Interessen er stor for Oddvar Siksjøs historiske hefte «Kongens – Gruvebyen nord i fjellene. Førsteopplaget er for lengst utsolgt, og nå er også mer enn halvparten av det andre opplaget revet bort. Gruvesamfunnet, som på 70-tallet ble sett på som så lite verdifull at det ble brent ned, fascinerer mange i dag.
Forfatteren og kunstneren fra Orvos er godt kjent i Nordgruvefeltet. Han var i området som barn og husker hvordan det så ut på Kongens mens husa sto, før nedbrenningen på 1970-tallet. Mens gruvanleggene i gruveområdene har forfalt, har han lagt ned utallige kilometer i området for å bygge seg opp som maratonløper. Minnene har han malt i malerier, og nå har han også gjort et dypdykk i arkivene og skrevet historien.
Hittil i år har det kommet 1145 søknader til Kulturminnefondet. Over hele landet søker privatpersoner om tilskudd til utbedring av kulturminner. Søknadene gjelder både bygninger og bevegelige kulturminner. Siden fondet ble etablert i 2002 er det gitt tilskudd til nesten 9000 prosjekter.
Det er ikke bare blant søkerne interessen for kulturminner er stor. Jevnt og trutt er Simen Bjørgen vert for fremstående politikere som kommer til Røros. I dag var klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen på besøk.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen besøker i dag Røros- Øverst på agendaen sto et møte med kulturminnefondet. I løpet av dagen blir det også møte mellom Klima- og miljøministeren og kommuneledelsen. Der er det ventet at økonomi blir et tema, fem dager etter at Røros kom på ROBEK-listen for andre gang.
Hos Kulturminnefondet var kulturminner og det statlige engasjementet i å ta vare på kulturminner tema. Dette er nedfestet i regjeringserklæringen til den sittende regjeringen. Som klima- og miljøminister er det Andreas Bjelland Eriksen som har det øverste ansvaret for virksomheten med kulturminnefondet. Ministeren fant det derfor naturlig å legge inn et besøk på Røros midt i en hektisk periode internasjonalt.
Sølendet er ett av de største sammenhengende rikmyrsområdene i Norge. I overkant av de svakt sør- og sørøsthellende myrene fins det mer enn 50 kilder med kalkrikt grunnvann. Det er disse kildene som har skapt rikmyrene, hvor det vokser 13 ulike orkidèartet. Myr- og engskogene ble helt frem til 1950-tallet brukt til utmarksslått, og da oppdyrking av areal ble aktuelt på starten av 1970-tallet ble området verna. I dag er 1.6 km2 slåttemark/slåttemyr restaurert og inngår i en aktiv skjøtselsplan der 200 daa slås årlig. Sammen med tre høyløer og to slåttebuer, fremstå området som et levende kulturlandskap. NTNU har siden 1974 drevet aktive forskningsprosjekter i området. Metoder, forskningsresultat og erfaringer fra arbeid på Sølendet blir brukt i mange sammenhenger og området framstår som et referanseområde for studier av utmarkas kulturlandskap, både nasjonalt og internasjonalt.
Mandag 1. juli: «Botanisk vandring i orkideenes rike» ved NTNU Vitenskapsmuseet, Røros kommune og Statens Naturoppsyn. Oppmøte ved Nerlaua, der vi går puljevis med guider fra NTNU Vitenskapsmuseet. Det blir bålkaffe og biteti på slutten av turen.
Fredag 23. august: foredrag «Sølendet -50 år med forskning og formidling» ved Asbjørn Moen og Dag- Inge Øien m fl. fra NTNU Vitenskapsmuseet. Oppmøte er steinhuset på Doktotjønna. Det blir kaffe og biteti.
Lørdag 24. august: “Slåttedag i Sølendet naturreservat”. Langs natur- og kulturstien kan man smake på tradisjonsmat med skjørost og rømme, skuffkake fra Brekken kvinne- og familielag. Det blir demonstrasjon av dagens skjøtselsredskap og du kan være med å sette høy i stakkstang. Det blir også fortellinger om slåttefolkets liv og hverdag, insekter og fugler i slåttelandskapet, dagens forskningsprosjekt i felt, et innblikk i botanikkens verden og de studiene som er gjennomført. Det blir eventyrfortelling og rebusløype med premier for barna. Guider står langs poster på natur-og kulturstien, og vil fortelle om sine ulike tema på bestemte tidspunkter. Oppmøte er ved Nerlaua. Følg merket sti fra parkeringsplassen ved Torsvollveien.
Sølendet ligger nord for Aursunden, ca 3 km nordvest for Brekken. Skiltet avkjørsel ved brua over Glomma. Det blir gratis parkering denne dagen.
For aktivitetene i Sølendet oppfordrer vi til samkjøring pga begrenset parkeringsareal. Fra parkeringsplassen følger man merket sti til Nerlaua, der både den botaniske vandringen og slåttedagen har oppmøte.
Arrangementet er et samarbeid mellom Røros kommune, Rørosmuseet og NTNU Vitenskapsmuseet.
Hele sommeren strømmer det besøkende fra hele verden til Rørosmuseets hovedkvarter. Rørosmuseet har også mange aktiviteter på andre steder rundt Røros i sommerprogrammet “Opplev Circumferensen”.
Gruveeventyret på Røros startet i 1644. Innenfor en sirkel med sentrum i Gamle Storwartz, med en radius på 4 gamle norske mil, fikk kobberverket rettighetene til alle mineraler, skoger og vassdrag.
Dette var circumferensen – Røros Kobberverkets opprinnelige konsesjonsområde. Avdelingsleder for verdensarvsenteret og formidling hos Rørosmuseet, Kirsti Sæter, varsler mange og varierte aktiviteter.
I dag feiret Husfliden Røros sitt 90-årsjubileum. Dagen ble feiret med et flott bunadstog som gikk fra Husfliden, opp Bergmannsgata og ned Kjerkgata til Plattingen. I bunadstoget kunne man bruke bunad/festdrakt. Rolf Feragen var blant de som gikk i bunadstoglet, og hans 1800-tallsfrakk og festdrakt fikk mye oppmerksomhet. (Reportasjen fortsetter under TV-vinduet).
Rolf Feragen intervjuet av Tore Østby.
Husfliden har vært i det samme huset i 90 år. Husfliden ble startet av Iver Tønseth til påsken i 1934. Bedriften forble i familien helt fram til 2003, da Rørosdraktstuggu kjøpte bedriften og etablerte seg i de samme lokalene.
– I og med at Handelsstanden nå var 70 år så hivet vi oss på og tok samme helga. Vi skulle jo ha bunadsopptog, og for å få til et opptog så må vi være mye folk. Vi har snakket med mye folk, og været var med oss også. Det er helt fantastisk, det kom så mye folk. Jeg er så fornøyd med dagen. Og alle som gikk i toget med bunad de fikk tilbud på Husfliden etterpå, så nå har det kokt en times tid. Men bare artig, sa dalig leder ved Husfliden Brit Elin Svenning når Rørosnytt var innom etter bunadstoget.
Husfliden i dag er en gave og interiørbutikk. I tillegg har de masse garn. En typisk turistbutikk. De har også Draktstuggu så de syr Rørosdrakten, Haltdalsdrakten og Trønder`n herre.
– Jeg vil takke alle sammen som har deltatt i dag og vært med oss. Det har vært helt fantastisk, sier Brit Elin.
Daglig leder hos Husfliden i jubileumsåret, Brit Elin Svenning. Foto: Tove ØstbyBunadstog. Foto: Tove Østby
Politiet har for lengst flyttet til nye moderne lokaler i samboerskap med Røros brannvesen. Statsbygg, som eier Bergskrivergården der lensmannskontoret hadde tilhold tidligere, har lagt ut gården for salg. Det bil ikke Reidun Roland (Røroslista) godta.
– Vi kan ikke tillate at Statsbygg selger en del av verdensarven. Bergskrivergården var Røros Kobberverks administrasjonsbygg i gjennom ca 300 år. Gården er en del av grunnfjellet etter Kobberverket. Uten Bergskrivergården som huset Kobberverkes administrasjon, så hadde Røros Bergstad trolig ikke vært noe verdensarvsted på UNESCOs liste, sier Reidun Roland til Rørosnytt.
Allerede 17. juli i fjor bekreftet eiendomssjef i Avdeling for eiendomsutvikling og forvaltning hos Statsbygg, Anne Marie Rabe Galtung, i intervju med Rørosnytt at Bergskrivergården skulle selges.
– Vi planlegger nå salg av eiendommen etter at Politiet flytter ut, skrev Galtung i en epost til Rørosnytt da.
Bergskrivergården.
Foto: Eirik Dalseg.
Rørosnytt AS kontaktet Statsbygg for å undersøke om det hadde vært interesse for Bergskrivergården fra departementet eller andre potensielle leietakere. Anne Marie Rabe Galtung svarte at det ikke har vært noen registrert interesse fra noe departement vedrørende eiendommen. Politiet, som for tiden er lokalisert i Bergskrivergården, vil flytte ut i sommer, og leieforholdet opphører ved utgangen av september. Roland mener det må være muligheter for å legge offentlig aktivitet til den historiske gården.
– Bygningsmassen må beholdes i fellesskapets eie som administrasjonsbygg for den offentlige forvaltning. Jeg er informert om at RørosMuseet er forespurt om de kunne tenke seg å flytte inn, men men de trenger trolig mer plass og takket derfor nei. Men hva med om staten nå iverksetter noe det har vært pratet om i flere år, nemlig å desentralisere statlige enheter ut i kommune -Norge. Det vil gi en ny giv til mange kommuner og innbyggerne vil få tilbake noe av tilliten til Staten som en aktør som fortsatt spiller på lag med lokalsamfunnet i hele landet, også etter all den sentraliseringa som har foregått.
Reidun Rolands første ønske i Bergskrivergården er Kulturminnefondet.
– Hva med for eksempel Kulturminnefondet, som flyttet hit til Røros, men som nå leier av en privat huseier i stedet? Hvis de kan flytte inn i Bergskrivergården, så blir utgiften Klima- og miljødepartementet har i sitt budsjett som utgift. bli overført fra en statlig konto, til en annen. På denne måten forblir kronene innenfor offentlige forvaltning og kan «gjenbrukes « til fellesskapets beste i stedet for å gå til kommersielle aktører. De å forvalte en offentlig organisasjon og offentlig eiendom, altså fellesskapet som vi alle er med på å finansiere, er ikke det samme som å produsere og selge biler, båter møbler eller andre gjenstander som kan kjøpslås. Konseptene kulturarv og verdensarv er skapt nettopp fordi de har en verdi som ikke kan måles i kommersielle kroner. De har langt større verdi. En historisk verdi, en menneskelig verdi og en kulturell verdi som ikke kan erstattes av en pengesum. Ved å Selge Bergskrivergården,velger Statsbygg å sette en kommersiell prislapp på et uvurderlig stykke verdensarv – et essensielt hus i historien om Røros kobberverk og gruvedrifta som formet et lokalsamfunn og en region i flere hundre år. Dette kan ikke aksepteres. Denne unike kulturarven må forbli innenfor offentlig forvaltning.
Roland mener Bergskrivergården er et av det viktigste byggene når det gjelder å ta vare på gruvehistorien.
– Bergskrivergården, en historisk bygning på Røros, har en sentral beliggenhet og er en viktig del av byens rike kulturarv. Bygningen ble vedtaksfredet i 1940, og Kobberverket hadde sin administrasjon i bygningen helt til verket gikk konkurs i 1977, etter den tid har bygningen huset Røros lensmannskontor. Derfor må ikke denne viktige delen av verdensarvens historie selges på det private marked, hvor det for eksempel kan bli omgjort til et slags « intimhotell». Slik noen allerede har antydet. Staten fikk overta forvaltninga av alle Kobberverkets eiendommen for å i vareta dem, fordi det er i fellesskapets interesse ikke å selge dem, sier Roland. Bergskrivergården er en bygning med mening og viktig historie om Rørossamfunnet og den gamle gruveindustrien. Den har betydd alt for at vi i dag har en Røros Bergstad som vi er meget stolt av og glad i.
Årevis har folk strømmet til Røros den tredje uka i februar. Rørosmartnan har blitt en del av den gamle Bergstadens identitet, og denne uka utgjør en stor del av omsetningen for mange i lokalt næringsliv. Siden arrangementet ble revitalisert av Atle Ødegaard og co på 70-tallet har folkefesten vært en selvfølge. Slik er det ikke lenger.
Rørosmartnan fikk seg en skikkelig knekk under og det første året etter pandemien. Da statsminister Jonas Gahr Støre varslet om en million fra staten til arrangementet på onsdag, falt en viktig brikke på plass i redningsaksjonen, som pågår i kulissene.
Martnasgeneral Lillian Sandnes viste det tydelig med sin reaksjon rett etter at statstilskuddet var varslet.
Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby
Den viktigste pilaren i Rørosmartnan er utstillerne. Uten alle de som kommer til Bergstaden for å selge sine varer fra boder i gatene og i martnashallen, er det historiske grunnlaget for arrangementet borte. Utstillerne er også inntektsgrunnlaget for arrangøren. Utstillerne kjøper seg plass, og betaler slik for hele gildet.
De siste årene har det vært et generasjonsskifte i bransjen. I mange tilfeller har det ikke kommet til noen ny generasjon utstillere, etter at de gamle traverne har gitt seg. Tendensen ble kraftig forsterket under pandemien. Matnasledelsen har sett farevarslene, og satt ned et redningsutvalg. Det er satt i verk tiltak, og tilskuddet fra staten var kanskje det mest usikre kortet i redningsplanen. Ordfører Isak V. Busch har vært spydspissen i arbeidet for å få gjennomslag i Regjeringen.
Isak V Busch intervjuet av Tore Østby
Statsmillionen løser ikke alle utfordringer for Rørosmartnan. Den er med å gi et grunnlag for den store jobben som må gjøres fremover. Bevilgningen har også betydning ut over det rent økonomiske. Bevilgningen er en anerkjennelse av Rørosmartnan som arrangement, og av de som har dette som sitt hovedfokus hver dag på jobb.
Onsdag 8. mai blir det markering av frigjørings- og veterandagen 8. mai på Røros. Markeringen er åpen for alle. Markeringen starter ved Røros kirke klokken 12. Ordføreren deltar, og det legges ned krans. Arrangementet er et samarbeid mellom Røros kommune og NIVIO fjellregionen.
Veteraner er de som har tjenestegjort for Norge i krig og fredsbevarende operasjoner. I Røros er det 56 veteraner, og det tilsvarer 1 % av befolkningen.
Kommunene i fjellregionen har utarbeidet egen veteranplan, og kommunene Røros, Os og Holtålen har samarbeidet om en veteranplan. I tillegg til markeringen på Røros, har veteranene fast tur til Trondheim for å delta i markering der. Målet med veterfanplanen er å anerkjenne, ivareta og følge opp våre veteraner.
Runa Finborud blir ny direktør på Rørosmuseet. Finborud kommer fra stillingen som rådgiver i avdeling for samfunnsutvikling i Innlandet fylkeskommune.
– Jeg er veldig motivert for jobben og har stor respekt for fagkompetansen ved Rørosmuseet som er bygd opp gjennom mange år. Jeg gleder meg til å bli en del av laget ved Rørosmuseet og i MIST. Jeg ser også fram til et godt samarbeid med aktører nasjonalt, regionalt og lokalt, sier Runa Finborud.
Tidligere har Runa Finborud blant annet sittet som ordfører i Os kommune i åtte år. Hun har også ledet Verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen. Hun er i ferd med å ferdigstille en master i offentlig ledelse og styring ved Høgskolen i Innlandet, og er utdannet lærer fra før.
MiST/Rørosmuseet består i dag av nesten 30 ansatte fordelt på teknisk drift, formidling og verdensarv, kulturhistorisk avdeling og bygningsvernsenteret.
I den nye jobben vil hun jobbe med museets kjerneoppgaver, som er en god balanse mellom formidlingsansvaret, samlingsforvaltningen og behovet for forskning og kunnskapsutvikling. Runa Finborud vil jobbe godt med alle de faglige ressursene på museet, og med eksterne interessenter som departementer, Riksantikvaren, eierstiftelser, kommuner, verdensarvrådet og aktører i lokalsamfunnet. Hun vil også jobbe videre med utvikling av Malmplassen.
