Natur

Ber folk forberede seg til påsketuren

av

Norsk Folkehjelp oppfordrer påsketuristene til å være forberedt på uhell og skiftende vær under årets påskeferie. Norsk Folkehjelps frivillige redningsmannskaper har de siste årene opplevd en økning i folk som skader seg på tur. 

– En vellykket tur handler i stor grad om gode forberedelser. Det er meldt til dels dårlig og skiftende vær i påska, og da er det ekstra viktig å sjekke værmeldinga før man legger ut på tur, sier seksjonsleder for førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp, Ola Lislien. 

– Husk at uhell kan skje, selv på korte turer. Med et shelter som gir ly for vær og vind, et liggeunderlag, tørre klær og gjerne også ekstra isolerende klær, kan man gjøre en stor forskjell til hjelpen kommer, sier han. 

I tillegg kan teknologi være til god hjelp dersom man går seg bort: 

– En fulladet telefon, og gjerne en batteribank i reserve, gjør det lettere for letemannskaper å finne deg om du er uheldig og går deg bort i påskefjellet. Ny teknologi kan effektivt spore din telefon når du er i nød, selv i områder uten telefondekning. En forutsetning er imidlertid at den er påskrudd, og ikke i flymodus.  

Varsle raskt 

Norsk Folkehjelp har 2000 frivillige som er i beredskap gjennom påska. Fredag ble den tradisjonsrike påskeberedskapen offisielt åpnet av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. 

Ministeren fikk se hvordan de frivillige jobber for å hjelpe skadde pasienter i terrenget. Selv med økende oppdragsmengde, oppfordrer Norsk Folkehjelp folk å varsle raskt hvis det skjer en ulykke. 

– Vi er her for å hjelpe, så ikke vær redd for å varsle hvis dere er uheldig på tur. Å varsle tidlig er det viktigste man gjør for å unngå at en situasjon blir mer alvorlig enn nødvendig, sier Ola Lislien. 

Skredfare i nord 

De fleste stedene går mot en snøfattig påske – unntaket er Nord-Norge der det fortsatt er mye snø og betydelig skredfare. 

– Vi håper folk tar hensyn til forholdene og at vi slipper alvorlige skredulykker i påska, sier seksjonsleder for førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp, Ola Lislien. 

Underjordiske kanaler varmer Verket

av

Den nye varmesentralen i Verket har åtte ganger så stor kapasitet, som nødvendig på en halvkjølig vårdag. Etter å ha kjørt varmesentralen en periode kan Rune Bendiksvold, som drifter varmesentralen til daglig, glede seg over oppsiktsvekkende god effekt.

Varmesentralen i Verket tar ikke varme fra grunnfjellet, men fra grunnvannet. Grunnvannet under Verket går i kanaler der vannet er i bevegelse, og holder en gunstig temperatur hele året. Det var geologer som oppdaget de helt spesielt gunstige grunnforholdene i forarbeidet til prosjektet.

Kjører fortsatt skispor på Røros

av

Palmehelga nærmer seg, og det alle snakker om er snø. Sen påske og tidlig vår har medført stor snøsmelting.

På Røros er det fortsatt skiløyper å oppdrive. Løypekjører Ove Klemmetvold er på jobb for å holde skiløypene ved like.

Ove Klemmetvold intervjuet av Tore Østby

Populær solformørkelse

av

Over hele Røros og i store deler av Norge står biler parkert på de underligste steder. De som ikke er ute og kjører står i vinduene. De som ikke vil ha synsskader står med kraftige solbriller. Det er også mange som forsøker å ta bilde av solformørkelsen, med varierende resultat. Det stiller krav både til fotoapparat og filter å få tatt et godt bilde på en solformørkelse.

En solformørkelse oppstår når månen kommer mellom mellom og jorden, slik at solen dekkes helt eller delvis. En total solformørkelse regnes som et av de mest spektakulære av alle naturfenomener. Der månen går i bane rundt jorda, ser den neste like stor ut som sola, på grunn av den store forskjellen i avstand. Sola er 400 ganger så stor som månen, og 400 ganger så langt unna jorda. Når månen er i perfekt posisjon ses sola som en tynn lysende ring, og det blir nærmest nattemørkt på et område på jorda. 

Solformørkelser er relativt sjeldne, fordi det bare inntreffer når månens bane rundt sola og og jordas bane rundt sola spiller sammen. En solformørkelse vil bare bli å se på et begrenset område på jorda. Nå er vi i det området. Nyt opplevelsen, men se på fenomenet i korte øyeblikk og med sterke solbriller for å unngå synsskader. Å forsøke på ta bilde på en solformørkelse med et speilreflekskamera kan også gi synsskade.

Vil slippe til El-sykler i Mølmannsdalen

av

Jon Anders Kokkvoll har sendt inn grunngitt spørsmål til ordføreren angående bruk av el-sykkel i Mølmannsdalen. Spørsmålet kommer opp i kveldens kommunestyremøte, som sendes direkte her på Rørosnytt.

Spørsmålet gjengis i sin helhet her:

Til ordfører Isak Busch

Jeg ønsker å stille følgende grunngitte spørsmål angående bruk av el-sykkel i

Mølmannsdalen:

Spørsmål:

Det er i dag ikke tillatt å sykle el-sykkel etter veien gjennom Mølmannsdalen som følge av nasjonale bestemmelser for landskapsvernområder.

Vil ordføreren ta initiativ til å anmode Statsforvalteren å gi en generell dispensasjon som gjør det mulig for flere å bruke av el-sykkel på veien fra parkeringen ved Påsken til Skjevdalen i Mølmannsdalen?

Begrunnelse:

Det er en generell økning i bruk av el-sykkel både nasjonalt og internasjonalt. Mølmannsdalen er et viktig friluftsområde for mange innbyggere og besøkende, og veien gjennom Mølmannsdalen til Skjevdalen er allerede tilrettelagt for sykling med vanlig sykkel.

Det er gitt dispensasjon til motorferdsel for vinteren for løypekjøring. Jeg mener dette er en god og fornuftig ordning. Å tillate el-sykler på denne veien vil:

1.  Gi økt tilgjengelighet og økt folkehelsetilbud – Flere kan benytte seg av området, inkludert eldre og personer med nedsatt fysisk funksjonsevn. Det betyr også at familier og andre som sykler både med konvensjonell sykkel og el-sykkel kan sykle sammen og få den gode fellesopplevelsen Mølmannsdalen byr på.

2. Øke reiseliv og aktivitet – Turisme og lokal aktivitet kan få et løft ved å åpne for el-sykkelbruk på en kontrollert måte.

3. Sikre forutsigbarhet – Det finnes eksempler på at dispensasjoner har blitt gitt for spesifikke arrangementer. En fast ordning for denne veistrekningen vil skape forutsigbarhet for brukerne. Jeg håper ordføreren vil vurdere denne saken og komme med et svar på mitt grunngitte spørsmål.

Blir det lov med el-sykkel her til sommeren? Foto: Tove Østby

Årets økobønder

av

Solveig og Kjell Anders Sandkjernan, som har drevet økologisk siden 1986, hedres med prisen som Årets Økobonde.

– Ekteparet har vært foregangsfigurer for økologisk landbruk i snart 40 år, og de har vært opptatt av å drive på en måte som belaster klima og miljø minst mulig helt siden de tok over gården i 1984, sier Anstein Lyngstad, som er underdirektør i landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Hjemme på familiebruket på Vintervollen i Glåmos i Røros kommune driver Sandkjernan med økologisk melk- og kjøttproduksjon. For å belaste økosystemet så lite som mulig, unngår de bruk av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel, og de bruker lett maskinelt utstyr for å redusere jordpakking. Det er mange år siden ekteparet satte bort plogen, og det har gitt dem varig eng. Det gir stabile avlinger, og dyrene får et smakfullt fôr som er rikt på urter.

Og det er ikke bare i jorda ekteparet tenker grønt. Både taket og den ene veggen på fjøset er dekket av solcellepanel, og strømmen de produserer brukes blant annet til tørt høy på låven, melking, nedkjøling av melk på tanken og oppvarming av vaskevann. I tillegg til solcelleanlegget, har gården et eget gårdsvarmeanlegg der de fyrer med eget trevirke. Det gir blant annet temperert vann til kyrne så dyrene slipper å bruke energi på å varme opp vannet.

Paret la om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs allerede i 1997. Beitene er rett utenfor fjøsdøra, og dyrene går inn og ut som de ønsker. Siste investering på gården er melkerobot, som ble installert i fjor høst.

Kjell Anders Sandkjernan har i alle år vært en aktiv bidragsyter i utviklingen av verdikjeden basert på lokale råvarer fra landbruket i Røros-regionen.  Han var sentral ved etableringen av Rørosmeieriet i 2001; et meieri som i dag er et fyrtårn for økologiske melkeprodukter.

Prisen for Årets Økobonde har blitt delt ut siden 2017, og kriteriene for prisen er følgende:

  • Har god agronomisk drift som bidrar til økt biologisk mangfold og bærekraftig ressursutnyttelse.
  • Er utforskende og nytenkende, ved bruk av nye produksjonsmetoder.
  • Er utforskende og nytenkende ved markedsføring og salg.
  • Profilerer økologisk landbruk på en god måte.

Juryen er satt sammen av representanter for Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgiving, Trøndelag fylkeskommune, 2 representanter fra kommunene i Trøndelag (pt: Lierne og Melhus) og Statsforvalteren i Trøndelag.

Kraftig vind herjet med skogen

av

I natt var det mange som våknet av kraftige vindkast på Røros. Ved tretiden var det sønnavind med 26 meter per sekund i kastene på flyplassen, ifølge yr. Etter Beaufort skala er det full storm. Etter skadene å dømme har det trolig vært kraftigere vind andre steder.

Vinden gjorde en del skader på bygninger. Klokken 01.42 ble politiet varslet om bølgeblikkplater som hadde blåst på toglinjen og fylkesvegen. Toglederen ble varslet, og BaneNor, politiet og VTS entreprenør samlet inn plater. I forbindelse med det, ble det meldt om skade på en bil. 

Vinden rev hull i duken på en plasthall ved Røros slakteri. I og rundt Røros sentrum er mange trær blåst over ende både i hager og i skogen. Vinden gjorde også skade på noe av det som sto igjen etter Rørosmartnan. 

Den kraftige vinden i natt var ikke varslet.

Mange trær er knekt et stykke oppe på stammen. Foto: Tore Østby
Vinden herjet med skogen i natt. Foto: Tore Østby

Snømangel i VM-løype

av

I dag er det ni dager til hundrevis av hunder og hundekjørere inntar Røros til VM i hundesport. Femundløpsgeneral Jon Anders Kokkvoll og hans gode hjelpere er godt i gang med forberedelsene. 

Det er meldt strålende vær under mesterskapet, men ingen nedbør. Snømangel i deler av langdistanseløypa skaper bekymring.

Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby

Vil gå Spidsbergen på langs på ski

av

Ingvild Feragen Sæther planlegger å gå på ski langs Spitsbergen. Spitsbergen er den største øya i Svalbardmassivet. Toren fra sydspiss til nordspiss er en svært strabasiøs tur på 700 kilometer. Hun har erfaring fra lange turer før, men dette blir den lengste skituren hun har vært ute på. Ingvild Sæther Feragen har allerede gått over havisen på Nordvestpassasjen to ganger.

Ingvild Feragen Sæther

Friluftslivets år markert med båling

av

I 2025 feires friluftslivets år i hele Norge. I dag gikk startskuddet med bål-arrangementer over hele landet. Rørosmuseet inviterte i dag til båling på Doktortjønna. Rundt i området var det flere bål, både i og utenfor den store lavvoen. Det var Rørosmuseet som var lokal arrangør, og direktør Runa Finborud var fornøyd både med arrangementet og oppmøte.

Runa Finborud intervjuet av Tore Østby

Det var mange vante bålere på Doktortønna i dag. En av dem, Rolf Feragen, fortalte en sterk barndomshistorie om en gang bålet kom ut av kontroll.

Rolf Feragen intervjuet av Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.