Bjørn Tore Hindklev har skrevet en kronikk om permanent gågate i Kjerkgata

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når et nesten samstemt næringsliv i Kjerkgata roper: lytt til oss, vi er bekymret for framtida, så vender kommuneledelsen det døve øret til. Og omtrent samtidig inviterer de til et møte med tema; hvordan skal vi bedre snakke sammen? Det er enkelt; lytt til oss når vi snakker. Her er noen tall og noen tanker som kanskje kan få dere til å tenke der om en gang til. For det trengs.

Tallene i faktaboksen viser et utvalg i gata. Slår man sammen resten, som er deler av konsern (Skanckebua/Kaffestuggu/Vertshuset m fl) eller ikke har offentlige/tilgjengelige/private regnskap (Lille Røros, Amneus mfl) og avis/bank/eiendsommegler er disse tallene mer enn doblet.

Vi snakker altså om over 200 millioner i driftsinntekter, i ei lita gate på Røros. De av selskapene som driver med overskudd bidro altså i fjor med en selskapsskatt på anslagsvis 3 millioner kroner. Og, sist men ikke minst; omlag 15 millioner, muligens mer, i skatteinngang fra lønna til alle menneskene som er med og skaper dette unikumet av ei gate. Jeg kan jo her minne om at en god del av disse pengene går til Røros kommune, om dere som bestemmer her ikke har fått med seg det.

Også snakker vi om et hundretall antall ansatte. Mange av dem i tillegg eiere, og svært mange dedikerte fast ansatte i tillegg. Og sist, men ikke minst: et stort, stort antall deltidsansatte. Titalls, antageligvis hundretalls i løpet av året, av ungdommene våre. Disse får sin første arbeidserfaring, og tjener sine egne penger. Lærer viktige ting til livet som kommer. Mange mødre og fedre med bijobb i deltidsstilling, som er med å holde familieøkonomien vedlike.
Vet du hva, kjære kommunedirektør. Kjære Isak. Og alle dere andre som styrer over oss uten å lytte. Disse er de første som ryker om gågateeksperimentet deres ikke fungerer. Disse mister inntekt, livserfaring, sosialisering og erfaring. Allerede i høst – fordi eiere og sjefer er bekymret. Hadde dere ungdomsjobb sjøl kanskje? Var det greit å ha eller, givende og lærerikt?
De fleste som driver i Kjerkgata eier sine egne butikker og har ofret mye for at nettopp disse butikkene eksisterer i dag. Alle disse var en gang nyetablert. Og de knallharde fakta er at 7 av 10 nyetablerte bedrifter er konkurs innen fem år.

Hva slags nåløye har vi presset oss gjennom, tror dere? Et ganske trangt et kan jeg fortelle dere, ut i fra egenkjøpt dyr erfaring. Det har kostet svette og tårer for alle sammen, og ganske sikkert litt blod også. Å drive eget er ikke som å jobbe i stat eller kommune, om det er det dere tror, når dere nekter å lytte til oss som vet hvordan det er å drive eget. Og når vi sier at vi er bekymret, så er vi det, for det har ikke vært gratis å komme hit for noen oss.
Flere har jobbet for disse butikkene store deler av livet, og da ligger ganske sikkert deler av pensjonstilværelsens frihet i egenkapitalen i bedriften. Den egenkapitalen kan fort forsvinne det neste året, om vi får en ny svart vinter, og lokalbefolkningen svikter på grunn av et lite velfundert spontanvedtaket mellom noen få mennesker på Røros. Noen veldig få mennesker – spesielt i forhold til dem som gir Kjerkgata liv og røre – og som har bedt så pent om å bli tatt på alvor og bli hørt.

Butikkene i Kjerkgata er i tillegg en attraksjon over hele landet. Verdens triveligste kjøpesenter. Ute i gatene på Røros, sier de. Det er alle disse menneskene, eiere, fast ansatte, ungdommer og voksne deltidsansatte som sammen gir gjestene våre en opplevelse, leverer service og er første rekke i formidling av kjærligheten til denne lille byen vi er så glad i til alle gjestene våre. Røros hadde ikke vært det samme uten butikkene i gata, og dermed ikke uten de som driver butikk i Kjerkgata. Er det så vanskelig å forstå?

Dere nekter å lytte til disse menneskene. Vi snakker om mange hundre mennesker som er involvert, og om man regner med familiene til de som er avhengig av inntekten fra butikkene i gata kan dere gange det med fire. Vi snakker faktisk om en stor andel av befolkningen dere har tatt på dere å styre på vegne av.

Så det må jo tydeligvis være vanskelig å forstå. Dere nekter å lytte til et samstemt næringsliv. Dere nekter å lytte til alle de som driver fram en av våre viktigste attraksjoner, sentrumslivet og butikkene, handelen og livet i gata. Dere nekter å lytte til mange hundre mennesker som er bekymret og er usikker på framtida og trenger mest mulig forutsigbarhet.

Det er en arroganse jeg ikke trodde jeg skulle få oppleve på Røros. En grenseløs arroganse som er vanskelig å forstå. Når et overveldende flertall av driverne i den berørte gata roper: lytt til oss, involver oss, planlegg dette, vi er bekymret for framtiden, for våre ansatte og for livsverkene våre og for arbeidsplassene våre. Så velger dere å ignorere oss? Man må se til ganske andre land for å se folkevalgte og kommunalt ansatte innta den holdningen.

Jeg er målløs. Motlaus og i vantro. Takk for meg.

Omsetning og ansatte i Kjerkgata, et utvalg (faktaboks)

	Omsetning	Selskapsskatt	Skatt ansatte (30%)
Nye Røffe	6,2 mill	163 000	420 000
Frost dame	16,2 mill	397 000	900 000
Soloppgangen	9,5 mill	236 000	660 000
Trygstad	16,4 mill	–	2 400 000
Sport 1 Røros	17,9 mill	556 000	900 000
Glød frisør	4,2 mill	60 000	780 000