Landbrukskontoret for Røros, Os og Holtålen inviterer til åpent jegermøte mandag 9. september i Storstuggu.Christer Rolandsen fra NINA kommer for å prate om ulike tema innen elgforvaltning. Påmelding til møtet gjøres på Røros kommune sine hjemmesider.
Temaene blir:
Elgmerkeprosjeketet i Trøndelag
Skrantesjuke (CWD)
Status, sesongtrekk, stedstrohet, utvandring
Alder for første reproduksjon, kalveproduksjon
Dødelighet utenom jakt
Kamerasendere
Genetiske undersøkelser av felte elg
Elgens utbredelse og utvikling 1889-2023
Elgens utbredelse og bestandstetthet globalt
Trender i kondisjon, rekruttering, kjønnsforhold og beite i Norge
Avskytingsstrategier
Det blir også en gjennomgang av rutiner for årets jakt for Røros, Os og Holtålen kommuner
Statskog ser en positiv utvikling i rypebestanden i sine jaktområder i rørosområdet. Rypebestanden har gått fr lav til middels, og året kyllingkull er opp på det som betegnes som middels, etter flere år med lave og svært lave tall.
– Oppgangen her er både hyggelig og ventet. Dette betyr at vi igjen kan åpne våre jaktområder, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.
Fra rødlista til livskraftig
Rypa var rødlistet i perioden 2015-2021 og regnet som nær truet.
– Bestanden vil ha naturlige svingninger. Dessuten vil naturtap, klimaendringer og andre faktorer kunne sette bestanden under press. En stadig sikrere jaktforvaltning er uansett et viktig bidrag til en livskraftig rypebestand i Norge, og vi skal glede oss over økningen vi nå ser, sier Breisjøberget.
Oppgang for skogsfugl
Også for skogsfugl (storfugl/orrfugl) viser tellingene en positiv trend. Oppgangen er tydeligst på Statskogs jaktområder i Trøndelag og Nordland.
– Vi ser høy stamfuglbestand, men noe mer varierende kyllingproduksjon. Tallene tyder på at vi kan slippe til jegere i alle våre skogsfuglområder. Vi må gjøre nærmere analyser av hvilket jakttrykk vi kan tillate i de enkelte områdene, sier Breisjøberget.
Statskogs forvaltningsmodell er basert på Jo Inge Breisjøbergets egen doktorgradsavhandling og høster internasjonal anerkjennelse. Takseringene har aldri før vært mer omfattende. Linjene som er gått tilsvarer veien mellom Oslo og Trondheim åtte ganger.
– Dette gir oss et kunnskapsgrunnlag i verdensklasse og skaper en større trygghet for at bestandene tåler den jakta vi til enhver tid åpner for, sier Breisjøberget.
Til sammen har Statskog med hjelp fra frivillige gjennomført taksering langs definerte linjer i terrenget som til sammen tilsvarer 4 059 kilometer. Rypetakseringen utgjør 2 574 kilometer, skogsfugltakseringen 1 485 kilometer.
Rørosfisk og Feragen fjellstyre planlegger å starte opp et omfattende kultiverings- og tynningsfiskeprosjekt i Feragssjøen. Hovedmålsetningen er å gjenskape sjøen til en attraktiv innsjø for sportsfiske, samt legge forholdene til rette for et aktivt næringsfiske. Etter søknad på verdiskapingsmidler fra Statskog, kommer nå tilsagn om støtte på 202 500.
Feragen er en fiskerik sjø, men i lang tid har det vært for mye fisk i vannet. Nå er det store mengder småfisk i sjøen.
Innsjøen Feragen ligger nord for Femunden, sør for Brekken, inn mot riksgrensen til Sverige. Sjøen dekker et flateareal på 15,7 km². Feragen ligger ligger 654 meter over havet. og har avløp vestover til Glåma gjennom Håelva. På grunn av menneskelige inngrep, er Feragen også forbundet med Femunden, som ligger 662 meter over havet. På 1700-tallet gravde og bygd Røros kobberverk opp en fløtningskanal til Nordvika i nordenden av Femunden. Fløterveien går gjennom Langtjønna. Arbeidet med tømmerrenna ble påbegynt i 1714. Den 300 meter lange kanalen ble ferdig i 1764. Denne kanalen med tilhørende tømmerrenner er restaurert og til dels gjenoppbygget som kopi og er populær blant padlere.
I neste 50 år fra 1837 og utover drev firmaet Leeren Chromfabrik ved Lerfossen i Trondheim produksjon av krom-farger med krom fra Feragenfeltet. Berggrunnen i området består av kambrosilurske bergarter som er sterkt omdannet ved den kaledonske fjellkjedefolding. Kromitt finnes i serpentinitt i et 150 km langt belte fra Feragen til Otta i Gudbrandsdalen.
Sofakampen har fått mange ut på tur i Rørosområdet. Før første juli var flere enn 1000 påmeldt til årets sofakamp og alle turmålene var besøkt. For hver innsjekking på postene i Sofakampen går en krone til sosiale tiltak ved Gjøsvika sykehjem. For å være med i konkurransen, må appen «Sofakampen 2024» lastes ned, og besøkene registreres i appen.
Sofakampen foregår i regi av Røros kommune og SpareBank 1 SMN. Sofakampen ble lansert i 2019 , og de siste fem årene har turfolk gjennom sine fotturer, utløst tilskudd til gode formål fra Sparebank 1 SMN. Årets sofakamp administreres av Lise Kverneng, og hun er godt fornøyd med responsen.
I løpet av natt til mandag og natt til tirsdag ble det født hele 15 kaninunger hos Rørosmuseet Doktortjønna Familiepark på Røros! Litt av en overraskelse for Rørosmuseets ansatte, da begge kaninene er hunner.
15 nyfødte kaniner.
Foto: Rørosmuseet
Doktortjønna åpnet for sesongen nå i helga, og tilbyr et stort aktivitetstilbud for barn og familier. Det finnes blant annet pedalbåt, robåt, kano, spellflåte og tømmerrenne (miniatyr av utgaven som ble brukt i gruvedrifta). Barna kan prøve seg på å fløte tømmer, snekre, spikke, gå naturstien, lafte små hus og mange andre spennende aktiviteter. Doktortjønna ligger nære Røros sentrum, omkranset av både vann, skog, jorder og ørkenen Kvitsanden.
Sommerbolig for dyr
Hver sommer flytter det inn mange dyr ved Doktortjønna, og en av de mest populære aktivitetene er å mate dyrene som bor der. I år bor det griser, 3 sauer, 3 lam, 3 Røroskyr, 2 haner og 8 høns i parken. Også bor det to stk hunn-kaniner der, men regelrett over natta hadde antallet kaniner steget til 17 stk!
Denne kantinen møter mange besøkende i Doktortjønna i sommer.
Foto: Rørosmuseet
Kaninene kom til Doktortjønna torsdag, og i løpet av 4 dager har antallet vokst betraktelig. Det viser seg nemlig at begge kaninene var drektige da de ankom Røros.
Kaniner er kjent for å formere seg raskt, og de fleste velger seg kaniner med samme kjønn for å unngå at det blir familieforrøkelse.
«I år fikk vi to damer, for å være sikre på at antallet kaniner ikke skulle vokse gjennom sommeren, men nå har vi altså fått en skikkelig moderne stor-familie her til gards» sier avdelingsleder for formidling og verdensarvsenter på Rørosmuseet, Kirsti Sæter.
Gir bort kaninunger
«Kaninungene er foreløpig veldig små og skjøre, og i begynnelsen vil vi fokusere på å skjerme dem så de får muligheten til å vokse seg store. Det kan skje at mor frastøter seg barna hvis vi mennesker griper for mye inn».
Rørosmuseet har i skrivende stund 15 kaninunger, som de håper får ny bolig hos familier i regionen i løpet av sommeren.
Sæter oppfordrer de som har lyst på kaniner til å ta kontakt.
Julia Rian og Tuva Kjelsberg skal være vertsskap i Doktortjønna familiepark i sommer. Begge to har et forhold til parken fra barndom og ungdom, og de gleder seg til å ta imot barn i hele sommer.
I morgen åpner Doktortjønna familiepark i Røros sentrum for sesongen. På åpningsdagen er det en rekke aktiviteter på Doktortjønna og i området rundt.
I parken er det flere forskjellige dyr, som tilbringer sommeren der. En av aktivitetene er fløting i ei tømmerrenne, som er en kopi av tømmerrennene som ble brukt i gruvetiden. Det er bygd ny tømmerrenne til årets sesong.
Tradisjonen tro er det parkåpning i Bergstadcuhelga, og det er ventet mange fotballspillere i parken,som har gratis inngang.
Mange frivillige er i gang med arbeidet med å gjøre klart til Bergstadcup. Vinden gjør arbeidet en del vanskeligere. Partyteltet, som har vært på Bergstadcup i årevis med sportsutsalg, tok av i ettermiddag. Ingen personer ble skadet i denne hendelsen. Partyteltet fløy gjennom ballnettet og bøyde ned stengene som holdt nettet oppe. Stadionuret ble også ødelagt av det flyvende partyteltet. Tiden stoppet for teknisk ansvarlig Bergstadcup Tom Harald Selboe.
Et enstemmig kommunestyre gikk inn for å sende beahndlingen av søknader for utbygging av boligere, næringsvirksomhet og fritidsboliger til Statsforvalteren for lovlighetskontroll.
Saken gjelder behandling av krav om lovlighetskontroll av vedtak fattet 25.4.2024 i sak 29/24 om detaljreguleringsplan for Fruvollen. I henhold til Kommunelovens kapittel 27 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret kreve at departementet kontrollerer om et vedtak er lovlig. Kommunestyret skal ta stilling til om de finner grunn til å endre vedtaket. Dersom dette ikke gjøres sendes saken til Statsforvalteren til behandling jfr kommuneloven § 27-1 første ledd. Nå skal dette vurderes av Statsforvalteren.
Planarbeidet ble igangsatt i 8.10.2021 av Fruvollen AS med intensjon om å regulere felt F/B2, avsatt til kombinert bolig/fritidsbolig i Kommuneplanens arealdel. Arbeidet med detaljreguleringen ble fullført og fremmet for politisk sluttbehandling i kommunestyret 25.4.2024. Reguleringsplanen ble ikke vedtatt. Vurdering av saken
Representantene Mona Slettum (H), Linn-Eva Kolstad (H) og Kjell Magnus Krog (H), fremmet sammen krav om lovlighetskontroll etter kommunelovens § 27-1. Oppsummert anfører klagen følgende:
Forholdet til overordnet plan
Utilstrekkelig begrunnelse for avslag
Habilitet: varaordfører Christian Elgaaen og kommunestyrerepresentant Gunn Merethe Prytz
Forskjellsbehandling
Avgjørende feilinformasjon i saksgrunnlaget For utfyllende tekst henviser vi til klagen i sin helhet som ligger vedlagt. Det er også fremmet ordinær klage på vedtak 29/24 fattet 25.4.2024. Klagen er behandlet i delegert vedtak 150/24
Bygningsvernhandverker Ole Bekkos er i ferd med å fullføre arbeidet med ei ny tømmerrenne i Doktortjønna familiepark. Etter mange års bruk var den gamle renna utslitt av vær og vind. Nå er den nye tømmerrenne snart ferdig. Den ligger på samme sted som den gamle, og er laget på samme måte, men med litt tykkere tømmerstokker.
Tømmerrenne er laget på samme måte som tømmermennene som ble brukt under gruvetiden i Rørosområdet.
Ole Bekkos intervjuet av Tore Østby.
Doktortjønna familiepark har åpning 22. juni. Parken åpner den første lørdagen etter skoleslutt, og samtidig med at hundrevis av barn kommer til Røros for å delta i Bergstadcup. Det er Rørosmuseet som står for driften. I og ved Doktortjønne er det en rekke aktiviteter. Det finnes muligheter for å ta en tur på Tjønna i pedalbåt, robåt eller kano. Det er klatremuligheter, i tømmerrenne kan de som vil fløte tømmerstokker, det er muligheter for å snekre, spikke og huske. I parken er det også dyr og fugler å se på. Innendørs er det et lekerom og åpen kafe.
Ved Doktortjønna finnes to naturstier. Den ene som går rundt vannet og handler om fugler, insekter, fisker og annet liv som er knyttet til ferskvann. Den andre går langs Evensenegga og inn på Kvitsanden. Den handler om hvordan isen og breelvene formet landskapet og litt om hvilke arter som trives i sand og grus. Begge stiene starter ved Doktortjønna.
Fredag startet sesongen for Fæmund II. Rutebåten på Innlandshavet betyr mye for mange, men skal dette båttilbudet overleve, må det brukes av flere. Tore Hermo har gått i styret for Fæmund II forforsøke å bidra til det. Han har tilbragt mye av sin tid ved Femunden, og vært en primus motor i dugnadsarbeidet i Synnervika. Han har blant annet gjort en stor jobb knyttet til opparbeidelse av småbåthavna.
