Flere jenter søker guttedominerte utdanningsprogram

Pressemelding fra Utdanningsdirektoratet

Av i alt 187 500 søkere i videregående skole, har 92 prosent fått tilbud om plass. Rekordmange jenter søker seg til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.

Det er store forskjeller i søkemønsteret til gutter og jenter; Gutter dominerer i svært stor grad blant søkere til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon, men det har aldri vært flere jenter som søker seg til disse utdanningsprogrammene enn for skoleåret 2020-21. Antallet jenter som søker til Vg1 på disse tre utdanningsprogrammene har økt med 50 prosent de siste tre årene.

Søkertallene er nokså stabile fra år til år, men det er gledelig at flere bryter ut av tradisjonelle søkemønstre når de velger utdanningsløp, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.

– Hvis vi skal oppnå bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet er det også en forutsetning at flere jenter og gutter velger utradisjonelt. Derfor er det veldig positivt at flere jenter vil gå utdanningsprogrammer som tradisjonelt har vært svært dominert av gutter, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Det er fremdeles en stor overvekt av jenter ved flere utdanningsprogram, blant annet helse- og oppvekstfag og kunst, design og håndverk. Aller størst overvekt av kvinnelige søkere er det til det nye utdanningsprogrammet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, med 90 prosent kvinnelige søkere.

4 av 5 får plass på førsteønsket

Inntakstallene viser at 85 prosent av elevene har fått tilbud om sitt førsteønske. 6 prosent står på venteliste. Dette er nokså stabile tall fra tidligere år. Søkere til Vg1 får i mindre grad oppfylt førsteønsket sitt enn søkere til Vg2 og Vg3. Det er også en lavere andel som får tilbud om førsteønsket i yrkesfag enn i studieforberedende utdanningsprogrammer.

Kunst, design og arkitektur er det utdanningsprogrammet med størst økning i søkertall med 160 flere søkere på Vg1 sammenlignet med i 2019. Dette tilsvarer en økning på 12 prosent.

Medier og kommunikasjon har størst nedgang i antall søkere på Vg1, med 370 færre søkere enn i 2019-20. Siden utdanningsprogrammet ble opprettet i 2016, har det vært en nedgang i antall søkere på 38 prosent.

Flere søkere til yrkesfag enn studieforberedende

Det er 1300 flere søkere til yrkesfag på Vg1, enn til studieforberedende utdanningsprogram. Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere på Vg1 og Vg2, med teknikk og industriell produksjon og elektrofag på andre og tredjeplass.

Se alle inntakstallene

+ Ingen frisørutdanning i år

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Elevtallet øker

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Skoleplasser fordelt

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Innstilt til lærerstilling i samisk

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Opplæringsloven – en begrensning for samiske barn og unge

Kronikk av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR)

Jeg hadde store forventninger til NOU – Ny opplæringslov, men ble dessverre skuffet
på vegne av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk. Det er bra at forslaget
fra opplæringslovutvalget styrker norske barns rett til opplæring i samiske språk, men
jeg hadde ønsket at utvalget hadde hatt større fokus på samiske barns rettigheter til
opplæring i og på samisk. Riksrevisjonen viser med tydelighet at opplæringen ikke
kan fortsette som i dag.

Opplæringsloven er et av de sentrale styringsredskaper vi har for opplæring i Norge i
dag. Til tross for dette har opplæringsloven begrensninger for opplæring i og på
samiske språk. Det kan virke som om opplæringsloven er en diskriminerende lov
som avgrenser samiske barns rett til opplæring i og på samisk. Det er en utfordring
som står sterkt i kontrast til både internasjonale konvensjoner og tverrpolitisk enighet
i Norge i dag. Dermed gir ikke opplæringsloven i dag rom for utvikling av
undervisning i og på samisk, og det er en svakhet som også preger det nye forslaget.

En av mine første oppgaver som sametingsråd var å kreve å få samisk
representasjon og kompetanse i det nylig nedsatte opplæringslovutvalget.
Sametinget vant ikke fram med forslaget og jeg kan ikke annet enn å konstatere at
NOU 2019:18 – Ny opplæringslov bærer preg av manglende kompetanse om
situasjonen i den samiske skolen.

Målet med ny opplæringslov er å gi tilstrekkelig fleksibilitet til blant annet elever,
lærere, kommuner og fylkeskommuner. I prosessen med lovforslaget savner jeg en
helhetlig diskusjon på hvordan en slik fleksibilitet slår ut på opplæring i og på samisk.
Hvor er fleksibiliteten når forslaget til opplæringsloven begrenser samiske barns rett
til å få opplæring i to samiske språk, all den tid vi vet at dette allerede har skjedd og
skjer i dag og har fungert godt? Hvor er fleksibiliteten til skoleeier når loven ikke
åpner for opplæring på samisk kan skje med mindre det er en viss avtale som ber om
det?

Det er ulike argumentasjoner i utvalgets utkast for hvorfor samiske barns rett ikke
skal styrkes. Det kan være seg at kommuners selvstyrerett trumfer internasjonale
konvensjoner eller at det er viktigere at samiske barn får sosial stimulans enn at de
får opplæring på samisk, og de dermed ikke kan få opplæring i flere samiske språk .
Vi har ingen helhetlig vurdering av opplæring i og på samisk. En øvelse kan være å
bytte «samisk språk» med «norsk språk» og prøve å se en helhetlig og
gjennomgående argumentasjon og vurdering fra mandatet og inn i kapittelet om
opplæring i og på samisk

Det oppstår utfordringer når samiske barns rettigheter skal drøftes, når grunnlaget for
revideringen av opplæringsloven og diskusjonene rundt dette på side 1 ikke følger
med til side 409. Kapittelet om opplæring i og på samisk ser dermed helt annerledes
ut enn resten av forslaget. Når forslaget til ny opplæringslov har en annen
innfallsvinkel for opplæring i og på samisk enn øvrige bestemmelser i forslaget, så
medfører det at opplæringen i og på samisk blir betydelig annerledes. Utvalget har
dermed rett i sin vurdering om at opplæringen er skjør og at det er få elever. Hvorfor
ikke snu på tankerekken og spørre hvordan opplæringsloven kan sørge for
rekruttering til opplæring i og på samisk, eller hvordan vi gjennom opplæringsloven
sikrer at elever faktisk blir samiskspråklige? Hvordan kan vi gi kommuner nøklene
som sikrer at de lykkes i opplæringen i og på samisk? Hvordan sikrer den foreslåtte
regelstyringen til bedre oppnåelse av mål og prinsipper for samiskspråklig
grunnopplæring når vi vet at kommuner har store utfordringer med opplæringen i og på samisk?

Revideringen av opplæringsloven har som mål å plassere ansvaret på riktig sted og
sørge for at det finnes tilstrekkelig kompetanse hos aktørene. Det kan virke som at
opplæring i og på samisk anses som en nisje og et helt spesielt fagområde. Dermed
går opplæring i og på samisk også glipp av diskusjonen riksrevisjonsrapporten viser
til, nemlig at kommuner ikke jobber godt nok med noe så elementært som å
informere om tilbudet til opplæring i samiske språk. Er det da riktig at statlig
forvaltning uten videre kan henvise til kommuner, når utfordringer oppstår for noe så
skjørt?

Vi må ta diskusjonen som ligger bak forslaget til opplæringsloven. Opplæringsloven
slik den er i dag er et redskap for kommuner og fylkeskommuner som mer begrenser
samiskopplæring enn den er en nøkkel til å utvikle undervisningen og sørge for at vi
lykkes med målene. Det er vanskelig for meg å forstå hvorfor utvalget ikke foreslår en
tilstrekkelig styrking av samiske barns rett til opplæring i og på samisk.

Sametinget inviterer derfor til en egen høringsprosess hvor vi stiller spørsmål om hva
som skal til for å forbedre undervisningen i og på samisk. Vi ønsker å se det store
bildet fremfor å fortsette i et løp som ikke er bra for samiske barn og unge.
Høringsfrist er 1. september og vi inviterer bredt inn til høringen.

+ Et spesielt skoleår

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Verdens beste kunst- og kulturordning for barn og unge

Pressemelding fra Kulturtanken:

Påstanden til Kulturtankens direktør, Øystein Strand, henviser til Den kulturelle skolesekken (DKS), som neste år fyller 20 år. Hvor finner man ellers en nasjonal ordning bestående av over 4000 kunstnere og kulturformidlere, som når alle landets barn og ungdom, uansett bosted og sosiokulturell bakgrunn?

DKS-årsrapporten for 2019 synliggjør det store lokale, regionale og nasjonale engasjementet for å styrke og videreutvikle den mangfoldige og varierte ordningen. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner.

Les DKS-årsrapporten 2019 her: 
https://issuu.com/kulturtankendks/docs/dks__rsrapport_2019_issuu

Et nasjonalt fellesskap
Direktøren er svært fornøyd med å kunne presentere det omfattende arbeidet som gjøres rundt om i landet.

– Som direktør for Kulturtanken er jeg naturligvis stolt over å ta del i dette viktige arbeidet. Men det er fylkeskommunene og kommunene som har det operative ansvaret for å fylle Den kulturelle skolesekken med innhold, og det er deres innsats og arbeid som synliggjøres i årsrapporten. En stor takk rettes til dem, sier Strand.

At ordningen omfatter mange, er det ingen tvil om.

– Dedikerte kunstnere og kulturarbeidere, lærere og skoleledere, samt byråkrater på alle forvaltningsnivå i både kultur- og skolesektoren, utgjør sammen den unike kraften i denne ordningen som i løpet av 2019 har gitt landets 823 245 elever to og en halv million unike kunstmøter fulle av opplevelser, refleksjon og læring, sier direktøren, han håper at flest mulig tar seg tid til å lese rapporten.

En populær ordning
Årsrapporten viser at kunstmøtenes varighet øker, og at stadig flere skoleelever er aktive og medskapende under aktivitetene. Denne utviklingen er helt i tråd med skolens behov og ønsker. I tillegg deltar mange elever i programmering av DKS-produksjoner, noe som er viktig for å utvikle ordningen og elevers kvalitative opplevelse og forståelse av kunstuttrykk.

Omsetningen har aldri vært høyere. 548 millioner kroner sier noe om ordningens betydning, også i næringspolitisk forstand. DKS sysselsetter nær 300 stillinger innen skole, kommuner og fylkeskommuner.

Det er verdt å nevne at antall samiske arrangementer øker, det satses på mangfoldig bruk av digitale teknologier, lik kjønnsfordeling blant utøverne, nasjonale visningsarenaer for alle kunstuttrykkene med mer.

Sammen sørger vi for at skolen blir en arena for kunst og kultur som gir alle barn og unge opplevelser for livet!

Røros har besøk av Den kulturelle skolesekken flere ganger i løpet av et skoleår.

+ Brekken er svært sentralt

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Flytter hjem hvis skolen får leve

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.