Uaktuelt å gi etiopiere opphold

Justisminister Emilie Mehl sier det er uaktuelt for den sittende regjeringen å stoppe utsendelsen av etiopiere fra Norge eller for øvrig innføre en engangsløsning som vil gi etiopiske asylsøkere rett til oppholdstillatelse etter langvarig ulovlig opphold i landet. Dette skriver hun i svar til stortingsrepresentant Lars Haltbrekken etter at utsendelsen av en etiopisk kvinne nylig mislyktes. Haltbrekken spør om norske myndigheter vil følge anbefalingen fra UNHCR, stanse utsendelsen av etiopiere fra Norge, og vurdere en ny engangsløsning hvor de får bli i Norge. 

Under kan du lese spørsmålet fra Haltbrekken og svaret fra Mehl:

Spørsmål:

Nylig ble en etiopisk kvinne forsøkt sendt ut fra Norge. Etiopiske myndigheter nektet henne å komme inn i Etiopia.
Vil norske myndigheter i lys av dette samt UNHCR sine anbefalinger om Etiopia, stanse utsendelsen av etiopiere fra Norge, og vurdere en ny engangsløsning hvor de får bli i Norge?

Svar:

Som representanten kjenner til, er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør om asylsøkere har et beskyttelsesbehov og om de er vernet mot retur til hjemlandet. Sakene vurderes ut fra søkernes individuelle anførsler opp mot flere tilgjengelige landinformasjonskilder om retursituasjonen for bestemte grupper søkere i hjemlandet. UNHCRs anbefalinger er en viktig kilde som skal veie tungt ved vurderingen, men jeg minner om at deres anbefalinger ikke er rettslig bindende for Norge.

Utlendingsmyndighetene skal gi beskyttelse til dem som har et beskyttelsesbehov. Personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader fordi de ikke anses å ha et beskyttelsesbehov eller fordi de ikke fyller vilkårene for opphold på annet grunnlag, skal returnere til sine hjemland.

Jeg har tillit til at UDI og UNE foretar forsvarlige vurderinger av den enkeltes behov for beskyttelse ut fra fremsatte asylsøknader og ev. anmodninger om omgjøring.

Det er ikke aktuelt for denne regjeringen å stoppe utsendelsen av etiopiere fra Norge eller for øvrig innføre en engangsløsning som vil gi etiopiske asylsøkere rett til oppholdstillatelse etter langvarig ulovlig opphold i landet.

Med hilsen
Emilie Enger Mehl

Les også:

Ja til en same-inkluderende 17. mai!

Av Runar Myrnes Balto, sametingsråd (Norske Samers Riksforbund – NSR)

Samer feirer 17. mai over hele Norge. I år for første gang etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen la frem sin dokumentasjon av fornorskningshistorien. Derfor håper jeg i år på en varm og inkluderende feiring fri for samehets. 

Grunnloven beskytter også samiske borgere av dette landet. Fra og med 2023 anerkjenner også grunnloven samene som urfolk. Det er selvfølgelig verdt en feiring hvert år. 

På lik linje med andre barn og unge, er også samiske barn og unge å se i gatebildet på denne dagen. Med stor stolthet bærer de sine vakreste gáktier (samiske kofter) på denne dagen. Det gjelder samer i alle aldre. Noen steder er man en blant mange gáktekledde. Andre steder er man nesten alene. 

17. mai har dessverre også vært sesong for samehets. Skrekksaken fra Bodø 2022 der en liten gutt ble hetset av en voksen, viser dette. Det handler nok om at 17. mai er en av de dagene da samer er mest synlig i det offentlige rom. Går man i samiske klær, så stikker man seg gjerne ut. 

Spesielt i byene er det mange som også nyter alkohol fra tidlig morgen. Da er det kanskje lettere å miste noe av refleksjonsevnen i gjerningsøyeblikket, og kommentarene sitter gjerne løsere. Noe er direkte hets, annet er bare forsurende. 

«Hvorfor går du med kofte og samisk flagg? Det er Norges nasjonaldag». Det er en typisk sur 17. mai-kommentar. Utsagnet er godt innenfor ytringsfriheten, men ofte sårende for de som mottar det som kan tenke at det ikke er rom for samer på denne dagen. Det er selvfølgelig lov å mene dette, men det hyggeligste er å holde det for seg selv. 

Sannhets- og forsoningskommisjonen har dokumentert hvor langt den norske staten gikk i å definere bort samisk kultur fra fortellingen om fellesskapet i Norge. Samisk språk og kultur passet ikke inn, og samene skulle assimileres til å bli norske. At noen enda ser på samisk kultur som et fremmedelement på 17. mai, viser at disse holdningene ennå lever.

En flott måte å gjøre reelt forsoningsarbeidet, vil være å gi samisk kultur en naturlig plass i feiringen. Slik som NRK nå gjør når de lar Kajsa Balto synge andre verset av «Ja, vi elsker» på samisk i nasjonaldagssendingen. Det er et flott eksempel som 17. mai-komiteer kan la seg inspirere av! 

Reaksjonene på NRK sitt grep med nasjonalsangen illustrerer forresten utfordringen. Hvis man tviler på at samisk språk og samiske flagg på 17. mai kan invitere frem hets og negative ytringer, kan man bare søke opp noen av kommentarfeltene til sakene om Kajsa Balto og 17. mai. Det viser vel at vi ikke kommer helt i mål i år heller. 

Samtidig går ting fremover, og jeg er optimist med tanke på bidrag fra enkeltmennekser. De aller fleste i Norge er allerede veldig hyggelige og imøtekommende mot samer, både i hverdagen og på 17. mai. Går man i kofte så møter man sjeldent flere smil fra fremmede enn akkurat på denne dagen. Det er kjempeflott og gir god stemning!

Et annet grep er å faktisk si fra om man observerer hets. Vi må overvinne den såkalte tilskuereffekten og reagere hvis vi ser hets. Dette er budskapet i kampanjen «Stillhet sårer» som Amnesty, Catalysts og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) kjører. Det er spesielt relevant på en nasjonal festdag som dette. 

Mange gjør mye bra for å forebygge samehets om dagen. Finnmark fotballkrets kjører kampanjen «MII-MET-VI» for å forbygge i hets på og rundt fotballbanen. Kulturministeren har også tatt ansvar og lager i disse dager en handlingsplan mot samehets. Det er kjempefint og gode tegn i tiden. Dette er en dugnad der vi alle kan og bør bidra. 

Med ønske om en god og same-inkluderende 17. mai-feiring. Lihkku beivviin!

Skolestruktur og midlertidig elevtopp Røros skole

Leserinnlegg fra Eirik Sandkjernan:

Jeg har fulgt saken ang skolestruktur i Røros kommune og forslaget om å legge ned Glåmos skole for å oppfylle lærertetthetskravet til Røros skole. Det har vært mange gode innlegg ang denne saken og jeg ønsker å gi legge til en del momenter som ikke har vært nevnt eller utredet godt nok.

Hovedårsaken til at formannskapet og kommunedirektøren ønsker å legge ned Glåmos skole er for å oppnå lærertetthetskravet på Røros skole, det har blitt sagt at dette ikke er pga økonomi og ordføreren har i intervju sagt selv at det ikke vil være noen økonomisk besparelse for kommunen å legge ned Glåmos skole.

Det som ikke har blitt nevnt høyt i saken er elevutviklingen ved Røros skole. I skoleåret 23/24 er det 527 elever, men om 3 år vil det være en nedgang på cirka 12% til 462 elever. Per dags dato er det estimert å mangle 4,1 lærerstillinger, men dette behovet er bare midlertidig siden elevtallet går raskt ned fremover. På Glåmos skole er det 2,6 lærerstillinger og om de blir overført vil det fortsatt mangle 1,5 lærerstilling som må fylles vha ny arbeidskraft. Disse overførte og nye stillingene går en usikker tid i møte de neste årene slik elevtallsutviklingen på Røros skole er. Prognosene tilsier at hvis Røros kommune beholder Glåmos skole og ansetter 1,5 stilling på Røros så vil nedgangen i elever på Røros føre til at kommunen er innenfor lærertetthetskravet i løpet av 2 år.

Hvilken garanti har kommunen for at lærerne som er der i dag ønsker å bli overført til Røros skole? Det er en stor endring i arbeidshverdag for de som blir overført, andre arbeidsoppgaver og stor omveltning slik at det er ingen garanti at de ønsker å bli overført. Det som lærerne har uttalt i dag er de enten slutter hvis skolen blir nedlagt eller finner jobb en annen plass. Hvis ingen lærere ønsker å bli overført blir dette spørsmålet rent økonomisk da Røros skole må ansette for å oppnå 4,1 lærerstillinger. Men de blir kanskje fredet slik som skolestrukturen skulle bli frem til 2027?

Elevutviklingen ved Glåmos skole derimot er veldig positiv sammenlignet med Røros skole. I dag er det 20 elever ved skolen og innen 5-6 år blir det 30 elever. Dette er en 50% økning i antall elever og er den skolen i Røros kommune som har størst fremgang. I tillegg var det 6 barn som ikke fikk plass på barnehagen på Glåmos i år og ble flyttet til andre barnehager selv om kapasiteten på Glåmos er 17 barn.

Det er en enorm dugnad og stå på vilje i Glåmos bygd. Selv om Glåmos ikke er stort så er det voldsomt med forskjellige aktiviteter, lag og foreninger som står på for at alle innbyggerne og barna skal få masse forskjellige ting å holde på med og sosiale møteplasser. Jeg nevner Glåmos idrettslag, Glåmos bygdalag, Glåmosdagan, alpinbakke med heis, frisbeegolf, kampsport, bueskyting, skøytebane, skytterlaget, skotthyll, stifinneren, kulturskolen, Viken 4H, revylag, hyggekvelder i samfunnshuset og masse mer. Her er det mange ildsjeler og bidragsytere for å gjøre Glåmos til en skikkelig aktiv og trivelig bygd. Det er også dette som har gjort Glåmos attraktiv for småbarnsfamilier og som har ført til at det er en voldsom stor økning i antall barn sammenlignet med mange andre grisgrendte plasser.

I rapporten Oppvekst som formannskapet har bestilt ifbm denne saken påpekes det at fådelte skoler, altså at flere klassetrinn er samlet i undervisning, kommer bedre ut faglig og sosialt sammenlignet med større klasser på samme alder. Dette har vært vist til i flere innlegg også at tidligere elever har fått mye bedre utbytte både faglig og sosialt å gå på en liten skole med fådelte klasser. I den nye opplæringsloven kapittel 11 er det krav om at kommunen skal sørge for at opplæringen er tilpasset og at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Her har dermed kommunen en gyllen mulighet å oppfylle dette nye kravet og benytte seg av Glåmos/Brekken skole for elever som vil fungere bedre på en fådelt skole.
I samme rapport kapittel 4.8 hevdes det at befolkningsnedgangen vil ramme grendene hardest og at det vil bli en fremtidig nedgang i antall barn på Glåmos/Brekken. Dette medfører ikke riktighet da tallene som legges frem som elevtallsutvikling i rapporten er ifra 20 til 30 elever på Glåmos og Brekken ifra 18 til 26 elever.


Ihht utdanningsdirektoratet sine retningslinjer Udir-2-2012 sier det at en avgjørelse å endre skolestruktur må bygges på samfunnsmessige, økonomiske og politiske prioriteringer. Innsyn i offentlige dokumenter er viktige forutsetninger for at saken skal være tilstrekkelig opplyst, det er dermed viktig at fakta som blir lagt fram blir sjekket slik at avgjørelsen tas på korrekt tallgrunnlag og at referanser oppgis på hvor informasjonen er hentet ifra. Hele rapporten er utarbeidet på feil tallgrunnlag for elevutviklingen på Glåmos skole og startet en høring basert på feil fakta. Rapporten må oppdateres i sin helhet og tallgrunnlaget må kontrolleres før ny utgivelse da dagens tekst gir konklusjoner/avgjørelser på feil tallmateriale. I samme retningslinjer ifra justisdepartementet anbefales det 2 måneders høringsfrist som formannskapet har valgt å avvike ifra.

I den nye loven er det en ny paragraf som trer i kraft. §10, «Ved handlinger og avgjerder som vedkjem elevar, skal kva som er best for eleven, vere eit grunnleggjande omsyn». I dag er det mange skolebarn på Glåmos som har en 30-40 minutter busstur til skolen fordi Glåmos strekker seg oppover Aursunden og Viken. Disse elevene vil nå få ekstra 15-20 minutter skolevei til Røros. Er det elevens beste at 6-7-8 åringer bruker opptil 2 timer buss fra og til skolen hver dag?

For å kunne vurdere hva som er elevens beste i det aktuelle tilfellet, skal eleven/elevene høres og gis anledning til å medvirke før avgjørelsen tas. Barnene på Glåmos skole må derfor aktivt involveres og det må gjøres en grundig utredning før man tar en avgjørelse. Har kommunen invitert elevene til diskusjon og få deres tilbakemelding på høringen?

Røros kommune har investert millioner på å bygge nye tomter i boligfeltet på Glåmos for å tiltrekke seg enda flere tilflyttende. Ved å legge ned skolen vil disse tomtene bli veldig lite verdt. I det totale økonomiske spørsmålet om å legge ned skolen blir denne investeringen bare da nedskrevet og ikke sett på i det store bildet?

Til slutt, Røros Arbeiderparti gikk ut og sa i 2020 at de skulle frede skolestrukturen i Røros kommune frem til 2027. I 2013 vedtok kommunestyret: Røros kommune ønsker å beholde sine grendeskoler så lenge det er forsvarlig i forhold til elevtallsutviklingen. Det er sagt at Røros kommune skal satse på skole. I partiprogrammet og valget 2023 har Røros Arbeiderparti følgende valgløfter: «Levende lokalsamfunn» «1) Vi vil at folk skal kunne bo i hele kommunen vår, Røros Arbeiderparti ønsker utvikling og vekst i alle deler av kommunen vår» «6) Vi vil styrke og bevare lokale lag og foreninger»

Det er en midlertidig elevtopp på Røros, fredninger er gitt og løfter er gitt. Å rive ut hjertet i Glåmos er permanent og sikrer at aktiviteten i Glåmos vil dø ut.


Mvh Eirik Sandkjernan
Planlagt hjemflyttende glåmosing med barnefamilie

Foredrag om verden i brann

Onsdag 15. mai kommer Sverre Lodgaard til Røros Hotel og holder foredrag om de to krigene i Ukraina og Gaza og den internasjonale orden. Sverre Lodgaard er en av landets fremste eksperter på sikkerhetspolitikk og ufred. Han har vært direktør for FNs nedrustningsinstitutt UNIDIR i Geneve, og direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) hvor han fortsatt er tilknyttet som forsker. 

Sverre Lodgaard kommer til kjente trakter. Han er født i Singsås. Foredraget onsdag, foregår i Plenumssalen på Røros Hotell, og det er plass til 100 tilhørere.

I foredraget snakker han om den geopolitiske situasjonen i verden og hva som skjer med de avtaler som danner grunnlaget for FN-pakten.

Sverre Lodgaard er ofte brukt i aktualitetsprogrammer i TV og Radio. Han har freds-, utenriks-, og sikkerhetspolitikk som sitt spesialområde, og er også opptatt av U-landsproblematikk. Han har utgitt bøker og artikler om rustningskontroll, nedrustning, sikkerhetspolitikk og om Midtøsten-konflikten.

Arrangementet er gratis, og Røros Rotary Klubb oppfordrer alle til å donere beløp til Leger Uten Grenser.

Dumpet i Addis Abeba

Nå er utsending av etiopiske flyktninger som har vært lenge i Norge stanset. Det skjedde etter at en etiopisk kvinne og de to norske polititjenestemannen som eskorterte enn, ble sendt tilbake til Norge av etiopiske myndigheter. Det hjelper ikke Mulualem Fikadu. Han ble dumpet i Addis Abeba og lever nå som papirløs der. Rørosnytt har fått tak i Mulualem Fikadu på telefon, og snakket med ham om hans situasjon nå.

Mulualem «Mulu» Fikadu kom til Norge det året han ble 15 år gammel. Han ble plassert hos en fosterfamilien på Modum, der han ble tatt godt vare på. Han har fullført norsk skole, men som papirløs har han levd 15 år uten rettigheter i Norge.

Venner i Norge har satt ham i kontakt med en mann fra Eritrea, som gir ham husrom nå. Siden han er papirløs, kan han ikke gå ut av huset. Regjeringen i Addis Abeba er i krig med flere flere etniske grupperinger. Det er derfor strengt sikkerhetsnivå i hovedstaden, selv om det så langt ikke har vært krigshandlinger i selve Addis Abeba.

16 etiopiere er løslatt

Av en pressemelding fra Politiet Utlendingstjeneste går det fram at 16 etiopiere er løslatt fra Trandum. Dette skjer etter at utsendelse av en etiopisk kvinne mislyktes. Både kvinnen og de to norske politifolkene som eskorterte henne, ble sendt tilbake til Norge. Dette betyr ikke at etioperen er nærmere en oppholdstillatelse her i landet. Nå venter Politiets Utlendingsenhet på svar fra etiopiske myndigheter, på verifisering av at Etiopia er flyktningenes opprinnelsesland.

Ingen av de internerte etiopierne hatt gyldige reisedokumenter eller tilstrekkelig dokumentasjon på hvem de er. På denne bakgrunn tok norske myndigheter sammen med enkelte andre land i Europa initiativ til å invitere etiopiske myndighetspersoner til Norge. Hensikten med dette var å verifisere etiopiske borgere som var innsatt på utlendingsinternatet.

– Slikt verifiseringsarbeid er tidkrevende. I påvente av svar på verifiseringsanmodningene er alle etiopiske borgere som har vært innsatt på utlendingsinternatet, etter en konkret vurdering løslatt mot meldeplikt og pålegg om bestemt oppholdssted, sier Jon Andreas Johansen, seksjonsleder for juridisk i Felles enhet for juridisk, analyse, grensefag og etterretning (FJAGE) i PU.

Han sier at alle de løslatte oppholder seg fremdeles ulovlig i Norge, og har et gjeldende pålegg om å forlate Norge. Johansen understreker at enhver utlending som plikter å forlate Norge, plikter også å fremskaffe reisedokumenter dersom han eller hun ikke har dette. 

Flere av etioperne var mindreårige da de flyktet fra Etiopia. Nå er det igjen krig i deler av landet. I november 2020 ga statsminister Abiy Ahmed ordre om krig mot Tigray-provinsen og Tigrayfolkets frigjøringsfront. FN og Den afrikanske union har bedt om umiddelbar stans i kamphandlingene nord i Etiopia, uten at det har endret situasjonen. I følge FN er det nå flere enn 50.000 interne flyktninger i Etiopia. De som er drevet på flukt fra kamphandlinger nord i Etiopia lever ifølge hjelpearbeidere under svært vanskelige forhold.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Amhara, Gambella, og Benishangul Gumuz-regionene, samt grenseområdene mot disse i tilstøtende regioner.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til konfliktrammede deler av Oromia-regionen, inkludert områdene Kelam Welega, West Welega, Buno Bedele, East Welega ogHoro Guduru Welega i vestlige Oromia.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til østlige deler av Somali-regionen og grenseområdene til Somalia.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til bestridte områder i vestlige og sørlige Tigray.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til grenseområdene mot Sudan, Sør-Sudan og Eritrea.

Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til øvrige deler av Etiopia.

Det er ikke reiseråd til hovedstaden Addis Abeba. Det er i Addis Abeba flyktningene som tvangssendes ut an Norge ender.

Det er Stortinget som bestemmer norsk flyktningepolitikk, ikke Politiets Utlendingsenhet. Utsendelsene av etioperne er politisk forankret. Slik det er nå, sender Norge flyktninger som har vært lenge i Norge til et land der UD fraråder å reise til det meste av landet.

Forsvarer håndskrevet lapp

Politiet Utlendingsenhet har svart på spørsmål fra Rørosnytt knyttet til forsøk på å pågripe ham i hans hjem. Politiets Utlendingsenhet brøt seg inn i Naggas bolig i Høsøien, og la igjen en håndskrevet lapp. Nabo Ola Høsøien, som oppdaget at døra var brutt opp fant lappen, og trodde ikke at det kunne være politiet som la igjen en håndskrevet lapp. Han ville derfor anmelde innbrudd. Politiet Utlendingsenhet svarer at det ikke er utarbeidet noe offisielt skriv til bruk i slike situasjoner.

Rørosnytt har stilt spørsmål til Politiet Utlendingsenhet om den håndskrevne lappen, og seks andre saker knyttet til håndteringen av Nagga Hailemichael. Her er de sju spørsmålene, og de sju svarene PU har kommet med.

SPM 1: Hvorfor har Politiets Utlendingsenhet to ganger brutt seg inn i hjemmet til en mann som ukentlig oppsøker politiet for å spørre om statusen for eget opphold?

SVAR: Da Politiets utlendingsenhet (PU) forsøkte å pågripe Nagga Hailemichael i mars, var det ingen som åpnet døren. Vurderingen om å ta seg inn i huset hans ble gjort av politiet på stedet, blant annet på bakgrunn av tidligere erfaringer i denne saken da vedkommende gjemte seg på loftet. Viser også til vårt tidligere svar til dere fra 14. mars, hvor vi blant annet har påpekt at politiet har anledning til å foreta en husundersøkelse når en utlending skal pågripes og når politiet må lete etter utlendingen for å få gjennomført pågripelsen. Det finnes flere ulike grunnlag i utlendingsloven som åpner for undersøkelse av bolig, blant annet kan det gjøres når det foreligger konkrete holdepunkter for at en utlending oppgir uriktig identitet.

SPM 2: Hvorfor blir det lagt igjen en håndskrevet lapp etter det siste innbruddet. Burde det ikke vært lagt igjen et skriv med Politiets logo. Er det ikke utarbeidet et offisielt skriv som brukes i situasjoner som dette?

SVAR: Dersom politiet tar seg inn ved makt, men verken utlendingen eller noen andre er til stede, vil politiet naturlig nok gi beskjed om at det er dem som har vært der. Vi har ikke utarbeidet et offisielt skriv, men har rutiner med å oppgi kontaktinformasjonen vår (telefonnummer og navnet til patruljen som gjennomførte husundersøkelse) på slike beskjeder, slik at vedkommende ikke skulle tro at det har vært et innbrudd, men også for at personen kan kontakte oss ved spørsmål.

SPM 3: Nagga Hailemichaels opphold var tema i en rettssak i Trøndelag tingrett, der konklusjonen ble at han ikke var ulovlig i Norge. Er den dommen ikke rettskraftig?

SVAR: Det er straffbart å oppholde seg ulovlig i Norge uten nødvendig oppholdstillatelse. PU er ikke kjent med detaljene på hvorfor Trøndelag politidistrikt har frafalt tiltalen for ulovlig opphold under hovedforhandlingen i tingretten, men når dette skjer, skal domstolen avsi en frifinnelsesdom. Dommen er rettskraftig, men den medfører bare at Hailemichael ikke ble straffeforfulgt for forholdet. Dommen legaliserer på ingen måte oppholdet til Hailemichael ettersom han aldri har fått innvilget oppholdstillatelse. 

Utlendingsnemnda (UNE) har i sin seneste vurdering av Hailemichaels anmodning om å få omgjort avslag om opphold, vist til det samme.

Hailemichael har anmodet UNE om å se på saken på nytt hele elleve ganger. UNE har avslått samtlige omgjøringsanmodninger. I samtlige avslag er det også oppsummert at han fremdeles oppholder seg ulovlig i Norge, har plikt til å forlate Norge, har fortsatt ikke lov til å jobbe i Norge og kan søke om hjelp fra International Organization for Migration (IOM) til å reise til hjemlandet. Nagga er også utvist fra Norge og hele Schengenområdet på grunn av ulovlig opphold og arbeid. Han er også senere utvist med varig innreiseforbud fra Norge og Schengen på grunnlag av domfellelse for straffbare forhold. Det er ingen tvil om at Hailemichael har oppholdt seg og fortsatt oppholder seg ulovlig i Norge.  Dette har han også fått forklart av politiet flere ganger, sist i samtale med PU mandag 29. april.

SPM 4: Hvordan skal en person som rømte fra et land i krig som barn, kunne skaffe seg pass?

SVAR: Mange utlendinger som kommer til Norge uten reisedokumenter, skaffer seg dette fra Norge. De gjør dette enten fordi det er et krav å legge frem gyldige reisedokumenter i en søknad om opphold eller fordi de må returnere til hjemlandet etter avslag på søknad om opphold. En utlending som får avslag på søknad om opphold, plikter å skaffe seg reisedokument dersom han eller hun ikke har dette. Dette følger av utlendingsloven.

Det er mange måter å jobbe for å fremskaffe nødvendige dokumenter for å kunne få utstedt reisedokument fra ambassaden. Man kan be om hjelp fra familie eller venner i Etiopia dersom noe må sendes, man kan søke retur med IOM eller be politiet om bistand. Etter politiets kunnskap er det fullt mulig å få utstedt reisedokument via Etiopias ambassade i Stockholm. Videre er det politiets erfaring at personer som faktisk samarbeider om retur og ønsker å returnere, klarer å fremskaffe nødvendig dokumentasjon på hvem de er. Dette er også lagt til grunn i UNEs vurdering.

SPM 5: Hva ligger det i påstanden fra dere om at Nagga Hailemichael nekter å samarbeide?

SVAR: Enhver utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge har en plikt til å avklare egen identitet. Norske myndigheter har en legitim rett til å vite hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge. Videre er det viktig å kjenne identiteten til dem som søker om oppholdstillatelse i Norge slik at norske myndigheter vet hvor vedkommende skal returnere, eventuelt til hvor politiet skal uttransportere utlendingen til (dersom vedkommende får avslag på søknaden om opphold).

Hailemichael fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i 2004. Når en utlending får avslag, må vedkommende forlate Norge innen datert frist. Hailemichael har valgt å ikke reise ut innen fristen, som betyr at han har bodd og jobbet i Norge ulovlig siden 2004. Han har aldri fremlagt noen form for dokumentasjon på sin identitet, og har heller ikke vist vilje til å samarbeide med politiet om å skaffe til veie dokumenter eller gitt opplysninger som kan bidra til å få avklart hans identitet.

SPM 6: Er det fortsatt planer om å pågripe Nagga Hailemichael?

SVAR: Uavhengig av om Hailemichael er pågrepet eller ikke, plikter han å forlate Norge og returnere til Etiopia. Politiet kommenterer ikke fremtidige vurderinger av eventuell pågripelse.

SPM 7: Hvor mange eritreere og etiopiere som har vært lenge i Norge, er sendt ut av landet så langt?

SVAR: På politiets hjemmeside finner du statistikken over antall personer som blir sendt ut av Norge fordi de ikke har lov til å være her. Statistikken oppdateres hver måned:https://www.politiet.no/om-politiet/tall-og-fakta/uttransporteringer/

Ved å følge lenken over kan man se månedlig statistikk over uttransportering fra Norge. Tallene for april er i skrivende stund ikke klare. Ved utgangen av mars var to etiopiske flyktninger uttransportert.

Åpningsoppdrag åpnet pengesekken

Jonas Gahr Støre ble i vinter den første sittende statsministeren som åpnet Rørosmartnan. Han trallet ivrig med i Rørospols, sammen med ordfører Isak V. Busch og martnasgeneral Lillian Sandnes. Statsministeren fikk en stor opplevelse på Røros, og han ble også informert om de store utfordringene den tradisjonsrike martnan har.

I dag varslet Støre at Regjeringen har blitt enig om å legge inn en million kroner til støtte til Rørosmartnan i det reviderte Statsbudsjettet. Det betyr at Rørosmartnan får penger allerede i år, og slik kan dekke opp underskudd fra årets martna.

Jonas Gahr Støre intervjuet av Tore Østby

Nytt håp etter løslatelser

Nagga Hailemichael øyner nytt håp, etter at at fem etiopere, som var pågrepet for utsending av landet, nå er løslatt. Samuel Zigale, med 15 års botid i Norge, bekrefter til Nettavisen at han er blant de som nå er løslatt. Han er løslatt mot meldeplikt.

– Det er gledelig at de fem er sluppet fri. Jeg håper jeg snart kan få lovlig opphold. Jeg trives på Røros og har mange venner her. Jeg er uendelig takknemlig for støtten jeg har få her. Jeg føler meg ikke som etiopier, men som Rørosing, sier Nagga Heileichael til Rørosnytt.

Norske myndigheter har satt i gang en aksjon for å pågripe og sende etiopere som har vært lenge i Norge ut av landet. Nagga Hailemichael ble også forsøkt pågrepet, men var ikke hjemme da Politiets Utlendingsenhet kom for å pågripe ham. Et ukjent antall etiopiere er også sendt til Etiopia.

Aksjonen mot de etiopiske flyktningene har blitt møtt med sterke reaksjoner. SV har stilt spørsmål om saken til justisministeren, og en rekke tidligere ministere og blant dem statsministre har skrevet et protestskriv. Justisministeren møtte spørsmålet fra SV med en kald skulder.

Nylig kom Politiets Utlendingsenhet til Røros og møtte Nagga Hailemichael. Han ble da avhørt, men ikke pågrepet. Nagga Hailemichael var da tydelig sliten etter mer enn 30 år på flukt, og som papirløs flyktning. Politiets Utlendingsenhet har kommet med en uttalelse der de ikke kjenner seg igjen i lokalmedias fremstilling av saken. Politiets Utlendingsenhet har så langt ikke svart på spørsmål fra Rørosnytt knyttet til saken. Spørsmålene og svarene vil bli publisert på Rørosnytt så snart svar kommer. Oppdatering: Svarene har fra PU har kommet, og spørsmål og svar kan leses nederstt i saken.

Løslatelsene nå skjer etter at et etiopisk kvinne, som ble transportert til Etiopia, ble sendt tilbake. Hun ble i følge Vårt Land eskortert av to politibetjenter. Alle tre ble sendt tilbake til Norge.

SPM 1: Hvorfor har Politiets Utlendingsenhet to ganger brutt seg inn i hjemmet til en mann som ukentlig oppsøker politiet for å spørre om statusen for eget opphold?

SVAR: Da Politiets utlendingsenhet (PU) forsøkte å pågripe Nagga Hailemichael i mars, var det ingen som åpnet døren. Vurderingen om å ta seg inn i huset hans ble gjort av politiet på stedet, blant annet på bakgrunn av tidligere erfaringer i denne saken da vedkommende gjemte seg på loftet. Viser også til vårt tidligere svar til dere fra 14. mars, hvor vi blant annet har påpekt at politiet har anledning til å foreta en husundersøkelse når en utlending skal pågripes og når politiet må lete etter utlendingen for å få gjennomført pågripelsen. Det finnes flere ulike grunnlag i utlendingsloven som åpner for undersøkelse av bolig, blant annet kan det gjøres når det foreligger konkrete holdepunkter for at en utlending oppgir uriktig identitet.

SPM 2: Hvorfor blir det lagt igjen en håndskrevet lapp etter det siste innbruddet. Burde det ikke vært lagt igjen et skriv med Politiets logo. Er det ikke utarbeidet et offisielt skriv som brukes i situasjoner som dette?

SVAR: Dersom politiet tar seg inn ved makt, men verken utlendingen eller noen andre er til stede, vil politiet naturlig nok gi beskjed om at det er dem som har vært der. Vi har ikke utarbeidet et offisielt skriv, men har rutiner med å oppgi kontaktinformasjonen vår (telefonnummer og navnet til patruljen som gjennomførte husundersøkelse) på slike beskjeder, slik at vedkommende ikke skulle tro at det har vært et innbrudd, men også for at personen kan kontakte oss ved spørsmål.

SPM 3: Nagga Hailemichaels opphold var tema i en rettssak i Trøndelag tingrett, der konklusjonen ble at han ikke var ulovlig i Norge. Er den dommen ikke rettskraftig?

SVAR: Det er straffbart å oppholde seg ulovlig i Norge uten nødvendig oppholdstillatelse. PU er ikke kjent med detaljene på hvorfor Trøndelag politidistrikt har frafalt tiltalen for ulovlig opphold under hovedforhandlingen i tingretten, men når dette skjer, skal domstolen avsi en frifinnelsesdom. Dommen er rettskraftig, men den medfører bare at Hailemichael ikke ble straffeforfulgt for forholdet. Dommen legaliserer på ingen måte oppholdet til Hailemichael ettersom han aldri har fått innvilget oppholdstillatelse. 

Utlendingsnemnda (UNE) har i sin seneste vurdering av Hailemichaels anmodning om å få omgjort avslag om opphold, vist til det samme.

Hailemichael har anmodet UNE om å se på saken på nytt hele elleve ganger. UNE har avslått samtlige omgjøringsanmodninger. I samtlige avslag er det også oppsummert at han fremdeles oppholder seg ulovlig i Norge, har plikt til å forlate Norge, har fortsatt ikke lov til å jobbe i Norge og kan søke om hjelp fra International Organization for Migration (IOM) til å reise til hjemlandet. Nagga er også utvist fra Norge og hele Schengenområdet på grunn av ulovlig opphold og arbeid. Han er også senere utvist med varig innreiseforbud fra Norge og Schengen på grunnlag av domfellelse for straffbare forhold. Det er ingen tvil om at Hailemichael har oppholdt seg og fortsatt oppholder seg ulovlig i Norge.  Dette har han også fått forklart av politiet flere ganger, sist i samtale med PU mandag 29. april.

SPM 4: Hvordan skal en person som rømte fra et land i krig som barn, kunne skaffe seg pass?

SVAR: Mange utlendinger som kommer til Norge uten reisedokumenter, skaffer seg dette fra Norge. De gjør dette enten fordi det er et krav å legge frem gyldige reisedokumenter i en søknad om opphold eller fordi de må returnere til hjemlandet etter avslag på søknad om opphold. En utlending som får avslag på søknad om opphold, plikter å skaffe seg reisedokument dersom han eller hun ikke har dette. Dette følger av utlendingsloven.

Det er mange måter å jobbe for å fremskaffe nødvendige dokumenter for å kunne få utstedt reisedokument fra ambassaden. Man kan be om hjelp fra familie eller venner i Etiopia dersom noe må sendes, man kan søke retur med IOM eller be politiet om bistand. Etter politiets kunnskap er det fullt mulig å få utstedt reisedokument via Etiopias ambassade i Stockholm. Videre er det politiets erfaring at personer som faktisk samarbeider om retur og ønsker å returnere, klarer å fremskaffe nødvendig dokumentasjon på hvem de er. Dette er også lagt til grunn i UNEs vurdering.

SPM 5: Hva ligger det i påstanden fra dere om at Nagga Hailemichael nekter å samarbeide?

SVAR: Enhver utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge har en plikt til å avklare egen identitet. Norske myndigheter har en legitim rett til å vite hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge. Videre er det viktig å kjenne identiteten til dem som søker om oppholdstillatelse i Norge slik at norske myndigheter vet hvor vedkommende skal returnere, eventuelt til hvor politiet skal uttransportere utlendingen til (dersom vedkommende får avslag på søknaden om opphold).

Hailemichael fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i 2004. Når en utlending får avslag, må vedkommende forlate Norge innen datert frist. Hailemichael har valgt å ikke reise ut innen fristen, som betyr at han har bodd og jobbet i Norge ulovlig siden 2004. Han har aldri fremlagt noen form for dokumentasjon på sin identitet, og har heller ikke vist vilje til å samarbeide med politiet om å skaffe til veie dokumenter eller gitt opplysninger som kan bidra til å få avklart hans identitet.

SPM 6: Er det fortsatt planer om å pågripe Nagga Hailemichael?

SVAR: Uavhengig av om Hailemichael er pågrepet eller ikke, plikter han å forlate Norge og returnere til Etiopia. Politiet kommenterer ikke fremtidige vurderinger av eventuell pågripelse.

SPM 7: Hvor mange eritreere og etiopiere som har vært lenge i Norge, er sendt ut av landet så langt?

SVAR: På politiets hjemmeside finner du statistikken over antall personer som blir sendt ut av Norge fordi de ikke har lov til å være her. Statistikken oppdateres hver måned:https://www.politiet.no/om-politiet/tall-og-fakta/uttransporteringer/

Vi ha allianse mellom bønder og arbeidere

Leder i Røros Bonde og Småbrukarlag Tore Evavold, høstet applaus for sin appell på Nilsenhjørnet første appell. Bonde- og småbrukarlaget var invitert til å holde appell etter demonstrasjonen i området for bedre kår for landbruket.

Tove Evavold intervjuet av Tore Østby

Her kan du lese Tore Evavolds appell på første mai 2024.

Gratulerer med dagen!

På denne viktige dagen for arbeidernes kamp står vi samlet, skulder ved skulder, for å markere våre verdier og vårt engasjement for en rettferdig og bærekraftig framtid. 1. mai er ikke bare en dag for å minnes fortidens seire, men også en dag for å styrke våre bånd og forpliktelser for framtiden.

Som medlemmer av Røros Bonde- og Småbrukarlag vet vi altfor godt betydningen av solidaritet og samhold. Vi er bønder og småbrukere, men først og fremst er vi arbeidere. Vi er de som dag ut og inn står opp tidlig, møter vær og vind, og arbeider hardt for å dyrke og stelle jorda og husdyra våre, og for å fø opp våre familier.

Men vi vet også at vår kamp ikke er isolert. Den er en del av den større kampen for rettferdighet, verdighet og likestilling i samfunnet. Vi kjemper mot urettferdighet i form av urettferdige handelsvilkår, vi kjemper mot klimaendringene som truer vår jordbruksnæring, og vi kjemper for retten til å leve og arbeide på våre familiegårdsbruk.

I disse urolige tider, preget av globale utfordringer og usikkerhet, er det vår plikt som bønder og småbrukere å være en stabil og pålitelig kilde til beredskap, selvforsyning kunnskap og solidaritet.

Beredskap er nøkkelen til vår overlevelse og vår autonomi. Vi må være rustet til å møte utfordringer, enten det er ekstreme værhendelser, sykdomsutbrudd, økonomisk uro eller krig. Ved å investere i beredskapstiltak, ved å ha en plan og ressurser på plass, kan vi trygge våre gårder, våre lokalsamfunn og våre familier i tider med krise oppe på fjellet.

Selvforsyning er ikke bare en luksus – det er en nødvendighet. Vi må dyrke og produsere nok mat til å mette våre egne behov, slik at vi ikke er fullstendig avhengige av import for å overleve. Ved å styrke vår selvforsyning, sikrer vi vår uavhengighet og vår evne til å klare oss selv i alle situasjoner.

Sosiale arbeidsvilkår er grunnleggende for et rettferdig, bærekraftig og meningsfylt arbeidsliv. Vi må kjempe for rettferdig lønn, gode arbeidsforhold og respekt for vårt yrke. Ingen skal måtte arbeide under uverdige forhold eller leve i fattigdom på grunn av sitt arbeid. Bare ved å verdsette og støtte våre arbeidere kan vi sikre et sterkt og levedyktig jordbruk.

Ærlige tall er nødvendige for å kunne ta informerte beslutninger og drive vår landbruksnæring på en effektiv måte. Vi må ha tilgang på pålitelige informasjon og data om landbruksnæringen, slik at vi kan planlegge framtiden og sikre vår økonomiske og sosiale bærekraft.

Å ha ei inntekt å leve av er en grunnleggende rettighet for alle arbeidere, inkludert bønder og småbrukere. Vi må kjempe for rettferdig betaling for vårt arbeid, slik at vi kan opprettholde en anstendig levestandard og sikre våre familiers velferd.

Kulturlandskapet vårt er ikke bare vakre bilder på et postkort, det er et levende monument over vår historie, vår kultur og vår identitet. Vi må verne om våre landskap, våre tradisjoner

og vårt mangfold av arter. Ved å ta vare på våre kulturlandskap, bidrar vi ikke bare til biologisk mangfold, men også til vår egen trivsel og livskvalitet, samt at det kan glede og berike kommende generasjoner.

Kunnskap om biologiske prosesser er nøkkelen til vår suksess som bønder og småbrukere. Vi må være nysgjerrige og lærevillige, stadig søke etter nye metoder og teknologier som kan forbedre vår produksjon og vår forståelse av naturen. Ved å investere i forskning og utdanning kan vi sikre at vårt jordbruk forblir innovativt og konkurransedyktig i en stadig skiftende verden.

Røros Bonde- og Småbrukarlag er kritisk til den gjentagende og ensidige diskusjonen rundt nedleggelse av bygdeskolene i kommunen, nå sist med Glåmos skole i vår. Bygdeskolene representerer ikke bare bygg, men et levende stykke historie som knytter oss til våre forfedre og til våre røtter som bønder og småbrukere. Det er et sted der kunnskap og tradisjon har blitt formidlet fra generasjon til generasjon, der barn har lært å sette pris på landbrukets betydning og lært verdien av hardt arbeid og samhold. Mister vi bygdeskolene er vi bekymret for at vi mister en viktig del av vår felles kulturarv. Bygdeskolene representerer bærekraftige samfunn der kunnskap om landbruk og respekt for naturen går hånd i hånd.

I dag, på 1. mai, står vi ikke bare her for å minnes. Vi står her for å kreve handling. Vi krever rettferdige priser for våre råvarer. Vi krever tiltak for å bekjempe klimaendringene og sikre en bærekraftig framtid for kommende generasjoner. Vi krever respekt for vår yrkesstolthet og vår rett til å leve og arbeide på våre gårder.

I disse urolige tider er det viktigere enn noensinne å stå sammen og kjempe for våre rettigheter og vår framtid. Vi må delta aktivt i jordbruksforhandlinger og politiske prosesser, og kreve en rettferdig behandling og jamstilling av inntekter med andre yrkesgrupper. Ved å vise solidaritet og samhold kan vi overvinne alle utfordringer som måtte komme vår vei.

Solidaritet og styrke! God 1. mai!