+ Varsel om åpning kan komme i morgen

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

På tide å øke avgiftene

Leserinnlegg av Mina Gerhardsen

Midt i den største helsekrisen verden har opplevd på svært lenge, har det dukket opp et merkelig forslag om å svekke den norske folkehelsen ved å senke avgiftene på helseskadelig produkter som tobakk, alkohol og sukker.

Det vi blir syke av og dør for tidlig av i Norge, er vanligvis ikke-smittsomme sykdommer knyttet til levevaner. Nær 90 prosent av sykdomsbyrden vår handler om sykdom knyttet til risikofaktorer som alkohol, tobakk, for lite fysisk aktivitet og usunt kosthold. Noen av disse ikke-smittsomme sykdommene kan gi dårligere prognose ved covid-19. 

De fleste være enige om at vi nå mer enn noensinne har behov for å styrke folkehelsen og bidra til at flest mulig får et best mulig immunforsvar.  Det kan vi gjøre blant annet ved å forebygge de sykdommene som har vist seg å gi økt risiko for alvorlig utfall ved smitte av covid-19.  

Avgifter beskytter oss

Nå er det slett ikke tid for å svekke folkehelsen ved å gjøre helseskadelige produkter billigere. Forskning viser at avgifter er et av de mest effektive virkemidlene for å påvirke forbruk. Derfor er spørsmålet om å senke avgiftene er feilspor. Vi må heller vurdere å øke avgiftene, i tillegg til andre begrensende tiltak, som for eksempel å fjerne taxfreehandelen.

Den nasjonale tobakkstrategien som var en del av Folkehelsemeldingen som kom i fjor, la vekt på å videreføre dagens system for tobakksavgifter. Det er bra, fordi det er grundig dokumentert at det fungerer. Det er en tydelig sammenheng mellom pris og forbruk. Slik er det også for alkohol. 

Avgiftene er der for å beskytte oss mot skadevirkningene, i form av tapte leveår og dårlig livskvalitet, i tillegg til de enorme samfunnskostnadene dette påfører oss. Både hjerte- og karsykdom, kreft og en rekke andre alvorlige sykdommer er knyttet til levevaner. Årlig dør tusenvis i Norge av røyking, og all tobakksbruk er helseskadelig. For alkohol er det godt dokumentert at risikoen for skade og sykdom øker for hvert ekstra glass. 

En femtedel av den voksne befolkningen og nærmere 60 prosent av 8.-klassinger har et sukkerinntak over anbefalt nivå. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at i overkant av 23 prosent av den voksne befolkningen har fedme. Kun et fåtall Vesteuropeiske land rapporterer høyere tall enn Norge. 

Norge har kommet lenger enn de fleste land i å redusere dødeligheten av ikke-smittsomme sykdommer, blant fordi vi har lykkes i å få ned tobakksbruken. Men fremdeles bruker en million nordmenn tobakk daglig og svært mange har et skadelig alkoholkonsum.

For å snu utviklingen trengs det økt tilrettelegging for at alle kan gjøre gode helsevalg. Informasjons- og holdningskampanjer er ikke tilstrekkelig for å håndtere dette problemet. Vi trenger tiltak på befolkningsnivå, som avgifter. 

Vi er glad for den brede politiske enigheten i Stortinget om å beskytte befolkningen mot de skadene tobakk, alkohol og sukkervarer påfører oss. Avgifter har vært et sentralt virkemiddel i det forebyggende folkehelsearbeidet i Norge gjennom tiår, og bør fortsatt være det framover. 

Folk støtter avgifter

Forslagene om å kutte avgiftene har sikkert som mål å vekke begeistring blant velgerne, men velgere i Norge støtter at avgifter skal bidra til gode helsevalg. Hele sju av ti mener avgiftene bør ta hensyn til helse, og de støtter ulik prising av sunn og usunn mat, viser en undersøkelse Yougov har gjennomført for Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Koronasituasjonen har vist oss hvor sårbar folkehelsen er, og hvordan risikogrupper er særlig utsatt. Vi må fortsatt satse for å forebygge sykdom og styrke folkehelsen, slik at at befolkningen står bedre rustet framover. Summen av immunforsvar vi møter både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer med, er sterkere jo friskere folk er fra før. Kutt i avgifter vil bidra til å svekke folkehelsen vår. Det bør vi ikke koste på oss. Er det noe vi har lært av de siste månedene er det hvor viktig god helse er, både for enkeltpersoner og fellesskapet. Vi håper politikerne tar folkehelsen vår på alvor når de skal vurdere avgiftsnivået på helseskadelige produkter. Det bør opp og ikke ned.

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen 

+ Vil ha sørsamisk barnehagelærerutdanning

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Innstillingen klar til Ren Røros-styre

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Gaebpien Hilde Danielsen kan komme inn på Stortinget i neste år

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Brekken er svært sentralt

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Valg av vararepresentant – styringsgruppe FV.30

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Positivt folkemøte i Brekken

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Skolestruktur og økonomi

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Noen betraktninger rundt skolestruktur. Jeg har lest veldig mange meninger og fornuftige tanker rundt skolestrukturen og fagrapporten i det siste. Debatten må først og fremst handler om barnas beste, og hvem vet best? Det er foreldrene! Håper virkelig at innbyggere og ikke minste foreldrene bruker høringen godt og sender inn høringssvar og ikke bare ytre seg i avisene og på sosiale media.

Det er slik at alle oppgaver kommunen har, og tjenester kommunen tilbyr har en økonomisk side, skolestrukturdebatten er ingen unntak dessverre. Jeg har ikke de forutsetningene å vurdere tallene, beløpene og selve regnstykket som kommer frem i fagrapporten, men slik jeg vurderer det er det slik at:

  • Røros Kommune bruker mer penger på skole enn snittet for kommuner vi kan sammenligne oss med. Dette er ikke forbud eller feil men en ren faktaopplysning. Administrasjonen peker på at skolestruktur kan være årsaken. Det er opp til oss politikere om vi mener det bør gjøres noe med det og hva i så fall, eller om vi kan leve med det.
  • Det handler egentlig om at Røros Skole må få tilført mer ressurser for å kunne oppfylle ulike krav til enhver tid. Ostehøvelen har gjort at det balanseres på knivegga hele tiden noe som jeg kan tenke meg er en ressurskrevende øvelse i seg selv for skoleledelsen ved Røros Skole. Anbefalingen i fagrapporten fører til mer ressurser til Røros Skole. Det er ikke innsparingen som er argumentet slik jeg ser det. Med andre ord, om politikere bestemmer seg for å opprettholde skolene i Glåmos og Brekken må det finnes noen millioner til Røros Skole.

Som vi vet fra før, vokser penger ikke på treer. Knallharde prioriteringer må til, uten tvil. Vi vet ikke ennå om skolene i Glåmos og Brekken legges ned og hvordan kommuneøkonomien utvikler seg. Det er så pass mye usikkerhet knyttet til neste års budsjett og kommunens økonomi som vi også fikk bekreftet av økonomisjefen sin gjennomgang av årsrapporten 2019. Derfor mener vi i Røros Høyre at kommunen må være veldig restriktiv i å ta på seg nye langløpende forpliktelser. Derfor valgte vi å fremme et forslag å utsette kontraktinngåelse med COOP Midt-Norge om biblioteket til etter 2. tertial rapporten og budsjettet 2021 foreligger. Vi ble dessverre nedstemt av resten av kommunestyret.

Rob Veldhuis

Gruppeleder Røros Høyre.

Ja til biologisk mangfold

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

^Fjellet låg i tider lange, tyst og øde natt og dag. Slik starter den første strofen av Rørossangen vi alle er så veldig glad i. Faktisk ble den kåret til Norges fineste bysanger for ikke veldig mange år siden. La oss håpe at fjellet kan ligge der tyst i mange generasjoner til.

I Fjell-ljom fredag 5 juni kan man lese et leserinnlegg fra Røros SV der de er bekymret over nedbyggingen av Norsk natur og tap av biologisk mangfold. Det er en bekymring jeg og Røros Senterparti deler med Røros SV. Naturen er vår felles arv og den må vi ta godt vare på. Det blir noe paradoksalt for meg at vi markerer miljødager med fokus på biologisk mangfold samtidig som store skogsmaskiner og sprengningsarbeider i samme sekund raserer naturen og det biologisk mangfoldet.

Det Røros SV ikke skriver noe om og som bekymrer meg, er hvor mye av skogen og naturen som bygges ned for å gjøre plass til store vindmøller. Mange hevder vindmøller er grønn og fornybar energi og at dette er noe vi trenger i fremtiden. Jeg vil heller si vindkraft er en skitten energi som har blitt mer og mer skitten. Vi trenger grønn og ren energi, men å bygge ned naturen og sprenge fjell løser ikke klimautfordringen.
Vindkraft er også svært omstridt for at overskuddet ikke havner i Norge, men på utenlandske her der vi ikke har kontroll på pengene og ikke kommer den berørte kommunen til gode bortsett fra noen skarve tusenlapper i eiendomsskatt.

De aller fleste som bygger ut vindkraft i Norge er ikke norske firmaer, men store utenlandske firmaer med et mål for øye. Og tjene penger. Og tro at de internasjonale konsernene har et varmt hjerte for klima og miljø er en utopi. I 2019 var 16 av 18 vindkraftverk i Norge eid av utenlandske firmaer. At folk lokalt reagerer på at utenlandske eiere av vindkraftverk ødelegger deres nærområder har jeg full forståelse for.

Et annet aspekt ved vindkraftanlegg er at de ødelegger mye av dyrelivet og beitegrunnlaget for tamrein, villrein, sau og andre drøvtyggere. Skal vi fortsatt ha et lokalt og godt landbruk må vi verne om våre ressurser i form av utmarksbeite. Tall viser at det bygges ca 800 meter anleggsvei per vindturbin og foran hver turbin bygges det en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Da kan man selv regne ut hvor mye plass en turbin egentlig tar.

I tillegg så er en moderne vindturbin ca 250 m høy noe som fører til en stor risiko for fugler og insekter. Insekter er utrolig viktig for livet på jorda og en viktig del av det biologiske mangfoldet.

Noe annet som er problematisk er konsesjonene som blir gitt på disse parkene. Der utbygger søker og ikke starter med byggingen før mange år etterpå. Gjerne 10-15 år etter at konvensjonen er gitt. I mellomtiden har disse turbinene og parkene endret seg mye og kommunene har dessverre ikke mulighet til å stoppe disse. Det er nå på høy tid at vi får lokal vetorett mot vindkraft. Det er kommunen selv som kjenner sine forhold best.

I klimakampen bør vi heller satse mye mer på vannkraft, aktiv bruk av skogen. Høge og plante skog er faktisk et veldig godt klima og miljøtiltak. Og skog er det noe vi har mye av på Røros. Jeg har også en drøm om at det skal bli mye enklere for bedrifter når de bygger nye bygg at solceller kan benyttes til energilagring og at det blir lettere å installere solcellepanel i private hjem.

På Røros har vi heldigvis ikke en søknad om konsesjon på vindkraft enda, men om den kommer så kan jeg love at vi i Senterpartiet vil si nei til den. Det håper jeg også Røros SV vil gjøre. Da kan vi i fremtiden nyte fjellet tyst natt og dag.

Stein Petter Haugen, Leder Røros SenterpartI