Flertall for å beholde dagens bopliktregler

Formannskapet gikk i dag inn for å beholde dagens ordning for boplikt i sentrum. Det betyr at det fortsatt vil være boplikt, men med unntak for arv. Formannskapet var delt i to. Høyre gikk inn for å fjerne boplikten, og det forslaget fikk bare Høyres stemme. SVs forslag om boplikt for alle falt også. Dermed var det forslaget fra Arbeiderpartiet, om å videreføre dagens ordning, som fikk flertall.  

Saken blir avgjort i kommunestyret etter jul. Kommunedirektøren gikk i saksutredningen langt i å si at dagens situasjon tilsier en endring. Svært mange hus i sentrum står tomme, og mange av disse husene eies av utflyttede Rørosinger, eller deres etterkommere. Formannskapet var delt i debatten om boplikt i Røros kommune, og diskusjonene fortsetter frem mot kommunestyremøtet etter jul.

Røros kommune sin boligplan 2019-2027 er et redskap for å styre boligutviklingen i kommunen i ønsket politisk retning. Den er et strategisk styringsverktøy som angir mål, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk. 

I boligplanen står det at det å være i forkant av utviklingen og styre etter endringer i samfunnet, vil være et suksesskriterium for å kunne lykkes med kommunens boligpolitikk. I boligplanens handlingsdel er ett av tiltakene at boplikten i Røros sentrum skal utredes. Dette ble i kommunestyrets sak 93/20 endret til at de ulike sidene ved boplikten skal sees på for hele kommunen. Utvalg for kultur og samfunnsutvikling ble av formannskapet i sak 51/21 tildelt mandat for arbeidet med boplikt i mai 2021. Mandatet til utvalget er vedlagt saken. Utvalget utarbeidet et utfordrings og kunnskapsdokument som ble presentert for kommunestyret i sak 32/22.

Høyre flagget at partiet er prinsipielt imot boplikt, og stemte i Formannskapet for å oppheve boplikten i Røros kommune. Kjell Magnus Krogh.

Christian Elgaaen (SV) har lenge hatt boplikt også ved arv, som en kampsak, og gikk inn for å få boplikt for alle i sentrum, også ved arv. Det er snakk om en upersonlig boplikt, slik at boplikten for arvinger vil kunne løses ved utleie. Bakgrunnen er et ønske om å få til bosetting i sentrum.

Arbeiderpartiet ser dette som en komplisert sak. Henrik Grønn (Ap) tok til orde for å beholde dagens ordning med boplikt, med unntak for arv. 

Per Arne Gjelsvik (V) sier de som eier hus i sentrum, og bor andre steder, er gode Rørosambassadører. Gjelsvik tok avstand fra forslaget om boplikt ved arv. Han ønsket heller å gjøre et fremstøt mot huseiere som lar hus stå tom, om å leie ut. Venstre støtter Henrik Grønns forslag om å beholde dagens ordning.

Kristoffer Tamnes Senterpartiet hadde ingen klar konklusjon enda, men så behovet for SVs forslag. Signal om at han ville lande på en løsning med en noe mildere formulering.

Landbrukseiendommer er underlagt et strengere regime, med bo og driveplikt. For landbrukseiendommer er det heller ikke mulig å omgå boplikten med utleie.

Vil bremse mottaket av flyktninger

Røros kommune er anmodet om å bosette 75 flyktninger i 2024. Kommunedirektøren anbefaler politikerne å si ja til å ta imot 50. De siste årene har Røros kommune sagt ja til å ta imot det antallet kommunen har blitt bedt om å ta imot. Nå mener kommunedirektøren Røros kommune har kapasitet til å ta i mot maksimalt 50 flyktninger i 2024.

Det er forventet at de fleste flyktninger også i 2024 kommer fra Ukraina, men anmodningen fra staten gjelder flyktninger fra hele verden. Kommunedirektøren redegjør i saken for situasjonen, og hva som skal til for å kunne tilby en så god integrering som mulig, og å sikre at flyktningene som kommer til Røros kommune kommer ut i jobb og vil kunne klare seg selv på sikt.

Kommunedirektøren konkluderer med at Røros kommune har kapasitet til å ta i mot maksimalt 50 flyktninger i 2024.Røros kommune mottok 10.11.2023 anmodning fra IMDi om å bosette 75 flyktninger i 2024.
IMDi ba Røros kommune om å bosette 100 flyktninger i inneværende år og 100 flyktninger i 2022. Kommunen vil innen utgangen av året ha bosatt rett rundt 90 flyktninger i 2023 og
omtrent det samme antallet i 2022. De fleste flyktninger er fra Ukraina.

Klart for det store oppgjøret om boplikt

Samtidig som julemarkedet starter 7. desember, møtes kommunens ypperste politikere til debatt om et av de viktigste spørsmålene i vår tid. Skal det være boplikt på Røros, eller skal det være et unntak for arvinger. Slik det ser ut nå, står det mellom å innføre boplikt også ved arv, og å fjerne all boplikt. Kommunedirektøren tar ikke i sin innstilling til formannskapet stilling til hva løsningen skal bli, men setter to ytterliggående alternativer opp mot hverandre:

  1. Revidere boplikten til også å gjelde ved arv med geografisk avgrensning innenfor
    områdeplan for Røros sentrum.
  2. Revidere boplikten ved å oppheve forskriften, slik at det ikke er boplikt i Røros
    kommune.

Kommunedirektøren er av den oppfatning at dagens bopliktordning ikke fungerer etter formål og hensikt. Stadig flere boliger i sentrum er fritidsboliger for arvinger som bor i andre kommuner, samtidig som det er vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet. Andel lovlige fritidsboliger øker over tid, og ordningen medfører ikke økt bosetting og heller ikke en yngre befolkning.

Spørsmålet har medført et stort engasjement, og politikerne har 155 høringsuttalelser å støtte seg på.

Det politikerne bestemmer seg for, vil ha stor betydning for utviklingen i den gamle Bergstaden. Om boplikten blir borte, kommer hvert eneste hus som kommer for salg på Røros, til å bli vurdert også av de som ønsker seg en fritidsbolig. Det har to åpenbare konsekvenser. Prisnivået på boliger vil øke, fordi flere budgivere kommer på banen. Hyttene og fritidsboligene som kommer for salg vil få færre budgivere, på grunn av at utvalget for de som vil ha fritidsbolig blir større. Prisnivået på hytter vil derfor gå ned.

Befolkningsmessig vil konsekvensen av fjerning av boplikt være at det blir enda vanskeligere for de som er på jakt etter sin første bolig, og vil stifte familie. Det har mange ringvirkninger. Kommuneøkonomien rammes, fordi det som skaffer penger til en kommune først og fremst er unge mennesker og barn. Overføringene fra staten er sterkt knyttet til antall skolebarn og barnehagebarn.

Dersom det blir innført boplikt for alle, kommer det trolig til å ha motsatt effekt. Færre budgivere på boliger vil etter hvert dempe prisveksten på boliger, eller til og med gi en nedgang. De som allerede har eiendom frykter det, og 47% av de som har kommet med høringsuttalelser er eiere av hus i sentrum, og bor andre steder. Prisnivået på fritidseiendommer vil øke, fordi utvalget for de som ønsker seg fritidsbolig på Røros vil være mindre når en del hus er reservert fastboende.

En del av bildet er at boplikt med eller uten arv er at oppfølging er krevende. En streng boplikt som ikke følges opp er til forveksling lik en oppheving av boplikten.

I valget som er tilbakelagt var viljen til å snakke om bolyst like stor som om boplikt. Det er kanskje usannsynlig at det mangler bolyst. Det er trolig en svært liten andel av befolkningen som ikke ønsker å bo. Hadde det manglet bolyst ville flere tilbrakt livet under bruer og ute i skogen. Det blir litt som sult. Årsaken til sult er trolig mangel på mat, ikke mangel på matlyst.

Formannskapet tar pause i formannskapsmøtet for å gå fremst i nissetoget under åpningen av julemarkedet. Våre fremste har kontrastfylte oppgaver den 7. desember.

Samferdsel og flyrute – Senterpartiet leverer et mer pålitelig flytilbud

Senterparti-laga i Holtålen, Os og Røros er opptatt av god og effektiv samferdsel, og mener det er et viktig middel for å nå andre mål i samfunnet, skriver ordførerkandidatene for Senterpartiet i Os, Røros og Holtålen i dette leserinnlegget.

Avinor-lufthavnen på Røros, som åpnet i kommunal regi allerede i 1957, er et viktig bidrag i utviklingen av regionen. Flyruten til Oslo lufthavn Gardermoen, er en såkalt FOT-rute, som betyr at staten lyser ut drift av flyruten på anbud hvert 4. år. Ruten betjenes i dag av Widerøes Dash-8 fly.

I flyanbudet som ble lyst av Samferdselsdepartementet i vår, markerte vi en politisk seier med nattparkert fly i hangar. Dette sikrer at de reisende i større grad kan stole på at flyet går og til rett tid. Maksimalprisene for flybilletter senkes også, fra 1. april 2024. I tillegg ble andre krav i anbudet styrket, det er etter vårt syn nødvendig å sørge for at staten får kvalitet for pengene som anvendes på flyruten.

Senterparti-laga i Holtålen, Os og Røros er opptatt av god og effektiv samferdsel, og mener det er et viktig middel for å nå andre mål i samfunnet. Lufthavnen og flyruten drives som kjent uten bruk av kommunale midler, og er til nytte for nærings- og reiseliv, for bolyst og i beredskapssammenheng.

Hvordan kan flyruten bidra til verdiskapning og utvikling?

Reiselivsaktører på både norsk og svensk side, i samarbeid med Visit Røros og Østerdalen, jobber for økt passasjertrafikk og verdiskapning med basis i luftfart.

Sikre regionens næringsliv gode og effektive flyforbindelser innen- og utenlands.

Flytilbud i kombinasjon med elektroniske hjelpemidler, sikrer at flere kan bo lokalt hos oss og ha jobben sin andre steder.

Senterpartiets folkevalgte har hatt gjennomslag i utviklingen av flyanbudet på Røros, og lover å fortsatt stå på for flytilbudet i vår region.

Kristoffer Tamnes, Ordførerkandidat Røros Senterparti

Ivar Midtdal, Ordførerkandidat Os Senterparti

Jan Håvard Refsethås, Ordførerkandidat Holtålen Senterparti

Nytt skoleår – nye muligheter?

Det er en skremmende negativ utvikling i psykisk helse hos barn i alderen 12-16 år og viktigheten av tidlig innsats er stor. Vi i Røros Arbeiderparti ønsker derfor å ha helsesykepleier tilgjengelig i skolen hver dag, skriver varaordførerkandidat for Røros Arbeiderpari, Sadmira Buljubasic i dette leserinnlegget. 

Sommeren har gått fort, vi er allerede inne i uke 2 av et nytt skoleår.

Et nytt skoleår er like viktig for oss foresatte som for barna våre. Vi voksne har fått nye muligheter, «blanke ark» og prøver å henge med i dagens utfordringer. Vi bekymrer oss for om barna har nok venner, hvordan skolehverdagen blir. Klarer barna henge med i skolearbeidet? Klarer vi foresatte henge med i skolearbeidet? Og ikke minst klarer vi å fange opp utfordringene som eventuelt kommer i tide?

Når barna starter i første trinn, har vi et foreldremøte hvor vi blir enige om ulike temaer. Det kan være planer for hvordan invitasjoner til bursdager skal foregå, hvordan skal vi som foresatte skal jobbe for at alle skal ha like gode forutsetninger på skolegården uansett utseende, funksjonsevne eller taleevne. Vi er enige: Ingen skal utelates!

Vi følger barna på fritidsaktiviteter og vi leverer og henter i skolegården. Vi snakker med andre foresatte, ser og hører. Så vokser barna, og allerede på mellomtrinnet glipper litt av oversikten vi som foresatte har hatt. 

Vi henter ikke lengre i skolegården. Ikke alle er til stede på fotballbanen eller i skisporet og det er ikke lengre planer for hvem som inviteres hvor. Noe som kanskje er naturlig når barna vokser til. Som mamma prøver jeg å påvirke mine barn ved å snakke om viktigheten med å få med alle. Så krysser vel de fleste av oss fingrene og håper at tenåringen har hørt på noe av det som er blitt sagt. At de klarer å ta riktige valg. 

Lengre opp i skoleårene oppleves det at det er vanskeligere å kommunisere oss foresatte imellom. En ønsker ikke å virke nysgjerrig, og spør heller ikke for mye, selv om vi kanskje bekymrer oss. Og det er på dette tidspunktet de mest sårbare faller gjennom. I denne alderen er fritidsaktiviteter blitt dyrere, flere faller av. Det er ikke bare avgifter som koster, men også barnas forventninger til hvilket utstyr de ønsker. Å leve opp til forventninger som samfunnet har, kan være veldig krevende for de fleste av oss. 

Vi i Røros Arbeiderparti ønsker å hjelpe til med å lette noe av denne byrden noe ved å jobbe for å tilby gratis halleie til barn opp til 17 år. Dette vil minske treningsavgiften, og forhåpentligvis vil flere ha mulighet til å være med lengre. 

Et annet viktig virkemiddel for å fange opp om noen sliter, er en helsesykepleier i skolen. Helsesykepleieren er viktig i for å ha noen man kan stole på og snakke fritt med. Jeg har selv barn på skolen, og vet av erfaring hvor viktig det er å ha helsesykepleier tilgjengelig hver dag. Det er en skremmende negativ utvikling i psykisk helse hos barn i alderen 12-16 år og viktigheten av tidlig innsats er stor. Vi i Røros Arbeiderparti ønsker derfor å ha helsesykepleier tilgjengelig i skolen hver dag.   Gi en stemme til Arbeiderpartiet ved valget – din stemme teller. Godt valg!

Sadmira Buljubasic, varaordførerkandidat Røros Arbeiderparti.

Om å bo på bygda

Gode ordninger med et rettferdig pendlerfradrag, et kollektivtilbud og et ekstratilbud for ungdommer i helgene mener vi er med på å gjøre livet på bygda enda bedre, skriver ordfører Isak V. Busch og Elin Louise Tamnes fra Røros Arbeiderparti i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Å bo på «bygda», med luft og plass rundt seg og fjellet og skogen like bak huset, gir for mange en stor frihetsfølelse og god livskvalitet. Vi mener livet på bygda er et fritt og herlig liv, og muligheten til å kunne bo sånn er noe av det vi verdsetter mest i vår kommune. Folk er forskjellige, og vi mener frihet til å bo slik man ønsker er et viktig fortrinn for kommuner som vår. 

En av de få ulempene ved å bo mindre sentralt er at det kan bli mye kjøring. Jobb, skole, barnas fritidsaktiviteter, venne- og familiebesøk og lignende er en naturlig del av hverdagen for de fleste av oss. 

Staten kan gjøre sitt for å gjøre det enklere gjennom omfordelende skatteordninger. Pendlerfradraget er et godt eksempel på det. Solbergregjeringen kuttet pendlerfradraget, som gjorde at det ble dyrere å komme seg på jobb for alle som måtte pendle. AP/SP-regjeringen har økt fradraget betydelig de siste årene, som gjør det billigere for alle som må pendle et stykke for å komme seg på jobb. Dette kan utgjøre mange tusenlapper i året for den enkelte. 

Også lokalt kan vi bidra

Deler av Røros kommune har det siste året vært en del av en forsøksordning fra AtB om fleksibel bestillingstransport for områder uten rutebuss. Ordningen er åpen for alle og prisen er hyggelig.  Dette er en ordning som har blitt meget godt mottatt. Vi vet at det betyr mye for folk i distriktene at man også kan reise kollektivt, med en rimelig bussbillett, uansett om man skal videre til Trondheim med annen kollektivtransport eller om man skal til handlesteder, kommunesenter eller kultur- eller fritidstilbud.

Vi mener denne ordningen er viktig for bosetting på bygda, og Arbeiderpartiet vil jobbe for at denne ordningen utvides. 

I helgene gjør vi hjemreisen både trygg og billig for ungdom mellom 14 og 19 år, gjennom ordningen “Trygt hjem for en femtilapp”. De blir da kjørt med taxi fra ulike arrangement hjem til bostedsadresse i Røros kommune.

Gode ordninger med et rettferdig pendlerfradrag, et kollektivtilbud og et ekstratilbud for ungdommer i helgene mener vi er med på å gjøre livet på bygda enda bedre! 

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune og ordførerkandidat for Røros Arbeiderparti

Elin Louise Silderen Tamnes, 4. kandidat for Røros Arbeiderparti

Skal behandle Ren Røros´ forslag til utbyttepolitikk

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

En vinn-vinn for bolyst, folkehelse og svømmeopplæring

Jon Anders Kokkvoll (Ap) skriver at tiden er moden for å realisere Røros Folkebad i dette leserinnlegget. 

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Røros har alltid vært et sted der fellesskapet og livskvaliteten står i sentrum. Fellesskapet har bidratt til å skape det samfunnet som gjør et vi velger å bo og bosette oss 6-700 meter over havet og milevis fra kystnære ressursområder. Tiden er moden for å ta dette engasjementet ett skritt videre ved å realisere Røros Folkebad. Dette initiativet går langt utover å bare skape et svømmeanlegg – det handler om å styrke bolyst, fremme folkehelsen og sikre trygg svømmeopplæring for våre elever og befolkningen forøvrig.

Fremme bolyst og fellesskap:
For at Røros skal blomstre videre, må vi gi befolkningen muligheten til å samles på en ny måte. Røros Folkebad vil fungere som et hjerte i kommunen, der familier kan nyte kvalitetstid sammen, og venner kan dele latter og glede i vannets varme omfavning. En moderne møteplass som dette vil utvilsomt styrke bolysten, og legge til rette for at folk i alle aldre kan trives og skape minner. Et enda sterkere fellesskap vil kunne utløse nye kreative gründertanker innen næring og kultur. Røros Folkebad bør vi også se som et viktig næringsutviklingstiltak og bli et regionanlegg. Jeg utfordrer våre nabokommuner til å se på en samhandling.

Fremme folkehelsen:
Helse og velvære er grunnleggende for et godt liv. Med Røros’ utfordrende klima, er et attraktivt oppvarmet folkebad en velsignelse for både kropp og sjel. Etter en lang dag ute i kulden vil det oppvarmede vannet gi avkobling, lindring for stive muskler og en etterlengtet følelse av velbehag. Dette er ikke bare en investering i folkehelsen på kort sikt, men også en langsiktig investering til trivsel og livskvalitet.

Svømmeopplæring for elever:
Vår kommende generasjon fortjener det beste, og det inkluderer en trygg oppvekst som inkluderer svømmeopplæring. Røros Folkebad vil gi oss muligheten til å gi elevene en førsteklasses svømmeundervisning uten å måtte leie eksterne fasiliteter. Dette vil ikke bare gi barna våre verdifull kunnskap om vannsikkerhet, men også bygge selvtillit og mestringsfølelse. Læreplanmålene for grunnskolen er tydelige – Svømming, selvberging og livredning er en del av opplæringen i kroppsøvingsfaget. Opplæringen skal gi eleven kompetanse i å bli trygg i, ved og på vann, svømmedyktig, og i stand til å berge både seg selv og andre. Som eksempel skal elever i 4.trinn være svømmedyktige.

Trygg i vann:
Ingenting er viktigere enn sikkerheten til våre innbyggere. Med Røros Folkebad kan vi gi en arena der både unge og gamle kan lære livreddende ferdigheter og øke sin vannsikkerhet. Vi må handle nå for å forhindre at ulykker skjer, og gi alle en sjanse til å være trygge i vann – enten det er i elver eller innsjøer.

I dag står vi ved et veiskille. Vi kan velge å investere i Røros’ fremtid ved å realisere Folkebadet – en moderne, inkluderende og multifunksjonell plass som vil tjene oss i generasjoner fremover. La oss samles som et sterkt fellesskap og støtte dette initiativet. Røros Folkebad vil ikke bare bli et svømmeanlegg, det vil bli et aktivum for kommunens innbyggere, beboere i regionen, våre deltidsinnbyggere – les hyttebeboere og turister – et sted der bolyst, folkehelse og svømmeopplæring smelter sammen til noe ekstraordinært.

Røros AP vil jobbe aktivt i kommende periode for å bidra til å finne løsninger for løse den økonomiske leiekostnaden dette vil være for kommunen estimert til årlig 4 millioner kroner.
Sammen kan vi skape en bedre og tryggere fremtid for Røros og dens innbyggere.

Så ingen er i tvil i disse habilitets tider – jeg er pr i dag kommunens valgte styremedlem i Verket Røro

Stem frem unge stemmer 

Det står mange dyktige politikere på de ulike partilistene, men jeg vil fremme en aldersgruppe som står i stort  mindretall, ungdommen, skriver 8. kandidat for Røros Høyre og 11. kandidat for Trøndelag Høyre, Hedda Christine Bellsli Reinskou, i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torsdag 10. august åpnet forhåndsvalget for årets valg. Vi er så heldige at stemmeretten vår  gir oss rett til å stemme ved to valg, kommunevalget og fylkestingsvalget. Det står mange dyktige politikere på de ulike partilistene, men jeg vil fremme en aldersgruppe som står i stort  mindretall, ungdommen. 

Tall fra SSB viser at valgdeltakelsen er lavest hos de som er under 30 år, som dessverre  overrasker meg lite når man ser gjennomsnittsalderen på lokalpolitikerne. Sakene som blir  diskutert blir lett irrelevant og uinteressant når det «kun» er middelaldrende og eldre  politikere i kommunestyret. Jeg vil at Røros skal være en attraktiv plass å bo, også for oss  unge voksne. Skal vi få til dette trenger vi at politikere i aldersgruppen 18-30 år også er med  og tar viktige politiske beslutninger. 

Som nevnt under ungdomspolitikerdebatten i Arendal 16. august, viser undersøkelser at over  40% av unge gutter ikke tør å ytre seg fritt. Da er det essensielt at vi fremmer ungdommene som har valgt å engasjere seg, og som tørr å ytre både sine populære og upopulære meninger.  Slike forbilder og sterke stemmer styrker demokratiet vårt. 

Jeg stiller i år til valg som 11. kandidat på Trøndelag Høyres liste, og er stolt av å være en av  de 5 unge stemmene som topper høyres liste. Fylkestingets viktigste ansvarsområder er  videregående skoler, fylkesveier og offentlig transport. Da er det viktig at vi som den mest  pårørte aldersgruppen får være med å ta beslutninger. Det er jeg glad for at Trøndelag Høyre  også har forstått.  

Vi ungdomspolitikere brenner alle for ulike saker: skole, miljø, helse, jobb og skatt. Til felles  er at vi alle representerer unges interesser, og ofte kjenner på de samme utfordringene selv.  Det er ingen som forstår ungdommen bedre enn ungdommen selv. 

I år vil jeg oppfordre alle til å gi en personstemme eller «slenger» for å fremme de yngre  stemmene som har valgt å engasjere seg, vi representerer tross alt fremtiden. Godt valg! 

Hedda Christine Bellsli Reinskou 

8. kandidat for Røros Høyre og 11. kandidat for Trøndelag Høyre

Politikerpraten med Rob

Til høsten er det kommunestyrevalg. Vi har snakket med lokale politikere om hvilke politiske saker som betyr mest for dem og om hvordan de tilbringer sommeren.

Rob Veldhuis er førstekandidat på Røros Høyres valgliste, og jobber som daglig leder i Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk.

– Hvis du skulle fått gjennomslag for en politisk sak, hvilken ville det vært?

– Det er et vanskelig spørsmål, for egentlig er det mange ting jeg kunne tenke meg å få gjennomslag for, men jeg vil si at det å avskaffe boplikt er ganske høyt på lista. 

– Hva fikk deg til å gå inn i politikken?

– Jeg har vært en som har klaget på at kommunen gjør sånn og sånn, og at det må gjøres noe med ditt og datt. Etterhvert kom jeg fram til at det er enkelt å kritisere andre, men iom man vil få til noe, må en rett og slett ta ansvar og gå inn i politikken.

– Hva har du gjort i sommer?

– Jeg har vært på veteranbiltur gjennom Europa. Jeg har vært i Tyskland, Sveits, Italia, Slovenia og Østerrike. Det var en fantastisk opplevelse.