Skole

Leserinnlegg av Per Arne Gjelsvik

Bakgrunn:

Glåmos skole er igjen truet av nedleggelse etter at formannskapet har bedt kommunedirektøren komme med forslag som kan bedre den anstrengte kommuneøkonomien. Fra 010824 skal ny opplæringslov iverksettes i alle landets kommuner. Tiltaket innskjerper kommunens plikt og elevenes rett til god opplæring. Det følger ikke friske penger med dette tiltaket. Lærernormen ved Røros skole er i dag oppfylt, men med knapp margin. Et formelt krav om flere stillinger foreligger ikke, men kommunedirektøren ønsker det ved Røros skole for å sikre tilstrekkelig kvalitet der. Skoleledelsen strever med å skaffe vikarer ved fravær og det er behov for 4-5 nye stillinger ved skolen som kan øke den daglige lærertettheten. Disse vil samtidig være en fleksibel ressurs, helst for alle 3 skolene (?), som enkelt skal kunne tre inn ved fravær. 

Administrasjonens føringer.

Administrasjonen har ved flere anledninger de siste årene foreslått nedleggelse av grendeskolene og spesielt Glåmos skole. Det framheves at elevtallet er synkende og at det er vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere. Skolebygningen er ikke vedlikeholdt og kostnader ved istandsetting er estimert til 4-5 mill. kroner.  Dette er gjentatt nå og saken er sendt ut på høring der det ser ut som om de eneste alternativene er nedleggelse enten 010824 eller 010125.  Vi har merket oss at ordfører mener nedleggelse av Glåmos skole ikke gir noen direkte økonomisk gevinst.

Mangelfull saksframstilling:

Argumentasjonen fra administrasjonen synes tilpasset deres ønske om nedleggelse. Høsten 2023 var det 6 barn som ikke fikk plass i Glåmos Barnehage og disse fikk i stedet tilbud på Røros. Vi er ikke kjent med at det ble forsøkt å gi barna et lokalt tilbud og dette var aldri en politisk sak. Liv Marit Bekkos som har lang erfaring innen skolepolitikk, mener at disse barna nå kan være utelatt fra kommunens tallgrunnlag og dermed ser ikke administrasjonen at framtidig elevtall i Glåmosskolen er økende. Hennes tallgrunnlag for elevutvikling skiller seg vesentlig fra det som er framlagt. Riktig tallgrunnlag må avklares snarest. Videre er skolebygningen fullt brukbar etter utskifting av 5-6 vinduer, hevder representanter fra foreldregruppa. Arbeidet kan trolig gjøres på dugnad og Glåmos bygdelag kan delfinansiere. Kostnaden for kommunen blir da minimal. Tiltaket vil også redusere strømregninga betydelig. Denne innsatsen forutsetter selvsagt fortsatt skoledrift framover. 

Røros tomteselskap har for mange år siden lagt ut et boligfelt sentralt på Glåmos. Tomtene har utsikt, er sørvendte og er svært billige. Ingen er solgt. Dette begrunnes med at detaljreguleringa av feltet gir sterke begrensinger i valg av hustyper og i plasseringa av bygninger på tomtene. Feltet må omreguleres, og da kan det konkurrere godt med tomteprisene i utlagte felt på Røros.

Tilleggsmomenter:

Venstre støttet forslaget fra AP om å frede grendeskolene fram til 2027 og så evaluere. Dette ble vedtatt da saken var oppe i forrige periode. Vi ønsker å holde dette løftet, og vi oppfordrer AP, SP og Røroslista om å gjøre det samme. «Elevenes beste» er et overordnet mål. Det å begrense transporttid til og fra skole er da viktig. Mange elever reiser allerede langt før de kommer til skolen. Vi mener kommunen er tjent med en blanding av små og store skoler. Barn, foreldre og lærere har da valgmuligheter. Forskning viser at tilbudene er likeverdige når det gjelder undervisningskvalitet. Men noen elever kan profitere ekstra på å være i mindre miljøer der lærer har mer tid til den enkelte.

Kommunens utredning konsentrerer seg om opplæring og kostnader og sier ingenting om hva skolen betyr for samhold, miljø, bolyst, tilhørighet og trivsel i grenda. Den sier ingenting om betydningen skolen har for de som driver jordbruk og matproduksjon på gårdene rundt. Disse faktorene er det vi politikere som må vektlegge. Venstre tror nedleggelse vil framskynde sentralisering til Røros. Når folk jobber og går skole på Røros, vil butikken også etter hvert være truet og det er fare for at bygda i økende grad blir en soveplass. 

Konklusjon:

Venstre heier på foreldreutvalget og aksjonsgruppa ved Glåmos skole og støtter arbeidet disse utfører. Skolen er hjertet i bygda, sier glåmosingene. Røros kommune har valgt slagordet «pulsen i fjellet». Uten et fungerende hjerte blir det ikke rare pulsen igjen på Glåmos. Røros skole bør ikke tildeles ressurser i et så stort omfang at det ikke lenger er penger til drift av Glåmos skole. Åpnes det for nedleggelse av Glåmos skole vil Brekken skole også føle berettiget utrygghet.