,9 av 1000 innbyggere.

Riksrevisjonen kritisk

Riksrevisjonen la 15.februar i 2024 fram en rapport der de går gjennom rehabiliteringstjenesten i Norge. Den konkluderer med at «nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. Tiltakene har ikke gitt resultater og Riksrevisjonens nye undersøkelse viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området

– Vårt ønske om å legge om tilbudet er i tråd med Riksrevisjonens rapport på dette området. Den påpeker at avtalene med private leverandører ikke oppdatert i henhold til kunnskapspraksis, sier Gustafsson. Han viser til at Helse Midt-Norge RHF har gjennomført en behovsvurdering av spesialiserte rehabiliteringstjenester for befolkningen i Midt-Norge fra 2025. Vurderingen er gjort i samarbeid med en arbeidsgruppe som har bestått av representanter fra de tre helseforetakene, kommunene, fra de tre helsefellesskapene, i tillegg til brukerrepresentanter.

-En slik behovsvurdering er et faglig grunnlag og må forankres grundig. Det har derfor vært svært viktig for oss å få innspill fra de sentrale aktørene innenfor rehabilitering, understreker Gustafsson.

Enighet om å forlenge ut juni 2025

For å få gjennomført en prosess som sikrer involvering med samtlige aktører, har Helse Midt-Norge RHF bedt institusjonene som leverer tjenester innenfor rehabilitering i dag om å godta en forlengelse av avtalen ut juni 2025.  Det har institusjonene godtatt.

– I tillegg får vi da også tatt med oss eventuelle føringer fra nasjonal helse- og samhandlingsplan som skal publiseres 1. mars, sier Gustafsson.

Arbeid med kommunene

Helse Midt-Norge RHF er nå ferdig med sin behovsvurdering av tilbudet. Neste skritt er å lage konkurransegrunnlaget for det nye tilbudet.

– Kommunene vil bli invitert til et dialogmøte i april i forkant av at konkurransen kunngjøres. I dette møtet vil kommunene kunne komme med sine innspill. I tillegg planlegger vi en veiledende kunngjøring, som det også kan gis innspill på. Helse Midt-Norge RHF må sikre at alle potensielle tilbydere gis lik tilgang til samme informasjon, sier Gustafsson.

Styrking av tilbudet

Målet med endringene er at flere pasienter får tilgang til rehabiliteringstjenester. Derfor ønsker Helse Midt-Norge RHF en dreining av tjenestene i form av:

  • Satsing på tidlig rehabilitering (integrert med medisinsk behandling i akutt fase)
  • Effektive rehabiliteringsløp slik at flere får tilgang til spesialisert rehabilitering av høy kvalitet og med god ressursutnyttelse
    • Kortere opphold – som vil få flere gjennom
    • Dreining mot dagopphold og poliklinikk, dag + overnatting (For å sikre desentraliserte tilbud og lik tilgang til tjenester uavhengig av geografi vil det være nødvendig med mulighet for overnatting)
    • Økt bruk av digitale verktøy som supplement for å flytte tjenestene nærmere hjemmet
  • God samhandling med kommunene for smidig overgang til langvarig oppfølging der det er behov for det

Vurderer eierskapet til Rørosmartnan

I sitt møte torsdag (7. mars) skal Formannskapet ta stilling til om kommunen skal ta over eierskapet til Rørosmartnan.I sakspapirene heter det at Rørosmartnan vurderes ikke å være tilstrekkelig robust i et langsiktig tidsperspektiv. Sagt på en annen måte: Arrangementet krymper, og pengene strekker ikke til.

I saken for Formannskapet legges det frem forslag om at Røros kommune som eier av varemerket «Rørosmartnan» vedtar et styringsdokument som beskriver et verdigrunnlag og som gir føringer for utviklingen av arrangementet. I tillegg legges det frem forslag til en lisens- og samarbeidsavtale mellom kommunen som eier av varemerket og arrangøren av Rørosmartnan.

Bakgrunnen for at saken kommer opp nå, er at Rørosmartnan er under press økonomisk. Delvis skjer dette fordi pandemien rammet de som reiser rundt og selger sine varer på markeder hardt. For mange av dem gikk virksomheten i stå, og mange av dem falt utenfor kompensasjonsordningene.

Dermed var det mange av de gamle traverne, som fant seg annet å gjøre, og satte punktum for sin aktivitet på messer. Det er også mange bedrifter som fant andre salgskanaler, som er mer kostnadseffektiv, og mindre arbeidskrevende. Faller utstillerne bort, faller grunnlaget for folkefesten slik den har vært til nå, også bort.

Rørosmartnan er blitt arrangert i Røros siden 1854 og er en viktig del av Røros sin kulturarv.
Rørosmartnan arrangeres hvert år fra den nest siste tirsdagen i februar til og med
påfølgende lørdag og er et konglomerat av små og store arenaer og møteplasser med flere
hundre programfestede individuelle arrangement i mange sjangre.
Rørosmartnan er bare mulig gjennom i et tett samarbeid mellom et mangfold av private og
offentlig aktører. Kommunen er juridisk eier av og forvalter varemerket «Rørosmartnan» på
vegne av rørossamfunnet (varemerkeregistrering no. 241730 for ordmerket
«RØROSMARTNAN»). Varemerket ble første gang registrert i 2007 og fornyet i 2017.

Utgangspunkt for saken
Destinasjonsselskapet Visit Røros og Østerdalen SA (tidligere Destinasjon Røros, heretter
VIRØ) er 100% eier av datterselskapet Opplev Røros AS (tidligere Visit Røros AS). Disse
selskapene med deres forgjengere har gjennom mange år tatt ansvar for å utvikle, planlegge
og gjennomføre Rørosmartnan. Det er lagt ned et enormt engasjement i dette viktige
arbeidet. Uten denne innsatsen er det uvisst om Rørosmartnan hadde fremstått som det
flaggskipet av et arrangement slik det gjør i dag. Det er ingen formelle oppdrag eller rammer
mellom Røros kommune som eier av varemerket og Opplev Røros som arrangør ut over en
enkel intensjonsavtale fra 2017.

VIRØ og Opplev Røros merket etter hvert et stort behov for et mer overordnet arbeid knyttet
til Rørosmartnan for å sikre dette viktige arrangementet for fremtiden. I april 2021 startet en
omstillingsprosess i Rørosmartnan. En arbeidsgruppe (heretter «arbeidsgruppe for strategi»)
utarbeidet en oppdatert strategi for den kommende 5-års perioden som skal sikre en
bærekraftig utvikling av arrangementet Rørosmartnan i tråd med verdensarvverdiene og
merkevaren Røros. Arbeidsgruppen for strategi bestod av deltakere fra Destinasjon Røros
(nå VIRØ), Visit Røros AS (nå Opplev Røros AS), Røros kommune (ordfører,
verdensarvkoordinator, og næringskoordinator), Rørosregionen Næringshage og en ekstern
prosessveileder.


Strategidokumentet beskriver at Rørosmartnan har et todelt formål:

  1. Rørosmartnan skal bidra til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for
    selgere og utstillere, lokalt næringsliv særlig knyttet til handel, overnatting og
    servering, kulturutøvere, lokalbefolkning og besøkende.
  2. Rørosmartnan skal bidra til å forvalte et kulturhistorisk ansvar gjennom formidling av
    Rørosmartnans betydning for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen,
    videreføring av immateriell kulturarv bl.a. gjennom svensk forbonde- og norsk
    lasskjørerkultur, handelshistorien, folkemusikk og folkedans, lokale mattradisjoner og
    gjennom å ta verdensarven i bruk.

Rørosmartnan skal bidra til å forvalte et kulturhistorisk ansvar gjennom formidling av Rørosmartnans betydning for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen, videreføring av immateriell kulturarv bl.a. gjennom svensk forbonde- og norsk lasskjørerkultur, handelshistorien, folkemusikk og folkedans, lokale mattradisjoner og gjennom å ta verdensarven i bruk.

Begge delene av dette formålet beskrives som like viktige. De utfyller hverandre og er
gjensidig avhengige av hverandre. Det er samspillet mellom dem som “gjør” Rørosmartnan.
I forlengelsen av dette arbeidet ble det tydelig at det var nødvendig å se på fremtidig
eierskap, organisering og en forretningsmodell for Rørosmartnan. Fra arbeidsgruppa for
strategi ble følgende punkter løftet frem som viktige å hensynta i det videre arbeidet:

  • Det bør ikke legges til grunn at dagens organisering er verken riktig eller feil
  • Hvordan kan Rørosmartnan best organiseres for å oppfylle det 2-delte formålet og for
    at Røros kommune skal utøve et hensiktsmessig eierskap som både tjener formålet
    og som sikrer Rørosmartnan for fremtidige generasjoner.

Arbeidsgruppa for strategi pekte på ytterligere 2 sentrale punkter:

  • Lokalsamfunnets tillit til organisasjonsformen for Rørosmartnan må sikres.
  • Organisasjonsformen for Rørosmartnan må bidra til å ta vare på ildsjelene og løfte
    frem frivilligheten.

Rørosmartnan må sikres stabilitet, forutsigbarhet og utviklingsmuligheter på en måte som
legger til rette for en bærekraftig forvaltning i et langt tidsperspektiv. Som eier av varemerket
«Rørosmartnan» er dette Røros kommune sitt ansvar.

Arbeidsgruppe for eierskap og organisasjon
Våren 2022 satte Røros kommune ned en egen arbeidsgruppe som fikk mandat til å jobbe
frem et samlet forslag som sikrer grunnlaget for en bærekraftig utvikling av Rørosmartnan i et
langsiktig perspektiv og til beste for rørossamfunnet. Arbeidsgruppen har bestått av:

– Ordfører
– Virksomhetsleder kultur og fritid
– Verdensarvkoordinator
– Næringskoordinator
– Prosessleder fra arbeidet med strategi for Rørosmartnan

VIRØ og Opplev Røros ble invitert til flere møter med arbeidsgruppa underveis i prosessen
for å sikre at den omfattende innsikten og kompetansen de besitter ble hensyntatt i arbeidet
med løsninger.

I mandatet fra kommunedirektøren ble det pekt på 3 områder som arbeidsgruppa skulle
jobbe med parallelt fordi disse henger sammen og påvirker hverandre innbyrdes:
– Hva forvalter Røros kommune egentlig gjennom Rørosmartnan?
– Hvilken «eiendel» er Rørosmartnan? En merkevare? Et arrangement? Et konsept?
En juridisk enhet?
– Organisering, herunder eventuelt ny organisasjonsform
– Forretningsmodell med tilhørende finansieringsmodell

Dette har vært en vanskelig og tidkrevende sak å jobbe med fordi den er veldig kompleks
med mange nivåer og «lag» og med mange tekniske detaljer. I tillegg kommer det faktum at
Rørosmartnan er veldig viktig for rørossamfunnet som helhet og en del av kommunens
forpliktelser med ivaretakelse og formidling av verdensarvverdier. Det er viktig at de grepene
som gjøres er godt gjennomtenkt og tilstrekkelig kvalitetssikret.

Hvem eier Rørosmartnan og hva eier og forvalter Røros kommune?
Hvem eier egentlig Rørosmartnan? Det er et både interessant og avgjørende spørsmål i
denne sammenhengen. Formelt sett eier Røros kommune kun det registrerte varemerket
«Rørosmartnan». Arbeidsgruppa mener at ingen faktisk kan eie hele Rørosmartnan fordi den
er summen av et konglomerat av ulike arrangementer innen ulike sjangre, på ulike arena og
som i stor grad er basert på ren frivillighet og engasjement fra enkeltpersoner og grupper.
Det er dette som i sum gjør Rørosmartnan til det unike arrangementet den er. Like fullt kan
man se for seg at noen kan eie selve konseptet med forvaltningen, koordineringen og
tilretteleggingen og har det overordnede ansvaret for å styre økonomi, utvikling og som har
tilsynet med at det jobbes innenfor formålet.

Men slik det er i dag så eier kommunen varemerket og forvalter dette på vegne av
rørossamfunnet. Opplev Røros er utvikler og arrangør av Rørosmartnan – uten at dette er
gitt som et formelt oppdrag. Det plasserer tydelig ansvaret for arbeidet med fremtidig sikring
av Rørosmartnan hos Røros kommune.

Evalueringskriterier

Arbeidsgruppa utarbeidet et sett med kriterier som synes særlig viktige for målet om robust
organisering som sikrer Rørosmartnan i et langt tidsperspektiv. Mulige løsninger for fremtidig
eierskap og organisering ble vurdert opp imot disse kriteriene:

  • Fellesskapets opplevde eierskap til Rørosmartnan
    Rørosmartnan er et konglomerat av små og store arenaer og møteplasser med flere
    hundre programfestede individuelle arrangement i mange sjangre. Helheten er kun
    mulig gjennom et tett samarbeid mellom et mangfold av private og offentlige aktører.
    Dette forutsetter at fellesskapet og rørossamfunnet i særdeleshet har en
    grunnleggende felles forståelse av hva Rørosmartnan er og at de opplever et genuint
    eierskap.
  • Regulering av roller, ansvar og oppgaver
    Rørosmartnan forvalter en kulturarv som vurderes som så viktig at den er blitt
    innskrevet som verdensarv. Det gjelder både den fysiske og immaterielle kulturarven.
    Når eierskap og organisering skal vurderes, er det viktig å ta hensyn til hvem som
    kan beslutte hvordan Rørosmartnan, som en del av den immaterielle kulturarven, skal
    utvikles og gjennomføres og hvor fast den grunnleggende formen for organisering
    regulerer ansvar og roller er.
  • Stemmerett og vekting av stemmer hos beslutningstaker
    Stemmerett og vekting av stemmer i det forumet som har ansvaret for de
    overordnede og førende beslutningene, er en videreføring av punktet over om ansvar
    og roller. Den eller de som har stemmerett og måten stemmer vektes på vil kunne
    påvirke retningen utviklingen av Rørosmartnan tar.
  • Sikring av kapitalen over tid
    Det er kun mulig å opprettholde Rørosmartnan i dagens form dersom det hele tiden
    finnes tilstrekkelig kapital å jobbe med. Økonomien har over tid vært anstrengt. Det
    vurderes som avgjørende at valg av eierskap og organiseringen gir et minimum av
    økonomisk stabilitet dersom Rørosmartnan skal kunne sikres over tid.
  • Kapitalforhøyelse
    Dette er en videreføring av punktet over om sikring av kapital over tid. Dersom de
    løpende inntektene ikke er tilstrekkelige til å utvikle og gjennomføre neste års
    Rørosmartnan, må det tilføres ny kapital. Dette er det viktig å hensynta allerede ved
    valg av modell for organisering. Måten dette kan skje på er ulikt – alt etter hvilket
    eierskap/organisering som velges.
  • Merverdiavgift og skatt
    I dag planlegges og gjennomføres Rørosmartnan innenfor et aksjeselskap, Opplev
    Røros AS. Det gir kompensasjon for inngående merverdiavgift, noe som gir selskapet
    årlig ca kr 300.000. Dette beløpet er avgjørende for at Rørosmartnan ikke skal gå
    med økonomisk tap. Å velge en type eierskap/organisering som ikke gir rett til
    kompensasjon for mva. er derfor blitt vurdert som viktig.
  • Tilskuddsmuligheter
    Opplev Røros har i ulike sammenhenger opp igjennom årene mottatt ulike typer
    tilskudd til utvikling av Rørosmartnan eller som kompensasjon for særlige
    utfordringer, slik som 2 år med avlysning under koronapandemien. Eierskap og
    organisering kan påvirke den fremtidige muligheten for å kunne motta tilskudd. Dette
    bør derfor hensyntas.
  • Lov og forskrift om offentlige anskaffelser
    Dersom Rørosmartnan skulle bli en del av kommuneorganisasjonen og dermed falle
    inn under kommuneloven, ville det utløst krav om å legge ut oppdraget med å
    arrangere Rørosmartnan på anbud. Det kunne gitt mindre forutsigbarhet og både
    uforutsigbare og uønskede effekter. Derfor har arbeidsgruppa jobbet ut ifra prinsippet
    om at modell for eierskap og organisering ikke skal føre til at Rørosmartnan faller inn
    under Lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
  • Omdannelse eller avvikling
    Rørosmartnan skal sikres for fremtidige generasjoner. Ingen vet hvilke
    rammebetingelser som vil gjelde flere årtier frem i tid. Derfor er det viktig å velge en
    organisering som gjør det forholdsvis enkelt å endre, omdanne eller ved behov
    avvikle formen for organisering som velges.
  • Mulighet for å sikre tilsyn med formålet for Rørosmartnan
    Rørosmartnan er en levende arena for ivaretakelse av og formidling av immateriell
    kulturarv knyttet til verdensarven. Fremtidig eierskap og form for organisering må
    sikre at det kan føres tilsyn med og at det ved behov finnes muligheter for å gripe inn
    dersom utviklingen vurderes å ikke ligge innenfor formålet. Det henger sammen med
    formen for organisering.
  • Formålstjenlig organisering og beslutningslinjer
    Alle evalueringskriteriene over kan sammenfattes i dette siste punktet. Det skal
    sikres:
  • Langsiktig forvaltning av samfunnsverdien
  • Langsiktig forvaltning av det 2-delte formålet
  • Utvikling over tid i tråd med formålet

Arbeidsgruppa har hatt et særlig fokus på kriteriet om “Fellesskapets opplevde eierskap til
Rørosmartnan”. Mange av vurderingene knyttet til evalueringskriteriene er av «teknisk» art,
og arbeidsgruppa har jobbet særlig med forhold knyttet til selskapslovgivningen, Lov og
forskrift om offentlige anskaffelser, skatt og merverdiavgift og forholdet mellom
Rørosmartnan og kommuneloven. Det har vært viktig å sikre disse temaene best mulig slik at
det ikke tas beslutninger om fremtidig eierskap og organisering uten at det er full oversikt
over konsekvensene. Både Revisorkonsult AS (revisor for VIRØ SA og Opplev Røros AS),
Revisjon Midt SA (kommunens revisor), Abakus (rådgiver for anskaffelser i bl.a. Røros
kommune og kompetanse innenfor Lov- og forskrift om offentlige anskaffelser) og senere
også Advokatfirmaet Wiersholm AS har vært brukt i dette arbeidet.

Modeller for eierskap og organisering
Arbeidsgruppa tok en vurdering av ulike former for eierskap og organisering. Det ble valgt å
jobbe videre med følgende 5 muligheter for Rørosmartnan:

Det finnes mange argumenter for og imot de ulike kryssene i tabellen, og bare noen få kryss
er et svar med to streker under. Samtidig så er det noen evalueringskriterier som er mer
avgjørende enn andre, særlig det siste kriteriet: «Formålstjenlig organisering». En vurdering
av helheten i tabellen, både vertikalt og horisontalt, har vært viktig for arbeidsgruppa og er
lagt til grunn for prioriteringen av de ulike mulighetene for organisering.
Arbeidsgruppas prioritering av de ulike alternativene for organisering
Dagens form for organisering der Røros kommune eier varemerket og der i praksis alt annet
avhenger av Opplev Røros AS som arrangør og VIRØ SA som morselskap, vurderes ikke
som god nok i forhold til behovet for å sikre Rørosmartnan for fremtidige generasjoner og i
tråd med det 2-delte formålet. Dette støtter opp under vurderingen som arbeidsgruppa for
strategien for Rørosmartnan kom frem til.
Prioritet 1: Samvirkeforetak med 2-3 eiere med særlig legitimitet i rørossamfunnet
Arbeidsgruppa prioriterte et samvirkeforetak med 2 eiere med særlig legitimitet i
rørossamfunnet som det beste alternativet. Et slikt eierskap og organisering svarer ut flest
evalueringskriterier. Arbeidsgruppa fikk mandat til å kontakte Rørosbanken som en mulig
eier av et slikt foretak sammen med Røros kommune. I slutten av mars 2023 møtte
representanter fra arbeidsgruppa styret i Rørosbanken. Utfordringsbildet for Rørosmartnan,
arbeidet og vurderingene som så langt var gjort ble presentert. Kommunen ba om at styret
vurderte muligheten for at banken og kommunen i fellesskap kunne etablere et
samvirkeforetak for Rørosmartnan for slik å sikre den over tid. Samvirkeforetaket var tenkt å
fungere som en overbygning som ga oppdraget med planlegging og gjennomføring av
Rørosmartnan til en arrangør. Det ble foreslått å opprette et representantskap for et slikt
samvirkeforetak bestående av representanter for ulike interessegrupper. Møtet med styret
vurderes som godt, og diskusjonene var åpne.

  1. Rørosmartnan innenfor kommuneloven
  2. Samvirkeforetak med bredt eierskap der alle med interesser i Rørosmartnan deltar
  3. Samvirkeforetak med 2-3 eiere med særlig legitimitet i rørossamfunnet
  4. Næringsdrivende stiftelse
  5. Lisensavtale for Rørosmartnan
    Arbeidsgruppa har gjennomarbeidet alle disse alternativene og vurdert disse opp imot
    evalueringskriteriene. Det samme er gjort med vurdering av dagens organisering.


I slutten av april 2023 mottok kommunen likevel svar om at styret i Rørosbanken vurderte det
som for utfordrende å gå inn i et slik eierskap. Begrunnelsen var 2-delt: Et slikt eierskap ville
vanskelig ha latt seg forene med bankens føringer for engasjementer i tillegg til at banken
fort kunne ha kommet i en situasjon der de ville ha befunnet seg på «begge sider av bordet».
Med denne tilbakemeldingen falt dette alternativet for eierskap og organisering av
Rørosmartnan bort.

Prioritet 2: Lisens- og samarbeidsavtale for Rørosmartnan
Arbeidsgruppa jobbet våren 2023 med den videre prosessen, og det ble enighet om at når et
samvirkeforetak med 2 eiere ikke lot seg realisere, er en lisens- og samarbeidsavtale det
beste alternativet. Det var videre enighet om at det ville være mest formålstjenlig å forsøke å
inngå en slik avtale med dagens arrangør: Opplev Røros AS.
For å sikre en godt utarbeidet lisensavtale, var det behov for å kjøpe inn ekstern
kompetanse. KS Advokater ble kontaktet, men lisensavtaler er sjelden vare i
kommunenorge, og KS Advokater vurderte ikke sin egen kompetanse innenfor dette feltet
som god nok. Røros ble derfor anbefalt å søke etter et advokatmiljø med særlig kompetanse
innenfor dette fagfeltet. Valget falt på Advokatfirmaet Wiersholm.
Sommeren og tidlig høst 2023 ble det jobbet sammen med Wiersholm for å utarbeide forslag
til en lisens- og samarbeidsavtale i tillegg til at arbeidsgruppa utarbeidet dokumentet
«Rørosmartnan – Formål, verdigrunnlag og føringer» (se vedlegg 3). Dette baserer seg på
strategien som arbeidsgruppe for strategi jobbet med og beskriver hva Rørosmartnan er og
hvilke rammer varemerket Rørosmartnan skal utvikles innenfor.
Den 24.10.2023 ble forslag til en lisens- og samarbeidsavtale presentert for styret i Opplev
Røros AS. Etter en periode med vurderinger og forhandling behandlet styret avtalen på nytt
den 31.1.2024, og det ble fattet vedtak om at styret ønsker å signere avtalen slik den nå
foreligger (se vedlegg 4).
Hovedpunkter fra fremforhandlet Lisens- og samarbeidsavtale
Det vises til vedlagte Lisens- og samarbeidsavtale for Rørosmartnan. Dette er
hovedpunktene:

  1. Røros kommune gir Opplev Røros lisens til bruk av Varemerket Rørosmartnan i
    tilknytning til markedsføring og gjennomføring av Rørosmartnan, forutsatt at Opplev
    Røros overholder nærmere bestemte lisensvilkår og føringene i Vedlegg 1 til avtalen:
    «Rørosmartnan – Formål, verdigrunnlag og føringer».
  2. Bruken av varemerket er en vederlagsfri, ikke-eksklusiv og ikke-overførbar lisens til å
    bruke varemerket «Rørosmartnan».
  3. Kommunen skal ikke gi tredjeparter rett til bruk av Varemerket med formål om å
    gjennomføre arrangementer av lignende karakter som Rørosmartnan.
  4. Varemerket skal brukes på en måte som ivaretar Varemerkets verdi, omdømme og
    goodwill, og i samsvar med god markedsføringsskikk og gjeldende lovgivning,
    inkludert markedsføringsloven og varemerkeloven.
  5. Kommunen v/politisk ledelse skal hvert år, så lenge denne avtalen er i kraft i henhold
    til punkt 5 og i rimelig utstrekning bistå Opplev Røros i arbeidet med å identifisere og
    knytte kontakt til potensielle økonomiske bidragsytere.
  6. Åpningsarrangementet for Rørosmartnan står i en særstilling for formidlingen av
    immateriell kulturarv og er avgjørende viktig for hele merkevaren «Rørosmartnan».
    Lisenstaker skal planlegge og gjennomføre et årlig åpningsarrangement for
    Rørosmartnan som har punkt 2.2 i vedlegg til lisensavtalen som formål, ramme og
    innhold. For dette betaler Røros kommune årlig kr 150.000,- til lisenstaker i
    lisensavtalens varighet.
  7. For å sikre god koordinering knyttet til gjennomføringen av Rørosmartnan, samt for å
    gjøre kommunen i stand til å forberede seg på mulige uforutsette hendelser, skal
    Opplev Røros sende Kommunen en kopi av alle relevante prosedyrer o.l. relatert til
    planlegging, markedsføring og gjennomføring av Rørosmartnan. Kommunen vil
    arkivere disse.
  8. Opplev Røros skal på forespørsel orientere kommunestyret om status for
    Rørosmartnan 1 gang pr år.
  9. Avtalen har en varighet på 4 år og vil omfatte Rørosmartnan 2025, 2026, 2027 og avtalen kan forlenges.
  10. Kommunen har rett, men ikke plikt til å overta domenet, profiler på sosiale media,
    visuell profil, all dokumentasjon og prosedyrer og nødvendige oversikter mot betaling
    dersom Opplev Røros ikke skulle være i stand til å oppfylle avtalen.

Styringsdokument: «Rørosmartnan – Formål, verdigrunnlag og føringer» danner grunnlaget
og rammene for hvordan Rørosmartnan skal utvikles, planlegges og gjennomføres.
Dokumentet ligger vedlagt saken og det innstilles på at kommunestyret vedtar dette som
kommunens styringsdokument for Rørosmartnan og dermed som vedlegg til lisens- og
samarbeidsavtalen.

Vurdering av saken
Røros og Circumferensen oppfyller forpliktelsen med ivaretakelsen av verdensarverdier for
Norge og det internasjonale samfunnet. Røros er stolt over å bli vist denne tilliten.
Verdensarvstatusen er et avgjørende premiss for rørossamfunnet, og dette er godt forankret
i hele kommunens planverk, helt fra grunnlaget i den nylig reviderte kommuneplanens
samfunnsdel der fjellnaturen og verdensarven defineres som livsgrunnlaget i
rørossamfunnet, til blant annet kommunens næringsplan, arealplaner og Forvaltningsplanen
for verdensarven og Circumferensen.
Formidling av verdensarvverdiene – både de materielle og de immaterielle verdiene er en
viktig del av denne forpliktelsen. Rørosmartnan er flaggskipet i dette arbeidet der den
materielle verdensarven i Røros bergstad tas i bruk for å formidle immateriell kulturarv i et
mangfold av former, sjangre og på mange ulike arealer. Det skapes store økonomiske
verdier i rørossamfunnet og regionen for øvrig på bakgrunn av dette.
Sikring av Rørosmartnan for fremtidige generasjoner slik det er foreslått i forslag til
dokumentet om formål og verdigrunnlag samt lisens- og samarbeidsavtale, vurderes av
kommunedirektøren som en viktig del av forpliktelsen Røros har som verdensarvsted.
Konsekvenser for økonomi og personalressurser
Inngåelse av avtalen vil kreve et årlig kontantbidrag fra Røros kommune til lisenstaker på kr
150.000 pr år, til sammen kr 600.000 i avtalens varighet. Kommunens økonomi er presset,
og det er ikke mulig å finansiere dette kontantbidraget over kommunens drift. Beløpet
foreslås derfor finansiert over «Disposisjonsfond næring». Det fremmes en egen sak til
formannskapet som fondsforvalter for næringsfondet om dette.
Konsekvenser for natur, klima og miljø
Over flere år er det blitt jobbet systematisk for å redusere klimaavtrykket av Rørosmartnan.
Lisens- og samarbeidsavtalen beskriver at i punkt 2.3(iv) at «Rørosmartnan skal
gjennomføres på en miljøvennlig og bærekraftig måte, inkludert med hensyn til
avfallsreduksjon, kildesortering, ressursbruk og transport.»

Foreslår tiltak mot kraftkrise

Kraftsituasjonen i Trøndelag vil stå høyt på dagsorden, når Høyre avholder sitt fylkesårsmøte i Trondheim til helgen (2 og 3 mars). Det forventes stort engasjement og debatt rundt spørsmål om vindkraft og kjernekraft. 

– Trøndelag Høyre vil snu alle steiner for økt kraftutbygging. Høyres programkomite har løftet kraft som viktig området i arbeidet frem mot Stortingsvalget i 2025. Trøndelag beveger seg i ekspressfart mot en kraftkrise, og nå må vi sette alle kluter inn på mer produksjon av grønn energi, også her i Trøndelag. Når vi ser at kommune etter kommune sier nei til mer utbygging av mer vindkraft, må vi spørre oss hvordan vi skal greie å sikre økt produksjon. Vi mener tiden nå er inne for å erkjenne at utbygging av vindkraft er sentralt på kort sikt for all videre samfunnsutvikling. Vi må utfordre kommunene på å ta ansvar og gjøre alt de kan for å sikre innbyggere og næringsliv kraft, sier Ingvill Dalseg til Rørosnytt.  

Dalseg forventer mange forslag på fylkesårsmøte og vet bl.a. at flere ønsker å reverser vetoretten som kommunene har fått, til å bestemme over etablering av vindkraft i kommunene. 

Dette er programkomiteen i Hyre sitt forslag:

Vi trenger: 

·      Mer fornybar kraft 

·      Sterkere nett 

·      Mer effektiv bruk av energien 

For å: 

·       Holde strømprisen lav

·      Kutte utslipp 

·      Legge til rette for grønne jobber og grønn verdiskaping 

Programkomiteen foreslår at det bør utarbeides klare kriterier for tildeling av strøm. 

– I dag bygges det datasenter i Trøndelag som lagrer kryptovaluta. Dette legger beslag på enorme mengder energi som gir lite avkastning i et samfunnsperspektiv. I dag finnes det ingen mulighet for å prioritere viktigere prosjekter foran andre. Vi mener det bør utarbeides kriterier, som gjør det mulig å rangere prosjekter etter ringvirkninger som arbeidsplasser, verdiskaping og samfunnsnytte ellers, og tildele strøm etter det, sier Dalseg. 

Kraft er et av flere viktige tema vi skal løfte på fylkesårsmøte, de andre store temaene er forsvar og beredskap, lokal selvråderett, verdiskaping og fremtidsrettede satsninger i Trøndelag. 

Dette er programkomiteen i Trøndelag Høyre for Stortingsvalget 2025: 

Leder Ingvill Dalseg, leder hovedutvalg næring Trøndelag fylkeskommune

Nestleder Amund Lein, ordfører i Namsos, 

Berit Tiller kommunalråd og gruppeleder, Trondheim 

 Christianne Bauck-Larssen, leder oppvekstkomiteen Trondheim  

Ordfører Knut Snorre Sandnes Verdal 

Varaordfører Geir Jostein Ørsjødal, Inderøy

 Even Hendseth gruppeleder og leder Heim 

Varaordfører Renate Bjørshol, Stjørdal

 Andrea Nogva gruppeleder, Nærøysund

Vegard Sem, Skaun 

 Unge Høyres Henrik Devik, Namsos 

Senior Høyre ved Ivar Haarstad, Levanger. 

Traktorbom på flyplassen

Statsminister Jonas Gahr Støre skulle bli møtt av illsinte demonstranter da han ankom Røros lufthavn i ettermiddag. Demonstrantene stilte med 50 traktorer, som etterpå kjørte i kortesje rundt Bergstaden. Kveldens demonstranter ser ut til å ha hentet inspirasjon fra sine europeiske kolleger. Statsministeren gikk glipp av demonstrasjonen, siden han ikke var med det aktuelle flyet, men ankommer Røros med annen transport.

Det er Rørosbygdenes bondelag og Bonde- og småbrukarlaget som står bak demonstrasjonen. Budskapet fra demonstrantene er at landbruket må få bedre kår. Norge har en selvforsyningsgrad på 38 prosent. Demonstrantene i kveld mener selvforsyningsgraden er uforsvarlig lav i en ustabil verden.

Staten og jordbruket er enige om en økning i inntektsmulighetene for landbruket på 23 prosent, eller vel 110.000 kroner per årsverk, fra 2023 før oppgjør til 2024. Avtalen bidrar til å kompensere for økte kostnader og legger opp til å redusere avstanden til andre grupper med 60.000 kroner.

Avtalen har en økonomisk ramme på 4,15 milliarder kroner. Rammen finansieres med bevilgninger over statsbudsjettet på 2,9 milliarder kroner, og målprisøkninger på 864 millioner kroner. I tillegg er det 48 millioner i overførte midler og 328 millioner i endret verdi av jordbruksfradraget. Dette er historiens største økning i rammene.

I morgen åpner statsminister Jonas Gahr Støre Rørosmartnan på malmplassen på Røros. Det er første gang en regjerende statsminister åpner arrangementet. Jens Stoltenberg har åpnet Rørosmartnan tidligere, men det var før han ble statsminister.

Aksjon for boplikt

På Røros pågår en heftig debatt om boplikt i sentrum. Praksis til nå har vært at det er boplikt, men med unntak for de som arver eiendom. Derfor har stadig flere hus blitt fritidshus for arvinger, som har bosatt seg andre steder i verden. Under første gangs behandling klarte ikke politikerne å komme fram til et vedtak og saken ble utsatt.

I prosessen har arvinger, som ikke bor i husene vært veldig aktive i sitt påvirkningsarbeid for å beholde sine arvede privilegier. Samtidig står mange hus i sentrum tomme store deler av året, mens det ikke er bolig å finne for unge i etableringsfasen.

Nå har tre huseiere dannet en aksjonsgruppe, for å få boplikt for alle. Leder for aksjonsgruppa er Tabita Berglund.

Fremtidig nyttårsfeiring i Røros

Nå skal fremtidig nyttårsfeiring i Røros kommune opp til politisk behandling. I årevis var det stor frykt for brann i den gamle trehusbebyggelsen på grunn av rakettene. Så etablerte Røros kommune et felles fyrverkeri, som ble svært imponerende, men også svært omstridt. Ved inngangen til 2024 var det Therese Johaugs bryllup, som sørget for fyrverkeri i Røros sentrum.

Siden det ikke kan påregnes slik bryllup hvert år, vurderes andre løsninger. Utvalg for kultur og samfunnsutvikling har fått saken på sitt bord, og saksbehandler er brannsjef Frode Skogås. Hovedutvalgets oppgave er å evaluere erfaringene fra nyttårsfeiringen i 2023 og tidligere år, og utrede fremtidig praksis og gjennomføring av nyttårsfeiringen i Røros

Fyrverkeri er et tema også i kongerikets lovverk. Privatpersoner kan bare avfyre fyrverkeri på nyttårsaften i perioden 18:00 – 02:00. Ellers i året er det ikke lov, med mindre du har fått spesiell tillatelse. Det skal ikke avfyres fyrverkeri i tett bebyggelse, nær tørr skog eller andre brannfarlige omgivelser, jfr forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 2-10. Dette er grunnlaget for fyrverkeriforbudet i Røros sentrum.

Kommunen kan også fastsette lokale forskrifter om begrensninger i bruk av fyrverkeri i spesifikt angitte områder der det erfaringsmessig vil oppstå fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier. Det kan også opprettes lokale forbudssoner i kommuner, men loven åpner ikke et for et totalforbud. Røros kommune vedtok fyrverkeriforbud i Røros sentrum, innenfor den verneverdige trehusbebyggelsen i 2007.

Det har vært felles fyrverkeri fra Storstuggu i årene etter at det ble fyrverkeriforbud innenfor den verneverdige trehusbebyggelsen i Røros i 2007, med unntak av 2020 hvor det ikke var felles fyrverkeri på grunn av korona. Oppskyting av felles fyrverkeri har fungert veldig bra mtp sikkerhet, og er fulgt opp av Røros teknikk AS. Fyrverkeriforbudet i Røros sentrum ser også ut til å fungere. Det synes som felles fyrverkeri har medvirket til få bort uønsket avfyring med fyrverkeri innenfor sonen med forbud mot fyrverkeri, og at dette er allment kjent og hensyntatt på Røros. Røros teknikk som en profesjonell aktør, har innarbeidet gode rutiner og har god erfaring med å avfyre nyttårsfyrverkeri. Det synes også å ha etablert seg store forventninger blant mange rørosinger, hyttebeboere og andre besøkende om dette flotte fyrverkeriet hver nyttårsaften.

Spørsmålet om fellesfyrverkeri har vært til behandling i kommunestyret senest i september 2020. Sak 67/20. Bakgrunnen for den saken var et verbalforslag fra Røros Høyre der et alternativ til fyrverkeri i form av et lasershow eller lignende skulle vurderes. Et enstemmig kommunestyre gjorde da vedtak om at felles fyrverkeri fremdeles benyttes dersom Sak 1/24 Side 3 av 4 det skal være en offentlig markering på nyttårsaften. Dette var begrunnet i økonomi og sikkerhet.

Gjennom flere år har dette vært et «spleiselag» mellom næringsliv, foreninger og Røros kommune. De siste årene har storparten av næringslivet valgt å ikke å delta i spleiselaget med få unntak, slik at Røros kommune har dekket storparten av utgiftene. Unntaket er nyttårsaften i 2020 som ble avlyst pga korona. I forbindelse med nedstengningen av samfunnet som følge av korona i 2021 ble det gjort et midlertidig unntak i forbindelse med finanseringen av nyttårsfyrverkeriet dette året. I 2021 ble kommunens andel dekket opp av kommunens næringsfond med begrunnelsen i å holde farten og hjulene i gang for næringsliv og reiseliv. Dette var et unntak pga korona og nedstenging i samfunnet vårt, og næringsfondet bør ikke brukes til å dekke fremtidige utgifter til nyttårsfyrverkeri i normalår. Bakgrunnen for at næringslivet har trukket seg fra spleiselaget er i hovedsak med begrunnelse av støy- og miljøforurensing, og at dette ikke er forenelig med det de ønsker å støtte lokalsamfunnet med. For å få med næringslivet til å bidra med finansiering til et felles nyttårsfyrverkeri gjennom flere år, så er det brukt betydelige ressurser til å få private og næringsliv med på spleiselaget. Dette ved å ta direkte kontakt med aktuelle givere årlig. Vi har sendt eposter og snakket med bedrifter på telefon med forespørsel om å bli med på dette spleiselaget. Vi forsøkte også et år med crowfunding i 2019, som var et samarbeid med Rørosbanken i et felles spleiselag for alle (private og andre) som ønsket å bidra til felles fyrverkeri. Heller ikke dette ga et særlig betydelig økonomisk bidrag. Vi har også søkt om bidrag hos bedrifter som har avsatt penger på fond som det er mulig å søke på, men uten resultat. Det må også vurderes om kommunale virksomheter i det hele tatt skal bruke ressurser på å samle inn penger på denne måten. For 2022 var kostnaden for fyrverkeriet på Røros kr 125 000 ink. mva. Vi mottok til sammen kr 40 000 i støtte av andre, mens resten av beløpet ble dekket opp av Røros kommune.

Kommunestyret i Røros behandlet saken den 27.4.2023 og fattet følgende vedtak: «Røros kommune vil ikke være pådriver av et felles fyrverkeri nyttårskvelden 2023. Røros kommune deltar gjerne i et samarbeid om et alternativ til fyrverkeri i 2023. De økonomiske rammer skal ikke overstige tidligere års beløp. Tiltaket evalueres på forsommeren 2024. Kommunestyret ber kommunedirektøren om at formannskapet blir forelagt forslag til mandat for en utvalgssak.»

Utvalg for kultur og samfunnsutvikling har fått saksgrunnlaget, og den politiske prosessen er i gang. Det er ventet en avklaring før nyttårsfeiringen i år.