Historie

Det er mye historie i de gamle bygårdene i Bergmannsgata. Ann-Eliz Helld eier to av gårdene. Nå har hun nye ideer og planer og ønsker å selge både Bergmannsgata 24 og 26. 

Ann-Eliz Helld forteller at det er mye spennende historie i bygårdene hennes. Hun har alltid vært glad i historie, men hun var ikke forberedt på hvor utrolig spesielt det var å få bo og jobbe i to av bygårdene midt i det spesielle sentrumet, Røros. 

– Det har vært veldig gøy, sier Ann-Eliz Helld. 

Hør intervju med Ann-Eliz Helld om livet i Bergmannsgata 24 og 26.

Ann-Eliz Helld kommer ikke fra Røros. Det var en tilfeldighet som gjorde at hun flyttet hit. Hun og søsteren var på Rørosbesøk. De gikk i Bergmannsgata og fikk se at eiendommen nummer 26 var til salgs. Ann-Eliz hadde en jobb hun trivdes godt i, men hadde begynt å tenke på om hun skulle bruke mer tid på å male. 

– Vi valgte å kontakte megler vi og se på det. Og jeg dro hjem og sa opp jobben, solgte eiendommen og flyttet. Det er ikke så mange impulshandlinger på det nivået jeg har foretatt i livet, men det gjorde jeg da. Jeg fikk mange spørsmål: Kjenner du noen der? Det gjorde jeg jo ikke. Men jeg sa at det er jo folk der. Fortsatt får jeg spørsmål om når kommer du tilbake. Men jeg trives veldig godt her, så selv om jeg skal selge eiendommene så blir jeg i området, sier Ann-Eliz Helld. Etter at hun kjøpte bygården åpnet hun galleri i første etasje. 

Familiegård

Hun har funnet ut at nummer 26 har vært en familiegård som har fulgt familier ledd for ledd. Det er to familienavn som går mest igjen i forhold til når de har arvet eller overtatt. Hun har forstått det slik at noe av tømmerkassen er fra slutten av 1700-tallet. En vegg inne i huset vitner om den gamle tømmerkassen. 

Da Ann-Eliz Helld kom til nummer 26 var hun i kontakt med byantikvaren. Da fikk hun bilder av hvordan det så ut før i tiden. I årenes løp har det trolig blitt satt ulike preg fra ulike generasjoner. 

Da Ann-Eliz Helld kom dit i desember 2012 sjekket hun med Røros kommune på forhånd og søkte om å gjøre endring i første etasje og åpnet forretningsvirksomhet der. Men nå når den er til salgs så går den tilbake til at det er en tomannsbolig. 

– Dersom noen har andre planer her må de gjøre som meg, søke og sjekke opp om det er innenfor det man vil ha på Røros da. Selv har jeg leid ut hybelleilighet innimellom. Hatt mange fine ungdommer som en periode har vært i praksis på Røros. Alt i fra museet, røntgen, politi og media, som har vært et par måneder og noen litt lenger, sier Helld. 

Hun er blitt veldig glad i huset som hun har fått lov å bo i. 

– Det blir litt spesielt for jeg som er interessert i slikt føler jo nesten at det er mye levd liv i veggene. Og du blir litt sånn ærefrykt over for alle de generasjonene som har levd og bodd her og hatt sitt liv, sier Ann-Eliz Helld. 

Rådhuset

I de årene hun har bodd i Bergmannsgata har hun sett tvers over gaten og sett på rådhuset. 

– Et fantastisk bygg. Etter at det ble pusset opp er det så flott utvendig at du blir glad av å se på det, sier Ann-Elliz Held. 

Det siste året etter at hun fikk litt problemer med øynene sine, som gjør at hun gradvis har redusert driften, har hun prøvd å sette seg litt mer inn i historien til rådhuset og Catharina Borchgrevink. 

– Det jeg ikke visste og som var litt gøy å sette seg inn i var hvor mye hun bidro til samfunnet på Røros og omegn. Jeg blir glad når jeg leser om henne og om at hun den gangen var så opptatt av hvordan de andre hadde det rundt seg, sier Helld. 

Nedenfor rådhuset ligger Leighgården. I første etasjen har det vært tomme lokaler en periode. Nå er Ann-Eliz glad for at det blir aktivitet der igjen. 

Nummer 24

Etter hvert kjøpte Helld også nummer 24 i Bergmannsgata. Der har hun drevet Lysstrålesenteret som har gitt arbeidspraksis til mange ungdommer. 

Historien til nummer 24 forteller også at det har vært mye aktivitet gjennom årene. På slutten av 1600-tallet var det skifte etter Oluf Brønnli og hans hustru. Han var holdt for å være velholden. På 1800-tallet losjerte blant annet enkefru Elen Johannesdatter Østhus. 

– I min historiske fantasi så jeg for meg at hun gikk staselig rundt der, så vi hadde litt moro med det. Noen husker kanskje at vi noen år hadde en figur som sto utenfor trappen, en dame som vi kledde opp slik som vi trodde de var kledd i den tiden. Med sort lang kjole, hvit forkle med rysjer, med serveringshette og utstyrt med ei kanne sto hun utenfor trappen inn til der vi har hatt kafe, og ønsket velkommen. Om sommeren var det mange som tok bilder av barna sine sammen med henne. Når du leser historien så får du mange tanker bakover hvordan har det vært, sier Ann-Eliz Helld. 

Det har vært forskjellige virksomheter i huset. Det har blant annet vært vinutsalg, syetablissement, bokhandel og bakeri. Da Ann-Eliz kom til Røros var det barnetøy. 

– Der også har det vært mye levd liv. Mange som har fortalt at jeg husker at jeg var her da jeg var ung eller da jeg var barn. Og da var det slik og slik. Det har vært utrolig spennende å få høre slike historiske fortellinger. Og så er det med gamle hus, (jeg tenker) det er spennende hvordan de har benyttet lokaliteter, bygd på, endret,  gjort ting etter hva de har drevet med, sier Helld. 

Trapp

På en av veggene i nummer 24 ser man merker på en vegg etter at det har gått trapp opp til andre etasje. Slikt synes Ann-Eliz Helld er spennende å se. Det sier noe om hvordan det har vært der. 

I underetasjen har Ann-Eliz og Lysstrålesenteret hatt rammeverksted. Hun tror at underetasjen ikke er like gammel som bygget. På loftet kan man se hvordan det har vært en gang i tiden. Der er det gamle gulvplanker. De siste årene har det blant annet vært maleverksted, og aktivitet under Rørosmartnan.  

Også i bakgården har Lysstrålesenteret hatt aktivitet, blant annet ei som solgte ullprodukter. 

Det som Ann-Eliz setter mest pris på i nummer 24 er utsikten. Når hun har stått og jobbet på kjøkkenet og jobbet sammen med ungdommer, lukker opp vinduet og det er masse folkeliv. 

– Du blir liksom en del av det. Lukker opp vinduet så du hører musikk og du er en del av det. Og så har det vært gøy å se alle de gangene som jeg har sett at noen begynner å se seg rundt og skjønner hvor det er og så ser jeg litt nøyere og da har det veldig ofte vært kjente fra Østlandet som lurer på hvor er hun.  Ja, det har vært trivelig å bo her. Og de som på et tidspunkt overtar et eller begge stedene tenker jeg at kanskje er opptatt av historie. Og hvis de ikke er det så skal man ikke se bort fra at man blir det, for det er helt spesielt å få leve og bo midt i den historisk spennende atmosfæren, sier Ann-Eliz Helld. 

Det er ikke så ofte eiendomsmegler hos Nylander & Partners Røros, Yama Meskinyar selger to nabohus samtidig. Det jobber han med i Bergmannsgata for tiden. Det er Bergmannsgata 24 og 26 som skal selges. 

– Det er ikke veldig ofte at jeg selger to nabogårder så tett i tett samtidig. Og enda sjeldnere er det at det er samme selger og eier på begge eiendommene. Litt fare for at jeg bruker litt klisjeord her nå, men det er en unik mulighet for den rette personen, sier Yama Meskinyar. Han legger til at selger Ann-Eliz Helld har vært kjempeflink med begge eiendommene og hatt forskjellige aktiviteter der. Hun har utnyttet potensialet veldig fint. 

Yama Meskinyar tror det finnes en der ute som ser mulighetene til gårdene i Bergmannsgata. Det er ingenting som er forhåndsbestemt, man kan fortsatt kjøpe bare den ene gården. Men har man muligheten og midlene til å kjøpe begge er det en sjelden mulighet. 

Den sjeldne muligheten ligger i den historiske Bergmannsgata. 

– Alle eiendommene er egentlig veldig spesielle i området her. Når man kjøper en eiendom i Bergmannsgata så er det ikke bare et hus eller et lokale du kjøper, men du kjøper faktisk en bit historie. Du blir jo med på det spleiselaget og du blir en del av historien. Jeg synes det er litt kult jeg da, sier Meskinyar. 

Verneområdet

Det er mange eiendommer som er solgt i området selv om man har de restriksjonene man har i forhold til verneområdet. De fleste ser mulighetene med det. Det er et fint område å bo i. For eksempel Bergmannsgata 26 har to leiligheter. Da kan man bo i den ene og leie ut den andre. Som de fleste gårdene i Røros sentrum er det en bakgård med stabbur. 

– Man kan faktisk bo ganske billig hvis man vil da, og sentralt, sier Yama Meskinyar. Han legger til at dersom man er typen som ikke reiser mye og ikke trenger bil så er det der man skal bo, for der trengs det ikke bil. 

Når folk kommer for å se på et hus fra 1600-tallet er de spørrende, nysgjerrige og noen er litt usikre i forbindelse med at det er vernet. Hva kan de gjøre? Hva kan de ikke gjøre? Eiendomsmeglerens oppgave blir å opplyse så godt han kan om det. Dersom det er spørsmål som han ikke kan svare på eller merker at eventuell kjøper fortsatt er litt usikker, anbefales det å ta en prat med kommunen og byantikvar osv. 

– Mange føler seg kanskje litt usikker i forhold til at det er en vernesone. Hva betyr det? Man kan skrive veldig mye om det i en salgsoppgave, men det er helt umulig å formidle alt av reglementet i en liten salgsoppgave. Man må sette seg litt mer inn i det. Jeg frykter litt, det er ikke sikkert det stemmer, at kanskje mange er litt mer redde for det enn de burde være. Det er god hjelp å få. Det er egentlig ikke så mye mer vanskelig å bo i en slik bolig kontra en fra 2000, så lenge man har en grei dialog med de rette vedkommende. Vi vet jo alle at kommunen og byantikvaren og generelt Rørosmiljøet er veldig opptatt av at sentrumsområdet skal være bebodd. Da liker jeg å tro at også velviljen fra de rette instansene også er der når man skal spørre og vil gjøre ting så tror jeg nok at de strekker seg langt da for at folk skal ville bo her. Man må sette seg inn i litt mer reglement enn det man kanskje ville gjort for en enebolig fra 2000-tallet i Gjøsvika, sier Meskinyar. 

Han anbefaler eventuelle huskjøpere å ta en telefon til byantikvaren allerede før man legger inn bud. 

– Har du tanker om at du kunne tenke deg å endre noe på fasaden eller på noen andre ting som da går under vernereglene så ville jeg tatt en sjekk allerede før jeg legger inn bud. Det er såpass viktig. Det er kjipt å sitte med et akseptert bud på en eiendom som du har tenkt å gjøre noen endringer på og så får du ikke lov til å gjøre det. Vi kan svare så godt vi kan på diverse spørsmål, men min anbefaling vil alltid være å sjekke direkte med de riktige innstansene selv. Det er noe med å den informasjonen direkte fra kilden. Så skal du gjøre noen endringer på et hus som du kikket på, dersom du har planer om det så anbefaler jeg at man tar kontakt med byantikvar, kommune osv før man har lagt inn det budet, sier Yama Meskinyar. 

Standard

Man har også dette med standard. I vernesonen er noen eiendommer mer pusset opp enn andre i forhold til etterisolering og andre tekniske ting. Teknisk sett har man kommet dit at alt er løsbart. Det bør ikke være noe hinder at man er redd for å fryse for å bo i gata. Den tiden er langt forbi. Man er kommet såpass langt frem der teknologisk sett at håndverkerne klarer å løse de aller fleste utfordringene som kanskje var for 20 – 30 år siden.  

Har man et Husbankshus fra 1970-tallet er vindu, tak og drenering bestandig et tema som går igjen på visninger. Det er slike ting som folk på generelt grunnlag er opptatt av, men det blir et spesielt viktig tema når man er innenfor en vernesone. 

– Men der også. Jeg tror nok at kanskje mange ikke vet at det finnes løsninger også der. Det med vindu er ikke noe problem lenger altså. Det finnes massevis av eksempler opp og ned i sentrum her hvor man har har løst det problemet. Hvor man har moderne vinduer, for eksempel på innsiden av de gamle. Jeg vil påstå at det er en foreldet problematikk, sier Yama Meskinyar. 

Meskinyar merker at de som kommer på visninger i sentrum er kanskje over gjennomsnittet opptatt av historie. 

– Det er kanskje litt naturlig. Det er derfor du er på visning. Det trenger ikke være primært at du drar på visning fordi du er så vannvittig opptatt av historie. Noen gjør selvfølgelig det også, men majoriteten som kommer på visning i området her er nok det at de synes det er bare kult. Man føler at man blir en del av historien. At du bor i historien, sier Yama Meskinyar.