I dag, fredag 11. Juli blir årets Nattåpent arrangert på Røros. Dette er et tradisjonelt sommerarrangement og det er mye som skjer i sentrum og hos Domus kjøpesenter i hele dag og frem til midnatt.
En av dem som skal delta på årets Nattåpent er artisten Oda Trøen. Hun skal ha konsert hos Lille Røffe i kveld. Oda Trøen forteller at hun får en travel fredag. Først skal hun spille på BBQ & Roots Festival på Nordpå Fjellhotell før hun kommer til Røros og skal spille i butikken til Ellen Kristine.
– Det går fort fra null til 100, sier Oda Trøen som hadde sin forrige opptreden under Ski-VM i Trondheim. Hun gleder seg til ut å spille igjen og håper det kommer mye folk begge steder.
I kveld får publikum høre litt nye sanger og noen av Oda sine gamle sanger. I tillegg blir det urfremføringer av låter som Oda ikke har spilt live før.
– Det gleder jeg meg skikkelig mye til. Jeg håper folk setter pris på det, sier Oda Trøen.
De nye låtene er låter som har kommet til etterhvert. Låtene til Oda er som en dagbok. Hun skriver om ting som har skjedd henne. Blant annet vikling av ankel førte til en låt.
– Det er artig å få det skråblikket igjennom låtene, for da klarer jeg å gjøre det til noe artig selv om akkurat den hendelsen i seg selv føles kjip og teit, sier Oda Trøen.
Senere i sommer skal Oda spille på Kafe skuret i Trondheim, den 17. Juli. Hun håper at det også blir et nytt album etter hvert, selv om hun ikke har rukket å tenke så mye på det enda.
– Jeg har ting klart. Det er bare å komme i kontakt med folk og komme i gang. Så jeg håper det blir i hvert fall i løpet av neste år, sier Oda Trøen.
Erik Roll har takket ja til stillingen som kulturminneforvalter for Røros bergstad og Circumferensen. Han vil dermed få en sentral rolle i forvaltningen av verdensarvstedet Røros.
Erik Roll kommer fra stillingen som konstituert avdelingsleder på Kulturhistorisk avdeling på Rørosmuseet. Han er utdannet historiker fra NTNU og har jobbet ved Rørosmuseet siden 2008. Han var tidligere ansatt ved Universitetsbiblioteket i Trondheim, Interkommunalt arkiv Trøndelag og Norsk Kulturminnefond. Han satt som medlem av Den norske komitéen for verdens dokumentarv 2018-2024.
– Erik kjenner Røros og Circumferensen svært godt, og vi ser fram imot å få han med på laget i det videre arbeidet med forvaltning og formidling av verdensarvområdet, skriver Røros kommune i en pressemelding.
I juni ble det lansert tre splitter nye bøker på sørsamisk. De tre bøkene som nå har blitt lansert heter Darth Vader jïh baernebe (Darth Vader & sønn), Vaderen onne prinsessa (Vaders lille prinsesse) og Thor jïh Loki – midgarden faerhkiedihks fuelhkie (Thor & Loke – kaos i Midgard-familien). Bøkene er skrevet av den amerikanske tegneserieskaperen Jeffrey Brown, kjent for sine humoristiske tegninger som leker med figurene fra Star Wars og superhelten Thor fra Marvel og norrøn mytologi.
– Brown har tatt utgangspunkt i at det autoriserte filmuniverset ikke sier noe særlig om heltenes barndom eller om skurkens fortid som småbarnspappa. Vitsene er en kombinasjon av referanser til scener og replikker fra filmene, og alminnelige scener fra småbarnslivet. Dette er artig, upretensiøs lesning som kan skape leselyst, sier Morten Olsen Haugen, prosjektleder for det sørsamiske barnebokprosjektet i Trøndelag fylkeskommune.
I bøkene møter vi Darth Vader som småbarnspappa, og Thor og Loke som rampete unger under oppsyn av Odin og Frigg.
– Bøkene kombinerer fanfiction, tegneserier og humor, sier oversetterne Johan Sandberg McGuinne og Jenny-Krihke Bendiksen.
Oversetter
Jenny-Krihke Bendiksen synes det har vært et artig prosjekt å jobbe med. Hun har vært førsteoversetter på Thor jïh Loki – midgarden faerhkiedihks fuelhkie, og andreoversetter på Star Wars-bøkene. Førsteoversetteren lager første utkastet mens andreoversetteren er korrekturleser og bidrar aktivt med innspill.
– Det har fungert veldig bra. Både jeg og Johan Sandberg McGuinne har et ungt syn på ting som bidrar på en veldig fin måte egentlig. For dette er bøker for unge og barn. Vi prøver å ha et friskt blikk på det. Dette er en helt ny måte å oversette på, som ihvertfall ikke jeg har gjort før. Det er friskt språk i bøkene som har vært artig og litt vanskelig å oversette, sier Jenny-Krihke Bendiksen.
Det var krevende å oversette bøkene fra engelsk til sørsamisk. Det har vært vanskeligere enn Jenny hadde sett for seg fordi man måtte være så direkte og rett på. Det må gjøres presis fordi barn skal kunne forstå det på en enkel måte.
– Det har vært vanskeligere enn jeg trodde, men det har vært veldig artig. Vi har kommet opp med mange artige påfunn og ideer til forslag til oversettelser, så vi har diskutert mye frem og tilbake. Det er mange ord som ikke finnes på sørsamisk fra før og det er det som har vært det mest utfordrende da og finne en løsning på det, sier Jenny.
Når ordet ikke finnes på sørsamisk måtte de gå inn i kjernen til ordet og betydningen til det. For eksempel mac and cheese som er ost og litt til. Oversetterne utvidet betydningen litt slik at det ble forståelig. Jenny synes det er artig å være med å lage nye ord, men litt spent på om folk forstår ordet.
– Jeg tenker det er litt viktig for at språket skal kunne utvikle seg. For at alle skal få utvidet språkforrådet så må man jo utvikle sørsamisk på lik linje som andre språk. Det tenker jeg er veldig viktig, sier Jenny.
Nordisk språk
Når bøkene nå kommer på sørsamisk, er det de første utgavene på noe nordisk språk.
– Vi gleder oss til å dele disse bøkene med sørsamiske lesere i sommer, sier utgiverne av bøkene; Hanne-Lena Wilks fra Gïelem nastedh og Hildegunn Hestnes fra Trøndelag fylkesbibliotek. De håper at tegneserie-entusiaster i alle aldre finner fram til bøkene.
Jenny-Krihke Bendiksen synes det er kult at innholdet fra større internasjonale bøker og filmer kommer på sørsamisk.
– Det bare viser verdien i språket. At sørsamisk har en veldig stor verdi og at det like viktig at det kommer på sørsamisk som andre språk. Det var veldig artig at sørsamisk kom først, det er veldig stas, sier Jenny.
– Det er nok første gang vi har sendt trykkfilene til USA og Disney-konsernet for godkjenning, før de gikk i produksjon, sier Morten Olsen Haugen.
Siden våren 2014 har Trøndelag fylkesbibliotek samarbeidet med språksenteret Gïelem nastedh om å skape flere oversettelser av barnebøker til sørsamisk. Prosjektet er finansiert av Sametinget og Trøndelag fylkeskommune, og per juni 2025 har de gitt ut 190 oversettelser.
– Brown har tatt utgangspunkt i at det autoriserte filmuniverset ikke sier noe særlig om heltenes barndom eller om skurkens fortid som småbarnspappa. Vitsene er en kombinasjon av referanser til scener og replikker fra filmene, og alminnelige scener fra småbarnslivet. Dette er artig, upretensiøs lesning som kan skape leselyst, sier Haugen.
I bøkene møter man Darth Vader som småbarnspappa, og Thor og Loke som rampete unger under oppsyn av Odin og Frigg.
– Bøkene kombinerer fanfiction, tegneserier og humor, sier oversetterne Johan Sandberg McGuinne og Jenny-Krihke Bendiksen.
På Trønderporten.no kan du høre intervju med Jenny-Krihke Bendiksen og Morten Olsen Haugen.
Nye bøker på sørsamisk. Foto: Morten Olsen Haugen, Trøndelag fylkeskommune
Langs vandrerruta mellom Kongens gruve og Rødsjøgruva ligger det 40 kunstverk utstilt. Det er sjette året på rad Bente Strømmen og Arve Lønnum har salgsutstilling på fjellet. I år er også Vibeke Strømmen med som gjesteutstiller.
Bente og Vibeke Strømmen intervjuet av Tore Østby
Under pandemien var det strenge begrensninger på kulturarrangementer. Utstillinger ble stengt, og folk ble oppfordret om å gå turer i naturen.
Bente Strømmen og Arve Lønnum viste betydelig omstillingsevne. De plasserte ut kunst og lyrikk langs vandrerruta fra kongens til Rødsjøgruva i Røros. Pandemien er over, men Bente Strømmens fjellutstilling lever videre også i sommer.
Mandag inviterer Røros kommune/Rossen tjïelte, Statens naturoppsyn og NTNU Vitenskapsmuseet til botanisk vandring i Sølendet. Sølendet ligger på nordsiden av Aursunden nord for Brekken. Dette er en populær tradisjon, og på finværsdager spesielt er det mange med på omvisning i naturreservatet der. Omvisningen ledes av Asbjørn Moen og Dag-Inge Øien fra NTNU Vitenskapsmuseet.
Sølendet har vært vernet i over 50 år, og byr på både en rik kulturhistorie og et særegent planteliv. I omvisningen vil det bli lagt vekt på det store mangfoldet av orkideer som finnes her. Sølendet kalles også orkideenes paradis.
Den nye regissøren for Elden, Tomas Glans, starter øvelsene ved Slegghaugene i morgen. På to uker skal nytt spel øves inn på ny scene. De som har gått eller kjørt forbi slegghaugene, har sett at det et er bygd opp en stor ny scene.
Tomas Glans har regissert musikkteater både i Norge og Sverige. Nå er han regissør for det som kan kalles Sveriges største musikkteater på norsk jord, Elden.
Premieren er 23. Juli, og skuespillerene og den nye regissøren og skuespillerne står nå foran en intens øvingsperiode.
23. Juli er det nypremiere på musikkteateret Elden regissert av Tomas Glans, som er ny regissør. Elden har fått ny daglig leder. Han heter Jo Inge Nes, og er musiker og komponist. Han kommer fra stillingen som produsent og daglig leder for «Lady Arbuthnott – Frua på Elverhøy».
I mer enn 30 år har musikkteateret Elden blitt fremført ved Slegghaugene på Røros. Forestillingen ble i sin tid skrevet av Bertil Reithaug og Arnfinn Strømmevold.
Det er mange som har spilt i Elden gjennom årene. I år er det et helt nytt lag på plass for å gi sin tolkning. Daglig leder i Elden, Jo Inge Nes, lover at nye Eldenhelter er på gang. Nå gleder han seg til sin første Elden som Eldensjef.
En ringvirknings analyse laget av Opinion viser tydelig hva Rørosmartnan og Julemarkedet må jobbe med. Arrangementene har et voksent publikum både i antall og alder. Interessen må opp blant nye generasjoner. I aldersgruppen 60+ kjenner 82% av de spurte til Rørosmartnan. I aldersgruppen 15 – 29 er det 82% som ikke kjenner til Rørosmartnan.
Opinions kartlegging viser at arrangementene til sammen førte med seg omsetning på 120 millioner kroner. Frafall av denne omsetningen ville få enorme konsekvenser.
Øverste sjef for begge arrangementene Lillian Sandnes er klar på at Rørosregionen trenger arrangementene også i fremtiden. Skal det være mulig, må nye generasjoner strømme til. Hun har strategien klar for å få nye generasjoner inn i martnasfolden.
Opinion har utført en ringvirkningsanalyse av flere arrangementer i Røros. I tallene som har kommet fra, er det få overraskelser. Lillian Sandnes sier informasjonen som er brakt på borde gjennom undersøkelsen er svært nyttige.
Sommer-Røros, Kulturenheten i Røros kommune har denne uken et helt nytt og gratis tilbud for barn og unge som vil lære seg å spille i band i sommerferien. Spill i band er et en ukes band-kurs som er basert på Røros kulturskole sitt Rett i band-tilbud. Dette er et sommerkurs for barn som er født i 2017 eller eldre. I friminuttene spiller de trøndersporten basse.
Lærerne er Lester Goodwine og Rune Aalberg Alstad. Kurset har tre band som elevene spiller i noen timer om dagen denne uken.
Rune Aalberg Alstad forteller at de først og fremst har lagt opp uken som artig. Punkt én er at når man har vært der en uke så skal man tenke at dette var artig å være med på. Det er målet. De to første dagene lærte elevene å spille litt grunnleggende trommer, gitar, ukulele og piano. Det er også mikrofon til de som har lyst til å synge. Samspillet er i fokus. Det er ikke enkeltprestasjonene, men å kjenne på det at man skaper noe sammen. Det kan være låter som finnes fra før, men også å lage noe selv.
Utekonsert
Etter at elevene er blitt kjent med instrumentene ble de delt inn i band. På fredag er det planer om en uformell fremføring på trappen utenfor kulturskolen.
– De kan komme de som vil og oppleve det. Jeg tror det kan bli ganske fint å ha det ute. Det er tak over inngangspartiet så om det skulle bli noen dråper så går det bra det også, sier lærer Rune Aalberg Alstad.
Den sosiale delen er viktig på kurset. Rune slår et slag for å spille sammen. Musikk er et universelt språk. Det er kjedelig å sitte og snakke med seg selv, det er morsommere å snakke med andre. Spill sammen og få en musikalsk opplevelse gjennom det. Det ønskes det å legge til rette for på kurset.
Rune Aalberg Alstad synes det har vært en fin start på kurset med interesserte elever. Per tirsdag var det 15 elever som deltok på kurset. Totalt er det plass til 20 elever fordelt på fire band. Noen av elevene skal starte i band på kulturskolen i høst. For dem er sommerkurset en smaksprøve på å spille i band. På kurset får elevene prøvd ut flere instrumenter og finne ut hvilket instrument de liker best å spille på.
Basse
Det sosiale er også viktig ute. Det er innlagt et romslig friminutt midt i dagen der det spilles basse. Det er tegnet opp basseringer på asfalten utenfor kulturskolen. Rune forteller at det er en inkluderende sport, og en fin aktivitet å ha i friminuttet. Rune har med utstyr slik at de som ønsker å lage seg en basse har mulighet til det. For de som ønsker en roligere aktivitet er det muligheter for å spille ute sjakk og Ludo.
– Det er viktig at alle har det hyggelig, sier Rune Aalberg Alstad.
I friminuttene spilles det basse. Foto: Tove ØstbyDet spilles også sjakk og lages basse i friminuttene. Foto: Tove Østby
Gammeldansmessa Vindens Hjul ble skrevet av Henning Sommerro til 350-års jubileet på Røros i 1994, med bakgrunn i gruvemiljøet og Johan Falkbergets fortellinger.
5. desember kan man oppleve denne konserten i Røros kirke med Henning Sommerro, saksofonisten John Pål Inderberg, Dalakopa, Ben Arne Holmen på perkusjon, Øystein Rudi og Siri Katrine Bøe på fele, og Solheimkorets 60 sangere og solister. Dette blir 21. gangen Solheimkoret sammen med dyktige musikere fremfører Vindens Hjul.
– Vi har vært veldig heldige og fått lov til å sette opp Vindens Hjul mange ganger både innenlands og utenlands, og det er like stort hver gang og aldri to ganger likt, sier dirigent for Solheimkoret, Inger-Pernille Stramrud.
I gruvemiljøet på Røros har folkemusikken møtt den europeiske kunstmusikken i en frodig lokal musikktradisjon, som fortsatt er levende.
Vindens Hjul er et vekselspill mellom liturgi, folkelig gammeldansmusikk, messetekster, improvisasjon, kor og menighetssang. Vindens Hjul gir stort rom for improvisasjon mellom de faste delene, og fremstår ulikt hver gang den fremføres, preget av de som medvirker.
God stemning
Det er god stemning i kirken når vindens Hjul blir fremført. Stramrud husker at første gang hun hørte Vindens Hjul, i kirken i Stor Elvdal, satt hun å trampet takten.
– Jeg tenkte at hvordan går det an å sitte i kirken å trampe takten. Det var nesten skremmende for det hadde jeg aldri gjort før. Men man ble fort glad i det altså, sier Inger-Pernille Stramrud.
Solheimkoret har vært med å fremføre Vindens Hjul bl.a. i Bergstadens Ziir, Ringsaker og Vang kirker, Kirkeruinene på Domkirkeruinene Hamar, Rudi gård og i Sverige på Delsbostevnets 100-års jubileum, sammen med Dalakopa til stor suksess.
Solheimkoret har åpnet opp for muligheten til å kunne bli med å fremføre Vindens Hjul. Det er mange som har vært med å fremføre Vindens Hjul igjennom årene og som kunne tenkt seg å være med å synge det en gang til. Frem til 20. august er det mulighet til å melde seg på til prosjektkoret. Man kan være med på fysiske øvelser på tirsdagskvelder i Ringsaker eller digitalt. Men man må møte opp et par ganger fysisk før konserten. Påmeldingen til prosjektkoret skjer på hjemmesiden til Solheimkoret.
– Drømmen er at vi skal kunne sette punktum for Vindens Hjul med et stort, stort prosjektkor. Sette et solid punktum for en fantastisk flott reise for Vindens Hjul gjennom både innland og utland, sier Stramrud. Hun legger til at de har sagt flere ganger at det er siste gangen Vindens Hjul settes opp, men nå føler de at de gjør det for siste gang.
På Trønderporten.no kan man høre tre intervju med dirigent Inger-Pernille Stramrud om Vindens Hjul.
Dalakopa i Storstuggu januar 2020 Arkivfoto. Foto: Tove Østby
