Senterpartiet kastet Rørosbonden ut av landet. Hvordan er det mulig? 

Kronikk av Lemma Desta

I de siste dagene har Senterpartiet seilt i avisoverskriftene. Partiet bryter regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet. Striden sies å være uenighet om energipolitikk. Jeg har begrenset kunnskap om norsk og europeisk energipolitikk og samarbeid. Senterpartiets avgjørelse om å bryte regjeringssamarbeidet når partiets politiske kjernesak står på spill, er ikke uventet. Det er bra at politiske partier tør å ta vanskelige valg, stå for noe de tror på og leve etter konsekvensene av det. Da kommer det avslørende spørsmålet til Senterpartiet: Hvordan kan et bonde- og bygdeparti kaste ut den mest velintegrerte krigsflyktningen og lengeværende asylsøkeren, grisbonden og gårdeieren, Rørosingen Nagga Hilemichael, etter 23 år i Norge? Det kan hende flere i SP-ledelsen på alle nivåer og medlemmene ikke har hørt denne rystende historien. 

Først må jeg si noen ord om norsk jordbruk, gårder og bygder. Jeg selv er bondesønn og kommer fra et tradisjonelt bonde- og bygdesamfunn i den sørlige delen av Etiopia. Bønder og bygder er livslinjen eller blodet for lokalsamfunn og landet som helhet. Fra matproduksjon til oppbevaring av naturressurser som skog og rent vann, til beredskap, er det bøndene og distriktene som holder Norge i gang og ved like. Industri og bysamfunn kunne ikke overlevd en dag uten bygdene. Hver gang jeg kjører i det skjønne eventyrlandet Norge og dets bygder, føler jeg naturen og min egen barndom nær. Bygder og bønder bidrar til å opprettholde de naturnære og sjelelig oppløftende ressursene vi har. Det er trist å lese de dramatiske tallene og trendene om norsk gårdsbruk. Jeg antar dette er SPs viktigste sak, nemlig å berge og bevare norsk jordbruk.

Sett i dette lyset gir det ingen mening at SP kaster ut Rørosbonden Nagga Hilemichael. Nagga kom til Norge som asylsøker i 2002. Han flyktet hjemmefra i Nordvest-Etiopia for 35 år siden under borgerkrigen (1974-1991). Som mindreårig krigsflyktning ankom han Sudan, hvor han ble registrert hos FNs høykommissær for flyktninger. Derfra, av redsel for represalier, flyktet han videre til Egypt og etablerte seg for godt i Libya. Det gikk bra i Libya de første årene. Han skaffet seg ID-papirer, selv om han måtte droppe sitt kristne navn til fordel for et muslimsk for å unngå forfølgelse. Men etter hvert endret situasjonen seg i Libya. Folk med mørkere hudfarge begynte å bli objekter for kategorisk og rasistisk vold. Av frykt for livet solgte han alt han eide, skaffet seg billett via smuglere og kom til Europa og Norge. I 2002 søkte han asyl med sitt opprinnelige navn. Han ble intervjuet via en tolk for å fortelle sin asylgrunn, men intervjuet fanget ikke mesteparten av hans historie. Dermed endte saken i avslag, og asylklageinstansen opprettholdt avslaget. Siden har han prøvd utallige ganger med omgjøringsbegjæringer. Det fikk han aldri. Når norsk asylsystem begynner med vedtak som kaster tvil over troverdigheten, da er løpet kjørt. Det er som en dom med eller uten berettigede grunner. I asylsaker kommer tvilen staten til gode, og bevisbyrden legges mer på asylsøkeren. Så brukes statens institusjonelle makt brukes med all kraft i det vedtas sanksjoner som utvisning inkludert varige innreise forbud.

Nagga fikk arbeidstillatelse i de første årene mens asylsaken var under behandling. Hans dyktige og iherdige innsats ble bemerket hos den lokale møbelfabrikken hvor han jobbet. Jobbtilbudet utvidet seg, og han ble ansatt. I mange år jobbet han og betalte skatt. I 2012 stiftet han eget firma, og senere kjøpte han en gård. Han meldte seg inn i Norsk Bondelag og begynte å produsere gris til Nortura. Fra vedproduksjon til brøyting, fra små jobber innen håndverk, maling, bygg, flis og gulv, kombinert med gris, etablerte Nagga seg som en god bonde og godt integrert Rørosing/Osing.

Mens den overveldende majoriteten av asylsøkere som får opphold i Norge flytter til hovedstaden og større byer der mange med samme kulturelle bakgrunn bor, valgte Nagga å bli boende i Røros og valgte den utradisjonelle veien. Nagga er en krigsflyktning og asylsøker som ble en norsk bonde på ei bygd. For en flott og utrolig solskinnshistorie som kan være til inspirasjon og eksempel for mange.  Men dessverre arresteres Nagga brutalt 30. oktober 2024.  Etter tre måneders fengsling på Trandum, er han nå deportert til Etiopia brutalt og tomhendt på ny og tvungen flukt etter 35 år.  Det fryktes for Naggas liv.   Hvordan kan dette skje under bonde og bygde partiets vakt?  Dette ikke samsvare med paritetsprogram og tankegang. SPs troverdighet som bygd og bonde parti står på prøve.  Det er ikke skam å snu.  Nagga hører hjemme i Norge på gården sin.  

Fortvilende urettferdighet

Kronikk av Lemma Desta

Jeg vet at jeg kan avskrives som inhabil i saken jeg skriver om. Men jeg har sett nok av systemfeil på nært hold til at jeg ikke kan la være å si fra, med relativt god kultur-, språk- og systemkompetanse. I 15 år har jeg arbeidet som migrasjonsrådgiver. Deler av arbeidet mitt går ut på å følge norsk asyl- og flyktningpolitikk, forvaltningspraksis og noen ganger rettssaker. Hensikten med arbeidet er både å bistå mennesker i nød og samtidig være på vakt overfor politikk og forvaltningspraksis som undergraver rettssikkerheten. Mitt arbeid er del av kirkens engasjement for menneskeverd, likebehandling og rettferdighet. Dette samsvarer med grunnvollen til samfunnet vårt, nemlig at alle mennesker uansett status, bakgrunn og opphav skal behandles humant og ingen skal utsettes for urettferdig og urettmessig behandling i landet vårt. Med mitt opphav i Etiopia og nærmere kjennskap til de etiopiske forholdene og Norges Etiopiapolitikk i de senere årene, besitter jeg system- og samfunnskunnskap fra begge sider.

De siste månedene siden pågripelsen og interneringen av Røros-bonden Nagga Hailemichael, har jeg fulgt saken tett både i media og i retten. Da jeg fikk sett på Naggas sak, innså jeg at saksbehandlingen var mangelfull. Han har aldri blitt hørt, og heller ikke blitt trodd. Det hele startet med det ene og avgjørende asylintervjuet foretatt av UDI få dager etter ankomst for 23 år siden. Intervjuet foregikk på amharisk språk via en tolk, slik det går fram i asylintervjunotatene. Jeg har ikke sett verken lyd- eller videoopptak fra asylintervjuet. Det fremkommer en rekke framstillinger av detaljer Nagga bestrider. Nagga mener intervjueren ikke var interessert i innhentingen av all relevant informasjon om hans liv og flukt. Dermed fikk Nagga aldri muligheten til å fortelle og redegjøre, slik hensikten med asylintervjuer er. Dette må også ses i sammenheng med at UDI på denne tiden ikke hadde de intervjustandardene som er forbedret siden (jf. Fafo-rapport, 2022:30). Norsk regelverk pålegger gjensidig plikt. Asylsøkeren plikter å opplyse sin sak så godt som mulig (Utlendingsloven §93), og vedtaksmyndighetene har også plikt til å utrede saken og sikre at saken er så godt opplyst som mulig (forvaltningsloven §17).

I asylintervjuet opplyste Nagga at han var registrert som enslig mindreårig flyktning ved UNHCR i Sudan rundt 1993/1994. UDI og norske myndigheter forsøkte aldri å innhente opplysninger eller sjekke med UNHCR. Dermed pågikk asylsaken uten avklaringer om identitet og status. I løpet av de siste 23 årene har Nagga mange ganger, både fysisk og ved brev, vært i kontakt med Politiets utlendingsenhet i søken etter sin libyske ID, som trolig ble beslaglagt på Oslo bussterminal ved første ankomst da den ble registrert hos politiet. Han besitter et brev fra PU, der det står at den libyske ID-en muligens kunne være makulert som del av antatte falske bevis. Hvis vi ser på noen detaljer i det registrerte asylintervjuet, staves navnet feil. Dette medførte at det den dag i dag skrives feil. Feilen har sitt opphav i asylintervjuet og det er mulig å bevise. Det er skrevet feil bursdag, fødested og en rekke momenter relevante for sakens utfall er feil. Det er også mange momenter som aldri ble inkludert.

Nagga har jødisk minoritetsopphav på morssiden og ukjent etnisk tilhørighet på farssiden i datidens Etiopia. Dette var han ikke klar over. I regimet der hans far hadde en rolle, forbød folk å snakke om etnisk opphav. Det var ikke et tema hjemme hos ham i barndommen. Nagga kan være av eritreisk avstamming på farssiden. De to landene var ikke delt da krigen brøt ut og Nagga rømte. Han dro hjemmefra før myndighetsalder, uten egen lokal og nasjonal ID. Dermed er det slik at selv om Nagga ble født i Etiopia, har han aldri hatt etiopisk statsborgerskap.

Da Nagga forsøkte å skaffe etiopiske ID-papirer gjennom IOM ved den etiopiske ambassaden i Stockholm i 2018/19, viste det seg at det ikke var mulig å lage slike dokumenter lovlig. Etiopisk lovverk krever at en person må ha oppholdt seg i landet og kjent til lokalt samfunn og myndighetsstrukturer. Det betyr ikke at ulovlige og falske ID-papirer og bevis ikke kan lages, men det er ikke lovlig å lage ID-dokumenter for en person uten at han selv ønsker, søker og medvirker.

Naggas sak handler ikke bare om Nagga. Den handler også om Rørossamfunnet og det hele grunnlaget for norsk suverenitet. I uke 45/46 i fjor, etter den brutale og traumatiserende pågripelsen, ble Nagga utsatt for utenlandsk maktutøvelse på norsk jord. Det skjedde da politiets utlendingsenhet inviterte etiopisk migrasjons- og sikkerhetspersonell til å avhøre Nagga i en fengselscelle på Trandum. Riktignok nektet Nagga å møte delegasjonen, fordi han bare ville forholde seg til norske myndigheter. Da Nagga forsøkte å rømme til fengselscellene, kom flere etiopiske og norske politimenn for å tvinge ham til å prate med dem. De truet ham på livet og dro sin vei.

Det etterlyses opptak fra hendelsen, og det gjenstår å se om domstolen tar seg tid til å undersøke dette nærmere. Saken er omtalt i 2024-rapporten fra Tilsynsrådet for utlendingsinternat. Verre og voldelige ting har skjedd mot Nagga under det mislykkede forsøket å deportere ham via et etiopisk rutefly 11.12.2024. Videoopptak fra hendelsen, foretatt av kabinbesetningen, skal være slettet etter krav fra norsk politi. Jeg regner med retten undersøker episoden nærmere. Ettersom jeg kjenner til, skulle hendelsen anmeldes til Spesialenheten for politisaker. Det å invitere myndigheter fra landet han hadde rømte fra for avhør, vold og trusler mot en asylsøker, er umoralsk, ulovlig og et klart brudd på norsk suverenitet. Det som skjedde med Nagga, minner meg om Mossad-saken fra 90-tallet hvor Israelske etterretningstjenesten fikk kartlegge og senere likvidere en palestinskflykting. Saken vakt oppsikt. Vi avventer om det norsk Stortinget tar disse hendelsene på like alvor Mossadsaken.  

For Nagga er Os/Røros stedet han har bodd lengst, bygd et liv og eier og driver en gård. Han har naboer og venner som kjenner ham godt. Det er der han har reist seg etter alle de traumatiske hendelsene, alt fra fengsling, pisking, tortur, redsel og bortgangen av faren og moren. Han har ingen i Etiopia. Til tross for livet i limbo, traumer og sorg, har han gode minner og bekjentskap i Røros. I denne saken har vi ikke fått svar på de grunnleggende rettsprinsipper og allmenn moral. Om det er tvil i Neggas sak, burde ikke da tvilen komme han til gode? Om han ikke kvalifiserer seg retten til flyktningstatus, burde ikke saken behandlet for sterke menneskelige hensyn og tilknytning til samfunnet?  Naggas sak er en sak for sunn fornuft. Jeg håper domstolen handler og leverer rettssikkerhet til den svake parten. 

Rørosbanen er redningen nok en gang

Nok en gang er Dovrebanen stengt i Gudbrandsdalen på grunn av naturhendelser. Denne gangen er det is og utgravninger ved Otta bru som er grunnen. Selvfølgelig er dette en svært vanskelig situasjon for alle berørte, som jeg håper vil løses raskt. 

Også denne gangen er det Rørosbanen som redder den gjennomgående togforbindelsen mellom Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Vi vet fra tidligere at kapasiteten her er begrenset både når det gjelder persontog og godstog. Husk på at det fra august 2023 til mai 2024 var på Rørosbanen gods på jernbanen ble transportert. Da ble godstogene prioritert, som førte til et svært begrenset persontogtilbud.

Det er derfor nok en gang behov for å komme med et sterkt og tydelig budskap til nasjonale politikere: Sats på Rørosbanen! Kun på den måten vil vi få en stabil, moderne og framtidsretta jernbaneinfrastruktur i dette landet. Rørosbanen må få flere kryssingsspor, elektrifiseres og settes skikkelig i stand. Da vil kapasiteten for å transportere mer personer og gods med tog i dette landet øke betydelig. Rørosbanen og Dovrebanen vil da kunne utfylle hverandre på en god måte, og ikke minst avlaste hverandre ved hendelser.

Det er rett og slett helt nødvendig å satse på Rørosbanen for å sikre framtidas jernbane i dette landet, og det må gjøres nå.

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Kor skal vi reis? Til Norge

Besøksbidrag vil bidra til å gjøre Norge bedre både for besøkende og fastboende. 

Av: Næringsminister Cecilie Myrseth

For ikke mange dager siden tok jeg årets første flyreise fra Tromsø. Her hører du summing på fransk i det du går ut av huset, her står de besøkende i kø gjennom nabolaget for å komme seg opp på fjellet, og her er hotellprisene tidvis høyere enn på Manhattan. 

De mange besøkende i Tromsø er resultat av hardt arbeid over tid fra alle som jobber i reiselivsnæringen, fra politikere og lokalsamfunn som bidratt til at reiselivet nå er Norges femte største eksportnæring. Som reiselivsminister gjør det meg både stolt og entusiastisk, for regjeringen vil satse mer på og styrke denne næringen. 

Men da må vi også sammen ta tak i de utfordringene vi har. Vi ser hvordan det kan være i Lofoten, et av de mest populære reisemålene vi har. Her finner vi vakre lokalsamfunn med en infrastruktur tilpasset hverdagen, ikke de dagene og ukene med mest besøk. Resultatet er at lokalbefolkningen ser kreative parkeringer i nabolaget, søppel som flyter, eller det som verre er – de som ga opp å finne et toalett og brukte nærmeste hage.

Sånn skal vi ikke ha det. Vi vet jo ut fra våre egne ferier hvor viktig det er at ting fungerer, at man kommer seg frem, at det er godt merket – kort sagt, at reiseopplevelsen står i stil med forventningene. Og ikke minst må lokalbefolkningen få leve sine liv. 

Kommuner og deler av næringen har derfor lenge bedt om en løsning som gjør at de besøkende i større grad bidrar til fellesgodene. Og derfor har regjeringen foreslått en ordning for besøksbidrag. 

Vårt forslag er at hver kommune frivillig kan velge å innføre en avgift på maks fem prosent av overnattingen, uansett om det er på hoteller, camping eller AirBnB, som skal være øremerket til bruk på reiselivsrelaterte fellesgoder. En slik ordning vil gjøre det mulig for kommunene å betale for flere av fellesskapsgodene, noe som kommer både turister og lokalbefolkningen til gode. 

NHO og hotellene har vært kritiske til forslaget. De mener at et besøksbidrag vil reversere utviklingen i reiselivet. Det er sterke påstander som jeg er helt uenig i. Mange av oss er vant til å legge igjen noen kroner i lokal avgift når vi betaler for hotellet eller AirBnB-leiligheten når vi er på ferie i Europa, uten at det stopper oss fra å ville dra tilbake. 

Så er det noen som spør: Hva med cruiseturistene, hva med bobilene? 

Det finnes muligheter i dagens lovverk til regulere for eksempel overnatting med bobiler. Og vi har allerede sagt at neste fase er å se på hvordan vi kan utforme et besøksbidrag fra cruisevirksomhet. Samtidig ønsker vi nå å få på plass en løsning som raskt utvider kommunenes verktøykasse, og som vi raskt kan se resultater av. Fordi det haster. 

Nå skal jeg gå igjennom de nærmere 400 høringssvarene på forslaget. De leses grundig, før vi legger frem det endelige forslaget. Målet er å sikre at Norge også i framtiden er et reisemål i verdensklasse!  

Kraften må brukes i Norge

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen:

En ny valgkamp nærmer seg med stormskritt og et nytt storting skal velges. Valgkampen 2025 håper jeg et tema kommer høyt oppe på dagsordenen. Nemlig energiproduksjon og strømpriser. 

Og betale flere kroner for strømmen per kilowatt time er rett og slett en uholdbar situasjon for både privatkunder og industri. Dette er noe som går utover privatøkonomien til folk og til slutt industrien vår.

Da regjeringen innførte strømstøtten var det et kjærkommet virkemiddel for privathusholdningen. Og det skulle bare mangle at folk fikk hjelp for å håndtere noe så essensielt som strømregningen og det å ha varme og lys i sine hus. Strømstøtte er veldig bra, men strømstøtten er ikke noe som kan vare evig. Det blir litt som å gi førstehjelp til en skadet person. Det er nødvendig i starten, men ikke noe som kan pågå i evighet. Til slutt må det helsepersonell inn å overta behandlingen.Poenget er at vi må få kontroll på strømmarkedet og ikke gi førstehjelp i all overskuelig fremtid.

Vi har koblet oss nærmere på det europeiske strømmarkedet gjennom strømkabler til det europeiske kontinentet. Vi eksporterer og importerer energi gjennom disse kablene. Det betyr at krafta flyter fritt gjennom disse kablene. Det vil si det blir lik pris i begge ender av kablene. Hvis et kraftselskap kan selge krafta til 3 kr for kilowatten i Tyskland så blir også prisen for norske husholdninger 3 kr per kilowatt time. Trond Giske sa det så klokt i 2023. Hvis det er 20 gr inne og 20 kuldegrader ute. Åpner du vinduene på vidt gap blir det etterhvert lik tempratur både inne og ute. Det blir utetempratur inne. Fordi ut er så mye større enn inne.

  Det sies at Norge trenger mer produksjon av fornybar energi. Og det er forsåvidt sant. Det er ingen som er uenig i. Men jeg vil likevel trekke frem noen refleksjoner.

1 Hvordan skal denne kraften produseres?

2 Hva skal bruke den kraften vi produserer til?

3 Hvem skal sitte igjen med fortjesten på den kraften vi produserer

Er det f.eks riktig at vi skal bygge ned norsk natur for å bygge vindmøller? Jeg mener bestemt at vi ikke skal bygge mere vindkraft i Norge. Man redder ikke klimaet ved å bygge ned naturen. Jeg tror også at i fremtiden vil vindkraft være en energikilde som vi ikke trenger da jeg tror at teknologien på solkraft, vannkraft og atomkraft har kommet vesentlig lenger enn i dag.

Det andre vi må spørre oss er hvordan vi skal bruke den energien vi produserer til. Skal vi eksportere mer enn i dag? Skal vi bruke den kraften vi produserer til å elektrifisere norsk sokkel for så og sende den gassen som produseres der ut i kontinentet før den blir brent? Eller skal vi bruke krafta vi produserer til å sikre norske husholdninger og industri forutsigbare strømpriser til en lav pris.? Jeg mener i aller høyeste grad det siste. Et annet spørsmål er om alt må elektrifiseres? 

Det tredje refleksjonsområdet som jeg trekker opp er at de fleste av dagens vindkraftverk er eid av utenlandske selskap som betaler tilnærmet null i skatt på sin fortjeneste. En oversikt fra 2023 viser at 7 av 10 norske vindkraftverk er eid av utenlandske selskap i skatteparadiser. Da blir spørsmålet om dette er greit? Jeg mener definitivt ikke.

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Ombygging av Røros legesenter må stoppes!

Leserinnlegg av Gunn Merete Prytz og Per Arne Gjelsvik

Ombygging av Røros legesenter må stoppes! Laboratoriet er uegnet. Kommunestyret er mangelfullt informert.

I juni 24 vedtok Røros kommunestyre å ta opp lån for å bygge om og modernisere Røros Legesenter. Vedtaket ble gjort med stemmene til SV/AP. En samlet opposisjon stemte mot fordi vi mente det nye bygget var for trangt og uhensiktsmessig og at det ikke var økonomisk forsvarlig. Det var heller ingen hast. Flertallet begrunnet sitt syn blant annet med at Røros sykehus hadde uttrykt et sterkt ønske om at nybygget skulle huse et felles laboratorium for kommunelegetjenesten og Røros sykehus. Dette skulle være framtidsrettet og være det første trinnet i en senere utvidet og banebrytende samhandlingsløsning. Det ble oppgitt at sykehuset hadde behov for å flytte ut laboratoriet sitt og bruke de frigitte arealer til nye poliklinikker til beste for befolkningen.

Kommunestyret har senere blitt informert om at legesenterets ansatte har vært med i prosessen. Disse har hele tida hevdet at bygget ble for trangt. Administrasjon og ordfører forklarte at de var hørt, men ikke bønnhørt og at fasilitetene var «gode nok». 

Fasit er at det nye laboratoriet er på 33 m2; bare 2 m2 større enn det som var for lite for kommunelegetjenesten i det gamle bygget. Arealbehovet for et felles laboratorium er trolig 70-90m2. De ansatte ved Røros legesenter har ikke blitt respektert for faglige innvendinger; fagansvarlig ved laboratoriet har ikke nådd fram med sin kunnskap om nødvendig arealbehov. Det er heller ikke funnet tiltrengt venteromsplass til polikliniske lab. -pasienter.

Ledelsen ved St Olavs laboratorium i Trondheim har vært på befaring på Røros og konkludert med at det ikke er mulig å oppfylle bestillingen om et framtidsrettet, felles laboratorium slik lokalene framstår. Konklusjonen etter møtet i den felles arbeidsgruppa, er at samdrift og samlokalisering må skrotes. De går videre med å formalisere og utvikle det samarbeidet som alt finnes.

Røros Venstre mener bygginga av legesenteret nå må settes på pause da en vesentlig gevinst ved bygginga ikke kan hentes ut.  Det må så raskt som mulig sees på løsninger der målet om felles laboratorium blir realisert. Kommunestyret, de ansatte ved Røros legesenter og innbyggerne i kommunen må få en umiddelbar forklaring på hva som har skjedd. Den forklaringen bør helst være god…

Røros 081124  

Gunn Merete Prytz, Røros Venstre

Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre

Rørospolitikerne engasjerer seg for Nagga

Partilederne i Arbeiderpertiet SV, Venstre, Rødt, Røroslista, Senterpartiet og Høyre har skrevet et felles åpent brev der de ber om at Nagga Hailemichael får bli på Røros. Nagga Hailemichael ble pågrepet ved hjemmet sitt på Høsøien natt til torsdag i forrige uke, og sitter internert på Trandum. Planen er at han skal sendes ut av Norge, etter å ha levd her som papirløs flyktning i 22 år.

Under kan du lese brevet fra Rørospolitikerne.

Vedrørende tvangsutsendelse av Nagga Hailemichae

Nagga Hailemichael er innbygger i Røros kommune. Han har bodd på Røros i over 20 år, og livnærer seg som bonde og alt mulig – mann. Han har et stort kontaktnett, bidrar som frivillig på en rekke områder, betaler sin skatt og er rørosing god som noen.


Natt til torsdag forrige uke ble Hailemichael pågrepet i sitt eget hjem, og sitter nå på Trandum i påvente av videre saksbehandling. Han er en av 21 etiopoere som ble begjært
tvangsutsendt av Norge tidligere i år. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anbefaler
ikke utsendelser til Etiopia på grunn av sikkerhetssituasjonen i landet.

Vi er sterkt bekymret for hva som blir Hailemichaels videre skjebne om han nå sendes ut av
Norge, og vekk fra det livet han samvittighetsfullt og møysommelig har bygget seg på Røros.

Asylsøknader skal vurderes individuelt, og UNHCRs uttalelser bør veie tungt.
Vi har forståelse for at vi må ha et lovverk og et system for å håndtere flyktninger, men
mener denne saken er et eksempel på at det finnes mangler ved dagens ordninger, som i
denne saken konkret gir utslag som ikke synes rimelige.

Vi mener Nagga Hailemichael har
blitt behandlet på en uverdig måte, og ønsker at det skal komme på plass en amnestiløsning som muliggjør at mennesker som Nagga får mulighet til å bli i landet, og fortsette å leve det livet som er bygget opp i fred.


Med hilsen
Isak V Busch
Ordfører i Røros kommune
Henrik Grønn
Gruppeleder Røros Arbeiderparti
Christian Elgaaen
Varaordfører i Røros kommune og gruppeleder Røros SV
Kristoffer Tamnes
Gruppeleder Røros SP
Kjell Magnus Krog
Gruppeleder Røros Høyre

Per Arne Gjelsvik
Gruppeleder Røros Venstre
Stig Arvid Leinum
Gruppeleder Røros Rødt
Mattis Danielsen
Gruppeleder Røroslista

Trist og meningsløs utsendelse

Det er en utrolig trist dag idag. Arrestasjonen av Nagga viser flykninge og asyl politikken til regjeringen på sitt grusomste.

Nagga er en stor ressurs for sitt lokalsamfunn. Han rives opp og kastes ut. Det er rått og brutalt.  Jeg var på besøk hos Nagga på Høsøien for en liten stund siden, og det var nettopp dette som vi alle var redde for.

Det var en arrestasjon som ikke skulle skje. Dette opprører meg sterkt.  Anbefalingene fra FNs flyktningeorganisasjon UNHCR er soleklare og står fortsatt fast. De fraråder retur til utrygge områder i Etiopia. Og de fraråder intern flukt. Dette ser norske utlendingsmyndigheter glatt bort fra. 

Nagga er dessverre ikke eneste etiopier som kastes ut nå. Det skjer med fler etiopiere.  Vi er sterkt bekymret for at en rask retur er i strid med våre internasjonale forpliktelser. Utkastelsen kan også være i strid  med våre nasjonale bestemmelser om bruk av stornemnd i saker som er i strid med UNHCR landspesifikke anbefalinger.

Vi er enig med NOAS sine mange anmodninger om en ny behandling av saker der flyktningene som har vært lenge i Norge og fått en sterk tilknytning til lokalsamfunnet bør få sakene sine vurdert på nytt. Her foreligger det sterke menneskelige hensyn som tilsier at man burde sett på saken på nytt.  Sv vil fortsette å jobbe med denne saken og jobbe for å få en menneskelig flyktinge og asylpolitikk. 

Hilde M Gaebpie Danielsen 1. stortingsvara Sv

Demokrati

Leserinnlegg fra Røros Høyre

Ordføreren stiller i et leserinnlegg spørsmålet »Hvilken retning ønsker vi på demokratiet?»

Gode debatter

Vi ønsker et demokrati med gode, åpne, friske og vitale debatter. Det må ikke legges lokk på ytringsfriheten. Fremmes kritikk, mener vi den skal være saklig og konstruktiv; det må være et innhold som bringer med seg nye tanker og ideer, og som leder mot et mål. 

En debatt må også kunne provosere.

Men vi må hele tiden ha etikk og moral i bakhodet; vi skal ikke bevisst såre noen, vi skal respektere hverandre og skille sak og person. Går vi over streken må vi kunne si unnskyld og beklage. En sak har minst to sider, og vi er alle forskjellige. Takk og pris.

Vern om demokratiet

Det viktigste vedr demokratiet er at vi må stille oss bak, og verne om demokratiet. Vi i Norge tar demokratiet som en selvfølge. Slik er det dessverre ikke. Demokrati er folkestyre, hvor innbyggerne har direkte eller indirekte innflytelse på hvilke beslutninger som fattes. Ytringsfrihet, tanke- og religionsfrihet er grunnleggende elementer i et demokrati. Dessverre ser vi tendenser ute i verden til at antall innbyggere som bor i demokratier blir færre.  I 2010 bodde 50,4% av verdens innbyggere i demokratier, i 2021 var denne andelen falt til 29,3%. ( Kilde: Forskningsprosjekt Regimes of the World,  Our World in Data ved University of Oxford i Storbritannia, 2022.) Det er urovekkende.

Vi er fullstendig enig med Isak V. Busch i at vi må ha respekt for andre sine meninger og synspunkter. «Politisk polarisering kan være den aller viktigste drivkraften bak utviklingen hvor vi beveger oss vekk fra demokratiet.» Jennifer Mccoy og Benjamin Press: What Happens When Democracies Become Perniciously Polarized? Carnegie Endowment for International Peace, 18. januar 2022.

Polarisering og populisme er salgsfremmende. Enkel retorikk, slagord og overskrifter er fengende. Vi har stor forståelse for at sosiale media og pressen benytter seg av denne måten å skaffe seg oppmerksomhet på. Men de, og samfunnet for øvrig (vi) har en forpliktelse til å belyse saker fra alle sider, og lære de som vokser opp til kritisk kildevurdering. I tider med «fake news» og framvekst av Kunstig Intelligens (KI) vil dette bli utfordrende.

En annen grunn til at demokratier sliter, kan være lange beslutningsprosesser. I et demokrati skal «alle» interessenter høres, og det tar tid. I en verden hvor ting skjer stadig raskere, henger de politiske beslutningsprosesser etter. Innbyggerne får ikke løst sine utfordringer når de måtte mene å ha behov for det, og mister tilliten til politikerne. Mange ser etter en «sterk» mann/kvinne, som bare kan iverksette.

Vi må sammen verne om demokratiet og de grunnleggende demokratiske rettighetene. Men det må ikke stoppe den seriøse debatten.

Kjell Magnus Krog

Røros Høyre

Egenberedskapsuka

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Denne uka gjennomføres egenberedskapsuka i Norge. Både klimaendringene med mer ekstremvær og den sikkerhetspolitiske situasjonen kan føre til uønskede og alvorlige hendelser. Konkret kan dette handle om langvarig bortfall av strøm, mobildekning eller drikkevann. Dette kan igjen føre til problemer med å lage mat, ingen tilgang til internett eller stengte butikker.

Det er viktig at alle tenker gjennom hvordan man sjøl kan bidra i egen og andre sin beredskap. Dette handler rett og slett om å kunne ta vare på hverandre i en uforutsett situasjon.

Myndighetene sine råd innebærer nå at alle bør ha egenberedskap som skal vare i én uke. I dette ligger å ha et lager av både mat, vann, lys, varme klær, utstyr for oppvarming, oppladede batterier og legemidler. Alle husstander vil i disse dager få tilsendt en brosjyre med råd om egenberedskap.

I tillegg til beredskapslager og bevissthet om dette, er kanskje den viktigste beredskapen at vi som innbyggere står sammen i både rolige og urolige tider. Det er fullt mulig å tenke beredskap sammen med venner og naboer.

Nettopp denne uka er en flott mulighet til å planlegge beredskap i egen husstand. Noen forberedelser er bedre enn ingen.

Christian Elgaaen

varaordfører, Røros kommune