Røros

Kommuneøkonomien i Røros kommune fikk en skikkelig smell i 2023. Et merforbruk på 52 millioner kroner, er det politikere og administrasjon tar med seg inn i planleggingen av videre drift. Dette er det største merforbruket Røros kommune har hatt på ett år noen gang.

Økonomien var likevel vanskeligere for noen år siden, da det var store overskridelser flere år på rad. Nå kommer smellen etter flere år med kommuneregnskap i pluss.

Årets smell er på mange måter en varslet katastrofe. I årsrapport etter årsrapport er økonomien i kommunen beskrevet som svak og sårbar. God skatteinngang, forskjellige overføringer fra staten, og gevinst i forhold til pensjon har reddet økonomien flere år på rad. Økonomisjef Roger Mikkelsen er bekymret for utviklingen.

– Det store merforbruket i 2023 skyldes blant annet store finanskostnader og at det har vært stang ut i forhold tilskudd utenfra. Vi fikk en smell i kostnadene til pensjon, der vi hadde et håp om at det skulle gå andre veien. Vi har større kostnader enn budsjett for flere av tjenestene, og vi ser at det er store økonomiske utfordringer i driften av kommunen og dens tjenester fremover. Vi går inn i en real fimbulvinter i norsk kommuneøkonomi, sier økonomisjef Roger Mikkelsen til Rørosnytt.

Fimbulvinter brukes ofte for å beskrive en vanskelig vinter med mye uvær. Opprinnelsen til uttrykket er å finne i norrøn mytologi. Fimbulvinter er den harde vinteren forut for ragnarok, som som gjør ende på alt levende etter tre års mannefall. Norske kommuner sliter om dagen, men de er er trolig ikke på vei mot sin undergang. Når det gjelder Røros kommune, er det også lyspunkter.

En av årsakene til at kommuneøkonomien er svært vanskelig nå, er de store investeringene som er gjennomført. De store nybyggene gir store utslag. Det er to årsaker til det: Bak disse bygningene ligger det store investeringer. Når en kommune gjør investeringer, gir det ikke store inntekter, slik investeringer i privat næringsliv skal gjøre. Rent praktisk deles de store investeringene på flere årsbudsjetter fremover. Dermed ligger det store kostnader knyttet til hver investering hvert år fremover, og 2023 er det året som har hatt den store kostnaden knyttet til investeringer så langt.

I tillegg til det, er det tatt opp rentebærende lån, som gir større utgifter, og effekten forsterkes av høyere rentenivå. I 2023 hadde vi høyere rente enn tidligere år, og det er ventet å fortsette slik noen år. 

Det er også slik at anleggstiden har positiv effekt for kommunen. Byggevirksomheten genererer aktivitet og skatteinntekter. Denne inntektsstrømmen blir borte når byggingen er over. 

Det er en fordel for kommunen at byggene innen skole, helse og tekniske tjenester er på plass, og at behovet for investeringer fremover er mindre. Hadde dette ikke vært løst i en periode med positiv økonomi, ville det vært vanskelig eller umulig å gjøre det nå.

Regnskapet for Røros kommune er ferdig fra økonomiavdelingens side, men ikke revidert enda. Det er ikke ventet at revisjonen vil finne feil som endrer bildet vesentlig. Arbeidet med årsberetningen er i gang, og når revisjonen har sett på dette, vil regnskap og årsberetning bli politisk behandlet. 

De store overskridelsene i regnskapet for 2023 river bort politikernes politiske handlingsrom i årene som kommer. Verre enn det, er at det synes uunngåelig at noen av innbyggernes tjenester rammes. En annen konsekvens er at en jobb i Røros kommune ikke lenger er så trygg som den var tidligere.

Tone Hammer (48) er ansatt som ny administrerende banksjef i RørosBanken. Etter 182 års drift har Rørosbanken nå fått sin første kvinnelige banksjef. Tone Hammer kommer fra stillingen som administrerende banksjef i Bjugn Sparebank på Fosen. Hun har 24 års erfaring innen bank og finans, og er i dag administrerende banksjef i Bjugn Sparebank på Fosen.

Den nye banksjefen i Rørosbanken har både Røros og bank med seg fra barndommen. Selv tenker hun ikke så mye at hun er første kvinne i rollen.

Tone Hammer har sine aner fra Ålen. Hennes slekt på farssiden har sin opprinnelse fra gården Langland Søndre, og den nye banksjefen har tremenninger både i Ålen og på Røros. Hammer sin far er oppvokst på Røros.

Hun er godt kjent med banken som blir hennes nye arbeidsplass. Da hun ble salgssjef for Eika- gruppen i 2014 var det daværende banksjef i RørosBanken, Arild Hagen, som var pådriveren for å få henne inn i Eika-systemet. Tone var på dette tidspunktet markedssjef i Nordea Liv og pendlet allerede mye til både Bergen, Oslo og store deler av Trøndelag fra Røros.

– På dette tidspunktet bodde jeg allerede i Gjøsvika på Røros, og fikk derfor låne kontor i RørosBanken innimellom. Selv om dette er noen år siden, vil jeg nok møte på flere kjente ansikter i banken, sier Hammer.

Etter perioden som salgssjef i Eika Gruppen jobbet hun med å bygge opp et apparat for å styrke samhandling og gevinstrealisering mellom alle Eika-bankene og Eika alliansen.

I 2017 flyttet hun til ektemannen, Olav Heggset, sin hjemkommune Surnadal, og ble Leder for privatmarked i Surnadal Sparebank. Den banken, som også er en Eika Bank, fusjonerte med SB1 Nordvest i 2021 og Tone ble direktør Forretningsutvikling i den nye Sparebank 1 Nordmøre.

Styreleder i RørosBanken, John Birger Tronsaune, er fornøyd med å ha fått signert Tone Hammer.

– Vi har ansatt en administrerende banksjef som leverer på alle punkter i vår kravspesifikasjon. Hun har lang og bred erfaring fra bank, scorer høyt på ledelse og gjennomføring, kjenner Eika-systemet godt og alle tidligere arbeidsgivere trekker fram hennes svært høye arbeidskapasitet. At hun allerede kjenner til lokalmiljøet og banken er nærmest som ren bonus å regne, sier Tronsaune.