Pressemelding

Pressemelding fra Riksantikvaren:

Næringsdrift i gamle hus er utfordrande. Riksantikvarens nye rettleiar skal gjere det enklare for kulturarv-gründerar som vil starte med næringsdrift i gamle hus.

– Vern gjennom bruk er den beste måten å ta vare på kulturmiljø. No gjer vi det lettare for kulturarv-gründerar og andre som ønskjer å ta i bruk kulturminne. Med ein ny rettleiar vil gründerar få hjelp til å starte sine prosjekter, seier Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Med rettleiaren følgjer også ei samling eksempel som syner prosjekt der det har blitt starta næring i gamle hus. Eksempla syner ulike typar næring, i ulike kulturminne, og er henta inn frå både nord- og Sør-Noreg.

– Det er viktig å sjå desse eksempla i samanheng med rettleiaren, seier riksantikvar Hanna Geiran. – Det er ein ting å lese og følgje ein rettleiar, men det å få erfaringar frå andre folk som har gått gjennom denne prosessen er minst like viktig og kan i tillegg vere inspirerande, seier riksantikvar Hanna Geiran.

Når ein skal etablere ny næring i eit hus med vern, kan det vere vanskeleg å vite kva for myndigheiter som må involverast og når, kva ein må søkje om og korleis ein kan få hjelp. Rettleiaren gjev ei overordna oversikt over prosessen, informasjon om dei vanlegaste myndigheitene ein kjem i kontakt med, og råd om ting du som tiltakshavar bør tenkje på når du skal planlegge tiltaket.

Ikkje enkelt

Det kan vere fleire grunnar til at oppstart av næring, både i gamle og ikkje fullt så gamle hus, er utfordrande. Undersøkingar viser at prosessane for å få dette til ofte opplevast som langvarige, kostnadskrevjande og uføreseielege. Ofte er det mange involverte myndigheiter, og usikkerheit som gjer at folk ikkje kjem i gang. Rettleiaren har som mål å gjere planlegginga i startfasen enklare. Råda skal kunne gje næringsdrivar tydelege svar tidleg i prosessen.

– Kulturminnefondet ser den nye rettleiaren som eit avgjerande hjelpemiddel i arbeidet, fordi mange som søkjer om støtte hjå oss, har konkrete planar om å gje kulturminnet ein aktiv bruk med næringsverksemd framover, seier Simen Bjørgen direktør i Kulturminnefondet.

Ofte er det mange involverte myndigheiter, dårleg dialog og usikkerheit som gjer at folk ikkje kjem i gang. Rettleiaren har som mål å gjere planlegginga i startfasen enklare.

Ulike eksempel, like utfordringar

Kulturfabrikken Bergen Kjøtt er komen inn som del av samlinga. Her har det vore utfordringar knytt til å gjere lokalet universelt tilgjengeleg. I eit bygg laga av betong vil alle nødvendige endringar som påverkar konstruksjonen vere ei utfordring. Eit anna eksempel er «Raketten» i Tromsø. Der har ein fått løyve til skjenking og no er det bar og servering av pølser i kiosken. Festiviteten i Larvik er også eit av eksempla i samlinga. Festiviteten har blitt eit fleirbrukshus, med kontorlokale, restaurant, og ein spektakulær festsal til utleige for kulturarrangement, konferansar og føredrag. Eksempla syner variasjonen i ulike næringsformer og den kreative nye bruken av gamle hus i Noreg.

– Gjenbruk av gamle, og ikkje fullt så gamle, bygg er ein viktig del i kampen mot klimaendringane og denne rettleiaren skal bidra til at det blir enklare å ta i bruk gamle hus til næringsføremål, seier riksantikvar Hanna Geiran.

Riksantikvaren arbeider utifrå at bruk er det beste vern, og at kulturminne og kulturmiljø er ein viktig ressurs for samfunnet, for næringsliv, reiseliv og nærmiljø. Dei skapar opplevingar og gode stadar å bu, besøke og leve i. Når kulturminne blir nytta som ein ressurs, aukar også sjansen for at kulturminna blir tekne vare på.

Ny bruk

Når ein eldre bygning med kulturminneverdiar skal få ny bruk som næring, er det ein del krav som må oppfyllast. Difor er det viktig å ha god og tidleg dialog med alle myndigheiter som er involvert, og kartleggje kor det er rom for andre løysingar og kva som er absolutte krav. Nokon krav er må-krav som ikkje kan fråvikast, medan det kan vere større rom for å finne alternativ til andre krav. Ofte finst det fleire løysingar på eit problem, og det finst fleire ulike firma som kan hjelpe til med å finne gode alternativ.

Pressemelding fra Samferdselsdepartementet:

Samferdselsministeren kom med lovnaden om meir punktege tog i Jernbanetalen 2024. Talen er den første i sitt slag.

– Vårt mål er at toga skal kome og gå slik det står i rutetabellane. Her har vi ikkje alltid vore flinke nok. I dei komande åra skal togtrafikken bli meir punktleg. Dette er ein lovnad frå alle i jernbanesektoren til dei reisande og godsnæringa, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Vil prioritere tiltak i ny NTP
Før påske legg regjeringa fram ny Nasjonal transportplan (NTP). Her kjem ulike tiltak som gjer at fleire tog skal gå i rute.

– Meir punktlege tog vil gi meir nøgde passasjerar og fleire vil ta toget. Vår viktigaste oppgåve er å sikre eit godt, trygt og påliteleg togtilbod på den jernbanen som vi allereie har. Berre på Austlandet er det 160.000 som reiser med tog på ein vanleg kvardag. Dei vil vi ikkje skuffe, seier Nygård.

Handlar om meir enn pengar  
– Alt handlar ikke berre om tiltak som kostar pengar. Vi treng betre samarbeid og koordinering mellom etatar og verksemder, og ein enda sterkare kultur i sektoren for forhindre forsinkingar og instillingar. Alle ledd i den store jernbanefamilien må kvar dag arbeide for dette. Her har eg høge forventingar om at etatar og verksemder vil levere betre i i åra om kjem, seier samferdselsministeren.

Ta betre vare på eksisterande jernbane
Auka innsats på drift, vedlikehald og fornying, og bedre utnytting av midlane som Stortinget løyver var blant forventingane og styringssignala som Nygård trakk fram i jernbanetalen for 2024.

Talen blei halden for leiarar i etater, verksemder og organisasjonar i jernbanesektoren.

Pressemelding fra AtB: Regulering av kollektivpriser fra 1. januar 2024

Trøndelag fylkeskommune vedtok i fylkesting 6. desember årlig prisjustering for kollektivtrafikken. Prisendringen trer i kraft fra 1. januar 2024. Den årlige prisendringen gjennomføres for å dekke inn de kostnadene kollektivtrafikken får som resultat av prisøkningen på tjenester ellers i samfunnet. Prisøkningen utgjør en samlet økning på billettprisene på 4,8 prosent. Billettinntektene går i sin helhet tilbake til kollektivtilbudet i Trøndelag. Prisene justeres for alle billettkategorier. Finn alle billettprisene fra 1. januar på atb.no/priser.

Lik rabattstruktur på hurtigbåtsambandene i fylket fra 1. januar

Fylkestinget i Trøndelag vedtok 1. mars 2023 en rekke endringer for priser på hurtigbåtsamband i fylket, for at det skal bli lik rabattstruktur i hele fylket. Alle studenter får 50 prosent rabatt på voksenbillett – uavhengig av lengde på reisen.

Grupperabatt økes til 20 prosent på ordinære billettpriser for grupper større enn 10
personer. Rabatt på autoreise/klippekort blir 15 prosent for barn og voksen, mens kategori honnør får 5 prosent rabatt. Fri periodelengde utgår som produkt, og erstattes med 40 dagers periodebillett.

Pressemelding fra AtB:

Skal du reise kollektivt i jula? Sjekk julerutene som starter 24. desember.
Kollektivtilbudet tilpasses etterspørselen og behovet i jula. Julerutene gjelder fra og med søndag 24 desember, til og med 1. januar.

Oppdatert reiseinformasjon for kollektivreiser med buss, trikk, bestillingstransport, hurtigbåt og ferge finner du i appen AtB og på atb.no. Det er viktig å merke seg at skolelinjene ikke kjører i skoleferien.

Følg med på driftsmeldinger
Hvis det oppstår større avvik som påvirker rutetilbudet, informerer vi om dette i appen AtB, og på atb.no/avvik. For å få oppdaterte driftsmeldinger for hurtigbåt og ferge, anbefaler vi å laste ned appene fra de ulike båtoperatørene eller abonnere på SMS-tjenester.

– Er det noe du lurer på knyttet til din reise, oppfordrer vi deg til å kontakt med en av våre kundebehandlere eller spørre vår chatbot på atb.no. Vi er tilgjengelige på chat, telefon, e-post eller i sosiale medier, sier direktør for marked og kommunikasjon, Grethe Opsal.

Komplett oversikt over julerutene for 2023: https://www.atb.no/helligdagsruter/

God jul og god tur!

Justis- og beredskapsdepartementet har etter anmodning fra Politidirektoratet innført midlertidig indre grensekontroll til og med midnatt 18. desember 2023.

-Dette vil ikke berøre alminnelig reisevirksomhet i perioden. Hensikten er å gi politiet hjemler til økt informasjonsinnhenting knyttet til grensekontroll i perioden, sier stabssjef Lars Aune i Politidirektoratet

Oslo er vertskap for utdeling av Nobels fredspris, som deles ut av Den Norske Nobelkomite. Selve prisutdelingen finner sted på Nobels dødsdag den 10. desember. Seremonien foregår i Oslo rådhus, og det er knyttet en rekke arrangementer til utdelingen. Nobels fredspris tiltrekker seg en rekke gjester som har en profil som krever enkelte sikkerhetstiltak.

-Når vi i tillegg befinner oss i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, ser vi behov for å iverksette tiltak knyttet til vår grensekontroll, sier Aune.

I tillegg til økt informasjonsinnhenting, som grunnlag for målrettet kontroll, gir dette politiet en raskere evne til å respondere dersom situasjonsbildet skulle endres i perioden.