Ønsker tips om Trøndelags mest universelle nyvinninger

I år er det ni år siden St. Olavs Hospital i Trondheim vant Innovasjonsprisen for universell utforming. Nå vil DOGA finne flere nyskapende og inkluderende tjenester, produkter, digitale løsninger, bygg og omgivelser i Trøndelag.

Bygninger du kan bevege deg fritt i. Nettsider alle kan bruke. Byrom som inviterer istedenfor å ekskludere. Produkter og tjenester som er intuitive og inkluderende i bruk. Snart skal Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut igjen, for femte gang.

– St. Olavs Hospital er et godt eksempel på nyskaping som kommer alle til gode, og nå håper jeg at vi kan få fram flere forbildeprosjekter fra steder som Steinkjer, Stjørdal, Namsos, Levanger og selvfølgelig Trondheim – og ellers i fylket. Jeg oppfordrer alle som kjenner til slike prosjekter om å søke eller tipse oss, sier programleder Jannicke Hølen i DOGA.

Fram til 22. juni er det mulig å søke med egne prosjekter eller nominere andre kandidater til prisen.

– Vi jobber for at alle skal ha like muligheter og at alle kan delta. Derfor er det så viktig at produkter, tjenester og digitale løsninger lages med tanke på at alle skal kunne bruke dem. Vi trenger rett og slett at designere, arkitekter og alle smarte skapere der ute legger til rette for likestilling og inkludering. Det kan gjøre livet mye lettere for mange. Nå håper jeg vi får mange spennende søknader til prisen vår, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Sykehuset som ble en bydel

St. Olavs Hospital vant hovedprisen da Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut i 2014. Sykehuset gikk dessuten til topps i kategoriene arkitektur og landskapsarkitektur.

UNIVERSELT SYKEHUS. St. Olavs Hospital vant to arkitekturpriser samt hovedprisen i kåringen Innovasjonsprisen for universell utforming i 2014. Bildet viser et utemiljø slik det fremstod samme år.

I jurykjennelsen fikk Helsebygg Midt-Norge ros for å ha lagt innovative føringer gjennom hele prosjektet, helt fra bestilling til realisering. Dette var avgjørende for at St. Olavs Hospital skulle bli en suksess.

I dag fremstår sykehuset som en del av byen Trondheim. Kvartalene er oversiktlige, noe som gjør at det er lett å finne fram. Alle bygningene har unikt utformede inngangspartier, det er innført enkeltrom og alle rommene har utsikt. Sengeplassene er organisert i sengetun som gjør at pasientene lettere kan få kontakt med omgivelser og vaktrom.

Raskere behandling, mindre transport

Hver bygning er selvforsynt med tjenester og tilrettelagt for bedre oversikt, raskere behandling og mindre pasienttransport. Treverk og andre taktile materialer brukes gjennomgående i bygningenes interiør, noe som motvirker den kalde institusjonsfølelsen man gjerne får på et sykehus.

Prosjektet er innovativt i hvordan den universelle designen ble integrert i landskapsplanen. Landskapsarkitektene jobbet grundig med å få en forståelse av omgivelsene fra pasientenes perspektiv

Samspillet med byens sentrum er ivaretatt ved hjelp av innbydende grønne og blå arealer og kaféer på gateplan. Omgivelsene stimulerer til fysisk og mental helse, sto det i jurykjennelsen fra 2014.

Løfter fram de beste av de beste

Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA). Prisen er en av aktivitetene i regjeringens handlingsplan for universell utforming, som koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet. Programleder Jannicke Hølen forteller at hensikten med prisen er å løfte fram de mest inkluderende innovasjonsprosjektene i Norge.

– Den beste innovasjonen er den alle har glede av, enten den skjer i offentlig, privat eller frivillig regi. Vi ønsker å hedre de som jobber best med inkludering og universell utforming i Norge, og her trenger vi hjelp av både fagmiljøer, publikum og private og offentlige virksomheter, sier Hølen og legger til at DOGA i tillegg til å håndtere søknader også gjerne tar imot tips til prosjekter som burde bli nominert.

Inviterer til nyrestaurert filmopplevelse og inderlige konsertopplevelser

På selveste Valentinsdagen kan du opplev James Camerons Titanic i remastret versjon. Den tidløse kjærlighetshistorien, med Kate Winslet og Leonardo DiCaprio i hovedrollene, har 25-årsjubileum, og blir lansert på det store lerretet i 3D kun på utvalgte kinoer. Røros kino er en av dem, melder Storstuggu i en pressemelding.

Titanic vant i sin tid 11 Oscar-statuetter, inkludert beste film, beste regi, beste foto, beste klipp, beste scenografi, beste kostymedesign, beste originalmusikk, beste originalsang, beste lyd, beste lydeffekter og beste visuelle effekter.

– Filmen ble den mest innbringende filmen i historien da den ble lansert i 1997, og er i dag den tredje mest innbringende filmen noensinne, 25 år senere, forteller kinosjef Jo Hage.

Flere valentinstips
Kulturhusleder Anne Linn V. Schärer har også flere tips om man vil invitere med seg noen ut denne uka.

Lørdag får vi besøk av Hilde Louise Asbjørnsen med pianist Anders Aarum. Denne konserten er omtalt som kanskje noe av det aller inderligste hun har gjort, og det passer vel godt som en valentinsgave. Eller om noen glemte morsdagen i går, ler Anne Linn.

På konserten presenteres nye, nedstrippede tolkninger fra Hilde Louises katalog bestående av hennes egne og andres låter, fra jazz- og kabaret-scenen.

– Hilde Louise Asbjørnsen er blitt beskrevet som en miks av Marilyn Monroe og Billie Holiday, så dette blir en lun konsert i Gropa med både humor og melankoli, avslutter hun.

Isola tilbyr ansatte å kjøpe Røros Dører og Vinduer AS

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

To av tre mener boligkjøp har blitt tryggere

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Luftfartens miljøpris til Widerøe

Pressemelding fra Widerøe

Widerøe får prestisjefylt internasjonal miljøpris, takket være offensiv satsning på elfly. 

Air Transport World (ATW) – luftfartens ledende bransjemagasin – kårer hvert år de beste flyselskapene i ulike kategorier. Miljøprisen Eco-Airline of the Year 2022 går til norske Widerøe. 

Widerøe får prisen fordi selskapet ligger helt i front i den grønne omstillingen i internasjonal luftfart.

– Noen er kanskje overrasket over at en liten norsk aktør kan lede an internasjonalt, men det norske kortbanenettet er det perfekte sted å starte den grønne omstillingen, sier administrerende direktør i Widerøe, Stein Nilsen. Hvis produsentene holder det de har lovet, planlegger Widerøe å ha sitt første elfly i kommersiell drift på kortbanenettet allerede i 2026. Innfasingen av et fossilfritt fly som skal erstatte dagens kortbaneflåte vil etter planen starte fra 2030. Widerøe tok et dristig valg i 2018, da selskapet bestemte seg for at kortbaneflåten skulle bli fossilfri.

– Vi innså at det bare ville bli dyrere og dyrere å forurense, og at det ville være lite fremtidsrettet å kjøpe nye fly med gammel teknologi. Vi visste at vi måtte bytte ut kortbaneflyene våre mellom 2030 og 2035, men teknologien for de nye fossilfrie flyene fantes ikke, forteller Nilsen og fortsetter:

– I den situasjonen valgte vi å satse alt på at teknologien for fossilfrie fly ville komme. Vi er sikre på at valget var rett. Nå øker kvoteprisene og CO2-avgiften, og klimapolitikken vil bli strammet inn. Det kommer ikke til å være økonomi i fossile fly. Her må vi komme til null for å sikre lønnsomhet i fremtiden.

Widerøe har fått mye internasjonal oppmerksomhet de siste årene, etter at tungvektere som motorprodusenten Rolls-Royce og flyprodusentene Embraer og Tecnam inngikk samarbeid med Widerøe om utviklingen av nullutslippsfly. At disse selskapene valgte nettopp Widerøe som samarbeidspartner, ble trukket frem i begrunnelsen for årets miljøpris fra ATW. 

ATW legger også vekt på at Widerøe har forsterket sin grønne satsing gjennom etablering av datterselskapet Widerøe Zero, som jobber med fremtidens fossilfrie løsninger innen luftfart. 

– Norge har spilt en viktig rolle i elbilrevolusjonen. Nå kan Norge være en pionér i elflyrevolusjonen, sier Nilsen. 

Widerøe-konsernet eies av Flyco og Fjord1 med eierandeler på henholdsvis 66 og 34 prosent. Konsernet består av datterselskapene Widerøe`s Flyveselskap AS, Widerøe Ground Handling AS, Widerøe Technical Services AS, Widerøe Property AS og Widerøe Asset AS. Til sammen er vi over 2500 stolte og engasjerte medarbeidere. WGH håndterer bakketjenester på 42 lufthavner i Norge og Widerøe Flyveselskap flyr til 49 destinasjoner i inn- og utland.

Widerøe er et annerledes luftfartskonsern. Vi har et evig engasjement for å skape muligheter mellom små og store steder. I Distrikts-Norge er Widerøes flyoperasjoner av stor betydning for både næringsliv, helsevesen, utdanning, reiseliv og kultur. Widerøe er distriktenes kollektivtransport. Som Norges eldste flyselskap tar vi vårt samfunnsoppdrag på alvor og jobber hver dag for å ivareta folks mulighet til å ta hele landet i bruk.

Disse går videre til regionfestivalen i Bjugn

Pressemelding fra UKM Røros:

Disse flinke ungdommene skal representere Røros kommune under UKM Regionfestival Ørland 2022 (Bjugn kulturhus). Dette skjer 13.-15. mai. 

Selv om årets lokalmønstring måtte avlyses på grunn av få påmeldte innslag så fikk UKM Røros inn fine bidrag. De påmeldte ungdommene som ville vise fram sine kulturuttrykk gjorde dette på Ungdommens Hus Røros. Dette ble filmet, fotografert og registrert. 4 av 6 bidrag hadde muligheten til å gå videre til regionfestivalen i Bjugn på grunn av den nedre aldersgrensen på 13 år.  

Et fagpanel bestående av ungdom og voksne valgte å sende alle 4 innslag videre som viser fram årets bredde, mangfold, variasjon, kreativitet og kvalitet. 

Vi ønsker våre deltagere masse lykke til og ei fin, inspirerende og artig helg i Bjugn. 

Årets deltagere er: 

Scene/Musikk: 

Kevin Westum Meli, 18 år. Bass (og trommekomp). Låt: Solar Groove, instrumental. 

Elise Tagg Sevatdal, 15 år. Gitar. Låt: When you miss your girlfriend that doesn’t even exist, instrumental. 

Maria Sæther Tømmerhoel, 15 år. Sang og gitar. Låt: 9 to 5.

Utstilling/kunst:

Anna-Jertine Evavold, 13 år. Blyanttegning: Minner om en firbent bestevenn.

Anna-Jertine Evavold. Foto: UKM Røros
Maria Sæther Tømmerhoel. Foto: UKM Røros
Kevin Westum Meli. Foto: UKM Røros
Elise Tagg Sevatdal. Foto: UKM Røros

Vinterfestspill i Bergstaden og Kunst og kaos får Samareh med på laget!

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

– Nødvendig å slå alarm

Pressemelding fra Sametinget:

– Det som er helt tydelig etter dette hastemøtet er at alarmklokkene må ringe. Nå må helheten av belastningene som reindriftsnæringen opplever løftes frem, slik at ansvarlige myndigheter får et blikk på det, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR). 

Sametingsrådet hadde i går torsdag invitert sentrale aktører til et hastemøte for å belyse de menneskelige og sosiale aspektene reindriftsnæringen opplever som følge av klimakrisen. 

På møtet deltok Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS), kommuneoverlegen i Kautokeino og Redd Barna. I tillegg deltok Kommunal- og distriktsdepartementet og Barne- og familiedepartementet som observatører. 

På møtet var det enighet om at det må gjøres en jobb for å belyse de menneskelige sidene ved beitekrisen og klimaendringene.

Kommuneoverlege i Kautokeino Ánne Lájla Westerfjell Kalstad fortalte om reindriftsutøvere som er svært preget av denne situasjonen, både fysisk og psykisk. De har jobbet døgnet rundt, og er fysisk og mentalt utslitte. Hun ser også at de har utelatt kontroller i vinter, og utsetter planlagt behandling. 

– Det er en svært alvorlig situasjon for reindriftsfamilier, og ikke minst for barn og unge, sier Myrnes Balto. 

Barn og unge i reindrifta utsettes for mange ekstra psykiske belastninger som andre barn ikke trenger å oppleve. På møtet ble blant annet behovet for en lavterskel chattetjeneste tilpasset samiske unge diskutert. 

– Det trengs konkrete tilbud for barn og unge, som bærer på store byrder, sier Myrnes Balto.

Han sier at beitekrisen og klimaendringer fører med seg en stor fysisk og psykisk belastning i seg selv. I tillegg kommer de personlige økonomiske konsekvensene ved krisen, som igjen forsterker belastningen. 

– Vi har fått høre om familier som nærmest står på konkursens rand. Derfor er det helt nødvendig at beitekrisen ikke bare forstås som en nærings- og dyrevelferdssak, men som en sak som også har store menneskelige konsekvenser. 

Neste steg blir å løfte dette til et nasjonalt nivå, også utenfor landbruksministeren. 

– Dette er en sak som angår helseministeren, finansministeren og barne- og familieministeren. De privatøkonomiske utfordringene må løses, og helsevesenet må ta sitt ansvar for skikkelige tilbud som kan støtte familier som sliter nå, og som vil kunne slite ekstra i fremtidige klimarelaterte kriser.