For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
Isaks V. Busch sin tale under 10-årsmarkering 22. juli 2021
Mye blir glemt på 10 år, mens andre ting brenner seg fast. Alle husker hvor de
var, og hva de gjorde 22. juli 2011. Et så stort traume for nasjonen setter sterke
spor.
Noe som ikke burde blitt glemt har likevel blitt glemt.
I dagene og ukene etter 22.juli snakket vi om hvordan dette var et angrep på
hele Norge, og følelsen av et kollektivt samhold der vi tok vare på hverandre
var sterkere til stede enn den hadde vært siden krigen. Vi lovte hverandre å
gjøre det vi kunne for at noe slikt ikke skulle skje igjen. Og alle var vi samstemte
i vår medfølelse med ofrene og deres etterlatte, og vi skulle verne om de.
Men de første trussel- og hetsemeldingene begynte å tikke inn på telefonene til
livredde ungdommer som knapt hadde fått vrengt av seg de våte klærne etter å
ha svømt for livet i Tyrifjorden bare timer etter at de første skuddene på Utøya
falt. Og i dag melder en stor andel overlevende og pårørende at de har opplevd
hets, sjikane og trusler flere ganger siden 2011. Og det har vokst i styrke de
siste årene. Hvor var vi da, alle vi som skulle bidra til å verne om ofrene og
etterlatte?
Holdningene som lå bak angrepene 22. juli ble for 10 år siden oppfattet som
noe ekstremt, og noe bare avvikere fra det ordinære samfunnet kunne finne på
å inneha.
Nå, 10 år etter, har mye av dette blitt normalisert. «Trollene sprekker i sola» –
sa vi den gangen. Og ekstremister har blitt invitert inn i det offentlige rom
under ytringsfrihetens fane. Dessverre tyder alt på at mer ekstremisme i
offentligheten først og fremst bidrar til en økning og normalisering av
ekstremismen. Er det ytringsfrihet å spre blindt hat, konspirasjonsteorier og
oppfordring til vold?
Det går ikke én dag uten at jeg ser meningsytringer, kommentarer og annet på
sosiale medier som egentlig burde fått håret til å reise seg. Nå løfter vi knapt et
øyelokk, nettopp fordi det som var ekstremt for 10 år siden har blitt normalt
nå, 10 år etter.
De aller aller færreste blant de som tror på samme konspirasjonsteorier og
deler terroristens hat mot andre kulturer, kvinner, homofile og den politiske
venstresiden kommer noen gang til i det hele tatt å vurdere å ta livet av andre
mennesker for å tvinge gjennom sitt syn.
Men det er nok at bare én gjør det. Og det er det som er så forbannet farlig
med at ekstremisme normaliseres!
For hver eneste meningsfelle man finner, eller for hvert eneste oppmuntrende
likerklikk man får, opplever ekstremistene at de har bredere og bredere støtte
for sitt syn, og til slutt vil vrangforestillingene være så sterke at det kan gå helt
galt. Det har vi sett forferdelige eksempler på det siste tiåret.
Vi må slutte å snakke om terrorangrepene den 22. juli 2011 som om det var en
slags ulykke eller en naturkatastrofe! Det var nøye planlagt, målrettet og med
et klart formål! Vi både kan og må bidra til at det aldri får skje igjen. Dette er et
personlig ansvar vi alle har, dersom vi mente alvor den dagen for 10 år siden,
da vi sa at dette var et angrep på hele Norge.
Overlevende og andre berørte etter angrepene 22. juli har blitt beskyldt for å ta
på seg offer-rollen, og bruke dette som et slags politisk knep for å få ekstra
sympati i tiden etter 22. juli. Ingen av de som var til stede på Utøya eller i
regjeringskvartalet denne dagen ønsker seg noen offerrolle. Men de ønsker at
folk skal høre etter når de sier; «hør her! Dette er faktisk farlig!», når de tar til
motmæle mot ekstremisme, konspirasjoner, hat og rasisme.
Noe sterkere vitnesbyrd på hvor farlig ekstremisme kan være enn 77 for tidlig
gravde graver og hundrevis av ødelagte liv kan man vanskelig se for seg.
Det er på høy tid at vi andre også erkjenner det kollektive ansvaret vi har for
Norge som nasjon, og tar vår del av oppgaven med å kjempe mot den
utviklingen vi har sett det siste tiåret, ikke bare i Norge men også i andre land vi
liker å sammenligne oss med. Dersom vi ikke lykkes med det, kommer
polariseringen i Norge til å fortsette i årene som kommer, og de kjernenorske
verdiene respekt og likeverd vil måtte vike for mistro og hat.
Et samfunn preget av hat, mistro og fiendskap tror jeg ingen av oss ønsker å
være en del av. Men det er dit vi er på vei, om vi ikke alle tar ansvar.
Politisk uenighet skal ikke bekjempes, men hat skal bekjempes!
Kampen mot ekstreme holdninger er vi nødt til å kjempe hver eneste dag. Og vi
kan ikke overlate til «de andre» å kjempe denne kampen. Det finnes ingen
«andre» som gjør dette for oss.
Vi må begynne med oss selv, familien vår, venner og kolleger. For vi finner det
rundt oss, hver dag, hvis vi bare våger å se etter.
Jeg håper inderlig at vi de neste 10 årene tørr å ta et skikkelig oppgjør med
konspirasjoner, hat og ekstremisme. Det skylder vi de 77 som ble drept og de
mange hundre som fikk ødelagt livene sine på denne dag for 10 år siden.
Takk for oppmerksomheten.
Klokka 13.00 i dag markerer Røros Arbeiderparti og Røros AUF at det har gått 10 år siden massakren på Utøya og bombingen av Regjeringskvartalet. Markeringen foregår på Nilsenhjørnet.
Det blir musikalske innslag ved Kirsti Sæter og Erik Roll, og appeller fra Malin Østby, Trøndelag AUF, Isak V. Busch, ordfører i Røros, og Harald Hauge, sogneprest i Røros. Arrangørene minner om å holde avstand og gjerne bruke munnbind under minnemarkeringen.
– Aldri tie, aldri glemme er ord og handlinger vi tar aktivt med oss i tiden framover, sier leder i Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kkkvoll.
I dag kom også en påminnelse om at vrangforestillingene og konspirasjonsteoriene som inspirerte den høyreekstreme terroristen for 10 år siden, fortsatt florerer. Nye gutteromsterrorister planlegger udåder, mens gretne gubber forer dem med vrangforestillinger på sosiale medier.
Politiet har beslaglagt 6 maskingevær, 10 rifler, 5 pistoler, 31 maskingeværbelter, 18 magasiner og 8.000 skarpe skudd i tillegg til en rekke andre våpengjenstander, skriver Romerikes Blad. Tre personer er pågrepet, og en av de pågrepne har tidligere vært en lederskikkelse i et politisk parti. PST er varslet om dette.
En mann fra Lillestrøm, som er en av de pågrepne erkjenner de faktiske forholdene, men ikke straffskyld. Det sier noe om verdensbildet de høyreekstreme, forvirrede sjelene har. Det tror faktisk at de er hevet over loven.
Alle terroristspirer i alle gutterom over hele landet trenger å få sitt verdensbilde korrigert, slik at de kan bruke sin energi og sine talenter kontruktivt i samfunnet vårt. Alle de gretne gubbene trenger å bli vist, at det de utbasunerer på Facebook hver dag, ikke bare er usanne vrangforestillinger, men svært farlig.
Dere gretne gubber som kjenner dere igjen, bør bruke de sosiale mediene til å be om unnskyldning, og gråte med alle dem som allerede har mistet det aller kjæreste de hadde på grunn av en handling inspirert av dere.
For ordens skyld: Malin Østby, som er en av talerne ved minnemarkeringen, er datter av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.
Leserinnlegg av Isak V. Busch
I årevis har det blitt snakket om 22. juli som om det var en slags naturkatastrofe eller ulykke, og at det nesten var tilfeldig at terroren og døden kom til Regjeringskvartalet og Utøya den fredagen for 10 år siden. Det var ingen tilfeldighet. Gjerningsmannen gjennomførte en nøye planlagt og målrettet terroraksjon der ofrene ikke var hvem som helst, men nøye «utpekt», fordi de hadde andre politiske tanker og holdninger enn han. Han mente at de var involvert i en ond konspirasjon for å gjøre Europa muslimsk, at kvinner hadde fått for stor makt, at homofili var en styggedom, og at sosialdemokratiets egentlige formål er å rive i stykker Norge og gi restene over til fremmede makter. Han syntes han sto over alle som mente annerledes enn han, og at han derfor hadde rett til å ta livet deres.
Konspirasjonsteoriene mot Arbeiderpartiet er i og for seg gammelt nytt. NS frontet de allerede på 30- og 40-tallet. Den gangen var det angivelig jødene og kommunistene Arbeiderpartiet hadde slått seg sammen med for å ødelegge Norge. I dag mener konspirasjonsteoretikerne Arbeiderpartiet slått seg sammen med muslimer, men med samme formål. Dette trodde terroristen på, og han mente han gjorde Norge en stor tjeneste ved å gjøre det han gjorde, og han hadde fått massiv støtte og «dekning» for sitt tankegods i forkant og på den måten rettferdiggjorde han handlingene sine.
I årene etter terroren ble det satt et sterkt fokus på manglende beredskap. Og det var både viktig og riktig. Liv kunne blitt reddet med bedre beredskap. Men på et eller annet vis har manglende beredskap for mange blitt selve årsaken til hvorfor og hvordan det grusomme kunne skje. Det er en alvorlig avsporing, og må ikke få stå igjen som en forklaring på hvorfor terrorangrepene denne dagen skjedde. Ingen av oss går inn i en bank og ber om alle pengene eller stjeler en sjokolade på butikken bare fordi det ikke står en sikkerhetsvakt i døra. Terroren var motivert av noe, og det var ikke dårlig beredskap som var motivasjonen. Dette «noe» er ganske konkret. Konspirasjonsteorier, hat og rasisme.
Nettopp konspirasjonsteorier, hat og rasisme blomstrer som aldri før. Det vi ser når vi scroller gjennom feeden vår på sosiale medier er bare toppen av et isfjell. Det som er virkelig ille finner man i skjulte grupper og diskusjonsgrupper på internett. For eksempel slikt som bombeoppskrifter der man vurderer antall kilo spiker man bør bruke for mest mulig skade veid mot mengden sprengstoff, diskusjonstråder der ivrige debattanter forsøker å finne ut av hvor brutal man bør være i et eventuelt angrep for å få internasjonal oppmerksomhet, og at noen har tatt seg bryet med å lage et dataspill som simulerer angrepet på Utøya, der formålet er å skyte flest mulig livredde barn og ungdommer på sommerleir. Dette skjer – hver eneste dag. Ikke er det spesielt vanskelig å finne heller.
Men det de fleste av oss ser i hverdagen, eller i alle fall bør evne å se, finner vi i sosiale medier, rundt kaffebordene og under lunsjpraten på jobben. Noe litt skjult, andre ting helt blottlagt. Svært mange av oss vil med enkelthet finne hat, konspirasjonsteorier og rasisme lagt for dagen helt åpent og under fullt navn dersom vi orker å se etter.
Alle vet vi av noen som lirer av seg konspirasjonsteorier eller hatefulle og rasistiske ytringer innimellom. Eller gir slikt et dsikret «likerklikk» på facebook, og dermed er med på å støtte opp under, uten selv å ytre det direkte.
Det er heldigvis forsvinnende få som omsetter konspirasjonsteorier og holdninger til vold. Men de finnes. Det er mindre enn to år siden sist en høyreekstrem terrorist i Norge grep til våpen og drepte. Til alt hell var han så evneløs at han ikke fikk til å gjennomføre alt han hadde planlagt. Vil nestemann også mislykkes med sitt mål?
Det vi alle må ta inn over oss er at for hver gang noen deler konspiratorisk tankegods, en hatefull ytring, eller deler ut et diskret likerklikk er det en bekreftelse for de som er i stand til å utøve vold på at «de har rett». Dette er med på å legitimere og normalisere disse holdningene. Det må vi til livs! Vi må ikke la slengbemerkninger og annet passere. Det kan være nok å stille spørsmålet; «hva mener du egentlig med det?». De som bidrar til å spre hatet og konspirasjonene må stilles til ansvar for det de gjør! I ukene og månedene etter angrepene snakket vi om at terroren var et angrep på demokratiet vårt – oss alle. Om vi fortsatt mener terroren rammet oss alle 22. juli og om vi fortsatt mener det var en nasjonal tragedie er det vår felles oppgave å stå opp mot de som i dag forfekter det samme tankegods som terroristen.
Sannheten er et terrorangrepene 22. juli ikke var noen tilfeldighet. Angrepene var nøye planlagt, av en person med en verdensanskuelse som er mer tilstedeværende i samfunnet nå enn for 10 år siden. Vi har mislyktes med å ta et oppgjør med holdningene som lå bak angrepene den 22. juli.
Det burde få varsellampene til å blinke hos alle som bryr seg om landet vårt og norsk kultur på ordentlig.
Isak V Busch, ordfører i Røros kommune
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.