Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Åpenbart hva som må gjøres

av

En ringvirknings analyse laget av Opinion viser tydelig hva Rørosmartnan og Julemarkedet må jobbe med. Arrangementene har et voksent publikum både i antall og alder. Interessen må opp blant nye generasjoner. I aldersgruppen 60+ kjenner 82% av de spurte til Rørosmartnan. I aldersgruppen 15 – 29 er det 82% som ikke kjenner til Rørosmartnan.

Opinions kartlegging viser at arrangementene til sammen førte med seg omsetning på 120 millioner kroner. Frafall av denne omsetningen ville få enorme konsekvenser.

Øverste sjef for begge arrangementene Lillian Sandnes er klar på at Rørosregionen trenger arrangementene også i fremtiden. Skal det være mulig, må nye generasjoner strømme til. Hun har strategien klar for å få nye generasjoner inn i martnasfolden.

Opinion har utført en ringvirkningsanalyse av flere arrangementer i Røros. I tallene som har kommet fra, er det få overraskelser. Lillian Sandnes sier informasjonen som er brakt på borde gjennom undersøkelsen er svært nyttige.

Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby

Aktiviteten satser fremover, og utvider med et helt nytt tilbud

av

Folkehelserapporten viser at rundt 20 % av den norske befolkningen lider av fedme, vi
tilbringer stadig mer tid sittende på rumpa og utviklingen av livsstilsrelaterte plager og
sykdommer har skutt fart de siste tiårene. Magesmerter, hodepine, benskjørhet,
diabetes, økt fare for hjerte- og karsykdommer og lavt energinivå er fremtidsutsiktene for
mange av oss. Som treningssenter tar vi del i det overordnede samfunnsansvaret det er å
tilrettelegge for kompetanse, trening og nå også kostholdsveiledning knyttet til økt
folkehelse. Om to år har vi to nyutdannede ernæringsterapeuter, skriver Aktiviteten Treningssenter i en pressemelding.


Aktivitetens visjoner
I tråd med Aktivitetens visjoner, ønsker de å både bidra til Rørossamfunnet, så vel som å etablere og utvikle seg. Treningstilbudet på Aktiviteten har stått sterkt siden oppstarten, og både enkeltmennesker, grupper og bedrifter har fått erfare treningskompetansen deres.

– Dette er noe vi er dyktige på, og et felt vi har bred kompetanse innenfor. Når det kommer til å hjelpe hele mennesket, har vi det siste året kjent på en mangel på kunnskap; vi har mulighet til å gi generelle råd om kosthold og tilpasninger, men ikke gå spesifikt inn på detaljer som kan utgjøre forskjeller for den enkelte. Når det kommer til ulike plager er det ofte helsevesenet vi kan lene oss på, og i mange tilfeller gis det medisiner som behandling – og som med all medisinering kommer dette med bivirkninger på kjøpet. I mange tilfeller kan endringer gjennom kostholdet både begrense, men også erstatte, medisinbruken. Gjennom trening og tilpasset kosthold kan man altså få bedring på sine helseparameter, uten å få med bivirkningene på lasset. Akkurat denne kunnskapen skal vi nå tilegne oss.
Tror dere at kostholdet kan påvirke din egen og andres helse? Har dere troen på at
personer med kroniske plager eller andre smerter kan få bedre helse gjennom å tilpasse
kostholdet sitt? Det har vi, sier Anette Sundt Langeng som er daglig leder hos Aktiviteten.


Ernæringsterapi

– Gjennom studiet ernæringsterapi dypdykker vi ned i sykdommer og tilstander, og lærer
om maten ned på cellenivå og hvordan ulike næringsstoffer, vitaminer og mineraler
påvirker kroppen og dens systemer. Etter endt studie, sammen med kartlegging av
klienten selv, kan vi gi råd om hvordan man bør endre kostholdet, i tillegg til hvilke
kosttilskudd som kan være fornuftige i den gitte situasjonen, forteller Sundt Langeng.

Ernæringsterapi tar utgangspunkt i at sykdom ofte skyldes en ubalanse i kroppen,
forårsaket av grunner som for eksempel stress, feil kosthold, mangel på næringsstoffer
og/eller en belastende livsstil. Ved å gjøre små, tilpassede endringer gjennom hva man
velger å putte i kroppen, kan mange negative prosesser reverseres. Grunnlaget for faget
er at et riktig kosthold, i samband med en fornuftig livsstil, vil bidra til en god fysisk og
psykisk helse gjennom hele livet.

Hva skal vi tilby?

Aktiviteten har to ansatte som allerede er godt i gang med studiene; nyansatte Tonje Mari
Tengesdal og undertegnede. Gjennom hele praksisperioden vil vi kunne tilby våre
tjenester, og i mars 2027 har Aktiviteten treningssenter to nyutdannede
ernæringsterapeuter som er klare til å gjøre befolkningen vår enda friskere. Tengesdal vil
etter hvert ha dette som sin fulle jobb, mens Anette Sundt Langeng vil fortsette i rollen som daglig leder, PT og instruktør i tillegg.

– Vi håper på fulle klientlister etter hvert som vi starter opp praksisen vår, og gleder oss
stort til å få møte, veilede, hjelpe og inspirere enda flere mennesker enn vi gjør i dag, sier Anette Sundt Langeng.


Hvorfor ønsker vi å tilby ernæringsterapi?

– Som bedrift er dette en betydelig utvidelse av bredden i tilbudet vårt, som vi tror vil ruste
både oss og befolkningen for fremtiden. Visjonen vår med dette arbeidet er å kunne
være enkeltmenneskets faktor for å bedre livskvaliteten, og i samarbeid med klienters
fastlege, kunne hjelpe de av medisiner og øke livskvaliteten. Vi drømmer om at
Aktiviteten og legesenteret etter hvert kan jobbe så tett sammen at vi kan henvise
klienter til hverandre, ut fra om tilstanden kan behandles med kostholdet, eller om det er
medisiner som må til for å skape bedringen, Sundt Langeng.

Hun legger til at uavhengig av om problemene er store eller små, vil mange kunne få bedre helse gjennom å tilpasse kostholdet sitt til egen kropp og eventuelle plager. Da snakker vi ikke
bare om økt livskvalitet for den enkelte, men vi snakker også om en bedret livsstil i
samfunnet. Dette kan igjen gjøre at Kari og Ola Nordmann ikke bare er pensjonister som
kan bo hjemme lenger, men de er pensjonister som går fjellturer, leker med barnebarna,
våkner opplagt og smertefri hver morgen, kjenner bevegelsesglede og tar aldersrekord
som de eldste på treningssenteret.

Aktiviteten utdanner to ernæringsterapeuter som skal jobbe hos Aktiviteten treningssenter, og bidra til bedre folkehelse i regionen vår. De skal tilby kostholdsveiledning både på et
generelt grunnlag, men også til de som ønsker spesielle tilpasninger inn mot
idrettssatsing eller diffuse plager. Gjennom veiledninger en-til-en og
foredragsvirksomhet i regionen, skal vi spre kunnskap og kompetanse, og bidra til å gjøre
befolkningen vår sunnere, sterkere og friskere gjennom smart kosthold.

– Vi tror at denne kunnskapen er det som skal til for at de yngste på gamlehjemmet, skal
bli til de eldste på treningssenteret, sier Anette Sundt Langeng.

Tapte navnestrid- fant et fint navn

av

Etter at strømregningen til folk ble delt i to, med en faktura for strøm og en faktura for strømnettleie har det dukket opp mange nye selskaper. For at det skal være tydelig forskjell på de to fakturaene stilles det krav til forskjell på navnet til strømleverandør og nettleverandør.

Ren Røros fikk ikke lov til å kalle nettleverandøren sin Røros E-verk Nett, fordi Røros var med i begge navnene. Det ligger mye tradisjon i Røros E-verk Nett, og i prosessen ble de ytt motstand. Dermed måtte navnet endres, og det nye navnet er Viermie. Konsernsjef i Ren Røros er nå enig i at Viermie er et godt navn på selskapet.

Kristian Holm intervjuet av Tore Østby

Ordet ble foreslått av Marit Fjellheim, som jobber med sørsamisk språkarbeid ved Aajege, samisk språk- og kultursenter. Hun forteller:

– Viermie er et sørsamisk ord med betydningen nett, noe som er bundet sammen i et nettverk. Tradisjonelt er ordet brukt både for fiskegarn og spindelvev. I nyere bruk er for eksempel ordet gaskeviermie tatt i bruk for internett.

Ordet uttales med hovedtrykk på den første stavelsen, Viermie.

– Ordet har diftongen ie både i første og andre stavelse. Diftongen uttales med glidende overgang fra i til e i begge stavelsene, sier Marit. 

Fra Høyre til Røros (via Steigen)

av

Anne Kristin Vie, som er ansatt som næringskoordinator i Røros kommune, har en meget omfattende CV. Hun kommer nå fra stillingen som næringssjef i Steigen kommune, der hun har vært ansatt siden 2023. Før det markerte hun seg som Høyrepolitiker på flere nivåer.

Hun flyttet nordover etter en betent arbeidskonflikt ved Høyres Oslokontor der hun var sjefssekretær. Fire ansatte varslet om det de mente var kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen og et uforsvarlig arbeidsmiljø. I en pressemelding fra Oslo Høyre heter det at hun trakk seg for å bidra til å skape ro.

Anne Kristin Vie er født i Trondheim, og har mye av sin fartstid i Oslo. Vie var 1. nestleder i Oslo Unge Høyre 1994–1995 og leder 1995–1996, så andre nestleder i Unge Høyres sentralstyre 1996–1998. I 1995 var hun ansatt som politisk rådgiver for Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen. Høstsemesteret 1997 var hun redaktør i det daværende studenttidsskriftet Minerva.

Hun var familie-, kultur- og konkurransepolitisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe 2003–2005. Hun var byrådssekretær for Oslos finansbyråd 2007–2014.

Ann Kristin Vie har også markert seg ut over landets grenser. Hun var ansvarlig for Høyre og svenske Moderatarnas demokratiprosjekter i Latin-Amerika og Afrika 2006–2007

– Ta kloke valg i sommer!

av

Sommeren er en tid for frihet, fart og friluft – men dessverre også for flere alvorlige ulykker. Konsernsjef Kristian Holm i Ren Røros oppfordrer sine ansatte til å være ekstra oppmerksomme og ta hensyn til egen og andres sikkerhet i sommer. 

Ifølge Statens vegvesen er det hele 72 prosent flere dødsulykker i trafikken om sommeren enn om vinteren. Mange av disse er møteulykker som skyldes uoppmerksomhet, høy fart eller rus. Samtidig øker risikoen for skader i forbindelse med fritidsaktiviteter som vannsport, fjellturer og ATV- og motorsykkelkjøring.

– Ingen å miste

Holm ønsker å minne alle ansatte om å sette sikkerheten først – både for seg selv og andre. Enten du er på vei til hytta, padler kajakk, kjører båt eller deltar i motorsport, så handler det om å være bevisst risiko og ta ansvarlige valg. Det er viktig for dagene som kommer både på jobb og hjemme:

– Vi har ingen å miste. En trafikkulykke kan få alvorlige konsekvenser, både for den enkelte ansatte og for arbeidsplassen. Tap av førerrett, skader eller skade på andre kan påvirke arbeidsevnen og belastningen på kolleger og team, sier konsernsjefen.

Ta trygge valg

For mange starter ferien når de setter seg i bilen. Vær uthvilt, legg bort mobilen og la passasjerene ta seg av alt annet. Å kjøre er det eneste du skal gjøre.

Ren Røros oppfordrer alle til å:

  • Være oppmerksomme i trafikken og følge fartsgrensene
  • Bruke hjelm og annet sikkerhetsutstyr ved aktiviteter som krever det 
  • Unngå risikofylt atferd som kan føre til skade eller tap av førerrett
  • Tenke gjennom hvordan en skade kan påvirke både privatliv og arbeidshverdag

La oss gjøre vårt for at sommeren blir trygg – for deg, dine nærmeste og dine kolleger.

Røros E-verk Nett blir Viermie

av

Nettselskapet Røros E-verk Nett bytter navn til Viermie fra den 30. juni 2025. Viermie er sørsamisk og betydningen er alle typer «nett», som nettverk, edderkoppnett og fiskegarn.

Bakgrunnen for navnebyttet er et endelig vedtak i Energiklagenemda som opprettholdt kravet fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om at navnet Røros E-verk Nett ikke skiller seg klart nok fra de andre foretaksnavnene i konsernet Ren Røros. 

Fra 30. juni blir dette Viermieguttene. Foto: Monica Hägglund Langen

– Våre ansatte og flere andre har kommet med navneforslag, og etter mange diskusjoner og flere forslag på bordet, har vi landet på Vierme. Et sørsamisk navn som understreker vår tilknytning til lokal kultur og historie, forteller nettsjef Lars Hofstad. 

Nett binder sammen

Ordet ble foreslått av Marit Fjellheim, som jobber med sørsamisk språkarbeid ved Aajege, samisk språk- og kultursenter. Hun forteller:

– Viermie er et sørsamisk ord med betydningen nett, noe som er bundet sammen i et nettverk. Tradisjonelt er ordet brukt både for fiskegarn og spindelvev. I nyere bruk er for eksempel ordet gaskeviermie tatt i bruk for internett.

Ordet uttales med hovedtrykk på den første stavelsen, Viermie.

– Ordet har diftongen ie både i første og andre stavelse. Diftongen uttales med glidende overgang fra i til e i begge stavelsene, sier Marit. 

Ren Røros’ hovedeier Røros kommune en sørsamisk forvaltningskommune, som innebærer ansvar for å ivareta og fremme samisk språk og kultur. Navnebyttet til Viermie øker bevisstheten til og synligheten av det sørsamiske språket i og rundt Røros, og også nasjonalt siden Viermie er frontselskap. Som frontselskap måles andre nettselskaper opp mot effektiviteten til Viermie.

Logo tuftet på historien

I logoen har Viermie hentet frem igjen formen fra den tidligere, røde logoen til E-verket, og forsterket inntrykket av at energien kommer direkte fra de tre fossene og går direkte i kraftlinjene og ut til lokalbefolkningen.

– Til sammen bygger logoen bro fra vår stolte historie, og viser samtidig at vi er nyskapende, ser fremover og bidrar i det grønne skiftet, sier Hofstad.

Det er Form til Fjells som har utformet den nye logoen. 

Bakgrunn:

Viermie distribuerer elektrisk kraft med eget regionalnett og distribusjonsnett. Området vi dekker er Røros kommune og deler av Os kommune mot Røste. Virksomheten i Viermie reguleres av forsyningsforskriften fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Som et resultat av endringer i Energiloven, med innføring av selskapsmessig skille for alle energiselskaper med nettselskap, ble Røros E-verk i 2020 omorganisert til aksjeselskap, og Ren Røros ble etablert som konsern. Årsaken var å sikre nøytralitet mellom monopolvirksomheten (Røros E-verk Nett) og øvrig virksomhet. Alle landets nettselskaper er monopoler.

Flere nettselskaper i Norge har blitt pålagt å skifte navn de siste årene. Her er noen eksempler på andre navnebytter:

  • Nord Østerdal Kraftlag AL: Klive
  • Eidsiva Nett og Hafslund Nett: Elvia
  • Helgeland Kraft Nett: Linea 
  • Skagerak Nett: Lede 
  • NTE Nett og TrønderEnergi Nett: Tensio
  • Gudbrandsdal Energi Nett: Vevig
  • Haugaland Kraft Nett: Fagne

Håper på flere sponsorer

av

Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen håper flere sponsorer får øynene opp for Femundløpet, etter at en ringvirkningsanalyse ble lagt fram nylig. Analysen ble laget av Opinion, som blant annet har kartlagt hvor kjent og populær store arrangementer er. 

Ringvirkningsanalysen fra Opinion viser at årets Femundløp tiltrakk seg over 8500 tilreisende og bidro med mer enn 31 millioner kroner i lokal omsetning. Samtidig hadde Liverace.no hele 40 millioner sidevisninger, noe som understreker arrangementets kraftige internasjonale rekkevidde.

Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen er godt fornøyd med tallene som er lagt fram. Tallene som kommer fram gir Femundløpet AS god inspirasjon i sponsorarbeidet fremover.

Forsterket tro på elektrifisering

av

Førstekandidat til Stortinget, Lars Haltbrekken, har i sin tid i rikspolitikken argumentert for elektrifisering av Rørosbanen. Så langt har dette ikke gitt resultater, men nå øyner Haltbrekken nye muligheter i kommende fireårsperiode.

Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

Rørosbanen var i sin tid førstevalget da det skulle bygges jernbane mellom Oslo og Trondheim. Banen sto ferdig i 1877. Dette var det korteste alternativet, og med et terreng det var lett å bygge jernbane i. 

Dovrebanen ble opprinnelig ikke bygd som en alternativ jernbane mellom Trondheim og Oslo, men for å knytte nye steder til jernbanen. Utbyggingen skjedde derfor etappevis. I 1921 ble banen offisielt åpnet i et arrangement på Oppdal.

 Rørosbanen er 382 kilometer lang fra Hamar til Støren. På den samme strekningen er Dovrebanen 434 kilometer. Energiøkonomisk betyr det enda mer at det er stor forskjell i antall høydemeter. Rørosbanens høyeste punkt på Rugldalen ligger 670 meter over havet. Det er nesten 350 meter lavere enn Dovrebanens høyeste ved Hjerkinn.

Etter elektrifisering av Dovrebanen vedtatt på Stortinget i 1962 og ferdigstilt i 1970, har den lengste og bratteste jernbanen mellom Oslo og Trondheim vært den travleste. Det gjelder både passasjertrafikk og gods. De siste årene har Dovrebanen vært stengt en rekke ganger på grunn av ras og flom. Da har all godstrafikk gått på Rørosbanen. 

Trenger hjelp fra banker og bedrifter

av

I 2026 feirer Glåmos kirke 100 år. Menighetsrådet har vedtatt at kirken skal gjennom en omfattende restaurering og vedlikehold. Både utvendig og innvendig skal kirken pusses opp. I første omgang er det den ytre fasaden som skal males, og stillaser er allerede på plass.

– Vi er i gang med å male utvendig. Vi tar sikte på å male hele kirken utvendig i år. Så tar vi noe til vinteren inne. Det er sliping av gulv og maling av benker. Dersom pengene strekker til, sier nestleder i Glåmos menighetsråd, Pål Granøien. 

Glåmos menighetsråd trenger økonomisk hjelp for å få til å gjøre kirken så fin som mulig til 100-årsjubileet. 

– Ja, nå er vi på tiggerferd. På det vi har tenkt å gjøre så har vi et budsjett på rundt 1 million kroner. Og så mye penger har vi ikke selv. Og det har nå hverken kommunen, som har ansvaret for kirken eller kirkekontoret. Så vi må nok ut og tigge litt, sier Granøyen. Han legger til at de har sendt noen søknader som de ikke har fått svar på enda. Granøien tror svaret på søknadene kommer til høsten. Men det er mange om beinet på søknader til fond også. Han vet ikke hvor store forhåpninger de skal ha, men det er lov å håpe. 

Menighetsrådet har også satt opp en spleis der det er mulighet for å støtte oppussingsprosjektet av Glåmos kirke til 100-årsjubileet. 

Nå utfordrer Glåmos menighetsråd bedrifter og bankene på Røros til å ta et lite tak for dem. Og håper at de kan bidra. 

– Det er mange bedrifter på Røros som har glåmosinger i arbeid. Om alle gir litt så hjelper det oss stort, sier Pål Granøien. 

Liste

Menighetsrådet har ei liste over ting de ønsker å gjøre dersom det kommer inn nok penger. Det er blant annet behov for litt større parkeringsplass. Det er et ønske som de på sikt håper å få realisert. Det er ønske om å få til flere konserter i kirken, og da er det behov for større parkeringsplass. Kirkegårdsmurene har behov for restaurering. 

– Det vi håper nå er å holde det vedlike slik at det ser bra ut og i god tilstand, sier Pål Granøien. 

Menighetsrådet håper å få kirken og uteområdet fint til 100-årsjubileet i juni neste år. 

Fint å jobbe for Ren Røros

av

For tredje år på rad er Ren Røros godkjent og offisielt sertifisert som en fin plass å tjene til livets opphold. Det fremgår av en pressemelding fra Ren Røros:

Med stor glede og stolthet kan Ren Røros kunngjøre at vi har oppfylt kravene til den internasjonale standarden for en god arbeidsplass. For tredje året på rad er vi offisielt sertifisert som «Great Place To Work».

Gjennom sertifiseringsprosessen, som inkluderer en omfattende medarbeiderundersøkelse, står temaer som tillit, stolthet og fellesskap sentralt.

Kristian Holm Foto: Tore Østby

 – Undersøkelsen viser at fellesskapsfølelsen og stoltheten er høy i konsernet. At vi trives på jobb er et kollektivt ansvar, og jeg opplever at ansatte i høyeste grad ønsker å bidra i arbeidet, sier konsernsjef Kristian Holm.

En god arbeidsplass er et sted hvor medarbeidere stoler på ledelsen, er stolte av jobben de gjør og opplever fellesskap med sine kolleger, ifølge definisjonen i Great Place to Work (GPTW).

Ren Røros havnet på et totalt gjennomsnitt på 78 prosent på at det er et bra sted å jobbe (mot 70 prosent i 2023 og 76 prosent i 2024), og hele 89 prosent svarer ja på at «alt tatt i betraktning mener jeg at dette er et flott sted å jobbe.»

Større tillit

Great Place to Work-sertifisering gis til bedrifter som oppnår høye resultater i undersøkelsen, og Ren Røros har hatt en fin utvikling på samtlige dimensjoner i undersøkelsen over de siste tre årene. Dette til tross for flere urolige forhold, som fisjon, fusjon, topplederbytte, endringer i lederskap i datterselskaper, endring i lokasjoner og kraftig medieomtale rundt aksjevedtekter.

– Denne anerkjennelsen viser at vi som team ikke bare oppfyller, men også overgår standardene for arbeidsmiljø og trivsel, forteller HR-sjef Bente Sundt.

Aspektet hvor det er mest å jobbe med fremover, er kommunikasjon og informasjon fra ledelsen til de ansatte. Samtidig har tillitsdimensjonene troverdighet, respekt og rettferdighet, der hvor ledelsen kan påvirke mest, økt betraktelig i undersøkelsen. Troverdighet til ledelsen har økt fra 62% til 76% på tre år. Det handler om tydeligere retning og strategi, informasjonsflyt og integritet på topp. I tillegg virker konsernledelsen mer samlet og ligger på et godt nivå i undersøkelsen.

Satsning på velkommende kultur

Gjennom vinteren og våren 2025 har konsernet som helhet og hvert enkelt selskap jobbet ekstra med arbeidsmiljøet og kulturen, gjennom et kursopplegg på Vauldalen med Jorid Skott Svendsen og Sigrid Jansen. Det er et av tiltakene for å bygge en sterk og velkommende kultur, basert på tillit og samarbeid. Hvert enkelt selskap har nå satt ned en gruppe som skal jobbe videre med funnene fra GPTW-undersøkelsen.

– Sertifiseringen er en anerkjennelse av ansattes innsats, engasjement og bidrag. Milepælen understreker hvor viktig hver enkelt person er for å opprettholde og styrke vår kultur og vårt arbeidsmiljø. Derfor vil jeg takke hver og èn for deres bidrag til å gjøre Ren Røros til et sted der man gleder seg til å gå på jobb hver dag, og jeg ser frem til å fortsette denne utviklingen sammen, oppsummerer Kristian Holm.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.