Bekymringsmelding for skolen (+)

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) har sendt bekymringsmelding til kommunestyret om situasjonene for Røros skole. Trange budsjetter kan se ut til å gjøre det umulig å oppfylle lovbestemte lærernormen på lærertetthet for 1. – 4. trinn. FAU beskriver skoledriften ved Røros skole som en kabal det er umulig å løse.

Her er FAUs bekymringsmelding i sin helhet:

Kjære kommunestyre i Røros kommune

I oktober 2020 gjorde Røros kommunestyre et vedtak om å opprettholde
skolestrukturen i kommunen til tross for stram økonomi. På kommunestyremøtet i
november ble økonomiplan for perioden 2021-2024 behandlet og vedtatt.
Nå har det gått ett år og vi i FAU ved Røros skole savner svar på hvordan
politikerne har tenkt å løse de økonomiske utfordringene som de har satt
oppvekstsektoren i.
Hvem sitter med ansvaret?
Er ansvaret lempet over på de ansatte i skolen for å finne løsninger på en umulig
kabal?

I vurderingen av saken i Tertialrapport 1, som ble behandlet 17/6-21, kan vi lese
følgende:

«Den største økonomiske utfordringen finner vi innen oppvekstområdet, og da
spesielt for Røros skole. Denne virksomheten drives på et absolutt minimum, noe
som fører til at det ikke finnes rom i budsjettet for å løse behov som kommer i
løpet av budsjettåret. På Røros skole har det i den senere tid kommet opp flere
enkeltvedtak for elever som spesielt fra kommende skoleår vil kreve ressurser som
per i dag ikke finnes.»

Dette bekymrer oss!

Nå leser vi i media at det skal spares ytterligere 2 millioner kroner i
oppvekstsektoren. Det gjør ikke bekymringen noe mindre.

Vi er redde for at barna ved Røros skole blir salderingsposten deres.

På UDIR sine nettsider ligger det en lærernormkalkulator, og når vi søker på Røros
skole står det:
Denne skolen oppfyller IKKE lærernorm på 1.- 4. trinn (15 elever pr lærer)
Røros skole har 16,1 elever per lærer.

Denne skolen oppfyller IKKE lærernorm på 5. -7. trinn (20 elever pr lærer)
Røros skole har 22,6 elever per lærer.

Hva skjer når ytterligere sparetiltak må settes inn? Blir det da enda færre lærere?
Mister vi viktige ansatte som miljøterapeuter og fagarbeidere?

I samme rapporten kan vi lese at det er betydelig overforbruk nettopp i oppvekst og
det knyttes til skolen. Det betyr vel at den reelle innsparingen som er satt, er langt
høyere enn de 2 millionene som er varslet? Etter det vi forstår av rapporten, har
Røros skole drevet på et absolutt minimum også i 2021. Likevel får vi et
overforbruk. Vi har vanskelig for å se at dette er forsvarlig.

Vil alle få en god skolehverdag? Vil alle få god tilrettelegging og oppfølging?
Vi stiller oss tvilende til det.

Før sommeren ble Plan for et trygt og godt skolemiljø revidert og vedtatt i
kommunestyret. Dette skal være et verktøy for forebygging og håndtering av
mobbing i skolen. Vi har satt oss godt inn i denne planen og har kommet med
innspill, som ble hørt av skolen. Men hva er denne planen verdt om skolen mangler

ressurser til å følge den opp? Hvis skolen ikke har ressurser til å bruke den som
det verktøyet den skal være, ja, da er vi like langt.
Vi er redde for at alt bare blir halvveis gjennomført, og at det er barna ved skolen
som er de som må blø. Vi var bekymret før planen ble behandlet, men vi er mer
bekymret nå.

Det har også kommet en ny læreplan som må følges opp med læreverk. Vi synes
ikke det er riktig at skolen eventuelt må sette lærebøker, digitale eller i papirform,
opp mot det å ha en ekstra lærer, fagarbeider eller lignende.
Vi mener at det ikke skal være et tema.
Det bør være en selvfølge at det er nok lærere, fagarbeidere og andre viktige
stillinger i skolen! Det bør også være en selvfølge at skolen har oppdaterte
læreverk til elevene.

Så – kjære kommunestyre i Røros kommune – vi i FAU er bekymret for elevenes
framtid ved Røros skole.
Vi ønsker svar!
Hvordan ser dere for dere at Røros skole skal være?
Hvordan har dere tenkt å løse alle utfordringer med ytterligere innsparinger?
Hvem skal være der for de som trenger det mest?

Vi er bekymret for barna våre og for skolehverdagen!

Hilsen
Foreldrerådets arbeidsutvalg ved Røros skole

Nærmere realisering enn noen gang (+)

Tirsdag legger Regjeringen Solberg fram sitt forslag til statsbudsjett for 2022, rett før Regjeringen går av. Sammensetningen i Stortinget er endret, men regjeringens forslag vil være grunnlaget for forhandlingene som kommer etterpå. På Røros er det knyttet mest spenning til om Regjeringen foreslår at det bevilges penger til en folkehøyskole på Røros. Ligger det inne, kommer det ikke til å bli tatt ut. Ligger det ikke inne, er sjansene gode for at det kommer inn i budsjettet etter et endringsforslag som får flertall i Stortinget.

https://vimeo.com/628196547
Hilde Fjorden intervjuet av Tore Østby

Røros kommune har i lang tid arbeidet som det vil komme en folkehøyskole. Kommunen har avsatt grunn på Øra, og forslag til detaljregulering for Røros Folkehøgskole laget av Feste AS på vegne av Røros Folkehøgskole sendes ut på høring.

Slik det ser ut nå, er sannsynligheten stor for at penger til folkehøyskole på Røros ligger inne i budsjettet, når Stortinget fatter endelig vedtak. I valgkampen, og i den stortingsperioden vi er i ferd med å legge bak oss, har Jorodd Asphjel (Ap) markert seg som en sterk tilhenger av at det etableres en folkehøyskole på Røros.

I valgkampen flagget Lars Haltbrekken og Hilde Danielsen at folkehøyskole på Røros vil være en kampsak for SV. SV vil etter alle solemerker være det partiet Regjeringspartiene AP og Sp henter støtte fra når statsbudsjettet skal vedtas.

Senterpartiet i Trøndelag har også vært tydelig på sin støtte til folkehøyskole på Røros. Da Fylkesutvalget i Trøndelag tok stilling til om de skulle støtte opprettelsen av Røros folkehøgskole og Øyrekka folkehøgskole i Frøya kommune, valgte utvalget å støtte Røros. Ved forrige korsvei valgte det daværende stortingsflertallet å se bort fra Trøndelags syn på saken, og prioritere Øyrekka.

Det har tatt tid å få Staten med på etablering av ei folkehøyskole på Røros. Gjennombruddet kommer snart, om valgvinnerne gjør som de har lovet.

Modell for flere kommuner (+)

Oppgraderingen av skolegården på Røros skole, er del av et folkehelseprosjekt drevet av Trøndelag fylkeskommune. I mange trønderske kommuner foregår det nå prosesser for forbedringa av skolemiljøet, der barna inviteres inn i prosessen. Måten det er gjort på i Røros, er i ferd med å bli en fast modell for slikt arbeid.

Trøndelag fylkeskommune deltok i den offisielle åpningen av det nye aktivitetsområdet på Røros skole i går. Fylkeshelsekoordinator i Sør-Trøndelag fylkeskommune, John Tore Vik og rådgiver Eirin Hermansen gjør dette på oppdrag fra sentrale myndigheter.

https://vimeo.com/622427552
Eirin Hermansen og John Tore Vik intervjuet av Tore Østby.

I gang med trinn 2 (+)

I går var det offisiell åpning for nytt aktivitetsområde i skolegården på Røros skole. Det har kommer klatrepark, nytt dekke på fotballbanen, og ny volleyballbane. Nå er folkehelsekoordinator Frode Bukkvoll i gang med planleggingen av trinn to med flere nye aktiviteter.

Etter åpninga i går møtte Rørosnytt en meget godt fornøyd prosjektleder.

Ordføreren viste styrke i skolegården (+)

Fungerende ordfører Christian Elgaaen tok i mot en utfordring fra elevene under den offisielle åpningen av de nye anleggene på skolegården i dag. En elev fra sjetteklasse og en fra niendeklasse skulle måle krefter med ordføreren, for å finne ut hvem som klarte å henge lengst.

– Det er jo bedre å prøve apparatene selv, enn å bare snakke om dem. Nå vet jeg bedre hva vi har bevilget penger til, sa ordføreren før konkurransen. Han sa også at når han først konkurrerer, så er det for å vinne. Her kan du se hvordan det gikk:

https://vimeo.com/622436071
Video: Tore Østby

Operasjon dagsverk

Pressemelding fra OD-komiteen på Røros

Elevene ved Røros vgs skal også i år delta på Operasjon Dagsverk.(OD)  I år går pengene til ungdom i Sør Afrika. Sør Afrika er et av landene i verden med størst forskjell på fattig og rik. OD jobber for at ungdom i hele verden skal få muligheter til utdanning og et bedre liv. Elevene ved Røros vgs har valgt en egen OD komite som har ansvaret for planlegging  og gjennomføring av internasjonal dag og selve OD dagen som gjennomføres 22.10.21.

Operasjon Dagsverk er Norges største solidaritetsaksjon av, med og for ungdom. Ungdommene  jobber for en bedre verden ved å sette global urettferdighet på timeplanen. Det er ambisiøst, men verden endres ikke på én dag, den endres en dag av gangen.

Røros vgs starter årets solidaritetsaksjon litt tidligere enn den nasjonale OD dagen som er 04.11.21. Bakgrunnen for dette er at ungdomskolen og videregående skole ikke skal kjempe om de samme arbeidsplassene. 04.11 vil ungdomsskoleelevene gjennomføre OD.

Røros vgs oppfordrer alle bedrifter om å ta imot ungdommene, gi dem mulighet til å jobbe et dagsverk for å hjelpe ungdom i Sør Afrika som ikke har det like godt som oss på Røros vgs. Minimumsbeløpet for et dagsverk er kr 400,-.

På telttur med hele skolen (+)

I natt sover elevene ved Glåmos skole i telt. Alle klassene fra første til sjuende trinn er med på turen, der hodelykter og leirbål er de eneste lyskildene. Grupper av elever har lagt ut i skogen i ei refleksorienteringsløype.

Avdelingsleder og lærer Anne Marie Mørtvedt sier hensikten med kveldens og nattens opplegg er å dyrke en tverrfaglig sosial arena ved skolen.

https://vimeo.com/601306628

Glåmos oppvekstsenter er en fådelt skole med SFO og barnehage. Fra 01.08.2015 ble skole og barnehage organisert samme til et oppvekstsenter med felles ledelse. I alt 20 ansatte er knytta til oppvekstsenteret i større og mindre stillinger. Skoleåret 2021/2022 har skolen 34 elever fordelt på 1.-7.trinn.

Bedriftsbesøk gir viktig læring (+)

Et av utdanningsprogrammene ved Røros Videregående skole er Salg, service og reiseliv (SSR). Som navnet tilsier handler dette utdanningsprogrammet mye om næringsliv. Hvordan man selger og produserer varer. Tilbudet er beregnet på folk som ønsker å jobbe i handelsnæring eller i reiselivet.

– Det er mange mulige jobber som venter i den andre enden for de som velger den linja her, sier lærer ved Røros Videregående skole, Solfrid Korssjøen Augensen.

Jobber som elevene kan få er blant annet i resepsjon, i salg og i butikk. Solfrid sier at det er et spennende valg å gå på SSR. Det er et yrkesvalg med mange muligheter. Det er praktisk rettet. Det lokale næringslivet og reiselivet brukes til å lære elevene litt om hvordan bedrifter drives. Det kan være alt i fra hvordan de markedsfører seg til hvordan de produserer og selger varer. Forrige uke var 1. og 2. klasse ved SSR på bedriftsbesøk hos Galåvolden Gård.

Rørosnytt var med da Salg, service og reiseliv var på Galåvolden Gård. Der snakket vi med noen elever om hvilke tanker de har om å gå på SSR.

Lærer Kristin Volden Kvikne sier at de er på bedriftsbesøk for å bli kjent med ulike bedrifter på Røros, i tillegg kan de bruke dem i forhold til å knytte opp med den teorien som SSR driver med. På besøket på Galåvolden Gård ble det blant annet snakket om organisasjon, roller i en bedrift og hvordan verdikjeden til en vare er. Ved et bedriftsbesøk får klassene noe praktisk å henge teorien sin på.

Salg, service og reiseliv er helt avhengige av de kan komme på bedriftsbesøk. Det blir ikke det samme å bare være inne i klasserommet.

– Vi er avhengige av å få komme på besøk, og se litt hva bedriftene driver med i praksis. Vi er også avhengige av at bedriftene åpner opp for at elevene kan komme ut i praksis, sier Kristin.

Gjennom studiet har elevene tre praksisperioder, der de skal ut å prøve seg litt for finne ut hvilken retning de ønsker å gå. Elevene som går på Vg 1 skal ut i praksis i månedskiftet november/desember. Elevene som går andre året skal ut i praksis i uke 43, 44 og 45. De skal ut i praksis i salgsfaget eller reiselivsfaget.

Kristin forteller at bedrifter i området her er flinke til å ta imot praksiselever. På Vg 1 på Salg, service og reiseliv kan elevene velge innenfor reiseliv, salgsfaget, administrasjonsfaget og sikkerhetsfaget. Det andre året kan de velge mellom to retninger: Salg og reiseliv, og service, sikkerhet og administrasjon.

Høy temperatur i skoledebatt (+)

Årets skoledebatt på Røros Videregående skole var full av engasjement. Ungdomspolitikere fra 9 partier fikk tydelig frem skillelinjene i norsk politikk. Tilhørerne lot seg rive med, og innimellom var det godt engasjement også der.

Debatten startet med en innledning fra hver av debattantene. Så ble det debatt om emner, der hvert emne startet med at debattlederne utfordret en av politikerne i panelet. Det ble raskt klart at de politiske partiene var delt i synet på karakterbasert opptak eller nærskoleprinsippet. Like klart var skillet i klimadebatten, debatten om økte forskjeller og psykisk helse og ruspolitikk.

2. september gjennomføres skolevalg, og da kommer delvis svaret på hvem som vant debatten. Skolevalgene pleier å gi en god pekepinn på hvordan det går i valget etterpå.

Ni ungdomspolitikere stilte til debatt i Verket i dag. Foto: Tore Østby

For ordens skyld: Terje Østby, som ledet debatten sammen med Martin Hage Stjern er sønn av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Røroslærere gikk i vannet (+)

I dag gjennomførte NTNU opplæring i utendørs svømmeopplæring for lærere i skolene i Røros kommune. En del av dette var en utendørs redningsøvelse i Gjettjønna. Øvelsen ble ledet av utflyttet Rørosing Egil Gjølme, og han fikk se at lærerne i skolene i Røros ikke var redd for en dukkert, og samtlige takket nei til å bruke våtdrakt.