Endelig er det Røros sin tur til å juble for gevinst i Postkodelotteriet. Lørdagens postkodegevinst landet nemlig i postkode 7374 YY på Røros. Det er to lodd i postkoden, og denne gangen er begge vinnerlodd!

– Når det er lørdag, så er gevinsten på 100 000 kroner, forklarer lotteriets Jorun Stiansen. Nå
oppfordrer hun alle på Røros til å sjekke loddene sine. – Om du har et lodd som starter med 7374 YY, så er du en av vinnerne, smiler hun.

Fikk ikke tak i vinnerne
– De to vinnerne bor ikke mer enn et steinkast fra hverandre, forteller Tom, som ikke vil røpe mer enn at det dreier seg om to menn i pensjonsalder.

– Vi fikk ikke kontakt med dem da vi forsøkte å ringe, forklarer Jorun, så nå er to sjekker på 50 000 kroner hver på vei i posten. Det blir sikkert litt av en overraskelse når de to henter posten til uka, ler Tom.

Flere vinnersjanser
Postkodelotteriet har flere ulike gevinster. Alle hverdager er det en postkode som vinner 10 000 kroner. På lørdager øker gevinsten til 100 000 kroner og søndager til 250 000 kroner. Det var med andre ord lørdagsgevinsten som landet på Røros denne uka.

– Tre ganger i året deler vi også ut Kjempegevinsten på hele 10 000 000 kroner, forteller Tom ivrig.

– Vi krysser fingrene for at den lander i Røros – da lover jeg at vi kommer på besøk! kommer det kjapt fra Jorun.

Støtter en god sak
Tom og Jorun er også veldig fornøyde, for Postkodelotteriet samler nemlig inn penger til gode formål.

Og hver gang du eller naboen din deltar i lotteriet, støtter dere samtidig det viktige arbeidet til SOS-barnebyer og WWF. – Dermed bidrar alle som kjøper lodd til å gjøre verden til et litt bedre sted, og slik kan du også vinne med verdens beste samvittighet, forklarer Jorun.
At det monner, er det liten tvil om. Tom og Jorun forteller at de snart skal besøke SOS-barnebyer og WWF for å dele ut de første sjekkene for 2023.

– I fjor mottok de over 100 millioner kroner til
sammen, så vi er spente på om vi greier det samme i år, sier Tom. – Og uansett vil vi gjerne si tusen takk til alle som deltar i Postkodelotteriet – det betyr så mye avslutter Jorun.

Rådhuset Vingelen as og Velg med hjertet as har kunngjort i en pressemelding at de har ansatt Maria Storberg i en ny stilling.

– Etter flere år med jevnt økende ordremengde er tiden inne for å styrke teamet, skriver de i pressemeldingen.

Maria Storberg har de siste årene jobbet ved Tjønnmosenteret i Tynset Kommune, først som HR konsulent deretter som avdelingsleder. Tidligere har hun jobbet som markedskonsulent i NAV/Oslo Kommune, samt flere ulike roller som leder og koordinator ved ulike helseforetak og attføringsbedrifter. Med blant annet en Bachelor of Management fra Handelshøyskolen BI kommer Storberg med et ettertraktet og anvendelig kompetansefelt som vil komme næringsliv og offentlige instanser i regionen til gode.

– Næringslivet i vår region består av mange små- og mellomstore bedrifter som ikke har anledning til dedikert stillinger knyttet til blant annet HR. Vi ser trendene i arbeidsmarkedet er tydelige på at kommende arbeidstakere stiller andre krav til arbeidsgiver enn hva som tidligere har vært tilfelle. Med Maria inn i teamet vil vi i større grad kunne bistå privat næringsliv og offentlige i konkurransen om å tiltrekke seg de beste arbeidstakerne, uttaler daglig leder i Velg med hjertet as, Janne H. Schjølberg.

Maria har oppstart i Rådhuset Vingelen og Velg med hjertet i medio august.

– Mange stopper på Statens vegvesens rasteplasser i sommer. Forlat rasteplassene rene og pene, slik du selv ønsker å finne dem.

Det sier byggeleder Renate Dalmo i Statens vegvesen. Hun har opplevd et tiltakende problem med at rasteplassene grises til på flere måter.

– Folk slenger søppel rundt omkring utenfor søppeldunkene, setter privat avfall på rasteplassene, rydder ikke opp etter de har spist, og griser til toalettene. Det er papir i vasken og på gulvet, urin utenfor doskåla, og i enkelte tilfeller verre, mindre velluktende substanser oppetter veggene. Og når toalettet blir brukt som søppeldunk og, ikke minst, til bobiltømming, ja, da tetter det seg fullstendig og kan flyte over.

I tillegg er det en del som gjør sitt fornødne utenfor toalettanleggene.

– Det ser vi for eksempel når turistbusser stopper. Da skal mange på toalettet samtidig, og det er ikke alltid tid til å vente til alle er ferdig. Da tar en del naturen i bruk.

– Samarbeid om trivelige toaletter

Slik trenger det ikke være, understreker hun. Og oppfordrer alle til å samarbeide med Vegvesenet og de som gjør rent på rasteplassene.

– Hvis alle tenker at de skal forlate toalettet og rasteplassene i den tilstanden de selv ønsker å finne det, blir det triveligere for renholderne som jobber for at alle skal få en god opplevelse på rasteplassene. Og ikke minst så blir det hyggeligere for de som skal bruke toalettet og rasteplassene etter deg.

Vannklosetter og tørrklosetter

Langs riks- og europavegene er det omtrent 550 rasteplasstoaletter. Rundt 180 av dem er tørrklosetter, resten er vannklosetter.

– Tørrklosetter, det vil si klosetter uten vannlås, har vi på rasteplasser der det ikke er tilgang på trykkvann og strøm. Selv om det alltid vil være en viss lukt fra tørrklosettene, betyr ikke det at de ikke er renholdt, sier Dalmo.

På sikt vil Statens vegvesen erstatte tørrklosettene med moderne toalettmoduler som har innbygde vanntanker og strøm fra solcelledrevne batteripakker.

Ansvar for rasteplassene

Statens vegvesen har ansvar for rasteplassene som ligger langs riks- og europavegene. Fylkeskommunene har ansvar for de som ligger langs fylkesvegene.

Opplever du et rasteplasstoalett eller andre ting langs vegnettet ikke er slik du ønsker å finne det, oppfordrer vi deg å melde fra til Statens vegvesen på telefon 175, slik at vi får ordnet opp så raskt som mulig.

Ekstra renhold om sommeren

Statens vegvesen har ekstra renhold og tilsyn på rasteplassene i sommersesongen. Inntil tre ganger i døgnet blir de mest besøkte rasteplassene ryddet og toalettene rengjort og etterfylt med papir og såpe. De mindre trafikkerte plassene kontrollerer vi minst én gang per døgn.

Dette til tross er det mange udelikate toaletter og mye søppel på rasteplassene rundt omkring.

Ny trafikk-app

Statens vegvesen lanserte tidligere i år en ny trafikk-app, Vegvesen trafikk. Med den har du reiseplanlegger for kjøreturen lett tilgjengelig!

På den kan du motta trafikkmeldinger, livebilder fra webkamera langs vegene, værdata og varsling om stengte veger.

Du velger selv hvilket geografisk område du vil ha varslinger for, og du kan filtrere hvilken informasjon du ønsker å se, for eksempel hvor det rasteplass. Er det en reiserute du benytter ofte? Da kan du lagre den som favoritt. Appen finner du i App Store eller Google Play.

I år er det ni år siden St. Olavs Hospital i Trondheim vant Innovasjonsprisen for universell utforming. Nå vil DOGA finne flere nyskapende og inkluderende tjenester, produkter, digitale løsninger, bygg og omgivelser i Trøndelag.

Bygninger du kan bevege deg fritt i. Nettsider alle kan bruke. Byrom som inviterer istedenfor å ekskludere. Produkter og tjenester som er intuitive og inkluderende i bruk. Snart skal Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut igjen, for femte gang.

– St. Olavs Hospital er et godt eksempel på nyskaping som kommer alle til gode, og nå håper jeg at vi kan få fram flere forbildeprosjekter fra steder som Steinkjer, Stjørdal, Namsos, Levanger og selvfølgelig Trondheim – og ellers i fylket. Jeg oppfordrer alle som kjenner til slike prosjekter om å søke eller tipse oss, sier programleder Jannicke Hølen i DOGA.

Fram til 22. juni er det mulig å søke med egne prosjekter eller nominere andre kandidater til prisen.

– Vi jobber for at alle skal ha like muligheter og at alle kan delta. Derfor er det så viktig at produkter, tjenester og digitale løsninger lages med tanke på at alle skal kunne bruke dem. Vi trenger rett og slett at designere, arkitekter og alle smarte skapere der ute legger til rette for likestilling og inkludering. Det kan gjøre livet mye lettere for mange. Nå håper jeg vi får mange spennende søknader til prisen vår, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Sykehuset som ble en bydel

St. Olavs Hospital vant hovedprisen da Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut i 2014. Sykehuset gikk dessuten til topps i kategoriene arkitektur og landskapsarkitektur.

I jurykjennelsen fikk Helsebygg Midt-Norge ros for å ha lagt innovative føringer gjennom hele prosjektet, helt fra bestilling til realisering. Dette var avgjørende for at St. Olavs Hospital skulle bli en suksess.

I dag fremstår sykehuset som en del av byen Trondheim. Kvartalene er oversiktlige, noe som gjør at det er lett å finne fram. Alle bygningene har unikt utformede inngangspartier, det er innført enkeltrom og alle rommene har utsikt. Sengeplassene er organisert i sengetun som gjør at pasientene lettere kan få kontakt med omgivelser og vaktrom.

Raskere behandling, mindre transport

Hver bygning er selvforsynt med tjenester og tilrettelagt for bedre oversikt, raskere behandling og mindre pasienttransport. Treverk og andre taktile materialer brukes gjennomgående i bygningenes interiør, noe som motvirker den kalde institusjonsfølelsen man gjerne får på et sykehus.

Prosjektet er innovativt i hvordan den universelle designen ble integrert i landskapsplanen. Landskapsarkitektene jobbet grundig med å få en forståelse av omgivelsene fra pasientenes perspektiv

Samspillet med byens sentrum er ivaretatt ved hjelp av innbydende grønne og blå arealer og kaféer på gateplan. Omgivelsene stimulerer til fysisk og mental helse, sto det i jurykjennelsen fra 2014.

Løfter fram de beste av de beste

Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA). Prisen er en av aktivitetene i regjeringens handlingsplan for universell utforming, som koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet. Programleder Jannicke Hølen forteller at hensikten med prisen er å løfte fram de mest inkluderende innovasjonsprosjektene i Norge.

– Den beste innovasjonen er den alle har glede av, enten den skjer i offentlig, privat eller frivillig regi. Vi ønsker å hedre de som jobber best med inkludering og universell utforming i Norge, og her trenger vi hjelp av både fagmiljøer, publikum og private og offentlige virksomheter, sier Hølen og legger til at DOGA i tillegg til å håndtere søknader også gjerne tar imot tips til prosjekter som burde bli nominert.