Gjenopptar foreldrebetaling for barn i barnehage og SFO

Når barnehagene og SFO gradvis åpner igjen, blir det foreldrebetaling som vanlig. Foreldre skal betale fra den dagen de igjen får tilbud om plass. Barn som allerede er i barnehagen eller SFO, skal betale fra 14. april.

– Når vi nå beveger oss mot en gjenåpning av tilbudene, er det rimelig at også foreldrebetalingen gjeninnføres, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Det er en målsetning at alle barnehager og SFO-er skal være gjenåpnet innen 27. april. Så langt det er forsvarlig ønsker vi at barnehagene og SFO skal drive som normalt.

Foreldrene som får tilbud om plass, skal derfor betale det samme som de gjorde før stengingen.

Det vil være en del foreldre som har fall i inntekt som følge av for eksempel permitteringer. Disse kan søke om inntektsmoderasjon i foreldrebetalingen i barnehage og SFO på ordinær måte.

Barn og elever som ikke har tilbud om plass, vil som før ikke betale for plassen.

Ordinær foreldrebetaling for barn og elever som mottar et tilbud, vil gjøre det administrative arbeidet for kommunene og barnehagene enklere og mindre tidkrevende.

– Kommunene bør få bruke tiden sin på å tilpasse seg smittereglene og den nye situasjonen, istedenfor på administrativt arbeid knyttet til foreldrebetalingen, sier Melby.

Økonomisk sosialhjelp til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Pressemelding fra Fylkesmannen

Pandemien har ført til at mange selvstendig næringsdrivende og frilansere har mistet inntekten. I påvente av utbetaling av kompensasjon, kan du ha krav på økonomisk sosialhjelp.Publisert 08.04.2020

Pandemien har ført til at mange selvstendig næringsdrivende og frilansere har mistet inntekten. Partiene på Stortinget er enige om en ordning som skal kompensere disse to gruppene. Forslaget er fulgt opp fra Regjeringen i Prop. 73 S (2019–2020). Det jobbes med å utforme detaljerte regler og forskrift for ordningen.

Både selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få kompensasjon fra og med dag 17 etter at inntektsbortfallet inntraff. For begge grupper skal ordningen gjelde fra 16. mars 2020. Planen er at kompensasjonen skal utbetales på etterskudd måned for måned. Første utbetaling kan trolig først skje i starten av mai, etter søknad fra den enkelte og saksbehandling hos NAV. Du kan lese mer om ordningen på nav.no.

Økonomisk sosialhjelp i påvente av utbetaling

Personer som ikke har penger til å betale sine nødvendige levekostnader, kan ha rett til økonomisk sosialhjelp. Dette kan gjelde flere i gruppen selvstendig næringsdrivende og frilansere i påvente av at kompensasjonsordningen kommer på plass og kompensasjon kan utbetales.

Økonomisk stønad er samfunnets «siste sikkerhetsnett». Det innebærer at du må ha prøvd alle andre muligheter til å forsørge deg selv før du har rett til slik stønad, enten gjennom arbeid, bruk av egne midler eller økonomiske rettigheter du har.

Dersom du er i en slik situasjon, kan du søke om økonomisk stønad hos ditt lokale NAV-kontor. Stønad gis som hovedregel som bidrag, men kan unntaksvis gis som lån. Informasjon om hvordan du går frem for å søke, ligger på nav.no. De fleste kommuner har også informasjon om dette på sine hjemmesider.

Økonomisk rådgivning

Hvis du ser at økonomien din blir eller har blitt vanskelig, kan du også søke om økonomisk rådgivning fra ditt lokale NAV-kontor. Rådgivningen kan omfatte alt fra enkel veiledning om budsjett og hverdagsøkonomi til håndtering av gjeld og kreditorer.

Du kan i tillegg kontakte NAV Gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39 eller på chat. Se denne siden på nav.no for mer informasjon om hva NAV Gjeldsrådgivning kan hjelpe deg med.

Vil åpne samfunnet gradvis og kontrollert fra 20. april

Pressemelding fra Røros kommune

Regjeringen kunngjorde i dag å gjenåpne samfunnet kontrollert, og over tid. Barnehager, skolefritidsordningen (SFO) og småtrinnet på skolene (1.–4. trinn) skal åpnes gradvis. Dette skal skje i tråd med nasjonale smittevernregler som skal utarbeides i samråd med Folkehelseinstituttet (FHI). Enkelte næringsvirksomheter vil også gradvis åpnes.

Gode smitteverntiltak skal være på plass før vi åpner

Vi kommer til å jobbe mye med smittevern lokalt i Røros kommune. Vi vil få føringer fra FHI og Helsedirektoratet, og vil ikke åpne barnehagene før alt er klart. De nasjonale reglene for smittevern skal utarbeides og legges fram senest den 16. april. Vi kommer da til å jobbe med tiltak for smittevernet i barnehagene, SFO og på 1. til 4. trinn i skolene. Vi åpner barnehagene en gang mellom 20. og 27. april, når smittevernet er ivaretatt og det er trygt å åpne. Småtrinnet på skolene og SFO åpner 27. april.

Vi skal fortsatt følge gode hygieneråd

Smittevern kommer fortsatt til å være viktig og berøre hverdagen vår. Som enkeltindivid har hver og en av oss nå et stort ansvar for å begrense spredning av smitte i tiden som kommer. Alle innbyggere i kommunen vår har vært veldig flinke til å bidra så langt. Dette skal vi fortsette med i tiden som kommer. Vi skal fortsette å være flinke med å vaske hender, og passe på å hoste og nyse i albuen. Vi skal holde avstand til hverandre, inne og ute, og ikke samles i grupper på mer enn fem. Fritidsreiser som ikke er nødvendig skal vi fortsatt begrense.

Pressemeldingen fra regjeringen

Du kan lese mer om alle tiltakene som regjeringen la frem i dagens pressemelding:
Vil åpne samfunnet gradvis og kontrollert

Trøndersk dugnad for folks trivsel

Pressemelding fra Røde Kors

Korona-tilværelsen sliter på hodet. Derfor framskyndes arbeidet med «Hodebra» – en bred folkehelsesatsing for å fremme god psykisk helse i Trøndelag

  • Det snakkes mye om hvordan vi skal holde kroppen i form. «Hodebra» skal bidra til at trønderen også holder hodet i form og ivaretar egen og andres psykiske helse, sier Steinar Krokstad, styreleder i Folkehelsealliansen i Trøndelag og professor i sosialmedisin ved NTNU.

Krokstad er også daglig leder for Hunt forskningssenter, og nettopp HUNT har gitt kunnskap om økende psykiske problemer i deler av befolkningen. Nå skal altså Hodebra komme med tips om hvordan folk skal demme opp for slik problematikk. 

  • Konseptet heter opprinnelig ABC og utviklet og brukt i Australia og Danmark med stor suksess. Det er også omtalt i den norske regjeringens strategi for god psykisk helse 2017-2022. I Trøndelag har vi imidlertid oversatt ABC til «Hodebra», sier Krokstad.

Hodebra handler om tre ting: Å gjøre noe aktivt, å gjøre noe meningsfylt, og å gjøre noe sammen. Under korona-perioden er dette mer utfordrende enn før, derfor har aktørene bak «Hodebra» framskyndet lanseringen til onsdag 8. april.

Gjennom en egen Facebook-gruppe og nettstedet hodebra.no kan folk dele sine favorittaktiviteter både med tekst, bilde og video. Aktører som tilbyr hodebra-aktiviteter må gjerne legge inn informasjon om arrangement og tilbud. – Vårt ønske er at brukerne skal skape en møteplass for inspirasjon til å gjøre noe sammen, aktivt og meningsfylt, sier Krokstad.


Røde Kors og Folkehelsealliansen i Trøndelag har tidligere fått tre millioner kroner fra Gjensidigestiftelsen til et 3-årig ABC-prosjekt. Trøndelag fylkeskommune er en annen sentral medspiller fra starten, og også medlem av Folkehelsealliansen.

  • Hodebra er starten på en satsing som vi vil arbeide med i lang tid framover, også etter korona. Gjennom Folkehelsealliansens 38 partnere skal prosjektet opprette og støtte eksisterende aktiviteter i Trøndelag. Hodebra skal også synliggjøre og bidra med tiltak som etablering av sosiale møteplasser, utvikling av frivillige aktiviteter og fremme de gode helsefordelene deltakelse i frivillige organisasjoner kan gi, sier enhetsleder Jannike Bostad i Røde Kors.

Flere unge bruker alkohol for å takle koronakrisen

Pressemelding fra Av og til

1 av 5 unge som oppgir at de drikker alkohol, forteller at de har drukket for å få tankene bort fra koronasituasjonen. Det viser en ny undersøkelse fra alkovettorganisasjonen Av-og-til.

– Det er ikke noe galt i å drikke alkohol en gang iblant, men om man gjør det for å dempe bekymring, kjedsomhet eller andre negative følelser bør det lyse i en varsellampe, sier Randi Hagen Eriksrud, generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til.

Undersøkelsen viser at de fleste drikker som vanlig, og at en god del velger å drikke mindre alkohol enn det de vanligvis gjør. Det mener alkovettlederen er lurt i denne perioden.

– Koronakrisen krever mye av oss alle, og mange kjenner på bekymring og redsel for egen helse og for de man er glad i. Selv om alkohol kan være et velkomment avbrekk for en del av oss, er det bra å være litt ekstra bevisst og holde litt tilbake nå, råder hun.

Unge skiller seg ut

Unge i aldergruppa 18-24 år skiller seg ut i undersøkelsen. Det er flere i den aldersgruppen som har endret alkoholvaner etter koronautbruddet enn i befolkningen ellers. Det er flere blant yngre som oppgir høyere alkoholkonsum etter koronautbruddet, samtidig som det er flere i denne aldersgruppen som har redusert alkoholkonsumet.

– Unge drikker ofte i sosiale sammenhenger og ute på byen, som det er blitt mindre av nå. Det er derfor ikke så overraskende at mange i denne aldersgruppen forteller at de drikker mindre, sier Eriksrud.

Likevel svarer mange av de mellom 18-24 år at de har drukket for å takle koronakrisen. Hele 21 prosent svarer dette, mot kun 7 prosent av totalen.

– Over lengre tid har vi sett at ungdom går foran i den nye trenden med å kutte alkoholinntaket, enten ved å velge alkoholfrie alternativer eller drikke med lavere alkoholprosent. Det er det all grunn til å heie på, og det gjør vi. Samtidig forteller mange unge om at de har psykiske helseplager, og en del bruker alkohol for å dempe disse. Det kan i verste fall være starten på et større problem, advarer Eriksrud.

Alkohol er en dårlig trøst

Til tross for at alkohol på kort sikt kan virke positivt på humøret, er det en klar sammenheng mellom alkohol og psykiske helseutfordringer.

– Alkohol gjør en dårlig jobb når det kommer til trøst. Tvert om kan alkohol bidra til å forsterke allerede negative følelser dersom man er sliten eller lei seg, sier Eriksrud.

Hun oppfordrer de som har det vanskelig i denne perioden til å heller ta kontakt med en venn eller et familiemedlem.

– Om du har en dårlig dag, er det mye bedre å snakke med noen enn å fylle opp vinglasset. Selv om vi ikke kan møtes i fysisk forstand, kan vi treffes over videochat eller på telefon. Det er sikkert mange som vil bli glade om nettopp du tar kontakt, forsikrer Eriksrud.

Om undersøkelsen*:

Spm 1: Hvordan har koronaepidemien (hjemmesitting eller karantene) påvirket alkoholkonsumet ditt?Total18-24 år
Antall intervju1035125
Jeg drikker mer enn til vanlig7 %13 %
Jeg drikker mindre enn til vanlig17 %30 %
Jeg har sluttet å drikke alkohol3 %6 %
Jeg drikker slik jeg vanligvis gjør56 %28 %
Ikke relevant, jeg drikker aldri alkohol16 %23 %
Spm 2**: Har du drukket alkohol for å få tankene bort fra/takle bekymringer knyttet til koronaepidemien vi står i nå?Total18-24 år
Antall intervju86997
Ja, én gang5 %12 %
Ja, flere ganger3 %9 %
Nei93 %79 %
Ja (samlet)7 %21 %

*Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Av-og-til i perioden 25.03-02.04 2020. Utvalget er landsrepresentativt og består av 1035 respondenter.

**Spørsmål 2 er ikke stilt til de som svarte «Ikke relevant, jeg drikker aldri alkohol» på spørsmål 1.

Nominer kandidat til årets miljøpris

Pressemelding fra Røros kommune

Hvem vil du skal motta Røros miljøpris i 2020?

Rolf F. Feragen mottok Røros kommune sin første miljøpris i fjor høst. Fra og med i år skal prisen deles ut på Verdens miljødag den 5. juni. Prisen skal stimulere til og belønne nytenking og innsats for klima- og miljøet. Den kan gis til kommunens innbyggere, virksomheter, organisasjoner og næringsliv. I tillegg til selve prisen på 15 000 kroner får vinneren hederlig omtale for sin innsats.

Du kan foreslå kandidater

Alle kan sende inn forslag til kandidat, sammen med en begrunnelse. Forslaget må være hos oss innen fredag den 17. april. Du sender forslaget til postmottak@roros.kommune.no eller til Røros kommune, Servicetorget, Bergmannsgata 23, 7374 Røros. Merk forslaget med «Miljøpris 2020».

Kriterier for å velge kandidat

Røros miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klima- og miljøet på Røros fremstår som et godt eksempel for andre. De oppfyller en eller flere av disse kriteriene:

  • de har gjort en innsats over lang tid
  • de har vært en pioner på et område
  • de har gjort noe som har gitt betydelige miljørelaterte resultater

Med innsats for miljøet mener vi tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre. Eksempler er:

  • renere vann, luft og jord
  • reduksjon av klimagasser, forurensning og støy
  • bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur
  • miljøriktig forbruk, innkjøp og håndtering av avfall
  • miljøvennlig bygg og anlegg
  • Les miljøprisens vedtekter her

Diplom og 15 000 kroner

Prisvinneren får et diplom, 15 000 kroner og hederlig omtale for sin innsats. Prisen deles ut 5. juni på Verdens miljødag. Sted annonseres.

Elever med tilbud i skolen har rett til skoleskyss

Pressemelding fra Fylkesmannen

Utdanningsdirektoratet informerer om at det per i dag ikke er gjort endringer i reglene om skoleskyss.

Utdanningsdirektoratet informerer om at det per i dag ikke er gjort noen endringer i reglene om skoleskyss. Det innebærer at opplæringsloven kapittel 7 om skoleskyss gjelder som tidligere. Det samme gjelder for opplæringsloven § 13-4 som regulerer ansvaret for skoleskyss. Udir viser for øvrig til koronaforskriften § 5.

Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å samarbeide om gode løsninger som ivaretar elevenes behov.

Ekstra skjønnsmidler

Pressemelding fra Fylkesmannen

Trøndelag har fått ytterligere økning i skjønnnsrammen på grunn av koronautbruddet på 17,464 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til tidligere ekstrabevilgning i mars, og økningen totalt er på om lag 35 millioner kroner ekstra for Trøndelag.

Ekstra skjønnsmidler skal gå til kommuner som har hatt merutgifter i forbindelse med covid-19-utbruddet, og formålet er blant annet å dekke uforutsette hendelser i kommunene.

Fylkesmannen i Trøndelag vi komme nærmere tilbake hvordan midlene skal fordeles kommunene i fylket, og vi vil ha dialog med kommunene om dette.    

I forbindelse med behandlingen av Prop. 67 S (2019-2020), Innst. 216 S (2019-2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet 31. mars, vedtok Stortinget å øke skjønnsrammen til kommunene med ytterligere 150 mill. kroner i 2020 (kap. 571, post 64). Alt i alt er skjønnsramma til kommunene økt med 400 millioner kroner på landsbasis. Bevilgningen på 150 mill. kroner fordeles til fylkesmennene etter innbyggertall, sammen med resterende 50 mill. kroner fra bevilgningen på 250 mill. kroner 19. mars.

Smågodt som kan spises hver dag i påsken

Pressemelding fra opplysningskontoret for frukt og grønt

Det blir en litt annerledes påske i år, men det trenger ikke stå på kosen av den grunn. Du kan nyte god mat hver dag, men det trenger ikke være lørdag hele uken. Dagligvarebutikkene rapporterte om et voldsomt salg av søtsaker, selv før selve påskeuken. Påskekosen kan med andre ord se ut til å ha startet litt tidlig for mange i år. Her er våre tips til smågodt som man med god samvittighet både bør, og kan spise hver dag.

Sunt smågodt

Selvsagt er påske tid for påskeegg og det er vel lite som gjør barna så glade som når de finner påskeegget som påskeharen har gjemt.

Iselin Bogstrand Sagen er ernæringsrådgiver for Opplysningskontoret for frukt og grønt og påpeker at det fort kan bli veldig mange dager med godteri om man finner påskeegget allerede en av de første påskedagene.

– Et godt tips er å vente med påskeegget til påskeaften så det ikke blir så fryktelig mange dager med godteri. Hun anbefaler heller ikke ubegrenset oppfylling av påskeegget når det er tomt.

Hun anbefaler også å fylle på med snacks som både smaker godt og er bra for helsen.

– Frukt og grønnsaker både kan, og bør, spises gjennom hele dagen. Så nyt med god samvittighet! Fyll gjerne et egg med små cherrytomater, snacksagurker og minipaprika.

Kutt opp og la det stå synlig

Et godt tips er å la grønnsaker og dipp stå fremme. Det er perfekt å småspise. Lag en deilig tzatziki og kutt gulrot, kålrot og agurk i staver og dypp i vei. Små cherrytomater er også perfekt å småspise.

La et deilig fat med ferdig oppkuttet frukt og grønnsaker stå fremme, vi vet at tilgjengelighet har alt å si, og at både små og store spiser mer når det er ferdig oppskåret.

Appelsin er jo selve påskefrukten, og kan nytes både på tur og hjemme.

Nyt gode måltider sammen i påsken

Det er mye hygge og læring i å lage mat. Ved å fylle halve tallerkenen med frukt og/eller grønnsaker til hvert måltid vil man berike kostholdet sitt med fiber og viktige vitaminer og mineraler. Fiber gir metthetsfølelse og bidrar til å stabilisere blodsukkeret, og fyller du på med frukt og grønnsaker blir det mindre plass og sug etter søtsaker.

– Det er derfor god grunn til å la hvert måltid være en fargerik fest, med deilige friske grønnsaker, frukt og bær, mener ernæringsrådgiveren.

Fyll på med norske grønnsaker

I disse tider er det ekstra fint å støtte den norske bonden. Du finner nå ferske norske agurker og tomater i butikkene som kan brukes til så mangt, både som snacks, på brødskiven, i en deilig salat til middagstallerkenen eller til lunsj. Fortsatt er det også norsk gulrot, løk, kålrot og potet i butikken. Hva er vel bedre enn en deilig potetmos til lammesteken? Gjerne i selskap med ovnsbakt gulrot, kålrot og løk. En guloransje deilig påskesuppe med gulrot er perfekt å ha på termos til skogsturen, eller som lunsj hjemme.

Oppskrift på potetmos finner du her, og hva med denne deilige gulrotsuppen?

Kontroll på pandemien

Etter mer enn 20 dager med strenge tiltak mot Covid 19, sier helseminister Bent Høie at pandemien er under kontroll i Norge.

– Hver coronasmittet person smitter i gjennomsnitt 0.7 personer. Det betyr at vi har coronaepidemien under kontroll, sier helseminister Bent Høie.

Dette betyr også at antall nye smittede hver dag vil begynne å synke. Det betyr også at antall døde som følge av korona hver dag vil begynne å bli lavere. Det finnes fortsatt mye smitte i landet, og den positive utviklingen er avhengig at fortsatt strenge tiltak. Bent Høie varsler nå at det vil gå mange dager enda, før vi kan slippe opp innenfor landets grenser. Restriksjoner ved grensene vil måtte videreføres også i lang tid etter det.

Håpet om å åpne for bruk av hytter, og reiser i Norge i sommer, lever. Dersom det slippes opp for tidlig, vil pandemien kunne eksplodere over oss på kort tid. 8. april kommer Regjeringens beslutning i forhold til å slippe opp på tiltak.