Martin tar over etter Hilde

Martin Løvø blir ny rektor ved Røros videregående skole.

Løvø overtar som rektor ved Røros videregående skole etter Hilde Knutsen, og starter i jobben 27. august. Martin Løvø kommer fra stillingen som oppvekstsjef i Os kommune. Løvø har lang ledererfaring og har vært i ulike lederstillinger siden 2004.

Løvø er utdannet allmennlærer og har solid videreutdanning innenfor ledelse.

– Vi får en ny rektor som kjenner fjellregionen godt. Martin Løvø har en allsidig og bred erfaring innen oppvekstsektoren. Jeg er trygg på at Røros videregående skole vil få god nytte av Martin sin kompetanse i årene framover, sier Maria Tanem Møller, seksjonsleder for skoleutvikling i Trøndelag fylkeskommune.

Kan bli nedlagt om 24 dager

Isak V. Busch (Ap) og varaordfører Christian Elgaaen (SV). De to partiene de representerer utgjør et suverent flertall i kommunestyret med 15 av 27 representanter.

Saken om nedleggelse av Glåmos skole nå, illustrerer en av politikkens mindre tillitsvekkende sider. Et vedtak i en sak gjelder bare frem til neste vedtak. Garantier om fredning i et politisk vedtak, kan være lite verdt. Saken kommer opp nå, som en spin-off i en sak, som handler om oppfyllelse av kravene som er satt i en lærernorm for alle kommunens elever.

De sist ansatte lærerne ved Røros skole, vil om dette vedtas, ha stor usikkerhet rundt om de får fortsette i jobben. I forslaget fra Kommunedirektøren varsles en prosess med de ansatte fortsetter etter et eventuelt nedleggingsvedtak, og følger arbeidslivets spilleregler. 

Det vil si at om nedbemanning ikke skjer ved frivillig avgang, blir det oppsigelser. Da vil lærere ved Røros skole med kort ansiennitet være svært utsatt, siden flere lærere ved Glåmos skole har lang ansiennitet. Uten kutt i antall lærerstillinger vil det ikke være noe å spare på å legge ned skolen i Glåmos.

Det følger også kostnader ved en nedleggelse. Et tilskudd innført av den sittende foreningen til små skoler, vil naturlig falle bort om Glåmos skole legges ned. Det vil også bli en økning i kostnadene til skoleskyss.

En annen økonomisk faktor som ville kunne slå hardt tilbake på Røros kommune, er inntektssystemet for kommunene. Med det systemet som gjelder nå, er mye av overføringene til kommunen knyttet til antall barn i skolene. De rikeste kommunene er kommuner med en ung befolkning og mange elever i skolene. Skole eller ikke skole på Glåmos vil kunne være en avgjørende faktor for småbarnsforeldre for om de bosetter seg der. Er det ikke skole på Glåmos synes Os som en bedre løsning. Os ligger ikke så mye lengre unna Røros, og der er det skole. En nedleggelse av Glåmos skole vil være en gave til Os kommune.

Nå er regjeringen inne i en prosess om å endre inntektssystemet for kommunene. Det er ikke kjent i detalj hvilke endringer som kommer, men av det som er kjent, ser det ut til at Røros er en av kommunene som vinner på det nye systemet, og at Frøya kommune er den kommunen i Norge som taper mest. Senterpartiet arbeider i regjering for at det skal ligge flere belønninger til de kommunene som holder liv i bygdene. Detaljene i dette er ikke kjent, og heller ikke om det er et flertall på Stortinget for et nytt inntektssystem. 

Torsdag får vi svar på om siste skoledag i juni, blir siste skoledag for alle ved Glåmos skole.

Skolen er hjertet i Glåmos

Leserinnlegg av Per Arne Gjelsvik

Bakgrunn:

Glåmos skole er igjen truet av nedleggelse etter at formannskapet har bedt kommunedirektøren komme med forslag som kan bedre den anstrengte kommuneøkonomien. Fra 010824 skal ny opplæringslov iverksettes i alle landets kommuner. Tiltaket innskjerper kommunens plikt og elevenes rett til god opplæring. Det følger ikke friske penger med dette tiltaket. Lærernormen ved Røros skole er i dag oppfylt, men med knapp margin. Et formelt krav om flere stillinger foreligger ikke, men kommunedirektøren ønsker det ved Røros skole for å sikre tilstrekkelig kvalitet der. Skoleledelsen strever med å skaffe vikarer ved fravær og det er behov for 4-5 nye stillinger ved skolen som kan øke den daglige lærertettheten. Disse vil samtidig være en fleksibel ressurs, helst for alle 3 skolene (?), som enkelt skal kunne tre inn ved fravær. 

Administrasjonens føringer.

Administrasjonen har ved flere anledninger de siste årene foreslått nedleggelse av grendeskolene og spesielt Glåmos skole. Det framheves at elevtallet er synkende og at det er vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere. Skolebygningen er ikke vedlikeholdt og kostnader ved istandsetting er estimert til 4-5 mill. kroner.  Dette er gjentatt nå og saken er sendt ut på høring der det ser ut som om de eneste alternativene er nedleggelse enten 010824 eller 010125.  Vi har merket oss at ordfører mener nedleggelse av Glåmos skole ikke gir noen direkte økonomisk gevinst.

Mangelfull saksframstilling:

Argumentasjonen fra administrasjonen synes tilpasset deres ønske om nedleggelse. Høsten 2023 var det 6 barn som ikke fikk plass i Glåmos Barnehage og disse fikk i stedet tilbud på Røros. Vi er ikke kjent med at det ble forsøkt å gi barna et lokalt tilbud og dette var aldri en politisk sak. Liv Marit Bekkos som har lang erfaring innen skolepolitikk, mener at disse barna nå kan være utelatt fra kommunens tallgrunnlag og dermed ser ikke administrasjonen at framtidig elevtall i Glåmosskolen er økende. Hennes tallgrunnlag for elevutvikling skiller seg vesentlig fra det som er framlagt. Riktig tallgrunnlag må avklares snarest. Videre er skolebygningen fullt brukbar etter utskifting av 5-6 vinduer, hevder representanter fra foreldregruppa. Arbeidet kan trolig gjøres på dugnad og Glåmos bygdelag kan delfinansiere. Kostnaden for kommunen blir da minimal. Tiltaket vil også redusere strømregninga betydelig. Denne innsatsen forutsetter selvsagt fortsatt skoledrift framover. 

Røros tomteselskap har for mange år siden lagt ut et boligfelt sentralt på Glåmos. Tomtene har utsikt, er sørvendte og er svært billige. Ingen er solgt. Dette begrunnes med at detaljreguleringa av feltet gir sterke begrensinger i valg av hustyper og i plasseringa av bygninger på tomtene. Feltet må omreguleres, og da kan det konkurrere godt med tomteprisene i utlagte felt på Røros.

Tilleggsmomenter:

Venstre støttet forslaget fra AP om å frede grendeskolene fram til 2027 og så evaluere. Dette ble vedtatt da saken var oppe i forrige periode. Vi ønsker å holde dette løftet, og vi oppfordrer AP, SP og Røroslista om å gjøre det samme. «Elevenes beste» er et overordnet mål. Det å begrense transporttid til og fra skole er da viktig. Mange elever reiser allerede langt før de kommer til skolen. Vi mener kommunen er tjent med en blanding av små og store skoler. Barn, foreldre og lærere har da valgmuligheter. Forskning viser at tilbudene er likeverdige når det gjelder undervisningskvalitet. Men noen elever kan profitere ekstra på å være i mindre miljøer der lærer har mer tid til den enkelte.

Kommunens utredning konsentrerer seg om opplæring og kostnader og sier ingenting om hva skolen betyr for samhold, miljø, bolyst, tilhørighet og trivsel i grenda. Den sier ingenting om betydningen skolen har for de som driver jordbruk og matproduksjon på gårdene rundt. Disse faktorene er det vi politikere som må vektlegge. Venstre tror nedleggelse vil framskynde sentralisering til Røros. Når folk jobber og går skole på Røros, vil butikken også etter hvert være truet og det er fare for at bygda i økende grad blir en soveplass. 

Konklusjon:

Venstre heier på foreldreutvalget og aksjonsgruppa ved Glåmos skole og støtter arbeidet disse utfører. Skolen er hjertet i bygda, sier glåmosingene. Røros kommune har valgt slagordet «pulsen i fjellet». Uten et fungerende hjerte blir det ikke rare pulsen igjen på Glåmos. Røros skole bør ikke tildeles ressurser i et så stort omfang at det ikke lenger er penger til drift av Glåmos skole. Åpnes det for nedleggelse av Glåmos skole vil Brekken skole også føle berettiget utrygghet.

Kommuner og banker ordnet russetelt

I morgen er det russedåp for avgangselevene ved Røros videregående skole. I kveld er russen samlet på sirkustomta ved Kvitsanden for å sette opp et stort partytelt. Kommunene Røros, Holtålen og Os har gått sammen med Rørosbanken og Sparebanken Midt-Norge om å finansiere tiltaket. Røros Bud og Transport bidrar med gunstig leie av partytelt.

Tanken er å sette opp et så stort telt at alle får plass. Målet er å stimulere til ei inkluderende russetid, der ingen stenges ut på grunn av plassmangel. 

I ettermiddag var både ordførerne, representanter for de to bankene, Rektor og politiet til stede, da teltet ble satt opp.

Lys i tunnelen for næringslivet

I går kveld var det full sal på Bergstadens Hotell under Næringskveld med blant andre sjefsøkonom i Eika Gruppen Jan L. Andreassen. De som satt i salen har ventet lenge på signaler om bedring. Det var musikk i næringslivsledernes ører, når Andreassen varslet tidenes oppgangstider.

Det er tegn til en ny giv i næringslivet, og det gjelder også Næringsforum i Fjellregionen. Leder Erling Aas-Eng er glad for engasjementet og viljen til dra lasset sammen.

Erling Aas-Eng intervjuet av Tore Østby

Sjefsøkonom i Eika Gruppen Jan L. Andreassen vurderer mulighetene for næringslivet som meget gode. Andreassen mener krisen vi har vært igjennom langt på vei er en innbilt krise. Sjefsøkonomen i Eika Gruppen mener renteøkning og andre tiltak har vært unødig, og svært belastende for mange.

Sju vil bli avdelingsleder ved Røros skole

Det er sju søkere til stillingen som avdelingsleder ved Røros skole. Det er fire kvinner og tre menn som har søkt på stillingen. Her er søkerlisten:


Rachel Cramp (40) fra Os – IPC coordinator (Tilsvarer teamleder på barneskolen) og trinn 4 og trinn 5 klasselærer
Linn Angell (44) fra Oslo – karriereveileder
Caroline Nilsson (32) fra Vaggeryds kommun – HR-Partner
Kjetil Folde (49) fra Søndre Land – Kontaktlærer
Hans Högström Lindberg (56) fra Snåsa
Randi Fredriksen (33) fra Lindesnes
Arne Bones (33) fra Røros – Kontaktlærer ved Røros skole

To ønsker å jobbe i Brekken barnehage

To personer har søkt på stillingen som assistent i Brekken Barnehage. Stillingen er en 100 % stilling. Søkere på stillingen er Mari Tamnes 19 år fra Røros, og Hanna Gren 43 år fra Härjedalens kommun.

Brekken barnehage er en to-avdelings barnehage med 30 plasser til barn i alderen 0-6 år. Visjon: ”Med et rikt språk og mange venner, inn i fremtiden/ Voelpigujmie, eensi gïeline, båetije biejjide”.

I august 2023 utvidet barnehagen sitt tilbud til 2 avdelinger, hvorav den ene avdelinga er samisk.

Barnehagen har et allsidig uteområde i nærmiljøet, som gir muligheter for mange ulike aktiviteter både sommer og vinter. Barnehagen har en lavvo, som brukes flittig året rundt. De har en fast utedag hver uke. Det serveres varm mat 3- 4 ganger hver uke.

Barnehagen har som målsetting å bidra til at barna opplever trygghet, trivsel og tillit.

Alt mulig konsert og loppemarked

Ungdomsbedriften Alt mulig UB ved Røros videregående skole arrangerer i dag loppemarked i andre etasjen på skolen. Dette er tredje gangen skolen har loppemarked. Loppemarkedet har blant annet klær, leker, bøker, glass og servise. 

Pengene som kommer inn på loppemarkedet skal elevene bruke til en felles bowlingtur. 

Før loppemarkedet åpnet i går var det en liten konsert i kantina på skolen. Der ble låten Nå selger vi alt fremført. Sangen er en egen versjon av Tix sin Nå koser vi oss. 

Elevene forteller at bedriften har veldig mye fokus på gjenbruk. Det er viktig fordi ting kan komme til et nytt hjem, og at andre kan få bruk for det som andre ikke har bruk for. Det er et billig loppemarked, som alle er hjertelig velkommen til å besøke. 

Forventningsfulle elever klar for utlandet.

I starten av mars setter 11 elever fra Røros videregående skole, kursen mot utlandet og tre ukers praksis. Tre elever fra vg2 tømrer, reiser til Tampere i Finland og de resterende åtte setter snuten mot Koper i Slovenia. 

Anja Wiggen Skancke er en av elevene som ser veldig fram mot turen. Wiggen Skancke går andre året på barne- og ungdomsarbeiderfag og skal til Slovenia der hun og en medelev skal jobbe ved en barnehage. Utfordringen blir språkbarrierene mener hun.

-Jeg tror ikke ungene i den alderen kan engelsk og det å skulle kommunisere med dem uten å snakke samme språk blir en interessant læringsprosess og gjør at vi må forsøke å gjøre oss forstått på andre måter, sier Wiggen Skancke og fortsetter:

-Jeg gleder meg virkelig til å se hvordan de jobber i barnehagen i et annet land, hva som er de store forskjellene og også lære litt om kulturen. Vi får dekt opphold og reise og til og med lommepenger så det er en unik sjanse vi får til kulturutveksling. Dessuten er det betryggende at alle vi åtte som skal til Koper får bo sammen, avslutter hun forventningsfullt.

Koordinerende skole
Røros videregående skole har hatt internasjonaliseringsprosjekt gjennom Erasmus + på vg 2 yrkesfag i flere år. Erasmus + er EUS program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, og er verdens største utdanningsprogram med et budsjett på 28,8 milliarder euro for perioden 2021-2027. Det er fra denne potten Røros videregående skole får midler for å få sendt noen av elevene på utenlands praksisopphold. Koronaen har imidlertid satt en stopper for denne muligheten de siste årene og rådgiver ved Røros videregående skole, Aina Engan Døhl er glad for at elevene nå får mulighet til å praktisere utenlands igjen.                                                   -Dette er viktig både for skolen og ikke minst for elevene. Røros videregående koordinerer samarbeide med fem andre videregående skoler i fylket. Både Orkdal, Kyrksæterøra, Johan Boier og Gauldal videregående skoler er med i prosjektet og skal også sende elever i utenlandspraksis i mars, forteller Engan Døhl.

Søker seg til utlandet
I løpet av andre året på vg2 yrkesfag skal elevene ha tre perioder praksis i bedrift. Den tredje perioden, mellom vinter- og påskeferie har elevene mulighet til å søke seg til utlandet. Elevene må selv skrive en søknad hvor de begrunner hvorfor de ønsker å dra og hva de ønsker å få ut av oppholdet. Er det flere søknader enn utenlands praksisplasser så gjøres det en uttrekning.  

-Vi har samarbeid med flere organisasjoner, skoler og bedrifter i ulike land, som tar i mot elevene våre og den aktuelle destinasjonen for praksisperioden avhenger av hvilket programområdet elevene går på, forklarer Engan Døhl.

Lærerne er også med på deler av turen og gjør slik sett turen trygg for elevene samtidig som de også får et lite innblikk i opplæringen og praksis i andre land.

På skolebenken
Mons Ola Dragmyrhaug går vg2 tømrer og reiser sammen med to medelever til nordens største innlandsby, Tampere i Finnland. I motsetning til de andre som skal praktisere ved sykehjem, barnehage og hotell, skal de tre guttene fra Røros også følge skoleopplæringen. Dragmyrhaug er også fylt av forventninger til turen.

-Jeg gleder meg til å se hvordan undervisningen og praksis er lagt opp i Finland. Vi skal være både i klasserom og ute i praksis så det skal bli interessant å se.  Vi skal bo på internat der det også bor andre studenter. Kanskje får vi nye bekjentskaper og lærer oss en og annen glose på finsk også, avslutter Dragmyrhaug.

[metaslider id=»177189″]

Kommunen kan klappe seg på skuldra

Tilstanden i Rørosskolen gir Røros kommune all grunn til å klappe seg selv på ryggen. Stigende resultater og helt i toppskiktet i Trøndelag, er blant konklusjonene i Tilstandsrapporten for Rørosskolene 2022.

Tilstandsrapporten for Rørosskolene 2022 skal behandles i formannskapet denne uka, og her er det mye gledelig leing for politikerne. Hør bare:

– Elevene våre utmerker seg spesielt på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Men som vi ser har også barnetrinnet en stigende trend. Resultatene på mellomtrinn, og spesielt på ungdomstrinn, er mye over det vi kan forvente, og ligger helt i toppskiktet i Trøndelag. Ut fra dette kan vi se at våre elever oppnår bedre resultater enn vi helt objektivt sett kunne forvente. 

Eksterne samarbeidsparter drar fram dette når vi har samarbeid. Dette er veldig gode resultater for Røros kommune, og viser at det jobbes godt i skolene, heter det videre i tilstandsrapporten.

Innrapporterte tall viser at kommunen sett under ett innfrir kravet til lærernorm, Men Røros skole ligger under lærernorm på både småtrinnet og mellomtrinnet skoleåret 21/22. Oppvekstsenterne ligger over lærernorm, men det er en forskjell å undervise på fådelt skole og fulldelt skole. Det er likevel slik at det vil bli en viss skjevfordeling mellom skolene så lenge det er så stor forskjell på antall elever.

– Det som spesielt kan bemerkes her er at til tross for at resultatene etter 4. trinn ligger under ønsket nivå, har elevene ved avsluttet grunnskole i Røros kommune kommet opp mot nivået med vår kommunegruppe og landet, skrives det.

Det er nulltoleranse for mobbing i Røros kommune, og resultatene i tilstandsrapporten viser at det også i år er så få som opplever mobbing at det på grunn av personvern ikke kan offentliggjøres. 

Elevene har over år hatt høye grunnskolepoeng. Dette viser at Røros kommune har gode læringsresultater etter endt grunnskoleløp. Dette grunnlaget er med på å styrke den videre skolegangen og å hindre frafall i videregående. Kommunen ligger litt under i år, men dette vil variere litt på grunn av elevgruppen. Men tallet er likevel ikke dårlig, heter det i rapporten.

Røros kommune har over veldig mange år hatt dårlige resultater på nasjonale prøver på 5.trinn. Fra høsten 2017 har skoleeier hatt ekstra fokus på dette. Det jobbes kontinuerlig med kompetanseheving av ansatte, og målet er at det på sikt skal gi bedre resultater.

– Det er derfor gledelig at disse nasjonale prøvene allerede viser en forbedring i både norsk, engelsk og regning – som i fjor. Det handler om systematisk arbeid med fagene av godt kvalifiserte lærere og ledelse, konkluderer rapporten.