To personer bortvist fra sentrum

I løpet av fire minutter ble to personer bortvist fra Røros sentrum etter bråk. Først bortviste politiet en mann i 20-årene fra Røros sentrum frem til kl. 07:00 i morgen tidlig etter å ha vært ufin mot vektere og gjester i det ene partyteltet. Fire minutter senere ble en kvinne i 20-årene bortvist fra Røros sentrum frem til kl. 08 i morgen. Hun var kraftig beruset og kranglet med vektere.

En bortvisning får ingen konsekvenser for det bortviste utover pålegget om å forlate det området bortvisningen gjelder fra. Dersom man kommer tilbake, er det brudd på pålegget om å holde seg bort, og anmeldes og bøtelegges. Etter 20 minutter kom den bortviste mannen tilbake, og han er dermed anmeldt for brudd på muntlig pålegg.

Det er martnasfest flere steder i Røros sentrum i kveld, og det rapporteres om mange glade martnasgjester og god stemning.

Falt i elva – reddet av forbipasserende

Ved 01:30-tiden i natt oppdaget en forbipasserende person at en mann hadde falt i Hitterelva på Røros. Den forbipasserende varslet nødetatene, og mens de var på vei lyktes det å få mannen på land. Dette skjedde ved Øra. Elva er delvis tilfrosset, og i hullene er det nokså høy vannføring og det er stri strøm på stedet.

Brannvesenet og legebilen var raskt på stedet. Dermed kom den våte og kalde mannen raskt under behandling. Den mannlige pasienten i slutten av 60 åra ble tilsett av lege og sendt til Røros sykehus med ambulanse. Han var veldig kald, men politiet melder at det ikke var fare for hypotermi.

Mann pågrepet på hotell

Et hotell på Røros ba politiet om assistanse på grunn av en beruset og svært aggressiv gjest i natt. Politiet fikk melding om at hotellansatte ønsket gjesten fjernet fra hotellet. Gjesten var utagerende og ble holdt i ro av andre gjester. Da politipatruljen kom til stedet tok de kontroll på en mann i 30-åra. Mannen ble innbrakt og satt i arrest.

Kirkene åpnes for sørgende

Både Røros og Glåmos kirke åpnes i ettermiddag, for sørgende, etter at Peder Angel Lundquist tok sitt eget liv tirsdag kveld. De nærmeste pårørende gikk ut og fortalte om det som hadde skjedd på sosiale medier. Dette slo ned som et sjokk i hele Røros.

I dag, onsdag 14. februar, er Røros kirke åpen mellom klokka 16 og 20. Kirken legger til rette for lystenning, og flere av kirkas ansatte vil være til stede for den som trenger noen å snakke med. Menighetsrådet på Glåmos åpner også Glåmos kirke fra klokka 18.

13 dager under -30

Denne vinteren er i ferd med å melde seg på i kampen om flest dager med temperaturer under -30 grader. Røros lufthavns minimumstemperatur i natt var -35,5 grader. Rekorden denne vinteren er -38, som ble målt 5. januar. I følge værmeldingene fra Yr, er kuldeperioden over for denne gang, og allerede i løpet av dagen stiger temperaturen til -19 grader.

13 kan se ut til å bli tallet for dager under -30 denne vinteren. Det samme tallet dukker opp i rekordbøkene. Den kaldeste dagen ifølge offisielle målinger var den 13. januar, riktignok ikke i 1913, men i 1914.

For omverden er det verd å merke seg at Røros ikke stopper opp, selv om det er kaldt. I Femundløpet kjemper hunder og mennesker fortsatt om å komme først i mål. I teten på det lengste løpet ligger en kar som har vært ute ei kald vinternatt før. I skrivende stund leder 66 år gamle Robert Sørlie. Robert Sørlie har til sammen 13 seire i Femundløpet og Finnmarksløpet fra før.

Robert Sørlie kan være på vei inn til ny seier i Femundløpet. Foto: Tore Østby

Gruveløpet er i gang

Gruveløpet 2024 er i gang. Klokken 08.00 startet Rookiene ved Moan gård på Hagaen. Klokken 10:00 starter åpen klasse, også ved Moan Gård. Løypen til Gruveløpet 2023 følger Femundløpstrassene tur/retur Tufsingdalen og er cirka 160 km, og starten er på Gjettjønna.

Kjørerne må være fremme i Tufsingdalen før midnatt, da sjekkpunktet der stenger. Målgang foregår også ved Moan gård fra cirka kl.23.00-05.00. Premieutdeling rett etter målgang.

I helga starter årets sesong for hundekjørerne med Gruveløpet 2024 på Røros. Gruveløpet er et treningsløp for alle som ønsker å delta i mer uhøytidelige former, men løpet er et A-løp hvilket betyr at det er terminfestet, har stevneveterinær og Teknisk Delegert. 

Det konkurreres i tre klasser; Åpen klasse, Begrenset klasse med inntil 8 hunder og Rookie, som er klassen for nybegynnere, og del av Rookiekurset. I Rookieklassen får de som ønsker  kjøre sammen med erfarne hundekjørere for å få råd og tips om praktisk løpskjøring.

Arrangør er Femund Trekkhundklubb.

Kommunens eiendommer

Formannskapet fikk i dag en gjennomgang av Røros kommunes eiendommer. Det er en omfattende bygningsmasse, som omfatter alt fra institusjoner til leiligheter. 18 av kommunens boenheter er for tiden ubeboelig. Under kan du lese hele oversikten. Formannskapet har ingen myndighet til å vedta salg eller kjøp av eiendom. Formannskapet tok i dag orienteringen til etterretning.

Publikums og yrkesbygg

  • Oppvekstsenter Brekken
  • Oppvekstsenter Glåmos
  • Rørosbarnehagene med Ysterhagaen, Øya, Kvitsanda og modulbarnehage.
  • Røros grunnskole
  • Sundveien skole
    Helse og omsorg.
  • Øverhagaen bo -helse og velferdssenter
  • Gjøsvika sykehjem
  • TFF
  • Legesenter og helsestasjon
    Kultur.
  • Ungdommens hus
  • Ratvollen
    Teknisk og brann.
  • Beredskapssenter
  • Renseanlegg
  • Vannbehandlingsanlegg
  • Elvebredden (utleid)
    Andre
  • Rådhusgården og Postgården
  • Reiselivets hus (næringsbygg)

Kommunale boliger
Som beskrevet i boligplan skal Røros kommune dekke behovet for boliger. Dette gjør vi ikke
bare med antall, men også ha boliger som er tilpasset de ulike behovene og brukergruppene.
Røros kommune har 182 kommunale boenheter. Disse fordeler seg som følger:
87 Omsorgsboliger/ tilpasset bolig:
Ut ifra ulike lovverk er det strenge krav til hva vi kan definere som omsorgsbolig, så flere
boliger av det vi tradisjonelt har kalt omsorgsbolig går under begrepet ordinære boliger for
«vanskeligstilte» som for eksempel Kokkhaugen og Småhagene borettslag.

16 leiligheter Øverhagaen 5 (Dette er de omsorgsboligene som henger sammen med
Øverhagaen bo-helse og velferdssenter, bygd på slutten av 90 tallet)

16 leiligheter TFF Øverhagaen 3

55 HDO leiligheter Øverhagaen 7, Øverhagaen bo -helse og velferdssenter
90 boenheter for vanskeligstilte
Vanskeligstilt er et vidt begrep som dekker mange ulike behov og utfordringer. De som ikke
oppfyller kravene for sykehjemsplass eller omsorgsbolig kan også komme inn under denne
kategorien. Antall boliger:

3 i Brekken

4 Glåmos

83 Røros
Av de 83 på Røros er det 16 leiligheter i Småhagene borettslag (disse er forbeholdt eldre) og
12 på Kokkhaugen.
6 gjennomgangsboliger/ leiligheter
Vi har 6 leiligheter i Konstknektveien for rekruttering og tilflyttere.
I tillegg leier vi omtrent 50 private boliger til bosetting av flyktninger
Røros kommune har solgt 1 leilighet i 2023. Det er pr nå 18 boenheter for vanskeligstilte som
ikke er utleid med årsak i tilstand/ standarden på disse

– 38 på Røros i dag

Det ble en nokså kald start på dagen på Røros i dag, med -38 grader på den offisielle målestasjonen på Røros lufthavn. Enkelte steder i kommunen meldes det om enda lavere temperaturer på private målere. 5. januar er dermed en av de kaldeste dagene på lenge, men det er langt ned til kulderekordene. Temperaturen legger en demper på trafikken, siden mange biler ikke lar seg starte når det er så kaldt. Dermed er det flere enn vanlig, som tar beina, sykkel og spark til hjelp. Ut over det, ser alt ut til å fungere som normalt på Røros.

Det er varslet at temperaturen vil stige utover hele dagen i dag, og nå svimlende -24 like før midnatt. Kulden Røros har nå, er meldt å bli nokså kortvarig. På mandag er det meldt +2 grader, og fra da meldes det plussgrader en hel uke. Det er ikke meldt om problemer knyttet til kulda, og alle barnehager, skoler og arbeidsplasser holder hjulene i gang som vanlig.

Julemarkedet, endelig tilbake i Bergmannsgata

Under årets julemarked blir gata fylt opp med boder, underholdning, bålpanner, nisser og årets store nyhet: lirekasser.

Etter to år med pandemi som førte til avlyst marked i 2020 og et redusert arrangement i 2021, er det nå endelig klart for et tradisjonelt julemarked. Årets festligheter går over fire dager.

– Vi er veldig spent og gleder oss veldig til å få presentert et ekte julemarked igjen, slik det skal være, sier julemarkedansvarlig, Lillian Sandnes.

– Nå er vi tilbake i Bergmannsgata, og da bruker vi hele gata til markedsboder, som før pandemien. Vi gleder oss til å kunne ha en virkelig markedsgate igjen, og fylle den med boder og liv, sier Sandnes.

Ikke noe plastikk eller pariserhjul
Markedet åpner med Dalakopa-konsert i kirka på onsdagskvelden, men den offisielle åpningsseremonien skjer på torsdagen.

– Under åpningen på torsdagen, er både reinsdyr, nisse og ordfører på plass, og på denne dagen er nissen likestilt med ordføreren, fastslår Lillian.

I tillegg til at markedet blir som det har vært tidligere, vil det også komme noen nyheter under årets arrangement, og både velkjente og nye utstillere vil fylle gata med kvalitetsvarer.

– Julemarked Røros skal være ekte, og det skal være nostalgi, så her er det ikke noe plastikk eller pariserhjul, men som en nyhet i år vil vi få inn et par som skal spille lirekasse rundt omkring i Røros sentrum.

Tilbake til det nostalgiske
I høst ble julemarkedet nevnt i Forbes Magazine, på en liste over verdens mest attraktive julemarkeder. Markedet har i tillegg fått mye både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

– Røros og julemarkedet har kommet i den posisjonen at det er mange som har blikket rettet hit når det gjelder jul. Jeg tror vi har truffet en nerve hos folk, i en tid hvor det er mye mas og fjas, sånn at det med stillhet, ekte snø og bruk av naturmaterialer  blir satt pris på. Her er det ikke lov med blinkende eller fargede lys. Vi vil ha varme lys og islykter. Det er hest og slede, reinsdyr og fjøsnisser i gata. Vi vil få til en skikkelig nostalgisk julestemning, forklarer Sandnes.

Et julemarked i verdensarven er noe helt annet enn et julemarked andre plasser, forteller hun videre. 

– Vi vil bevisst beholde markedet i den størrelsen vi har nå, så for oss handler det ikke om at vi skal vokse i volum eller at vi skal fylle hele sentrum med boder. Nei, sentrum er en veldig viktig del av helheten, slik som den er; Trehus, butikker, og det at vi viser Røros sånn som det faktisk er, avrunder Sandnes.

Designpledd som eksportvare

Fra ullstømper og Peder Hiort har Røros Tweed tatt kvantesprang gjennom historien og satser stort på eksport til Europa og USA med sine designpledd produsert her oppe på Rørosvidda. 

Peder Hiort, som var direktør ved Røros Kobberverk på 1700-tallet, testamenterte hele sin formue til de fattige på Røros. Ifølge testamentet stod det at det skulle det kjøpes inn ull og lin til utdeling blant de fattige. Av dette skulle de spinne, strikke og veve til produksjon av varme klær som var nødvendig i det kalde fjellklimaet på Røros. Produktene ble samlet inn, og lønn ble betalt for arbeidet. Hvert år ved Sankthans-tider ble disse tekstilproduktene, sammen med andre gaver, delt ut til de trengende. Mange som først var lønnet for arbeidet, fikk produktene tilbake som gaver. Fabrikken Røros Tweed som ble etablert i 1939 var en videreføring av Hiorts Stiftelses husflidsvirksomhet etter en gradvis utvikling til mer industriell produksjon.

Røros-pledd fabrikkens flaggskip

I 1968 ble Røros Tweed kjøpt opp av Rauma Ullvarefabrikk ved familien Digernes, som fortsatt er eier av den historiske fabrikken. Produksjonen har endret seg gjennom tidene og i dag er det pledd og puter, i 100 % ren norsk ull, som er fabrikkens flaggskip.

– Vi ser at pledd har blitt et viktig produkt for oss, og mange kjenner mer til produktet Røros-pledd enn Røros Tweed. Det ble naturlig å satse på pledd som hovedprodukt sammen med flere følgeprodukter som sitteunderlag og puter, sier daglig leder ved Røros Tweed, Øystein Digernes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Daglig leder ved Røros Tweed, Øystein Digernes. Foto: Anita Sivertsgård

Helnorsk produkt

I de siste årene har Røros Tweed opplevd økt interesse for sine produkter både innenlands og ikke minst i eksportmarkedet hvor spesielt Tyskland og USA har vært satsningsområder for den lille tekstilbedriften på Røros. 

– En av de viktigste årsakene til den økte interessen for norsk produksjon har vært folks bevissthet rundt miljø og bærekraft. Fokus på lokal produksjon og kvalitet har vært en økende trend i interiørbransjen, noe som har vært positivt for oss som norsk produsent. I en så konkurranseutsatt bransje som tekstilbransjen, der de fleste har måttet flytte produksjonen til utlandet, er det naturligvis veldig hyggelig at Røros Tweed etter over 80 år som tekstilbedrift aldri har merket større etterspørsel etter helnorske produkter, forteller Digernes.

Designsamarbeid

Designet på både puter og pledd blir til i samarbeid med kjente, norske og utenlandske formgivere som Kristine Five Melvær, Snøhetta og Anderssen & Voll. Også den kjente norske kunstneren Bjarne Melgaard har designet pledd for Røros Tweed. Til høsten kommer en ny kolleksjon som er utarbeidet med den svenske designeren, Clara Von Zweigbergk, som heter Moon.

– Vi er heldige som har fått jobbet med så mange dyktige designere opp gjennom årene. Som produksjonsbedrift er det alltid fint å bli utfordret av eksterne designere som ser nye muligheter. Dette gir oss økt oppmerksomhet som er viktig for oss. Noen designere har vi kontinuerlig samarbeid med og noen blir engasjert etter en konkret brief fra oss. Når vi starter nye designsamarbeid er det ofte tidligere arbeid fra designeren som inspirer oss til å ta kontakt, mens andre ganger kan det være konkrete forslag vi synes det er verdt å gå videre med. Det viktigste for prosessen er uansett at vi har en felles forståelse av oppdraget og uttrykket vi ønsker kolleksjonen skal ha, sier Digernes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lokal eksportvare

Med kombinasjonen norsk produksjon og moderne, norsk design har Røros Tweed etablert en sterk merkevare som også opplever god etterspørsel utover landegrensene. Suksessen har imidlertid ikke kommet over natten: 

– Vi får ukentlige bestillinger fra kunder i USA og nedover i Europa, med Tyskland som det største Europeiske landet vi eksporterer til. I dag så tar det bare et par dager fra bestillingen kommer inn til varen er levert til kunden i utlandet. For å komme dit vi er i dag så har det krevd tålmodighet, som er en nøkkelfaktor for alt arbeid på eksportmarkedet. Det er lett å tenke at alt som fungerer i Norge kan fungere i alle andre land, konstaterer Digernes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Krevende arbeid

Det har vært en voldsom konkurranse og kamp for rørosbedriften for å bygge en merkevare i utlandet.  

– Uansett hvor mye oppmerksomhet norsk design får i utenlandsk presse og lignende, kreves det fortsatt at man jobber systematisk for å bygge merkevaren i de ulike eksportmarkedene med de ulike markedstilpasningene som hvert enkelt marked eventuelt krever for å få tilstrekkelig etterspørsel, forteller Digernes.

– Den største veksten vi har nå er i utlandet, så eksporten s tår for ca 35 prosent av vår omsetning. Vi ser at det er viktig for oss å komme oss ut på det internasjonale markedet, hvis vi som bedrift skal vokse videre og bli større. For oss har dette vært et naturlig steg videre, som vi vil fortsette å jobbe med i årene fremover. 

Skandinavisk design

Tyskland står for den største veksten i eksport porteføljen til Tweeden, og i 2016 ansatte de en egen representant i landet. 

– Det har vært en lønnsom utvidelse og man ser helt klart fordelen ved å ha en egen ansatt som kjenner markedet i landet, sier Digernes og fortsetter. Interessen for våre produkter er en kombinasjon av ting. Vi har jo historien vår hvor vi har 80 års erfaring med designutvikling og vi har hele bærekraft momentet med i våre produkter, og det blir lagt merke til. Vi styrer prosessen selv fra råvare til ferdig produkt. Skandinavisk design er veldig stort i utlandet og vi er en del av det. Vi bruker designere som kunden kjenner til, som gjør at det blir enklere å vises i markedet. 

Lys fremtid

Framtida for Tweeden ser lys ut. Bedriften har nettopp åpnet et nytt showroom i Oslo hvor det er to ansatte som har sine kontorer. 

– Vi er godt rusta for framtida og veksten vi ser for oss at vi skal ha på kort sikt. Vi har et nytt designprosjekt på gang som lanseres til høsten, hvor vi har en ny designer på laget. Vi leverer også custom pledd til Sommeroo, et nytt hotell i Oslo, som Petter Stordalen nå holder på å bygge. Det hotellet kommer til å bli like kjent som Britannia. Det er en morsom greie for oss å jobbe med. Samtidig så skal vi også pusse opp fabrikkutsalget, så det er både små og store prosjekt vi har på gang, sier Øystein Digernes lurt.