For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
Pressemelding fra Rørosmuseet:
Rørosmuseets årbok, Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2020, har kommet fra trykkeriet og er nå i salg. Redaksjonen er godt fornøyd med årets utgave, som inneholder ti artikler med ulike tema knyttet til røroshistorien. Her finner leserne mye variert og spennende stoff. Årets hefte inneholder en fin blanding av biografisk stoff, bygningshistorie, handelshistorie og bergverkshistorie. Rørosmuseet er svært takknemlig for alle gode bidrag!
Kåre Granøyen Rogstad var en avholdt prest i distriktet, og han etterlot seg en beretning om sine opplevelser i Røros og Brekkebygd på 1950-tallet. Utdrag fra denne beretningen presenteres i årets utgave av årboka.
Samekvinna Sigrid Nilsdatter, «Prinsa», løftes fram i forbindelse med at Rørosmuseet fikk inn en gave til samlingene, bestående av Sigrids belte med tilbehør, og to skjeer. Denne artikkelen kan også leses på sørsamisk. En annen kvinnehistorie som mange vil finne interessant, er artikkelen om Malena Hansdatter Aasen. Hun utdannet seg til jordmor og var gift to ganger, først med Peder Kjeldsberg og så med prost Svend Aschenberg.
Mange har lagt merke til istandsettingsarbeidet som har foregått i Hyttstuggu på Malmplassen. En av artiklene tar oss med inn i bygningsarkeologien, og forklarer gjennom tekst og tegninger hvordan bygningen har endret seg over tid.
Det unike arkivet etter Handelshuset Engzelius er viet spalteplass. Forretningsvirksomheten til Engzelius var omfattende både tematisk og geografisk, noe artikkelen gir et lite innblikk i. Nyere kunnskap om de mange handelsmenn på Røros før 1818, vil nok også bidra med ny kunnskap for flere. Det var en mangfoldig handelsvirksomhet ved sida av verkets provianthus.
Jordbruket har alltid vært viktig i Røros-området, og framveksten av meierivirksomheten i distriktet på slutten av 1800-tallet fikk stort omfang. Dette var en del av en nasjonal utvikling, som også satte spor på Røros.
Spor finner en også etter Dragås smeltehytte i Holtålen, men disse kan være vanskelige å tolke slik de ligger i dag. Tekst og bilder gir forståelse for hvordan denne drifta ved Hyttfossen i Ålen foregikk. Innafor bergverket bidrar årets Fjell-Folk/Vaerien Almetjh også med stoff om den omfattende krommalmdrifta som foregikk i en hundreårsperiode i Feragen fra 1820-tallet og fram til etter 1. verdenskrig. Et spennende gruveområde!
Rørosforeningen i Trondheim er 110 år i år, og i en jubileumsartikkel får vi et sveip gjennom foreningens historie. Rørosmuseet har også jubileum i år, det er 90 år siden museumsutstillingene i Aasengården og Hyttstuggu ble åpnet. Både forside- og baksidebilde er utvalgt med tanke på dette.
Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2020 byr med andre ord på en variasjon av gode artikler med ulike temaer fra Røros-området. Her er det interessant stoff for noen og enhver!
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
Pressemelding fra Røros kommune:
Røros kommunes kulturpris 2020 tildeles Røros museums- og historielag (RMH). De mottar kulturprisen for gjennom sitt arbeid å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager.
Røros Museumsforening ble stifta 23. juni i 1930 med formål å bygge opp et museum på Røros. Et område rundt Doktortjønna ble kjøpt opp og flere bygninger flytta til området. I 1957 stod et samlingsbygg med utstillinger og magasin ferdig. Etter etablering av nytt museum på malmplassen på 1980-tallet, ble flere av bygningene flytta og tilbakeført til opprinnelig miljø. I 1956 vedtok foreninga å skifte navn til Røros museums- og historielag (RMH). RMH drev museet fram til Stiftelsen Rørosmuseet ble oppretta i 1990.
Laget har gjennom årene bidratt sterkt til formidling av historie og tradisjoner i Røros-distriktet blant annet gjennom utgivelser av hefter og bøker. Laget har blant annet tatt ansvar for, eller vært delaktig i følgende utgivelser: Heftene «Buer i Femundsmarka» og «Stor-Hans», Gatenavn på staa, Rørosordboka, Setrer i Rørostraktom, Minnesmerker i Røros, Kølbrenning, kølkjøring og bosetting fra Narjordet mot Drevsjø.
I tillegg har laget i en årrekke arrangert historiske vandringer, og i samarbeid med Rørosmuseet har de arrangert møter og billedkvelder med lokalhistoriske temaer. Av andre ting laget har tatt initiativ til eller hatt ansvar for kan vi nevne: rydding og merking av gamle stier og ferdselsveier, husadopsjonsprogrammet på Røros i samarbeid med museet og Røros skole og restaurering av husene øverst i Sleggveien.
Vi har med andre ord med en svært vital 90-åring å gjøre. Røros kommune gratulerer med velfortjent pris!
Røros kommunes kulturpris har blitt delt ut siden 1972. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner. Det er formannskapet som vedtar hvem som skal få kulturprisen, på bakgrunn av de nominasjoner som er kommet inn.
Vedtaket om årets kulturprisvinner ble vedtatt i formannskapet torsdag 19.11.2020.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
Pressemelding fra Regjeringen
I dag betalar Lotteri- og stiftelsestilsynet ut pengar til resterande søknadar i andre runde av regjeringas kompensasjonsordning for betydelige inntektsbortfall for idretten og frivillige organisasjoner. Utbetalingane gjeld arrangement som fann stad før 31. august.
– Eg veit at desse pengane kjem godt med mange stader. Vi har heldigvis veldig mange menneske i dette landet som er engasjerte i idrett eller i frivillig sektor, men på grunn av pandemien har det dessverre vore mindre aktivitet og mindre inntekter enn vanleg. Det er viktig for regjeringa å legge til rette for at det også i framtida skal finnast eit lokalt idrettslag eller ein frivillig organisasjon å engasjere seg i, seier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.
Etter at koronakrisa inntraff har sektoren tilsaman fått utbetalt over 1,3 milliardar kroner frå denne kompensasjonsordninga.
I første søknadsrunde blei det utbetalt 270 millionar kroner.
I denne andre runden er det samla beløpet på 1,05 milliardar kroner og kompensasjon en omfattar 25 615 ulike arrangement og aktivitetar.
– Vi er glade for at vi raskt og effektivt har sikra utbetaling til dei mange organisasjonane i landet vårt som opplever bortfall av inntekter på grunn av covid-19-pandemien. Vi ønskjer med dette å bidra til å oppretthalde den aktiviteten som let seg gjennomføre, seier kultur- og likestillingsministeren.
Det er Lotteri- og stiftelsestilsynet som forvaltar ordninga for Kulturdepartementet og du kan lese meir om ordningane her: https://lottstift.no/nokkeltal-krisepakke-2/
Ordninga held fram for perioden frå 12. mars til 31. desember med søknadsfrist 15. januar 2021. Du kan lese meir om denne ordninga her: https://lottstift.no/krisepakke-3-for-frivilligheita/