For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
Pressemelding fra Widerøe
Widerøe får prestisjefylt internasjonal miljøpris, takket være offensiv satsning på elfly.
Air Transport World (ATW) – luftfartens ledende bransjemagasin – kårer hvert år de beste flyselskapene i ulike kategorier. Miljøprisen Eco-Airline of the Year 2022 går til norske Widerøe.
Widerøe får prisen fordi selskapet ligger helt i front i den grønne omstillingen i internasjonal luftfart.
– Noen er kanskje overrasket over at en liten norsk aktør kan lede an internasjonalt, men det norske kortbanenettet er det perfekte sted å starte den grønne omstillingen, sier administrerende direktør i Widerøe, Stein Nilsen. Hvis produsentene holder det de har lovet, planlegger Widerøe å ha sitt første elfly i kommersiell drift på kortbanenettet allerede i 2026. Innfasingen av et fossilfritt fly som skal erstatte dagens kortbaneflåte vil etter planen starte fra 2030. Widerøe tok et dristig valg i 2018, da selskapet bestemte seg for at kortbaneflåten skulle bli fossilfri.
– Vi innså at det bare ville bli dyrere og dyrere å forurense, og at det ville være lite fremtidsrettet å kjøpe nye fly med gammel teknologi. Vi visste at vi måtte bytte ut kortbaneflyene våre mellom 2030 og 2035, men teknologien for de nye fossilfrie flyene fantes ikke, forteller Nilsen og fortsetter:
– I den situasjonen valgte vi å satse alt på at teknologien for fossilfrie fly ville komme. Vi er sikre på at valget var rett. Nå øker kvoteprisene og CO2-avgiften, og klimapolitikken vil bli strammet inn. Det kommer ikke til å være økonomi i fossile fly. Her må vi komme til null for å sikre lønnsomhet i fremtiden.
Widerøe har fått mye internasjonal oppmerksomhet de siste årene, etter at tungvektere som motorprodusenten Rolls-Royce og flyprodusentene Embraer og Tecnam inngikk samarbeid med Widerøe om utviklingen av nullutslippsfly. At disse selskapene valgte nettopp Widerøe som samarbeidspartner, ble trukket frem i begrunnelsen for årets miljøpris fra ATW.
ATW legger også vekt på at Widerøe har forsterket sin grønne satsing gjennom etablering av datterselskapet Widerøe Zero, som jobber med fremtidens fossilfrie løsninger innen luftfart.
– Norge har spilt en viktig rolle i elbilrevolusjonen. Nå kan Norge være en pionér i elflyrevolusjonen, sier Nilsen.
Widerøe-konsernet eies av Flyco og Fjord1 med eierandeler på henholdsvis 66 og 34 prosent. Konsernet består av datterselskapene Widerøe`s Flyveselskap AS, Widerøe Ground Handling AS, Widerøe Technical Services AS, Widerøe Property AS og Widerøe Asset AS. Til sammen er vi over 2500 stolte og engasjerte medarbeidere. WGH håndterer bakketjenester på 42 lufthavner i Norge og Widerøe Flyveselskap flyr til 49 destinasjoner i inn- og utland.
Widerøe er et annerledes luftfartskonsern. Vi har et evig engasjement for å skape muligheter mellom små og store steder. I Distrikts-Norge er Widerøes flyoperasjoner av stor betydning for både næringsliv, helsevesen, utdanning, reiseliv og kultur. Widerøe er distriktenes kollektivtransport. Som Norges eldste flyselskap tar vi vårt samfunnsoppdrag på alvor og jobber hver dag for å ivareta folks mulighet til å ta hele landet i bruk.
Pressemelding fra UKM Røros:
Disse flinke ungdommene skal representere Røros kommune under UKM Regionfestival Ørland 2022 (Bjugn kulturhus). Dette skjer 13.-15. mai.
Selv om årets lokalmønstring måtte avlyses på grunn av få påmeldte innslag så fikk UKM Røros inn fine bidrag. De påmeldte ungdommene som ville vise fram sine kulturuttrykk gjorde dette på Ungdommens Hus Røros. Dette ble filmet, fotografert og registrert. 4 av 6 bidrag hadde muligheten til å gå videre til regionfestivalen i Bjugn på grunn av den nedre aldersgrensen på 13 år.
Et fagpanel bestående av ungdom og voksne valgte å sende alle 4 innslag videre som viser fram årets bredde, mangfold, variasjon, kreativitet og kvalitet.
Vi ønsker våre deltagere masse lykke til og ei fin, inspirerende og artig helg i Bjugn.
Årets deltagere er:
Scene/Musikk:
Kevin Westum Meli, 18 år. Bass (og trommekomp). Låt: Solar Groove, instrumental.
Elise Tagg Sevatdal, 15 år. Gitar. Låt: When you miss your girlfriend that doesn’t even exist, instrumental.
Maria Sæther Tømmerhoel, 15 år. Sang og gitar. Låt: 9 to 5.
Utstilling/kunst:
Anna-Jertine Evavold, 13 år. Blyanttegning: Minner om en firbent bestevenn.
For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.
Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.
Pressemelding fra Sametinget:
– Det som er helt tydelig etter dette hastemøtet er at alarmklokkene må ringe. Nå må helheten av belastningene som reindriftsnæringen opplever løftes frem, slik at ansvarlige myndigheter får et blikk på det, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).
Sametingsrådet hadde i går torsdag invitert sentrale aktører til et hastemøte for å belyse de menneskelige og sosiale aspektene reindriftsnæringen opplever som følge av klimakrisen.
På møtet deltok Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS), kommuneoverlegen i Kautokeino og Redd Barna. I tillegg deltok Kommunal- og distriktsdepartementet og Barne- og familiedepartementet som observatører.
På møtet var det enighet om at det må gjøres en jobb for å belyse de menneskelige sidene ved beitekrisen og klimaendringene.
Kommuneoverlege i Kautokeino Ánne Lájla Westerfjell Kalstad fortalte om reindriftsutøvere som er svært preget av denne situasjonen, både fysisk og psykisk. De har jobbet døgnet rundt, og er fysisk og mentalt utslitte. Hun ser også at de har utelatt kontroller i vinter, og utsetter planlagt behandling.
– Det er en svært alvorlig situasjon for reindriftsfamilier, og ikke minst for barn og unge, sier Myrnes Balto.
Barn og unge i reindrifta utsettes for mange ekstra psykiske belastninger som andre barn ikke trenger å oppleve. På møtet ble blant annet behovet for en lavterskel chattetjeneste tilpasset samiske unge diskutert.
– Det trengs konkrete tilbud for barn og unge, som bærer på store byrder, sier Myrnes Balto.
Han sier at beitekrisen og klimaendringer fører med seg en stor fysisk og psykisk belastning i seg selv. I tillegg kommer de personlige økonomiske konsekvensene ved krisen, som igjen forsterker belastningen.
– Vi har fått høre om familier som nærmest står på konkursens rand. Derfor er det helt nødvendig at beitekrisen ikke bare forstås som en nærings- og dyrevelferdssak, men som en sak som også har store menneskelige konsekvenser.
Neste steg blir å løfte dette til et nasjonalt nivå, også utenfor landbruksministeren.
– Dette er en sak som angår helseministeren, finansministeren og barne- og familieministeren. De privatøkonomiske utfordringene må løses, og helsevesenet må ta sitt ansvar for skikkelige tilbud som kan støtte familier som sliter nå, og som vil kunne slite ekstra i fremtidige klimarelaterte kriser.
Pressemelding fra Røros Styrkeløftklubb:
25.-27. mars arrangeres utstyrsfritt NM åpen klasse i styrkeløft. Stevnet arrangeres i samarbeid mellom Bjørgvin S.K og Atlas S.K i Bergen og er i en del av NM-veka som omfatter en rekke andre idretter.
Anders Brøten Lillemoe fra Røros Styrkeløftklubb er inne i sitt siste år som junior, men dette hindrer han ikke i å konkurrere mot eldre utøvere i «åpen klasse». Ikke bare er han i stand til å hevde seg i toppen, han er i tillegg ranket øverst i sin vektklasse (-120kg).
Anders har gjennom vinteren lagt ned en solid innsats på trening og har i tillegg satt ny norgesrekord i markløft på et regionmesterskap i februar. Dette skjedde på et stevne der utstyr var tillatt, så rekorden ble tatt med hjelp av markløftdrakt. Dermed er Anders innehaver av norgesrekord i markløft for juniorer i sin vektklasse, både med og uten utstyr.
Anders skal i ilden lørdag formiddag, og alt tyder på at dette blir meget spennende. Det vil bli lagt ut link til stream via styrkeløftklubbens Facebookside for de som vil se konkurransen live. Det blir for øvrig ikke lenge til Anders skal konkurrere på nytt, siden NM for ungdom, juniorer og veteran arrangeres i slutten av april. Da får han derimot følge av en rekke andre utøvere fra Røros som også skal delta.
Pressemelding fra Heimevernet
Styrker fra Heimevernet reiser nå over til Minnesota for å trene med US National Guard. Hensikten er å styrke militærfaglige og sosiale bånd med en viktig NATO-alliert. Enheter fra US National Guard er samtidig på vei til Norge for å bedrive vintertrening med norske HV-instruktører.
NOREX er en årlig utveksling mellom det norske Heimevernet og amerikanske National Guard.
Norske HV soldater og HV ungdommer drar til Minnesota for å lære mer om hvordan amerikanske soldater opererer mens amerikanske “HV-soldater” drar til Norge for å lære å overleve i norsk natur vinterstid.
Hensikten med utvekslingen er også å styrke det bilaterale militære samarbeidet og bygge gjensidig kulturforståelse mellom to nære NATO-allierte.
Årets NOREX-utveksling er den 49. i rekken mellom det norske Heimevernet og National Guard i Camp Ripley, Minnesota og er dermed den lengst pågående militære utvekslingen USA har med noen annen nasjon. Den norske kontingenten består av 108 deltakere, fordelt mellom stab, innsatsstyrkesoldater og HV-ungdom fra hele Norge.
Buddyweekend hos amerikansk vertsfamilie
De norske soldatene blir værende i Minnesota i to uker. I helgen bor de hos en vertsfamilie og deltar på sosiale opplegg i regi av de amerikanske soldatene. Her er det stort fokus på inkludering av alle og aktiviteter som passer de fleste.
Består av HV-soldater fra flere distrikter
Sjef for den norske kontingenten er oberstløytnant Bernt Lockert, som til daglig er sjef for Finnmark Heimevernsdistrikt. Det er også dette distriktet som har ansvaret for årets utveksling, som er satt sammen av soldater og befal fra flere deler av landet. Og Lockert mener utvekslingen har verdi på flere nivåer:
– USA og Norge er nære allierte og vi har lange tradisjoner for å trene og øve sammen. En slik utveksling handler både om å styrke forsvarsviljen og evnen til NATO gjennom nære relasjoner militært, men også om å skape en sosial møteplass mellom to land som har mye til felles. Vi må heller ikke glemme at det er et stort norsk-amerikansk miljø i Minnesota, med mange kulturelle og historiske forbindelser til Norge.
Fakta om NOREX 22:
● Årlig militær utveksling mellom Heimevernet og US National Guard
● Norske HV-styrker reiser til Minnesota for å øve med amerikanske instruktører
● Amerikanske styrker reiser til Norge for å trene på operasjoner vinterstid
● Utvekslingen skal styrke det bilaterale militære samarbeidet og være en faglig og sosial arena mellom to nære allierte
Pressemelding fra Rørosmuseet:
Helga 25. – 27. mars går alle billettinntektene hos Rørosmuseet og museene i Sør-Trøndelag (MiST) direkte til Røde Kors sitt arbeid for befolkningen i Ukraina. Ukrainere i Norge vil samtidig få gratis inngang på alle MiST museer og aktiviteter.
MiST ønsker å vise støtte til den hardt rammede befolkningen i Ukraina med å bidra med det vi kan. Den internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) gjør en viktig, men vanskelig jobb i Ukraina og nærområdene akkurat nå. De har personell, men trenger også økonomiske ressurser til det humanitære arbeidet. Det innsamlede beløpet vil, via Røde Kors, gå til nødhjelpsarbeidet i det krigsherjete Ukraina, til de som er på flukt i nærområdene og til flyktninger som kommer til Norge.
Her i Norge jobber Norges Røde Kors for at mottakelsen av flyktningene skal bli best mulig. Norges Røde Kors fremhever viktigheten av integrering, og at barn skal få være barn, og MiST håper at åpne museer kan bidra til dette. Førstkommende helg har museene planlagt flere aktiviteter som man kan delta på samtidig som man støtter en god sak.
NB! Ved fremvisning av ukrainsk pass eller nasjonalt ID-kort, er inngangen gratis på alle museum og arrangement denne helgen.
Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:
Natt til søndag 27. mars går vi over til sommertid og du må stille klokka én time fram.
– Kveldene vil bli lysere, selv om verden er blitt mørkere. Jeg skulle ønske at vi kunne stille klokka til en tid der både krig og pandemi var over, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Mange lurer på hvor lenge vi skal fortsette med normaltid og sommertid. Norge venter nå på at EU-landene skal ta stilling til et forslag som innebærer at man skal slutte å stille klokka.
– På grunn av pandemien er ikke forslaget ferdigbehandlet hos Rådet for den Europeiske Union. Norge kommer til å vente på EU før vi tar stilling til hvordan vi løser dette, men det er sannsynlig at vi legger oss på samme linje, sier Vestre.
Komiteen for transport og turisme i Europaparlamentet ba i mars i fjor Rådet om å få fortgang arbeidet. Så lenge saken ikke er ferdig behandlet vil EU og EØS-land med unntak av Island fortsette å bruke sommertid og normaltid.
Med ansvar for Justervesenet har næringsministeren også ansvar for riktig tid i landet. Selv har statsråden store ambisjoner for norsk næringsliv, og dårlig tid til å nå regjeringens store mål.
– Selv om verden er ustabil er denne regjeringens jobb fortsatt å skape jobber, styrke investeringene på fastlandet og øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. På samme tid skal vi kutte klimagassutslipp med begge hender – derfor har vi dårlig tid, sier næringsministeren.
Hvorfor stiller vi klokka?
Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.
Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves?
Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.
Hva er sommertid, vintertid og normaltid?
Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.
Hvor lenge har Norge hatt sommertid?
Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: https://snl.no/sommertid)
Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles?
En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake. En annen måte å huske på er at vi setter hagemøblene fram før sommeren og tilbake etter sommeren.
Hva gjør nabolandene våre?
Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.
Pressemelding fra Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner
Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros er allerede unikt som en av Europas svært få bevarte og komplette produksjonslinjer for trykking med bly-sats. Nå blir museet enda mer unikt, ved at det komplette førdigitale avishuset gjenskapes, med redaksjon og ekspedisjon, slik huset ble brukt fram til 1975. Tilbakeføringen skjer i et samarbeid mellom husets eier, Rørosmuseet, og Fjeld-Ljoms Venner. Kulturrådet har bevilget 120.000 kr til prosjektet.
– Vi er svært fornøyd og takknemlig for at Kulturrådet har sett verdien av å ta vare på det unike avishuset ved Hyttelva, ikke bare som trykkeri, men også som et komplett avishus. Nå kan vi sammen med husets eier, Rørosmuseet og Museene i Trøndelag (MiST), få gjennomført planer som vi lenge har hatt, sier Jan Erik Øvergård, styreleder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner.
Planene som venneforeningen har utarbeidet og som vant gehør hos Kulturrådet, innebærer blant annet gjenoppbygging av mørkerommet der redaksjonen framkalte filmer og kopierte bilder til bruk i avisa, fram til 1975, da redaksjonen i Fjell-Ljom flyttet ut av huset.
– I vår digitale tidsalder, da stadig nye generasjoner vokser opp uten å ha egne kunnskaper om hvordan medievirkeligheten var før vi fikk internett, Facebook, Instagram og alle de andre sosiale plattformene, blir det enda mer viktig å ta vare på et kulturminne som det Pressemuseet Fjeld-Ljom er, sier Øvergård.
REKRUTTERING OG OPPLÆRING
Gjenskaping av andreetasjen i avishuset er ikke de eneste planene til den driftige venneforeningen. Foreningen er også tildelt 90.000 kroner i støtte fra Rørosbankens Næringsfond, til et rekrutterings- og opplæringsprosjekt som startes opp i forbindelse med dugnaden i avishuset i dagene 16. til 19. mars.
De gamle settemaskinene og trykkpressa som brukes til å lage en årlig museumsavis, krever jevnlig vedlikehold for å kunne fungere. Kunnskapene om dette hviler hos en generasjon av frivillige dugnadsarbeidere med mangeårig erfaring fra avis og trykkeri. Venneforeningen har innsett at om museet skal holde liv i maskinene i fremtiden, så trengs etter hvert yngre krefter. De er derfor stadig på leting etter rekrutter som har interesse av å lære maskinene og bli del av det sammensveisete miljøet i venneforeningen.
KOMMUNAL STØTTE
Museumsavisa som venneforeningen trykker til høsten, vil bli laget som en guide for Pressemuseet, med historikk for huset og maskinene. Utarbeidelse og trykking av denne museumsguiden er blitt støttet av Røros kommune med 5.000 kr.
I tillegg planlegger venneforeningen også å trykke en brosjyre i mindre format, i farger, som kan legges ut i Røros for å gjøre besøkende oppmerksom på at Bergstaden i Fjeld-Ljom har et unikt museum. Trykking av denne brosjyren er gjort mulig gjennom gaver til minne om typograf Kåre Møller som gikk bort tidligere i år. Han arbeidet hele sitt yrkesaktive som typograf, det meste av tida i Fjell-Ljom, og var også en aktiv pådriver i venneforeningen gjennom mange år.
VIKTIG KOMPETANSE
Rørosmuseet roser venneforeningen for et stort engasjement og ikke minst den unike kompetansen som foreningen bidrar med. – Trykking med blysats er ikke allmenn kunnskap, og for å holde maskinene vedlike er vi avhengige av den innsatsen venneforeningen bidrar med, sier Tone Rygg, konstituert direktør ved Rørosmuseet.
– Det er svært gledelig at Kulturrådet bidrar med økonomisk støtte til å videreutvikle Pressemuseet som formidlingstilbud. Ved å gjenskape mørkerommet, vil publikum få oppleve enda en side av avisarbeidet som ikke lenger er i bruk. Det blir spennende, sier Rygg.
