For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
Pressemelding fra Utdanningsdirektoratet
Av i alt 187 500 søkere i videregående skole, har 92 prosent fått tilbud om plass. Rekordmange jenter søker seg til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.
Det er store forskjeller i søkemønsteret til gutter og jenter; Gutter dominerer i svært stor grad blant søkere til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon, men det har aldri vært flere jenter som søker seg til disse utdanningsprogrammene enn for skoleåret 2020-21. Antallet jenter som søker til Vg1 på disse tre utdanningsprogrammene har økt med 50 prosent de siste tre årene.
Søkertallene er nokså stabile fra år til år, men det er gledelig at flere bryter ut av tradisjonelle søkemønstre når de velger utdanningsløp, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.
– Hvis vi skal oppnå bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet er det også en forutsetning at flere jenter og gutter velger utradisjonelt. Derfor er det veldig positivt at flere jenter vil gå utdanningsprogrammer som tradisjonelt har vært svært dominert av gutter, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.
Det er fremdeles en stor overvekt av jenter ved flere utdanningsprogram, blant annet helse- og oppvekstfag og kunst, design og håndverk. Aller størst overvekt av kvinnelige søkere er det til det nye utdanningsprogrammet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, med 90 prosent kvinnelige søkere.
4 av 5 får plass på førsteønsket
Inntakstallene viser at 85 prosent av elevene har fått tilbud om sitt førsteønske. 6 prosent står på venteliste. Dette er nokså stabile tall fra tidligere år. Søkere til Vg1 får i mindre grad oppfylt førsteønsket sitt enn søkere til Vg2 og Vg3. Det er også en lavere andel som får tilbud om førsteønsket i yrkesfag enn i studieforberedende utdanningsprogrammer.
Kunst, design og arkitektur er det utdanningsprogrammet med størst økning i søkertall med 160 flere søkere på Vg1 sammenlignet med i 2019. Dette tilsvarer en økning på 12 prosent.
Medier og kommunikasjon har størst nedgang i antall søkere på Vg1, med 370 færre søkere enn i 2019-20. Siden utdanningsprogrammet ble opprettet i 2016, har det vært en nedgang i antall søkere på 38 prosent.
Flere søkere til yrkesfag enn studieforberedende
Det er 1300 flere søkere til yrkesfag på Vg1, enn til studieforberedende utdanningsprogram. Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere på Vg1 og Vg2, med teknikk og industriell produksjon og elektrofag på andre og tredjeplass.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
Miljødirektoratet har avdekket at flere butikker solgte leketøy som lekker ut ulovlige og ozonreduserende klimagasser.
Miljødirektoratet kontrollerer jevnlig kjemisk innhold i leketøy. I år har Miljødirektoratet fokusert på blant annet skumbasert leketøy. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) sjekket flere leketøy for ulovlige stoffer. Funnene viser bruk av stoffer som ødelegger ozonlaget, så kalte ozonreduserende stoffer. Ozonlaget beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling.
Ikke tillatt å importere produkter med ozonreduserende stoffer til Europa
Videre analyser indikerte at to av produktene inneholdt den ozonreduserende gassen HKFK-141b som følge av produksjonsprosessen. Fire av lekene antas å ha blitt kontaminert under produksjon eller lagring. HKFK-141b har tradisjonelt sett blitt brukt som blåsemiddel i skumplast.
Bruk av ozonreduserende stoffer i produkter har vært forbudt i Norge og i resten av Europa i over ti år. Dette er regulert gjennom EUs ozonforordning (forordning (EF) nr 1005/2009), som i Norge er implementert i produktforskriften.
–Det er skuffende at vi fremdeles finner ozonreduserende stoffer i nye produkter som importeres til Norge. Dette viser at kampen for å redde ozonlaget ikke er over. Vi skal fortsette å kontrollere at det ikke kommer ozonreduserende stoffer på det norske markedet, sier Mathieu Veulemans seksjonsleder for produkttilsyn i Miljødirektoratet.
Skumbasert leketøy, som squishies, myke baller og andre leker som er laget av skummet plast, importeres ofte til Norge fra land utenfor EU. Lekene var CE-merket for å vise at de overholdt kravene i leketøydirektivet, men de overholdt ikke et harmonisert europeisk regelverk som regulerer ozonreduserende stoffer.
–Virksomhetene må sørge for å ha gode rutiner for å kontrollere at produktene de omsetter overholder alle regelverkskravene. Dette inkluderer å etterspørre dokumentasjon som viser at skumbasert produkter ikke inneholder ozonreduserende stoffer, blant annet HKFK-141b, sier Veulemans.
Miljødirektoratet vil fortsette å kontrollere leketøy for innhold av regulerte helse- og miljøskadelige stoffer i 2020. I tillegg skal Miljødirektoratet fortsette å arbeide internasjonalt og støtte utviklingslandene i deres arbeid med å fase ut all produksjon og bruk av disse stoffene, slik alle land har forpliktet seg til i Montrealprotokollen.
Om regulering av ozonreduserende gasser
KFK og HKFK er eksempler på ozonreduserende gasser. I tillegg til å bryte ned ozonlaget, som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling, er de også klimagasser.
Alle verdens land har ratifisert Montrealprotokollen av 1987 om vern av ozonlaget. FNs miljøprogram, UNEP, har beregnet at uten Montrealprotokollen ville mengden ozonreduserende gasser i stratosfæren i år 2050 ha vært fem ganger større enn i dag.
Om Montrealprotokollen hos FN (UNDP)
I Europa reguleres de ozonreduserende gasser gjennom ozonforordningen. Norge følger EUs mål for reduksjon og har implementert EUs regelverk i produktforskriftens kapittel 6. Siden 2002 har det vært en gradvis nedtrapping av import av HKFK gjennom tildeling av kvoter til importørene. Fra 1. januar 2010 er utfasingsplanen fullført, og import av HKFK er forbudt.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.