Villmark, eller mer tilrettelegging?

Pressemelding fra Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia

Femundsmarka er et viktig område for friluftsliv både for lokalbefolkning og andre besøkende, og et viktig område for sørsamisk reindrift. Samtidig er det en nasjonalpark som skal ta vare på det vakre landskapet og den verdifulle naturen. Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har laget utkast til en ny strategi for besøkende. Denne inneholder forslag til tilrettelegging og tiltak som er positive for de besøkende, samtidig som vi tar vare på verneverdiene.

Flere besøkende fører til at mange kommer seg ut i naturen, men det gjør også at bruken og slitasjen blir større. Mange av utfordringene i Femundsmarka er knyttet til høye besøkstall. Hvert år blir det plukket store mengder søppel som folk legger igjen i marka. Det er også en stor utfordring med skader og hogst av trær. Det er ikke lov å hogge trær og brekke greiner i nasjonalparken.

Det legges ned mye ressurser på å plukke søppel og forhindre at trær og vegetasjon blir skadet. Det har i mange år blitt kjørt ut ved til over 17 åpne buer i Femundsmarka og enkelte leirplasser. I de siste årene er det også satt opp utedoer ved mye brukte leirplasser, for å unngå at avfall og skit blir liggende rundt omkring.

– Løsningen for mange av utfordringene er god formidling til de besøkende. Ved å formidle kunnskap om riktig bruk av Femundsmarka, så vil flere bry seg, og da er sjansen større for at de ønsker å ta vare på området, sier leder av nasjonalparkstyret Christian Elgaaen.

Gjennom denne strategien ønsker Nasjonalparkstyret blant annet svar på om:

– Det skal være informasjon inne i verneområdene sammen med bedre tilrettelegging?

Skal det være tydeligere innfallsporter og bedre informasjon om hva området har å tilby? Mange setter stor pris på tilrettelegging, mens andre sier at de mister følelsen av villmark.

– Besøksstrategien blir nå sendt på høring til et stort antall bedrifter, lag, foreninger og andre aktører som har en interesse for Femundsmarka. Strategien er også tilgjengelig på Femundsmarka nasjonalpark sin hjemmeside. Nasjonalparkstyret ønsker å få innspill til denne planen. Du kan ta med dine innspill til din lokale forening, for eksempel DNT eller jeger- og fiskeforening. Det er mulig å komme med spørsmål direkte til oss, og vi kan delta på møter for å orientere om dette, sier nasjonalparkforvaltere Sindre Kolstad Valan og Kirsten Thyrum.

Kanopadling. Foto Bjarne Sætrang
Utedo på vei inn i Femundsmarka. Foto Tom Johansen
Skader på trær. Foto John Halvarsson.

Er rypejakta bærekraftig?

Leserinnlegg ved Jo Inge Breisjøberget, fagsjef i Statskog og Trond Gunnar Skillingstad, kommunikasjonssjef i Statskog

Titusenvis av nordmenn jakter rype, en art på rødlista. Er det mulig å gjøre det med god samvittighet?

Argumentene er mange og meningene sterke. De spriker fra full stans i all rypejakt til frislipp og selvregulering. Statskog både åpner og stenger terreng for rypejakt, og her får du vite hvorfor.

Godt for mye

Jakta hviler på lange høstingstradisjoner, skaper fantastiske friluftsopplevelser og bidrar til norsk folkehelse. Slik ønsker vi at det skal fortsette å være inn i evigheten. Det krever kunnskap og bærekraftig forvaltning.

Vi åpner for rypejakt når vi kan, og stenger og begrenser områder for jakt når vi må.

Betyr jakt noe?

Klimaendringer, predatorer, tap av leveområder og værmessige forhold setter rypebestanden under press. Jakt har isolert sett langt lavere betydning, men kan påvirke bestanden negativt. Derfor er regulering av jakt viktig.

1800 kilometer rypetelling

Hvert år telles ryper langs linjer i Statskogs jaktterreng som tilsvarer avstanden mellom Oslo og Tromsø. Det gir oss en god indikasjon på rypebestanden, og ikke minst hvor mange kyllinger som har kommet seg gjennom våren og sommeren.

Vi teller også mus og lemen langs linja. Over tid kan det gi oss større forståelse av sammenhengen mellom smågnagerbestand, predatorer og utvikling av rypebestanden.

Antall kyllinger avgjør

Tettheten av rype er kun målt langs linja som er gått. Kunnskap om rypetetthet i ulike typer vegetasjon og terreng gjør at vi likevel kan dra konklusjoner om bestand fra takseringslinjen til et helt område.

Tellinger skiller mellom voksenfugl og kyllinger. Lavt antall kyllinger gir høyere risiko for at jakt vil redusere bestanden, mens høy kyllingproduksjon gir lav risiko for at jakt rammer bestanden. Naturlig dødelighet for rype tilsier at vi må finne mer enn to og en halv kylling per rypepar for å åpne for jakt.

Jakttrykk over tid

Gjennom å rapportere antall jaktdager og fangst i de enkelte områdene, bidrar jegerne til bærekraftig forvaltning.

Hvis våre data viser at mer enn fem prosent av rypebestanden tas ut ved jakt over tid, regulerer vi antallet dager det blir jaktet der eller stenger området for jakt.

Fra kvoter til bærekraftig regulering

På denne måten skiller vi mellom tre ulike reguleringsnivå. I grønne soner er det lavt jakttrykk over tid og høy produksjon og overlevelse av rypekyllinger. Her er det ikke behov for å begrense jakta.

I motsatt ende finner vi røde soner hvor dataene viser for få kyllinger eller for høyt jakttrykk over tid. Her skal ikke rypebestanden i området jaktes på i sesongen, og vi stenger for rypejakt.

Mellom disse ytterpunktene er gule soner. Her kan det åpnes for jakt, men i begrenset omfang.

Maksfangst for sikkerhets skyld

Statskogs bærekraftsystem hviler på fagsjef Jo Inge Breisjøbergets doktorgradsarbeid. Denne viste at kvoteregulering er en lite effektiv reguleringsmåte. Å regulere antallet jaktdager i et terreng gir mye bedre kontroll.

Likevel har Statskog satt en øvre grense for maksfangst per dag for hele landet på fire ryper per jeger. Selv om vi vet at en så høy kvotebegrensning betyr forsvinnende lite i praksis, er det en ekstra sikkerhet mot for høy avskyting i enkeltområder.

Rødlista jakt

Statskog skal være ledende på kunnskapsutvikling for å sikre det alle parter er interesserte i, nemlig en bærekraftig forvaltning fundert på kunnskap. Slik blir vår forvaltning annerledes enn i land hvor jakta utrydder arter.

Hvert år analyserer vi en stor mengde informasjon. Ved å følge utviklingen svært tett kan vi hele tiden bygge kunnskap og justere modellen.

Det er en ting som er helt sikkert: Vår bærekraftmodell er ikke hogd i stein. Vi lærer hele veien.

+ Ønsker lengre gågate

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Prisvinnende forfatter til Røros

Pressemelding fra Røros bibliotek:

I forbindelse med Sørsamisk språkuke og FN-dagen kommer forfatter og illustratør Sissel Horndal til Røros. Hun har illustrert flere norske og samiske bøker og skrevet sju bøker selv.

Hun begynner sin visitt med forfatterbesøk ved Røros skole. Da er det 3. trinn som får møte henne og boka Fra stjernene til livet: en fortelling fra samisk mytologi. Så blir det Eventyrlig lørdag under FN-dagen på Storstuggu. Da skal hun lese boka Himmelspringaren. For denne billedboka ble hun tildelt Nynorsk barnebokpris. Horndal har også mottatt Blixprisen og kulturprisen for Sørfold. 

+ Enormt viktig utspill fra ordførerne

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Nå kan det graves

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Frykter for flyrutas fremtid

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Ny podkast «Assjaldahkh – tanker i tiden

Pressemelding:

I forbindelse med samisk språkuke 19. – 25. oktober 2020 presenteres podkasten «Assjaldahkh – tanker i tiden» i samarbeid mellom Nea Radio, Røros videregående skole og Aajege.

Podkasten er laget av elever som har samiskopplæring ved Aajege og Røros videregående skole. Elevene hadde «podkast» som emne på samisk språk- og kultursamling nå i høst, og ungdommene valgte selv tema de ville snakke om.

Dette resulterte i tre episoder med følgende tema: “Sosiale media og psykisk helse”, “Hvordan det er å være samisk ungdom idag” og “ Minecraft for dummies» . De to første episodene har innslag på sørsamisk og den siste nordsamisk. Ungdommene inviterer oss inn i deres samtale og refleksjoner rundt tema.

Podkasten sendes på Nea Radio under samisk språkuke tirsdag, onsdag og torsdag kl. 11.15.

Man finner også episodene på Nea Radio og Aajege sine nettsider etter at de er blitt sendt på radio.

Malin Wilks, Stig Arne Somby og Toini Bergstrøm har hatt ansvaret for prosjektet ved Aajege. Mentor og inspirator har vært Patricia Fjällgren og tekniker Ketil Hage. Prosjektet er finansiert av Sametinget og Aajege.

+ Farlig autovernskade

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Artut på Ungdommens Hus Røros

Pressemelding fra Ungdommens Hus Røros: 

Det er mye å glede seg til på Ungdommens Hus Røros under Artut kulturfest i år også.

I morgen, mandag 19. oktober blir det nybegynnerkurs for ungdom som har lyst til å lære noen ord og fraser på sørsamisk. Samisk språkuke skjer i samme tidsrom som Artut kulturfest, så det er viktig for oss å markere dette i form av et språkkurs der ungdom lærer ungdom!

Gjennom Samisk språkuke ønsker Sametinget å sette fokus på synliggjøring av samiske
språk, i alle deler av samfunnet.

Stand Up

Torsdag 22. Oktober blir det Stand Up med en av Norges beste og artigste komikere, nemlig Christer Torjussen. Et show vi inviterer ungdom og voksne på.

Christer Torjussen er en av landets mest rutinerte komikere med over 20 års fartstid på den norske standupscenen. Han har mottatt bla. Komiprisen på NRK for sin ærlige og treffsikre humor, i tillegg til en rekke andre utmerkelser. Du har kanskje også sett ham på «Tid for Bok» som gikk viralt på nettet våren 2020? Nå er han aktuell med sin egen «Spesial», en drøy time tettpakket med splitternytt materiale blandet med klassikere og nøysommelig utvalgte favoritter. 

Tobarnsfaren bosatt i Tønsberg har har flere forestillinger, turnéer og soloshow på merittlisten, blant annet det kritikerroste showet «Drittpappa» i 2016 og oppfølgeren «Idiot» i 2018. Torjussen er i stallen til Stand Up Norge, og fast inventar på Latter i Oslo – når han ikke reiser landet rundt for å by på seg selv og sine svakheter. Selvironi er hans varemerke, han må bare oppleves!

Konsert

Lørdag 24. oktober blir det endelig konsert med våre lokale helter. Bandet Bakrus varter opp med låter fra sine 2 utgivelser i tillegg til noen nye kremlåter. Bandet jobber nå med nytt album, og vi håper og tror at neste år blir et gjennombruddsår for dem. Et fantastisk liveband som ungdom og voksne bør få med seg.

OBS! Maks 50 sitteplasser pga avstand- og smittevernregler i disse koronatider. 

Pønkrockerene Bakrus fra Røros leverer kontraster så holder. Rask og aggressiv pønk brytes opp av rolige melodier og sår tematikk. Siden de slapp debutplata «Tynn Kjærlighet» i 2018 har bandet gjort rykte på seg som et forrykende energisk liveband. Tekstdrevet norskrock av den gamle sorten leveres med all fortvilelsen og sinnet det fortjener.

I 2019 ga bandet ut «Per», en EP bestående av sine tolkninger av 7 Per Bergersen låter. Hans musikk og tekster har for bandet etablert standarden de vil strebe etter. Musikk og tekst som ikke bare er bra, men også følelsesladd, ekte, og ærlig. Det er viktig å holde denne musikken i live.

Nå jobber Bakrus med ny utgivelse, En travel og kreativ høst venter.

Vi må også få takke Ungdom & Fritid og Frifond for gode samarbeidsmedier og Verket Røros for lån av stoler, står det i pressemeldingen.