Lokalmat

Fem år på toppen av pallen

av

Pressemelding fra Røros Bryggeri:

For femte året på rad er Røros Bryggeri det bryggeriet som selger mest under Bryggerifestivalen i Trondheim.

– Fem år på rad er nesten vanskelig å forstå. Vi er utrolig stolte, men aller mest takknemlige. Når folk kommer til festivalen og har så mye å velge mellom, og likevel velger Røros igjen og igjen, så betyr det enormt mye for oss, sier Per Grindstad, salgssjef i Røros Bryggeri.

13 ULIKE DRIKKER – OG ALLE FANT SITT PUBLIKUM

I årets festival hadde Røros Bryggeri med seg 13 ulike drikker til Trondheim. Utvalget spente bredt, med produkter for forskjellige smaker og preferanser. Det var ikke bare én eller to favoritter som sto for salget. Alle de 13 produktene solgte godt.

(Saken fortsetter under bildet)

Salgssjef Per B. Grindstad og fjerde generasjon bryggerieier Dag Aadne Sandbakken fra Røros Bryggeri.

– Det synes vi er ekstra morsomt. Vi hadde med oss et veldig bredt utvalg, og det var tydelig at folk var nysgjerrige. Noen gikk rett på en kjent favoritt, mens andre ville prøve noe de aldri hadde smakt før. At hele bredden vår fungerte så godt, er kanskje noe av det vi er aller mest fornøyde med, sier Grindstad.

Nysgjerrigheten er også en viktig del av Røros Bryggeris produktutvikling.

– Vi liker å lage forskjellige ting. Vi skal selvfølgelig ta vare på det folk elsker, men vi har også lyst til å utfordre både oss selv og publikum. Festivalen er et fantastisk sted å gjøre akkurat det, fordi du får responsen direkte fra folk.

FEM ÅR PÅ TOPPEN

At Røros Bryggeri nå topper salgslisten for femte gang på rad, gjør prestasjonen ekstra spesiell.

– Det er én ting å gjøre det én gang. Det er noe helt annet å gjøre det fem år på rad. Det forteller oss at vi har en sterk posisjon hos publikum, og det gir oss masse motivasjon til å fortsette å utvikle oss, sier Grindstad.

For bryggeriet handler festivalen samtidig om langt mer enn salg.

– For oss er dette først og fremst en fantastisk møteplass. Vi får møte kundene våre, kolleger i bransjen og folk som kanskje aldri har smakt produktene våre før. Det er utrolig verdifullt å få så direkte tilbakemeldinger på det vi holder på med.

EN SEIER VI DELER MED PUBLIKUM

Bryggerifestivalen samler bryggerier og drikkeprodusenter fra hele landet, og Røros Bryggeri mener det store mangfoldet er en viktig del av festivalens styrke. I år stilte 31 bryggeri med 425 ulike brygg.

Topp 10 bryggeri i 2026:

1. Røros Bryggeri

2. Hogna Brygg

3. ØX

4. Austmann Bryggeri

5. Monkey Brew

6. Bryggeriet Frøya

7. Nua Brygghus

8. E.C Dahls Bryggeri

9. Trysil Bryggeri

10. Berentsen Brygghus

– Vi har stor respekt for alle som stiller ut her. Det er utrolig mye godt å velge mellom, og det gjør det ekstra stas å bli mestselgende. Vi vil derfor først og fremst si tusen takk til alle som tok turen innom oss, smakte, stilte spørsmål, diskuterte og skålte med oss.

En stor takk går også til arrangørene og de frivillige.

– De skaper en helt fantastisk festival. Det ligger enormt mye arbeid bak dagene i Trondheim, og uten arrangører og frivillige hadde det ikke vært mulig. Vi hever glasset for dem også.

Nå går turen videre til Bergen. Årets festival er over, men Røros Bryggeri rekker ikke å hvile lenge på laurbærene. Allerede neste helg går turen til Bergen Ølfestival.

– Vi skal nå først nyte denne seieren litt. Men vi tenker ikke å sitte lenge og feire – nå pakker vi og gjør oss klare for Bergen Ølfestival neste helg. Så begynner vi nok ganske snart å lure på hva vi skal ta med oss til Trondheim neste år. Vi kan i alle fall konstatere én ting: Det lønner seg å være nysgjerrig og framme i skoa, sier Grindstad.

Fem år. Fem seire. Røros Bryggeri kan dermed skrive enda et kapittel inn i festivalhistorien – samtidig som de har startet utviklingen av produkter til neste års festivaler.

Festivalpublikum trosset regnet – totalt var 40.000 besøkende innom Bryggerifestivalen

av

Pressemelding: Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS:

Regnet satte til tider sitt preg på årets Bryggerifestival i Trondheim, men festivalpublikummet lot ikke det stoppe de fra å besøke de 31 bryggerne som hadde med seg til sammen 425 ulike brygg.

Årets Bryggerifestival ble gjennomført i skiftende og til dels svært vått sommervær. Likevel fant festivalpublikummet veien til festivalområdet, og rundt 40.000 personer besøkte festivalen i løpet av de tre festivaldagene.

– Vi hadde selvfølgelig håpet på bedre vær, men det aller fineste å se er hvordan publikum likevel møter opp. Folk tar på seg regntøyet og kommer for å smake, oppleve og være sammen. Det viser hvor viktig festivalen har blitt som møteplass i Trondheim, sier Camilla Digre, festivalleder for Bryggerifestivalen. – Når vi fikk finvær på fredag så ble det faktisk et par timer med stinn brakke og vi måtte kjøre litt kø – men folk ventet i gjennomsnittet ikke mer enn rundt ti minutter før de kom seg inn.

Første gang på Bryggerifestivalen: – Den mest profesjonelt gjennomførte festivalen vi har vært med på

Årets Bryggerifestival hadde flere bryggerier som deltok for første gang. Ett av dem var Trysil Bryggeri, som tok turen til Trondheim for å møte festivalpublikummet og presentere bryggene sine.

For daglig leder Ingvar Olsen ble det et svært positivt første møte med festivalen. – Vi er superfornøyde med festivalen! Det er den mest profesjonelt gjennomførte ølfestivalen vi har vært med på sier Olsen.

Trysil Bryggeri hadde hørt at Bryggerifestivalen er kjent for godt besøk og god stemning. Det inntrykket fikk de raskt bekreftet. – Vi hadde hørt at det var bra trøkk, mye folk og god stemning – og det stemte! Dette var vårt første år, og det var veldig moro at ølen vår ble godt tatt imot blant publikum. Særdeles hyggelig var det også at den ene ølen vår, Trysilkysset, ble kåret til festivalens Årets brygg!

At de deltok for første gang åpnet også opp for nye muligheter. – På festivalen møtte vi også andre bryggerier og får gode kontakter som en ikke skal se bort i fra ender opp i et par samarbeidsbrygg de kommende månedene.

Men det er publikum som gjorde aller størst inntrykk på Trysil Bryggeri. – Men best av alt var det hyggelige, pratsomme og imøtekommende publikumet som alltid hadde et utrolig godt humør, på tross av at det til tider var mye regn.

Trysil Bryggeri er tydelige på at de gjerne kommer tilbake til Trondheim.

– Dette er så absolutt en festival vi gjerne kommer tilbake til! Så nå får vi bare håpe på at festivalen også vil ha oss tilbake.

Trysil Bryggeri er ett av 16 nasjonale bryggerier som har deltatt på årets festival. De nasjonale bryggeriene bidrar til å gi publikum et bredere utvalg av brygg og mulighet til å møte bryggerier de ikke nødvendigvis finner i Trondheim til vanlig.

Over 16.000 liter brygg solgt

At festivalpublikummet faktisk har tatt del i festivalen, viser også salgstallene. Totalt ble det solgt over 16.000 liter brygg i løpet av festivalen. – Det er et imponerende volum, særlig med tanke på værforholdene vi har hatt. Det viser at publikum ikke bare har kommet til festivalen, men faktisk har brukt den til å smake, oppdage nye brygg og møte bryggerne, sier Digre.

– Vi er veldig takknemlige for både publikum og bryggerne som har stått på gjennom hele festivalen. Det er publikum som skaper festivalen, og årets festival viser igjen at det er plass til gode opplevelser også når sommeren ikke leverer sol, sier Digre.

Topp ti Bryggerier

  1. Røros Bryggeri
  2. Hogna Brygg
  3. Øx
  4. Austmann Bryggeri
  5. Monkey Brew
  6. Bryggeriet Frøya
  7. Nua Brygghus
  8. E.C. Dahls Bryggeri
  9. Trysil Bryggeri
  10. Berentsen Brygghus

Stensaas Reinsdyrslakteri vinner av Bærekraftprisen 2026

av

Johanne Stensaas kan synge og danse i regnet etter å ha mottatt ny prestisjetung pris i dag. Bærekraftprisen deles ut under Trøndersk Matfestival og hedrer mat- og drikkeprodusenter i Midt-Norge som kombinerer lokal verdiskaping, lønnsom drift og bærekraft på en forbilledlig måte.

– Stensaas Reinsdyrslakteri viser hvordan bærekraft kan omsettes i praktisk handling, lønnsom drift og arbeidsplasser i lokalsamfunnet. De skaper verdier av lokale ressurser, tar vare på tradisjoner og tenker langsiktig. De er en ledestjerne i den fantastiske matregionen vi har her i Midt-Norge, sier konsernsjef Jan-Frode Janson i SpareBank 1 SMN.

Bærekraftprisen er etablert av SpareBank 1 SMN i samarbeid med Trøndersk Matfestival. Målet er å inspirere lokale produsenter til å integrere bærekraft og sirkulær tankegang i hele verdikjeden, fra produksjon til sluttkunde.

Utnytter ressursene til det fulle

Stensaas Reinsdyrslakteri har en solid økonomi og med en imponerende vekst i senere år. Bedriften omsatte i 2025 for 128,8 millioner kroner, en økning på 25 prosent fra året før. Årsresultatet endte på 7,3 millioner kroner.

Juryen trekker særlig fram hvordan bedriften har gjort sirkulærøkonomiske prinsipper til en integrert del av virksomheten. Målet er at minst mulig skal gå til spille, og de siste årene har selskapet redusert sitt årlige avfall med om lag 400 tonn. Samtidig arbeider de målrettet for å redusere utslipp og forbedre energibruken ved anlegget.

Virksomheten benytter i stor grad lokale råvarer som reinsdyr, elg, hjort, fugl, fjellfisk og multer, og prioriterer lokale innsatsvarer der det er mulig.

– Å drive bærekraftig er mer enn økonomisk lønnsomhet. Det handler også om beredskap, arbeidsplasser, kompetanse og levende lokalsamfunn. Stensaas Reinsdyrslakteri leverer på alle disse områdene. De viser at det er mulig å kombinere tradisjon, innovasjon og lønnsomhet på en imponerende måte, sier Janson.

Viktig for lokalsamfunn og beredskap

Juryen legger også vekt på bedriftens betydning for lokalsamfunnet og regionen. Med 32 årsverk i 2025, stabile medarbeidere, lærlingeplasser og sommerjobber bidrar selskapet til kompetansebygging og sysselsetting.

Bedriften har tett samarbeid med både reindriftsnæringen og jegere, og spiller en viktig rolle i verdikjeden for lokale råvarer. I tillegg framheves selskapets beredskapsarbeid, blant annet gjennom lagring og håndtering av matressurser som kan være viktige i ekstraordinære situasjoner.

–Stensaas Reinsdyrslakteri tar vare på råvarene, tradisjonene og menneskene rundt seg, samtidig som de utvikler virksomheten og skaper verdier lokalt. Gjennom mange år har de vist hvordan bærekraft kan være en naturlig del av hverdagen, og de er et inspirerende eksempel for hele den midt-norske matnæringen, sier Brit Melting, daglig leder i Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Stensaas Reinsdyrslakteri viderefører dessuten viktig håndverkskompetanse innen slakting, nedskjæring og foredling, og deler kunnskap gjennom kurs og opplæring.

Om Bærekraftprisen

Bærekraftprisen deles ut av SpareBank 1 SMN i samarbeid med Trøndersk Matfestival. Prisen skal løfte fram mat- og drikkeprodusenter i Midt-Norge som lykkes med å kombinere bærekraftig drift, lokal verdiskaping og sunn økonomi. 

Årets tre finalister var Stensaas Reinsdyrslakteri, Inderøy Mosteri og Jentene på Tunet. Ved vurderingen har juryen lagt vekt på økonomisk soliditet, lokal ressursbruk, sirkulærøkonomi, beredskap, kompetanseutvikling og bidrag til samfunnsutvikling. 

Som vinner av Bærekraftprisen 2026 mottar Stensaas Reinsdyrslakteri bistand til bærekraftsrapportering og klimaregnskap fra SpareBank 1 SMN Regnskapshuset. Premien har en verdi på over 100 000 kroner.

Juryen har bestått av bærekraftsjef Jan-Eilert Nilsen, banksjef landbruk Anja Gotvasli og Hans Tronstad fra SpareBank 1 SMN samt daglig leder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Utrolig respons

av

Fredag kveld hadde Bakemesterskapvinner Ida Gløtheim Rambraut en utrolig kveld i 2. etasje på Domus Kjøpesenter. Det var kø utenfor Kalsa Gårdsbakeri sitt utsalg fra dørene åpnet klokken 16, til varene var utsolgt litt etter klokken 21. 

Hør intervju med Ida Gløtheim Rambraut og Tove Iren Gløtheim Ryttervoll.

– For en respons. Det hadde jeg aldri sett for meg. Jeg er tom for ord, sa Ida Gløtheim Rambraut da den siste bollen var solgt fredag kveld. Hun legger til at første gangen hun kom opp og så køen var helt utrolig. 

Ida Gløtheim Rambraut og moren Tove Iren Gløtheim Ryttervoll hadde forberedt seg med bakevarer til kvelden i god tid. Tove bakte to ferske porsjoner med lemse, og trodde at det skulle holde. Hun tror de kunne solgt ti ganger så mye dersom de hadde hatt. Tove skal på Trøndersk Marfestival og må lemse til hun skal dit også. 

– Jeg trodde ikke at det ble etterspørsel etter lemse på det nivået i hele tatt, sier Tove Iren Gløtheim Ryttervoll, som også hadde god hjelp av Magnar Ryttervoll under Nattåpent. 

Kladdkaker

På Nattåpent solgte Kalsa Gårdsbakeri kladdkaker, boller og lemse. Det var to varianter av kladdkakene. 

– Har prøvd dem ut i Stavanger også fra før, så jeg merket at de to var favorittene. Tenkte at da må jeg ta med dem til Røros også, sier Ida Gløtheim Rambraut. 

I løpet av Nattåpent ble det solgt tre store porsjoner med lemse og enorme mengder av det som Ida hadde bakt. De ble tidlig utsolgt for alle varer, og stengte litt etter klokken 21. 

– Vi var så heldige at vi fikk låne kjøkkenet på Domus, at de la til rette. Ellers hadde det ikke gått i hele tatt. Stor takk til Domus som ville ha oss her, sier Tove Iren Gløtheim Ryttervoll. 

Det var tilfeldig at Kalsa Gårdsbakeri hadde utsalg på Domus Kjøpesenter under Nattåpent. Ida skal ha en Take over på Kalsa Gårdsbakeri 25. og 26. juli. 

– Jeg tenkte jo Nattåpent, at det hadde vært artig å bare stått her og prøve å selge. Jeg fikk litt smaken på det da jeg var i Stavanger. Så jeg bare kontaktet mamma og lurte på om vi skulle stå sammen. Det var ikke mange uker siden vi fant ut det, så det var veldig tilfeldig, sier Ida. 

I løpet av noen timer under Nattåpent solgte de til sammen over 1000 enheter. 

Bakemesterskapet

Ida Gløtheim Rambraut ble tidligere i år vinner av Bakemesterskapet på NRK. 

– Det var fantastisk. Det er en stund siden. Det var i fjor i mai, så jeg liksom ser litt tilbake på det og kommer på at det var mye stress, mye kaos. Men det var veldig artig, sier Ida Gløtheim Rambraut. 

Det gule forklet fra Bakemesterskapet brukte Ida under Nattåpent. 

Kalsa Gårdsbakeri

25. og 26. juli tar Ida over bakeriet til moren med ting som hun har lyst til å ha som for eksempel iskaffe. Ida har planene klare for hva moren skal gjøre de to dagene, da blir det oppvasken. 

– Det passer vel best også det tenker jeg så får ho bare bruke kreativiteten sin. Det tror jeg er bra fordeling, sier Tove Iren Gløtheim Ryttervoll. 

Utsolgt. Ida Gløtheim Rambraut, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll og Magnar Ryttervoll. Foto: Tove Østby
Det var lang kø hele ettermiddagen og kvelden utenfor Kalsa Gårdsbakeri sitt utsalg i 2. etasjen hos Domus Kjøpesenter. Foto: Tove Østby

Femretters i Slagg under Elden

av

Marianne Meløy er en av de sterke kvinnene som har fått plass på Wall of feminism i Olavshallen i Trondheim. Hun har en enorm CV innen teater. Nå er hun aktuell på Trøndelag Teater i stykket Blodråpetall, som er nominert til Heddaprisen. Hun er også aktuell som jordmor for presentasjonen av matopplevelser som skal serveres i restaurant Slagg under Elden.

Både opplegg og meny er fortsatt i utvikling, men fredag kveld ble både maten og presentasjonen prøvd ut på en gruppe inviterte gjester. Det ble en fortreffelig opplevelse. Marianne Meløy får mye ut av sine servitører og underholdere. Hun har flere ess i ermet, blant annet enkefru Hiort.

Marianne Meløy intervjuet av Tore Østby

Kokken som lager maten som serveres i restaurant Slagg, har et helt spesielt forhold til de historiske begivenhetene musikkteateret bygger på. Han er født og oppvokst i Haldalen, og da hans forfedre bodde der, kom svenske soldater til gården, og tok over alt.

Faste Grøt intervjuet av Tore Østby

Elden viderefører arbeidet med å bli bedre på lokal mat, drikke, handtverk og  opplevelser. I forrige uke ble nye planer for spelplassen presentert. En del av disse planene er utvidet restaurantdrift.

Det er sjette året for restaurant Slagg. Etter stor etterspørsel og utsolgte hus i fjor, er kapasiteten økt fra 60 stk til 90 spisegjester hver kveld det er forestilling.

Rørosrein AS avvikler kjøttproduksjon og satser på koia

av

Pressemelding fra Rørosrein

Rørosrein as vil i løpet av våren – sommeren 26 avvikle kjøttproduksjonen slik bedriften har drevet denne fram til i dag. Vi opplever dette som en av de mest vanskelige avgjørelser vi har tatt og er utrolig lei for dette.

Krevende drift

Det har virkelig vært mange oppturer og en svært givende jobb å drifte Rørosrein, men det er også en krevende bransje, som også har sin pris. Bedriften fikk virkelig kjenne på de store utfordringene etter corona-pandemien, da mye inntekt gikk tapt uten noen form for kompensasjon. Bedriften har fått kjenne på utfordringen ved å være liten og ikke kunne dra nytte av stordriftsfordeler. Det er en svært krevende kostnadsside og en uendelig mengde offentlige krav ved matproduksjon som ikke står i stil med de inntekter man som liten bedrift innhenter. Konkurransen om priser er svært krevende i en tid da alle kostnader øker uten at man kan ta ut disse kostnadene i pris ut til kunde. Bedriften har fått kjenne på prispresset de store kjedene opererer med, spesielt i dagligvarebransjen og har ikke kunne konkurrere med de større reinkjøttprodusentene. I tillegg til krevede driftsforhold er også helseutfordringer en medvirkende årsak til at vi nå har besluttet at videre drift slik den fremstår i dag er vanskelig.

Produksjonslokalene er meget bra, og det jobbes med en løsning for utleie av lokalene som inneholder store produksjonsrom, kjølerom og fryselager

Drift i koia

Vi viderefører driften i gåetien, er glad for at vi har flotte og svært dyktige medarbeidere som tar vare på gjestene. Det er et ønske om videre utvikling av dette konseptet.

Formidling av sørsamiske mattradisjoner og kultur

De samiske mattradisjonene og den fantastiske smaken på reinkjøtt er det mange som har fått oppleve i koia/gåetien. Her har visjonen vært å servere reinsdyrkjøtt slik vi spiser det selv, og det vært en arena for å utforske reinsdyrkjøtt i ulike varianter. En gjestebok full av gode ord og opplevelser forteller om store opplevelser for den enkelt gjest, og fantastisk vertskap nevnes hver gang i boka. I tillegg til smaken av reinkjøtt og samiske mattradisjoner, har vi også vært svært opptatt av å formidle om den sørsamiske reindrifta og historien i rørosområdet. Det er mange gjester som har fått større innsikt og forståelse, og mange har fått gleden av å oppleve rein på nært hold.

Rørosrein AS​​​​​​​​​

Rørosrein AS, som ble etablert i 2010, har hatt som visjon fra start å drive nedskjæring, foredling og salg av reinkjøtt i høy kvalitet. Bedriften drives av to sørsamiske familier med tilhørighet til Rørosområdet, og som har reindrift som livsvirke. Vi startet bedriften sammen, jeg Eva Nordfjell, min mann Magne Eggen Haugom, og min bror Knut Tørresdal. Gjennom bedriften har vi drevet med formidling av sørsamisk kultur og historie og hatt servering av reinsdyrkjøtt i koia/gåetien. Bedriften har også drevet med aktiviteter og opplevelser med reinsdyr.

Prisbelønt kvalitet

Rørosrein har helt fra oppstart hatt fokus på kvalitet innen alle områder, og det har med tida blitt utmerkelser og priser. Vi vant Det Norske Måltid i 2013 i kategorien «årets kjøtt» med flatbiff av reinsdyr kalv. I 2015 kom vi til finalen i kategorien «årets kjøtt» med ytrefilet av reinsdyr kalv, og i 2017 vant vi igjen for «årets kjøtt» med Rørosviddas Perle. I 2020 var vi også i finalen med pinnekjøtt av rein. Bedriften har blitt utnevnt til årets reinkjøttformidler, har fått Norsk spesialitetsmerke for 4 produkter, og fått både sølv og gull i NM kjøttprodukter. Vi er stolte over å ha vært med å løfte frem reinsdyrkjøtt nasjonalt, og fremme kvalitet på reinsdyrkjøtt over hele landet.

Stor takk til våre samarbeidspartnere

Vi vil takke alle som har vært involvert i bedriften for alt Rørosrein AS har oppnådd. Vi vil takke alle våre fantastiske kunder som har vært trofast gjennom alle år. Vi vil takke alle våre samarbeidspartnere, som det ikke har vært mulig å drive bedrift uten. Sist, men ikke minst – alle våre gode ansatte og medarbeidere gjennom flere år. Alle har gjort en fantastisk innsats, har hatt, og har fortsatt svært høy kompetanse i det dere driver med.

Ida i kamp om mesterskap

av

I kveld starter Bakemesterskapet på NRK sesong 3. Blant de ni deltakerne i startfeltet er Ida Gløtheim. Ida har vokst opp i Klasa gårdsbakeri på nordsiden av Auraunden, og hun stiller med en spisskompetanse på pjalt og lemse ingen av konkurrentene kan måle seg med. I programmene som kommer ut over våren får vi se om Ida kan krone seg med tittelen Norges beste hobbybaker.

Deltakerne har vært igjennom flere runder med prøvebaking og smaking før de fikk plass i programmet. Bakemesterskapet går over 16 episoder i NRK TV og på NRK1 fra og med i dag. Julie Strømsvåg er programleder.

NRK presenterer Ida som en kreativ innholdsprodusent fra Røros som vokste opp med tradisjonsbakst. Ida har alltid bakt og er spesielt glad i gjærbakst som boller og kanelsnurrer, men også cookies. Hun baker til familie og venner og har alltid noe liggende i fryseren. Med bakgrunn som makeup-artist er hun spesielt glad i det visuelle, og hun elsker å bruke kaker som lerret.

Gørgodt comeback

av

Ivar Fiskvik og Gør-God AS har gjort et gørgodt comeback på Røros. Under Rørosmartnan har han restaurant i Eldresenteret, og på menyen står et vidt spekter av lokalmat. Matkunstneren var en sentral aktør i restaurantbransjen på Røros i mange år, før han og kona Turid flyttet til Nesodden i 2015.

Ivar og Turid har nå holdt sammen i 50 år, og hele tiden har de arbeidet sammen. De har flere ganger vært på Røros med matservering knyttet til arrangementer. De siste årene har de ikke vært her, men i år gjør Ivar og Turid et gørgodt comeback med lokalmatbuffet. I dag var restauranten svært godt besøkt, og gjestene skrøt uhemmet av maten de fikk i buffeten.

Ivar Fiskvik intervjuet av Tore Østby

Ble tildelt Spesialitet-merket på Internationale Grüne Woche

av

Under åpningen av den norske standen på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin ble Spesialitet-merket torsdag tildelt til to norske osteprodusenter – Galåvolden Gård og Eiker Gårdsysteri. Begge har over tid utmerket seg med høy kvalitet, tydelig opphav og solid håndverk.

«Spesialitet-merket er et kvalitetsstempel som stiller høye krav. At disse produsentene tildeles merket igjen, viser en imponerende evne til å levere stabil kvalitet over tid», sa statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Hanne-Berit Brekken under tildelingen.

Spesialitet er den nasjonale merkeordningen for lokalmat og -drikke i Norge, og viser vei til det beste norsk mat- og drikkehåndverk har å by på. Merket er ettertraktet både blant produsenter og forbrukere, og produktene må godkjennes av en uavhengig og faglig sterk jury.

«Når vi åpner Norges stand her på IGW, er det nettopp slike produkter vi ønsker å vise fram. De representerer kvalitet, stolthet og det mangfoldet som kjennetegner norsk matproduksjon», fortsatte statssekretæren.

Spesialitet ble tildelt «Røros StekOst», produsert på Galåvolden Gård av melk fra Galåen Samdrift, og «Sundvoldenost» fra Eiker Gårdsysteri, utviklet i samarbeid med fagmiljø ved Sundvolden Hotell og produsert av melk fra egne kuer.

Begge produsentene har flere produkter med Spesialitet-merket, noe som dokumenterer langsiktig arbeid, høy faglig kompetanse og tydelig forankring i egne råvarer og produksjon.

«Røros StekOst frå Galåvolden Gård viser hvordan solid handverk og gode råvarer kan løfte en tradisjon videre og «Sundvoldost» er et strålende eksempel på hvordan norske osteprodusenter stadig flytter grensene for kvalitet. Begge er produkter i særklasse og helt på hjemmebane i Spesialitet‑familien», sier Anne Mette Johnsen, administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat.

Utdelingen fant sted som en del av åpningen av Norges offisielle stand på IGW – en av verdens største arenaer for mat, landbruk og matopplevelser – der norsk lokalmat og -drikke presenteres for et internasjonalt publikum.

Klar for brødlevering til Rørosmeieriet

av

En av de som deltok på Rørosmeieriet sin 25 årsmarkering på mandag var ELT bakeri i Sollia. Driver av bakeriet Miro Van Vreckem delte ut smaksprøver. På jubileumsfeiringen leverte Miro Van Vreckem brød for første gang til butikken på Rørosmeieriet. Fremover blir det faste levereringer dit fra ELT bakeri.

Miro Van Vreckem startet bakeriet for snart fire år siden sammen med en venninne. Han kommer fra Belgia og savnet godt brød og da kom tanken om å starte eget bakeri. Han gikk videregående skole i Finnmark. Etter hvert flyttet Van Vreckem til Sollia sammen med sin samboer.

– Jeg savnet godt brød. Jeg har bakt hele livet. Hvorfor ikke begynne med et bakeri. Men det er selvfølgelig i Sollia. Lille Sollia. Vi har bare 60 fastboende, tror jeg. Så derfor viste jeg med en gang at jeg ikke kunne ha egen butikk dersom jeg skulle leve av det, sier Miro Van Vreckem.

Han valgte da å levere til butikker, for eksempel Kiwi Venabygdsfjellet og Joker Folldal. Nå leverer han til de fleste butikker og hoteller mellom Røros og Rena. Og i tillegg til Økoringen blant annet på Røros.

Miro Van Vreckem var veldig spent på hvordan brødet ble tatt imot på Røros. Han har tenkt lenge på hvordan de skulle få til å levere brød til Røros, for det er ofte transport som er et problem. Nå er det i orden. Og allerede på mandag var det stor respons på brødene til ELT bakeri.

Surdeig

Miro Van Vreckem har valgt å bake surdeigsbrød fordi han vil ha noe annet. Han bruker tre ingredienser: mel, vann og salt. Men den viktigste ingrediensen er tid. Det tar lengre tid å bake surdeigsbrød. Han har også surdeigskurs i bakeriet. Der ser man hvert steg. Alle kan bake med surdeig hjemme også.

– Det er mange som sliter med det, men det er egentlig ikke så vanskelig, sier Miro Van Vreckem.

På brødene liker Miro Van Vreckem å ha skinke og ost om pålegg. Eller bare smør, Røros smør. ELT bakeri har flere typer brød som bondebrød, landbrød, hvete og rug, speltbrød, chiabrød, dansk rugbrød, grovbrød, olivenbrød og solsikkebrød.