Arbeiderpartiet har fått en flying start på valgkampen, etter forslag om fastpris på strøm og Jens Stoltenbergs comeback på Stortinget. Før dette oppsvinget har oppslutningen vært heller laber, og flere meningsmålinger har tydet på at Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag bare ville få inn to representanter.
Arbeiderpartiets førstekandidat i Sør-Trøndelag, Trond Giske, har fått styrket sitt håp om valgseier. Han er opptatt av at tredjekandidat Sør-Trøndelag, Isak V. Busch, skal vinne plass i Stortinget. Det betyr i så fall at Røros vil få ny ordfører i høst.
Trond Giske og Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby.
Nagga Hailemichael ble uttransportert fra Trandum til Etiopia 28. januar. Like etter ankomst i Etiopias hovedstad Addis Abeba, ringte Nagga Hailemichael til Rørosnytt. Da ble det avtalt at han skulle ta kontakt hver dag. Siste gang Rørosnytt hørt fra ham var torsdag for en uke siden. Siden da har heller ikke noen i støttegruppa hatt kontakt med ham og bekymringen er stor for hva som kan ha skjedd med ham.
Det er ikke kjent om han er på flukt i Etiopia, om han er pågrepet, eller om noe har hendt med ham. I den siste samtalen med Rørosnytt fortalte Nagga Hailemichael at han var redd, og ikke hadde penger eller mat. Han hadde fått utlevert et ID-dokument fra norsk Politi. I følge Nagga står det på dokumentet at han har adresse flyplassen, og at han er født i 1998.
Han sa da at dokumentet var ubrukelig, fordi ingen har adresse på flyplassen, at det ikke finnes noen med hans navn i offisielle registre, og at alderen ikke er troverdig. Nagga Hailemichael sa ingenting om fluktplaner i samtalen med Rørosnytt.
Nagga Hilemichael er sønn av en sentral skikkelse i det kommunistiske regimet som ble styrtet i et militærkupp i 1991. Nagga Hailemichael flyktet ut i jungelen fra sitt hjem i Bahir Dar. Han ble vervet som barnesoldat, men rømte fra geriljagruppen, han var del av under en skuddveksling. Deretter startet en lang dramatisk flukt, som endte i Libya.
Fra Libya rømte han i 2002, da det ble kjent at han var kristen. Da kom han seg til Norge, og han har bodd i Rørosregionen de siste 23 årene.
Han har livnært seg som selvstendig næringsdrivende og han har hatt griser på småbruket i Høsøien, som han har kjøpt og eier.
I de siste dagene har Senterpartiet seilt i avisoverskriftene. Partiet bryter regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet. Striden sies å være uenighet om energipolitikk. Jeg har begrenset kunnskap om norsk og europeisk energipolitikk og samarbeid. Senterpartiets avgjørelse om å bryte regjeringssamarbeidet når partiets politiske kjernesak står på spill, er ikke uventet. Det er bra at politiske partier tør å ta vanskelige valg, stå for noe de tror på og leve etter konsekvensene av det. Da kommer det avslørende spørsmålet til Senterpartiet: Hvordan kan et bonde- og bygdeparti kaste ut den mest velintegrerte krigsflyktningen og lengeværende asylsøkeren, grisbonden og gårdeieren, Rørosingen Nagga Hilemichael, etter 23 år i Norge? Det kan hende flere i SP-ledelsen på alle nivåer og medlemmene ikke har hørt denne rystende historien.
Først må jeg si noen ord om norsk jordbruk, gårder og bygder. Jeg selv er bondesønn og kommer fra et tradisjonelt bonde- og bygdesamfunn i den sørlige delen av Etiopia. Bønder og bygder er livslinjen eller blodet for lokalsamfunn og landet som helhet. Fra matproduksjon til oppbevaring av naturressurser som skog og rent vann, til beredskap, er det bøndene og distriktene som holder Norge i gang og ved like. Industri og bysamfunn kunne ikke overlevd en dag uten bygdene. Hver gang jeg kjører i det skjønne eventyrlandet Norge og dets bygder, føler jeg naturen og min egen barndom nær. Bygder og bønder bidrar til å opprettholde de naturnære og sjelelig oppløftende ressursene vi har. Det er trist å lese de dramatiske tallene og trendene om norsk gårdsbruk. Jeg antar dette er SPs viktigste sak, nemlig å berge og bevare norsk jordbruk.
Sett i dette lyset gir det ingen mening at SP kaster ut Rørosbonden Nagga Hilemichael. Nagga kom til Norge som asylsøker i 2002. Han flyktet hjemmefra i Nordvest-Etiopia for 35 år siden under borgerkrigen (1974-1991). Som mindreårig krigsflyktning ankom han Sudan, hvor han ble registrert hos FNs høykommissær for flyktninger. Derfra, av redsel for represalier, flyktet han videre til Egypt og etablerte seg for godt i Libya. Det gikk bra i Libya de første årene. Han skaffet seg ID-papirer, selv om han måtte droppe sitt kristne navn til fordel for et muslimsk for å unngå forfølgelse. Men etter hvert endret situasjonen seg i Libya. Folk med mørkere hudfarge begynte å bli objekter for kategorisk og rasistisk vold. Av frykt for livet solgte han alt han eide, skaffet seg billett via smuglere og kom til Europa og Norge. I 2002 søkte han asyl med sitt opprinnelige navn. Han ble intervjuet via en tolk for å fortelle sin asylgrunn, men intervjuet fanget ikke mesteparten av hans historie. Dermed endte saken i avslag, og asylklageinstansen opprettholdt avslaget. Siden har han prøvd utallige ganger med omgjøringsbegjæringer. Det fikk han aldri. Når norsk asylsystem begynner med vedtak som kaster tvil over troverdigheten, da er løpet kjørt. Det er som en dom med eller uten berettigede grunner. I asylsaker kommer tvilen staten til gode, og bevisbyrden legges mer på asylsøkeren. Så brukes statens institusjonelle makt brukes med all kraft i det vedtas sanksjoner som utvisning inkludert varige innreise forbud.
Nagga fikk arbeidstillatelse i de første årene mens asylsaken var under behandling. Hans dyktige og iherdige innsats ble bemerket hos den lokale møbelfabrikken hvor han jobbet. Jobbtilbudet utvidet seg, og han ble ansatt. I mange år jobbet han og betalte skatt. I 2012 stiftet han eget firma, og senere kjøpte han en gård. Han meldte seg inn i Norsk Bondelag og begynte å produsere gris til Nortura. Fra vedproduksjon til brøyting, fra små jobber innen håndverk, maling, bygg, flis og gulv, kombinert med gris, etablerte Nagga seg som en god bonde og godt integrert Rørosing/Osing.
Mens den overveldende majoriteten av asylsøkere som får opphold i Norge flytter til hovedstaden og større byer der mange med samme kulturelle bakgrunn bor, valgte Nagga å bli boende i Røros og valgte den utradisjonelle veien. Nagga er en krigsflyktning og asylsøker som ble en norsk bonde på ei bygd. For en flott og utrolig solskinnshistorie som kan være til inspirasjon og eksempel for mange. Men dessverre arresteres Nagga brutalt 30. oktober 2024. Etter tre måneders fengsling på Trandum, er han nå deportert til Etiopia brutalt og tomhendt på ny og tvungen flukt etter 35 år. Det fryktes for Naggas liv. Hvordan kan dette skje under bonde og bygde partiets vakt? Dette ikke samsvare med paritetsprogram og tankegang. SPs troverdighet som bygd og bonde parti står på prøve. Det er ikke skam å snu. Nagga hører hjemme i Norge på gården sin.
Erling Svend Busch (Ap) frykter det kan bli slutt på postombæring. Innstillingen fra et uavhengig ekspertutvalg vil føre til at 3000 postruter legges ned, og at postombærerne som gjør denne jobben i dag, sies opp.
I januar 2024 oppnevnte regjeringen et uavhengig ekspertutvalg for å utrede hvordan fremtidens posttjenester best kan organiseres med hensyn til en rekke samfunnsmessige behov. Utvalget leverte sin rapport like før jul i fjor.
Nå nærmer det seg fristen for høringsuttalelser, og Erling Svend Busch håper på folkelig engasjement for å beholde postombæringen.
Flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget går inn for å avvise et representantforslag om å stanse tvangsreturer av asylsøkere inntil ulovlig intervjupraksis er endret i tråd med Tilsynsrådet for tvangsreturer og Trandum utlendingsinternat sine råd. Forslaget ble sendt av representantene Birgit Oline Kjerstad (SV), Dag-Inge Ulstein (KrF), Lars Haltbrekken (SV), Tobias Drevland Lund (R), Une Bastholm (MDG).
Nagga Hailemichael ble pågrepet ved sitt hjem midt på natta 31. oktober.
Foto: Tore Østby
En del av hensikten med forslaget var å stanse utsendelsen av Nagga Hailemichael. Representanter fra Etiopisk etterretning ble sluppet inn på Hailemichaels celle på Trandum, og de fikk avhøre ham, uten at han fikk ha noen form for representasjon til stede. Ifølge Nagga Hailemichael ble han truet på livet under dette avhøret.
På bakgrunn av dette avhøret ble det konkludert med at det var klarhet i hans identitet, og Nagga Hailemichael ble som kjent fløyet til Etiopia etter å ha blitt transportert med bil til Malmø.
Forslagsstillerne ønsket en hastebehandling av saken, men fikk ikke gjennomslag for det i Stortinget. Nå kommer saken opp for Stortinget 6. februar, og flertallet i komiteen avviser forslaget. Sammensetningen i komiteen gjenspeiler fordelingen av mandater i Stortinget.
Saksordfører på saken i Kommunal- og forvaltningskomiteen har vært Heidi Greni (Sp) fra Holtålen. Flertallet i komiteen legger vekt på justisministerens svarbrev, der det blir vist til at stans av tvangsreturer av lengeværende utlendinger uten lovlig opphold i Norge, som har blitt eller er planlagt fremstilt for utenlandske styresmakter for identitetsavklaring på Trandum utlendingsinternat, vil vanskeliggjøre og forsinke returarbeidet slik det er hjemlet og regulert i regelverket. Justisminister Emilie Enger Mehl har lagt ned mye prestisje og store ressurser i utsendelse av Nagga Hailemichael og andre i hans situasjon. I det ligger det blant annet offisielle besøk i Etiopia, møter med Etiopias ledelse og kostbare politiaksjoner samt innleie av Charterfly. Bare i transporten fra Trandum til Malmø deltok ni politibetjenter.
Lars Haltbrekken (SV) og Tor B Jørgensen på Trandum der de besøkte Nagga Hailemichael, før han ble forhørt av en delegasjon fra Etiopia. Foto: Selfie
Under komitebehandlingen kom SV og Rødt med disse forslagene:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringa stille tvangsreturar av lengeverande asylsøkarar frå Etiopia og andre utlendingar som har blitt eller er planlagt framstilt for utenlandske styresmakter for identitetsavklaring på Trandum utlendingsinternat, i bero, til praksisen med avhøyr uten advokat, politi, eller tolk til stede er endret i tråd med Tilsynsrådet sine klare råd i brev av 21. oktober 2024.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringa sørge for at den ulovlige avhørspraksisen blir stilt i bero til nødvendige endringer i lovverket som sikrer at politiet ikke gir fra seg jurisdiksjon til andre land i utlendingsinternatet, er på plass, og slik at Stortinget kan være trygge på at de internerte sin grunnleggande rettstryggleik som nå mangler, igjen er på plass.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for at politiets systemer utbedres, slik at det på en effektiv måte kan utleveres relevante og etterspurte opplysninger om tvangsreturer til Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen sørge for at Politiets utlendingsenhet gjennomgår sine rapporteringsrutiner og påser at disse er i tråd med gjeldende regelverk.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen utrede en egen erstatningsordning for personer som har vært utsatt for menneskerettsbrudd på Trandum.
Fritidsfondet fortsetter i 2025, det vil si at barn og unge som har behov for det også i år kan søke støtte til deltakelse i fritidsaktiviteter. Ren Røros er med på laget for å styrke Fritidsfondet.
– Ren Røros har hele tiden hatt barn og unge i fokus, og vi har vært en viktig støttespiller for idrett hele veien. Vi synes det er viktig at alle får delta, så dette var det enkelt for oss å støtte, sier en engasjert Kristian Holm, konsernsjef i Ren Røros.
Ren Røros går inn med 100 000 kroner til Fritidsfondet, og er dermed en viktig bidragsyter til at familier i Røros kommune også i år kan søke midler til medlemskontingent og treningsavgift for fritidsaktiviteter. I tillegg har Røros kommune avsatt tilsvarende kommunale midler, slik at rammen på Fritidsfondet er 200 000 kroner som går direkte til formålet om støtte til deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge.
Ordfører Isak Veierud Busch er svært fornøyd med bidraget fra Ren Røros og at Fritidsfondet opprettholdes.
– Dette er en krevende tid for mange, både når det gjelder privat og offentlig økonomi. Det er kjempeviktig, og jeg er kjempeglad for bidraget til, å opprettholde Fritidsfondet. Vi vet at mange benyttet seg av Fritidsfondet i fjor, og disse midlene går uavkortet til barn og unge og det å forhindre utenforskap. Jeg er stolt over næringslivet som tar dette samfunnsansvaret.
Hva er Fritidsfondet, og hvordan søker man?
Fritidsfondet i Røros kommune dekker medlemskontingent og treningsavgift for én fritidsaktivitet per halvår for barn og unge opp til og med 18 år. Dette inkluderer både idrettsaktiviteter og kulturaktiviteter. Støtte gis så lenge det er midler tilgjengelig.
For å søke, send e-post til kulturkonsulent i Røros kommune, som er saksbehandler for ordningen. Det eneste du trenger å legge ved, er fakturaen for aktiviteten eller en kvittering hvis avgiften allerede er betalt. Hvis du søker på vegne av familien, må et signert samtykke legges ved.
For 50 år siden ble det inngått en avtale mellom Røros kommune og Røros E-verk om at E-verket skulle beholde inntektene på konsesjonskraften. Inntekter på konsesjonskraft tilfaller ifølge loven kommunene som påvirkes av en kraftutbygging. Avtalen ble inngått da Røros kommune kom inn på eiersiden, Stortinget vedtok at det skulle være et krav til offentlig eierskap. Røros E-verk ble etablert som et privat andelslag.
Samtidig ble det bestemt at E-verket skulle ha fritak for skattlegging. I årene som har gått har det skjedd mye med kraftproduksjon og priser. De siste årene har E-verket betalt skatt. Nå vil ordfører Isak V. Busch gå i forhandlinger med Røros E-verk om en ny avtale mellom partene.
Isak V. Busch orienterte kommunestyret om både konsesjonskraft og avtalen, som nå er 50 år gammel, og fortsatt gjelder. Ordføreren ønsker å ha med seg opposisjonslederen i disse forhandlingene. I og med at dette kom opp som en orienteringssak i kommunestyret i dag, ble det ikke fattet noe vedtak.
Kommunestyrerepresentantene som tok ordet etter orienteringen støttet ordførerens initiativ. Ordføreren kan starte slike forhandlinger innenfor delegasjonsreglene som er vedtatt i Røros kommune. Det ble ikke sagt noe i møtet i dag, om når slike forhandlinger skal starte.
Nå går ordfører Isak V. Busch og opposisjonsleder Kjell Magnus Krog i forhandlinger med E-verket der Røros kommune har 67% av aksjene.
Isak Busch og Kjell Magnus Krog intervjuet av Tore Østby
Ordfører Isak V. Busch lovet under kommunestyret i kveld, at leksehjelp skal komme på plass igjen om kort tid. Skoleledelsen har stoppe all leksehjelp ved Røros skole på grunn av sykemeldinger og mangel på personell.
Marianne Bakke og Lars Inge Sevatdal stilte spørsmål om dette på vegne av Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Røros skole, i den åpne spørretimen i kommunestyret i kveld.
Politiets Utlendingsenhet bekrefter at Nagga Hailemichael nå er i Etiopia. Vi har ingen rapporter om hvordan det står til med ham, og om han er ivaretatt. Det har de siste 24 timene vært uklart hva som skjedde med ham, etter at han ble hentet fra Politiets Utlendingsinternat tidlig i går kveld. Etter det Trønderporten kjenner til, ble Nagga Hailemichael transportert til Sverige med bil, og fløyet derfra til Addis Abeba i natt.
– Det bekreftes at Nagga Hailemichael ble returnert til sitt hjemland i går kveld og at han nå er i Etiopia, sier seksjonsleder for ID-avklaring Håvard Johnsen Bekk til Trønderporten.
Nagga Hilemichael er sønn av en sentral skikkelse i det kommunistiske regimet som ble styrtet i et militærkupp i 1991. Nagga Hailemichael flyktet ut i jungelen fra sitt hjem i Bahir Dar. Han ble vervet som barnesoldat, men rømte fra geriljagruppen, han var del av under en skuddveksling. Deretter startet en lang dramatisk flukt, som endte i Libya.
Fra Libya rømte han i 2002, da det ble kjent at han var kristen. Da kom han seg til Norge, og han har bodd i Rørosregionen de siste 23 årene.
Nagga Hailemichael er redd og deprimert. Han vet at han blir sendt ut av Norge i dag. Under kan du høre hans avskjedsintervju, som ble gjort med telefon kort tid før han ble hentet fra sin celle på Trandum.
Naggas avskjedsintervju. Intervjuer er Tore Østby.
Torsdag står Stein Petter Haugens interpellasjon på sakskartet for kommunestyremøtet i Røros. Han vil ha en forklaring på hvorfor flere beboere i kommunen er fratatt sine søppelcontainere, og må kjøre et stykke for å bli kvitt søpla på lovlig vis. Det gjør han som uavhengig representant.
Stein Petter Haugen ble valgt inn i kommunestyret på Senterpartiets liste. I perioden meldte han seg ut på grunn av misnøye med det partiet har fått til i regjering.
Det nærmer seg stortingsvalg, og lokalpolitikerne forbereder seg også på valgkamp. Det gjør ikke Stein Petter Haugen.