Barn og unge

Hitabekkinga, bortabekkinga og de beryktede bydelskrigene

av

Før var det avgjørende hvilken bydel du kom fra og hvilken side av Hyttelva du bodde på. Kom du fra gate-sida var du hitabekking og kom du fra den andre sida var du bortabekking.

Vi har samlet historier fra en tid hvor oppveksten var mindre foreldrestyrt, da bydelen du vokste opp i hadde alt å si. En tid da du helst ikke skulle ferdes alene over Hyttelva, eller til en bydel du ikke selv kom fra. En tid hvor det foregikk organiserte gatekamper mellom bydelsgjenger. 

Stammefeider og bydelstilhørighet

Noen mener at stridighetene mellom bekkingan stammer fra de årlige fotballkampene som ble arrangert på 50-tallet, hvor det var ett lag fra hver side av elva. Andre mener at det ikke hadde noe med fotball å gjøre i det hele tatt, selv om flere innrømmer at de mer enn villig lot seg rekruttere til idretten for å fortsette feidene mot bydelsfiendene sine der. 

Hitabekking Terje Elven husker at bydelene var strengt inndelt som små lokalsamfunn. Det var egne matbutikker på Haugan, Stormoen og Flanderborg, og gjengene holdt seg som regel til hver sine nabolag. 

Elven husker også stammekrigene mellom nabolagene, selv om han var for ung til å ha vært med på det selv, men forteller at de var preget av gatekampene i oppveksten.

– Det var ikke så mange gatekamper, men det ble jo organisert noen ganger og da var det knallharde kår. Gatekampene var alvorlige. Der slo de folk til blods. Det var krig, og ikke noe sånn lekeslåssing, forteller Terje.

– Faren min, som er født i 1920, har fortalt at da han var ung fikk gataingan, hagaingan og stormoingan fritt leide på Haugan bare én kveld i året, og det var julaften, da de skulle til kirka. Alle de andre dagene ble de tatt til fange hvis de beveget seg inn på Haugan. Så var det oppi Sjøbakken-området at de hadde vanvittig med sånne snøfengsel hvor fangene ble plassert, også hadde de vakter, sier han. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Tre gutter med lekegevær 1945. Illustrasjonsbilde. Foto: Olsen, Iver/Rørosmuseet. Digitaltmuseum.no)

– Jeg visste ikke engang hva stormoinger var 

Tor Aunmo er stolt bortabekking og nerhagaing og kan godt huske flere bydelskriger og stammefeider fra oppveksten på 60-tallet. 

– Det var kamper både på Skansen og Ulvstugguhaugen. Det ble ofte avtalt at vi skulle slåss på den og den dagen. Jeg var ikke gammel nok til at jeg var med og planlegge det, men jeg var jo med som kriger. Under noen stammefeider ble vi faktisk utstyrt med køller og utstyr på Flanderborg og så gikk vi til krig mot bortabekkingan. Og det var ordentlig slagsmål altså. Det var ikke noe kjære mor der, forteller Aunmo. 

– Det følger deg gjennom livet om du er hitabekking eller bortabekking, og jeg bærer det med stolthet. Det er borte alt det her nå, ungdommen vet ikke hva det er for noe, forteller han.

På den tiden var det ikke uvanlig å holde seg til sin egen stamme og ha mindre kjennskap til de andre nabolagene. Som både bortabekking og nerhagaing hadde Tor flere bydelsfiender å passe seg for, og husker at de måtte trå varsomt når de skulle utenfor sitt eget territorium.  

– Vi måtte jo passe oss hvis vi bevegde oss på Øverhaga-området, da måtte du helst være to, for det var fort gjort at du kunne få juling. Jeg visste ikke engang hva stormoinger var før jeg begynte på skolen, jeg hadde bare hørt om dem. Det var jo en egen stamme det og, forteller han og fortsetter.

– Jeg husker første gangen jeg var i gata. Vi sykla en gjeng til Flanderborg, og der stoppa vi og kikka oppover gata. Derfra sykla vi videre til gata, men da turte vi ikke mer, så da snudde vi, humrer krigeren fra Nerhagaen.

Nerhaga-gjengen på Skrap stadion på Øverhagaen. Tor Aunmo nederst til venstre med caps. Foto: Privat

Hagleskudd og luftgevær

Arne Carlsen bodde på Fladerborg og var bortabekking. Carlsen forteller at det ikke var så ofte det var kamper, men det hendte seg at noen planla at det skulle foregå noe, så da samlet de seg, mannet seg opp og tok seg over elva. 

– Det var såpass ille at når vi var en seks-sju år så turte vi ikke å gå over brua nei. Jeg var mye involvert i det i den tida der, og vi hadde flere slagsmål. Slegghaugan var jo en yndet plass å slåss, og oppå Røsteplassen. Det var ramme alvor, og det var jo faktisk så blodet rant noen ganger også. Jeg husker at vi bortabekkingan gikk sammen og skulle ta hitabekkingan, og da var vi over 30 og dem var sju, så det var et rått parti. Dem sprang inn i et hus og låste døra, men den fauk nå opp ja. Vi fikk no ti’æm te slutt, skryter Carlsen.

– Også hadde vi jo kamper med hagaingan og vi da, og havna som regel midt i skuddlinjen. Det hendte seg at vi ble enig med hagaingan, og da skulle vi ta gaterampen, sier han.

Arne innrømmer at det kan ha gått litt langt noen ganger, og han kan også huske at det har blitt avfyrt hagleskudd i forbindelse med gatekampene, men vanligvis var det andre våpen man måtte passe seg for.

– Hvis vi prøvde å sykle ut på Stormoen for eksempel, det var jo et vågestykke for da fikk du som regel ei luftgeværkule i baken, humrer bortabekkingen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hyttelva 1934-1936. Foto: Olsen, Iver/Rørosmuseet. Digitaltmuseum.no
RMUB.252063

Krigsforberedelser og lojale undersåtter 

Stormoing og hitabekking Per Arne Gjelsvik forteller at stridighetene mellom bydelene ga seg utslag i fotballkamper, men også i kriger og stammefeider. Gjelsvik var del av en gjeng på cirka 15 stormoinger, og de hadde gataingan som sine bitreste fiender.

– Det handlet ikke så mye om bortabekkinga eller hitabekkinga, men mer om gatainga, stormoinga, hagainga og haugainga. Det var det som var oppdelinga først og fremst.

Gjengene var tett koblet sammen, og det var stor lojalitet innenfor gjengen på Stormoen. Det var de som var en to-tre år eldre enn meg som var lederne, men vi var lojale undersåtter, ler stormoingen.

Per Arne husker spesielt ett slag som skjedde rundt 1968, som kan ha vært inspirert av 68-ernes gatekamper i Paris. 

– Slaget var planlagt lenge og vi brukte god tid på å forberede oss, blant annet med produksjon av våpen. Vi hadde en klar strategi: I krig handlet det om å være på offensiven og angripe, ikke vente på å bli tatt. Det store slaget sto rundt en gård i gata. Inne i gården hadde gataingan samla seg, og vi som sto utafor og lempa store steiner over gjerdet. Etter slaget var det flere som blødde, halta og fikk blåmerker. Til slutt ble noen av de eldre guttene til og med taua inn av politiet. I ettertid har jeg forstått at dette var alvorlige greier ja, nærmest ren voldsutøvelse med spett og spade, forteller Per Arne.

En gang hitabekking, alltid hitabekking

Stormoing og hitabekking Jon Høsøien  husker at det var de som var eldre enn han som var mest opptatt av hitabekkinga og bortabekkinga, men selv har han fortsatt et klart minne fra den første gangen han var på besøk hos en bortabekking.

Jon hadde en eldre bror som var fryktelig opptatt av inndelingen, og som for bare noen år siden bebreidet Jon for å ha flyttet til feil side av elva.  

– Så sent som sju-åtte år siden så flytta vi til et hus på Øya, og da ble broren min helt fra seg – Hva er det du tenker på? Bortabekking? Han kunne aldri tenke seg å være bortabekking, og at jeg da som var broren hans hadde funnet på noe sånt, det følte han var fælt, ja. Det er ikke mange årene siden, forteller hitabekking Jon Høsøien.

165 000 kroner i støtte til samisk avdeling på Ysterhagan barnehage 

av

Sametingsrådet har bevilget 165 000 kroner i tilskudd til Svaale. Tilskuddet skal blant annet brukes på tiltak som utvikler og bygger barnehagetilbudet på samiske verdier, språk, kultur og tradisjonell kunnskap. 

Sametingsrådet har i 2022 bevilget 9 636 100 kroner i tilskudd til 21 samiske barnehager og 11 samiske avdelinger i norske barnehager.

Totalt er det 753 samiske barn som får et barnehagetilbud som bygger på samiske verdier, språk, kultur og tradisjonell kunnskap. Av de er det 681 nordsamiske barn, 36 lulesamiske barn og 36 sørsamiske barn. 

Ser man på utviklingen fra 2021 til 2022, så er det 51 flere barn som får et samisk barnehagetilbud.

– Det er fint å se at flere samiske barn får innfridd sin rett til et barnehagetilbud som bygger på samiske verdier, språk, kultur og tradisjonell kunnskap. Tilskudd til barnehager inngår i en større satsing på barnehager denne perioden, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

Han viser til NOU 2016:18 Hjertespråket, som sier at samiske barnehager er det viktigste enkelttiltaket for å sikre, bevare og vitalisere samisk språk. Sametingsrådet skriver i sin tiltredelseserklæring Beaiveálgu at samiske barn og unge skal ha tilgang på opplæring i språk og kultur fra barnehage til høyere utdanning. De samiske språkenes revitalisering er basert på opplæringsarenaer hvor samisk språk og kultur er premissleverandører.

Av de 21 samiske barnehagene som har fått tilskudd er det 19 nordsamiske barnehager, 1 lulesamisk barnehage og 1 sørsamisk barnehage. Av de 11 samiske avdelingene som har fått tilskudd er det 7 nordsamiske avdelinger, 1 lulesamisk avdeling og 3 sørsamiske avdelinger. 

Tilskudd er tildelt over tilskuddsordningen Tilskudd til samiske barnehager og samiske avdelinger i norske barnehager, og har som mål at samiske barnehager og samiske avdelinger i norske barnehager lærer samiske barn samisk språk, samisk kultur og tradisjoner.

Glåmos barnehage feiret 30 årsdag med kunstutstilling

av

Flagg og ballonger var oppe da Glåmos barnehage feiret bursdagen sin, men hovedattraksjonen var en kunstutstilling som var åpen for alle.

Onsdag feiret Glåmos barnehage sin 30 årsdag med kunstutstilling. Kunst og kreativitet har stått i fokus det siste halve året og nå kunne ungene endelig vise frem alt de har jobbet med. Mange av de ansatte har vært med helt siden oppstart og i dag er det 16 barn i alderen 1- 6 år som går i barnehagen.

– I høst hadde vi en helt ny ledergruppe i barnehagen og vi brukte litt tid på å finne ut hvem vi var og hva vi ville holde på med. På januar fant vi ut at kunst og kreativitet er det vi vil holde på med. Alle de voksne tente like mye og vi har sett at ungene har vært veldig interessert, så da var det lett å velge det temaet, sier Siv Anita Sorken som er avdelingsleder ved Glåmos barnehage.

Mia og Ola overrekker gave fra SFO til barnehagen ved pedagogisk leder Annichen Juell Skaug. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery

– Som du ser så har vi en produktiv gjeng. Vi har holdt på med mye forskjellig og jobbet med mange forskjellige materialer. Dette er en utstilling vi er veldig stolt av. Ordføreren var innom i dag og han sa han var imponert også, så det var artig, fortsetter Siv Anita.

Vilde Wierda Hasfjord viser stolt frem kunsten hun har laget av yoghourt korker og dopapir ruller. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery.

– Siden barnehagen er et Miljøfyrtårn, så har vi hatt mye fokus på gjenbruk under dette prosjektet.  Vi har samla yoghurtkorker, yoghurtbeger, doruller, steiner og vi har brukt betong i kunsten vi har laga. Vi har brukt andre materialer enn det man vanligvis bruker i en barnehage. Vi er opptatt av at de skal få prøve noe annet enn bare maling og tegning. Det har vært en lang kreativ prosess hvor de starta med tankeprosessen hvor de har brukt hele vinteren på å lage en ting. Det har vært veldig spennende, sier Annichen Juell Skaug som er pedagogisk leder. 

Anniken oppfordrer til å være kreativ i sommer. 

– Det er ikke så mye som skal til. Har man noen steiner, maling, lim og ellers det man har hjemme så får man gjort mye spennende. Det er viktig å slippe litt løs og ikke tenke på hva resultatet skal bli. Det er prosessen som er viktig, det lærer man masse av, forteller Annichen Juell Skaug.

Her er noen av kunstverkene barna i Glåmos barnehage har laget. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery

Foto: Ingvill Kaasin Montgomery

Sverre William Wierda Hasfjord forteller ivrig hvordan han lagde slangekunsten.

– Jeg har brukt hønsenetting, avispapir, mel og vann. Da blir det hardt lim. Hvis du lar det tørke blir det til stein. Her har jeg laga bein, tagger og skjell.

Unge med ADHD: – Har du sett en så har du sett en

av

Mange barn og unge med ADHD har utfordringer i hjemmet og på skolen. Vi har snakket med BUP om hva ADHD er og hvordan de jobber med diagnosen.

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, forkortet BUP, er et tilbud i spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom i Norge. 

Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, Per Ole Molaug, og seksjonsleder for BUP, Vegar Dahl, forklarer hvordan diagnosen kan påvirke situasjoner i hjemmet, på skolen og sosialt.

Impulsiv og hyperaktiv

– Barn med ADHD sliter med hyperaktivitet, konsentrasjon og impulsivitet, som er tre hovedkategorier, forklarer Vegar Dahl, – Hyperaktivitet går på at man er veldig urolig, man er høyt og lavt og rundt omkring, og det må skje ting hele tida. Det er ihvertfall ganske typisk gutte-ADHD. Det kan påvirke hjemmet. Foreldre kan bli sliten, og det er ofte vanskelig å sette grenser.

– Impulsiviteten handler om at de ikke klarer å vente på tur, de føler spørsmålet er ferdigstilt så buser de ut med svaret, forteller Molaug, – Ting skal gå veldig fort. Med uroen og konsentrasjonsvanskene så skjer ting, man hører ikke etter, man skumper borti ting, man er uheldig. Det kan bli konflikter av det, man kan bli eksplosiv, og da kan man krangle mer. Det blir et strev med konflikter og negative mestringsopplevelser.

Stereotypier og populære oppfatninger

ADHD er en ganske vanlig diagnose, og mange har sine egne oppfatninger om hva det er og ikke er. Vi spurte Molaug om folks inntrykk av ADHD stemmer med hva det er for noe.

– Jeg tror du fort kan få stereotypien ADHD er sånn og sånn, men vi pleier å si, har du sett en så har du sett en, forklarer Molaug og legger til.

– Vi må jo tenke at det er forskjell på gutter og jenter, og den unike personen med den levde erfaringen, det omsorgsmiljøet og de traumene som vedkomne har opplevd. Vi må jo tenke personen og se etter det individuelle. 

– Hvis du ikke mener at ADHD er en egen tilstand eller diagnose, så må du skylde på noe, og da er det enten skolen, foreldrene eller samfunnet sin feil. Men så er det og sånn at ja, ADHD kommer til uttrykk i forskjellig grad i forskjellige situasjoner, noe som også kan virke forvirrende. ADHD er en type tilstand som kalles nevroutviklingsforstyrrelse som en del vokser seg av, men hovedparten gjør det ikke, informerer Molaug.

Læresituasjoner

Mange av symptomene for ADHD kan ofte bli vanskeligere å takle på skolen og i læringssituasjoner.

– Når du er uoppmerksom, lett distraherbar og urolig, så kan du tenke deg at en klasse med 25 elever skaper noen utfordringer, forklarer Molaug.

– Den vanskeligste arenaen de har er skolen, for der blir de utfordret på alle mulige hold, både sosialt, faglig og konsentrasjonsmessig, forteller Vegar Dahl og fortsetter, – De har blitt ganske flink til det på skolene nå, at de med ADHD får jobbe i mindre grupper. Det krever jo ekstra ressurser hvis du har mange barn med spesielle behov. De trenger ofte en til en-oppfølging. Noen vil helst være i mindre grupper, noen krever flere lærere, og lærere som vet hva det her er. Her har jo vi et veiledningsansvar. Jeg tror det er krevende for skolen å møte disse behovene.

Gutter og jenter

Det er forskjell på hvordan ADHD-symptomer kommer til uttrykk hos gutter og jenter. Gutter har ofte den mer synlige, hyperaktive varianten, mens jenter ofte har mer usynlige trekk, og kan derfor bli senere oppdaget.

– Forskningen er gjort nesten hovedsakelig på gutter. Jeg var på et foredrag nylig hvor man hadde presentert en del historier om gutter til en del personer, også tilsvarende historier om jenter. Da var det sånn at med guttehistoriene så var alle mer enige om at, ja, dette er ADHD. Ved jentehistoriene derimot, så reagerte folk mer sånn, – Er det noe galt med hjemmet eller med skolen, opplyser Molaug, og tilføyer, – Jente-ADHD blir ofte bortforklart med andre forklaringer, og når de først blir sett så blir de sett senere.

– På gruppenivå er jenter er flinkere til å følge andres forventninger enn gutter. Derfor så er den typiske jente-ADHD’n vanskeligere å se. Jentene holder seg oftere i skinnet på skolen, så får mammaene det når de kommer hjem fra skolen, for da er de helt utkjørt, sier Per Ole Molaug.

– Jenter mangler ofte hyperaktiviteten, forklarer Dahl, – De har både konsentrasjonsvanskene og impulsiviteten, men de har ikke den her kroppslige uroen i like stor grad som gutter. Det vi ofte ser med gutter, at de må være høyt og lavt og under pulten og gjør mye ugagn, er jentene flinkere på å kontrollere.

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

av

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

Barnetråkk: undersøkelse om hvordan barn opplever nærmiljøene sine

av

Planavdelingen i Røros kommune har gjennomført en undersøkelse hvor de har spurt skoleelever om hvilke områder i sentrum de bruker mest, hvilke områder man unngår og hvordan skoleveien er for barna. 

Barnetråkk er et digitalt verktøy som brukes til å samle inn informasjon fra barn om nærområdene deres, og som er utviklet av Norsk Design- og arkitektursenter (DOGA). Undersøkelsen er gjennomført i desember 2021 og i januar 2022.

Kunnskapsgrunnlag

I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Røros har det vært ønskelig å tilegne seg et bedre faktagrunnlag for hvordan barn bruker sentrum. Målet med undersøkelsen er å inkludere barn i byutviklingen, og planutvalget har spurt alle fjerde, sjette og åttende klassinger på Røros skole spørsmål for å kartlegge hvordan de opplever nærmiljøet. Resultatene fra undersøkelsen ligger i kommunens kartløsning og skal blant annet brukes innenfor arealplanlegging og arbeid med trafikksikkerhet. 

For mørkt

Det har vært krevende å få barn sin stemme inn i byutviklingen, men ved å kartlegge de unges meninger får politikerne et bedre utgangspunkt for å for å ta elevenes meninger med i vurderingene sine.

Den 19. mai fikk fire av sjetteklassingene delta i et utvalg for plansaker og fikk lufte hva de syntes var bra eller burde vært gjort bedre i Røros sentrum. Flere rapporterte at de syntes det var for mørkt mange plasser, og at det mangler gang- og sykkelvei blant annet langs An-Magrittveien. Mange barn har skoleveien sin på veier som mangler opplysning og fortau helt, som i Tollef Bredals vei.

Funn fra undersøkelsen

Barna som deltok på Barnetråkk opplevde deler av skoleveien sin som utrygg.

Områdene rundt skolen og Verket utmerker seg særlig, og ble ofte avmerket med mye trafikk og støy. Veier som er mye benyttet som skoleveier bør prioriteres når det gjelder etablering av gangfelt, gang- og sykkelvei og belysning. Dette gjelder særlig veiene: Tollef Bredalsvei, Veien over Øra, Peder Hiort vei fra sentrum , An-Magrit veien og Johan Falkbergetsvei. Videre viser undersøkelsen at mange synes det er ønskelig med bedre belysning på skoleområdet og i fotgjengeroverganger.

Bildeserie: 7. trinns Folk og røvere i kardemomme by

av

Her er noen glimt fra 7. trinns oppsetning av Folk og røvere i Kardemomme by.

Aktørene sørget for at scenebildet var i konstant bevegelse. Foto: Svend Agne Strømmevold
Scena var full av kreative kulisser og sceneløsninger som elevene har laget selv. Foto: Svend Agne Strømmevold
Vi fikk se mange fine dansenummer. Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold
Kostymene var gjennomførte og fungerte godt. Foto: Svend Agne Strømmevold
Tante Sofie. Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold

Nesten 1,3 millioner kroner til nærmiljøanlegg i kommunen

av

Trøndelag Fylkeskommune har nå fordelt midler til nærmiljøanlegg, og flere lag og foreninger i kommunen har fått innvilget penger til sine prosjekter. Blant annet vil det nå bli  pumptrack og skateanlegg på Øra. 

Det har blitt fordelt 193 millioner til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Trøndelag fylkeskommune. Av dette utgjør tildeling til nærmiljøanlegg om lag 20 millioner kroner. Prosjekter i Røros kommune har fått innvilget til sammen 1 280 000 kroner.

Øra-prosjektet


Øra-prosjektet har fått tildelt totalt 709 000 kroner som skal brukes på tre forskjellige delprosjekt;
– Diskgolfanlegg, 116.000 kroner
– Skateboard, 297.000 kroner
– Pumptrack, 296.000 kroner

I sin søknad skriver Røros IL og Røros Skateklubb at de arbeider med å skape aktivitetsarenaer sammen.

– Vi ønsker å tilrettelegge for aktivitet hvor barn og unge kan benytte seg av skateboard, rulleskøyter, sparkesykkel, BMX el.l på Røros. Målet er å bygge en park som blir et godt supplement til Aktiviteter på hjul i regi av Røros IL ved Øra. Med dette samarbeidet ønsker man å skape en plass hvor barn og unge kan være sosiale, mestre egen aktivitet som ikke er organisert eller lagidrett, øke fysisk og psykisk helse for barn og unge på Røros i skolehverdagen, SFO og fritiden, skriver de blant annet i sin søknad.

Aktivitetsanlegg ved Røros skole

Røros kommune  har søkt om midler til nærmiljøanlegg og fått innvilget 119.000 kroner. Disse midlene skal gå til «Aktivitetsanlegg skole og fritid» lokalisert ved Røros Skole. Anlegget er en del av «Program for folkehelsearbeid» i Trøndelag, og første byggetrinn er allerede på plass med klatrestativer. Midlene som nå har blitt innvilget skal brukes til flerbruksanlegg for ball og for islegging om vinteren.

– Vi ønsker at dette skal være et anlegg som folk i alle aldre vil benytte både i skoletida og på fritida. Her skal det være muligheter for uorganisert aktivitet for alle uten kostnad, skriver de i sin søknad til Fylkekommunen.

Klubbhus til RJFF

Røros Jeger og Fiskerforening søkte også om midler til klubbhus. Dette er til del to av prosjektet og de fikk innvilget hele beløpet på 458.000 kroner.

Disse representerer Røros kommune på UKM regionfestival 2022

av

Lokalmønstringen i år ble avlyst på grunn av for få påmeldte, men det ble gjennomført en UKM-markering på Ungdommens Hus og juryen valgte bidrag som fikk gå videre.

UKM regionfestival Ørland i Bjugn kulturhus blir avholdt i helga. UKM Røros drar til Bjugn med 3 sceneinnslag og 2 unge arrangører. Totalt 9 ungdommer og 1 reiseleder. Anja Hegseth Leinum og Tim Rensberg er med i UKM Røros-crew og deltar som arrangører mens Odd-Ragnar Bukkvoll er med som reiseleder. 300 ungdommer deltar på regionfestivalen. 

Progmetalbandet Osmium V deltar med den egenkomponerte låten «Diminished Mind».

Maria Sæther Tømmerhoel deltar med sang og gitar og gikk videre fra UKM Røros med Dolly Parton-låta «9 to 5».

Elise Tagg Sevatdal deltar med sin helt unike gitartapping-teknikk og gikk videre fra UKM Røros med instrumentalen «When you miss your girlfriend that doesn´t even exist» av Ichika Nito.

13-åringen Anne-Jertine Evavold gikk også videre fra Røros med sin fine blyanttegning, men valgte å ikke delta på regionfestivalen denne gangen.

– Det blir en fin helg for ungdommen med ungdomskultur, samvær og gode opplevelser. Det blir noen fine innslag i år, og ni ungdommer og en reiseleder drar nedover på mønstringa, sier klubbleder Ove Testad

Russen om russetida

av

Vi har snakket med noen av russen om hvilke planer de har for russetida og spurt dem om inkludering, feiring og russeknuter.

– For meg så blir det en ganske rolig feiring. Jeg har vært med på litt nå i den første helga, russedåp og sånn, men nå har det vært flere tentamener. Det er nok noen som har planlagt russetida mer enn andre, men vi starta å planlegge det i høst en gang. Selv tar jeg russetida litt som det kommer. Her på Røros synes jeg vi er veldig flinke med inkludering faktisk, jeg tror at her får alle være med uansett. Russetida går sikkert på bekostning av skolegangen for mange, og det er jo litt dumt.

Ingeborg Østgård, europamester i friidrett. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Jeg har ikke noen andre planer enn å ha det gøy og feire at vi er ferdig med skolen. Jeg har inntrykk av at alle blir inkludert. Alle har vi noen å være med, alle har jo grupper, og vi har passet på at ingen er alene. Vi har også et åpent telt hvor alle er velkommen, og en facebook-gruppe hvor alle er med så alle skal få med seg hva som skjer, forteller Anna Håkonsund og fortsetter:

– Så har vi jo russeknutene. I dag har noen sittet på bordene og noen har spist is i timen. I tillegg skal en del krabbe ned gata og litt forskjellig. Det mest negative med russeperioden er nok pengene, for vi har brukt veldig mye penger på bil, masse forskjellige klær og klistremerker. Det kunne vi kanskje ha unngått.

Anna Håkonsund. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Planen er å være med venner og skape god stemning. Jeg har inntrykk av at alle får være med og at vi tar vare på hverandre. Russetida kan kanskje gå litt utover skolegangen, for det blir litt lite søvn og en kjenner på at en er litt trøtt. Hittil har nok det morsomste vært russerevyen som var veldig gøy, for da hadde vi så fint samhold. Det eneste som kanskje er litt negativt med russetida er at det kan bli litt slitsomt, men det er vel det eneste. Det jeg gleder meg mest til er landstreff på Lillehammer til neste helg, fastslår Oda Lundli.

Oda Lundli. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Jeg har ikke vært med på så mye festing og sånn enda, for det har vært så mye skole, men jeg blir ferdig med skole nå på fredag så da kan jeg på en måte starte russetida. Jeg har et mål om å ta masse russeknuter, for da får du muligheten til å gjøre så mye rart også kan du bare skylde på at du er russ etterpå. Egentlig føler jeg at på Røros så hjelper russetida når det gjelder det å inkludere folk, for eksempel i helga var jeg sjåfør og kjørte en gjeng med mange ulike folk som vanligvis ikke ville hengt sammen, men som hadde blitt venner siden de alle var russ, forklarer Marthe Tørres Lindstad.

Marthe Tørres Lindstad. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Russetida handler om å være sosial og ha det artig den siste tida. I starten nå har vi hatt veldig mye opplegg og tentamener på skolen, så jeg har heller prioritert å sitte hjemme med skole nå, så tar jeg heller igjen russetida senere. Noe av det morsomste var russedåpen som var en opplevelse i seg selv. Jeg har også tenkt å ta noen russeknuter. I dag har noen spist to liter is i løpet av en skoletime mens resten satt oppå bordene. Vi har også pakka inn kontoret til noen av lærerne med aluminiumsfolie. På Røros er det veldig bra samhold, men jeg kan tenke meg at det fort kan bli utestenging og slikt på andre steder, forteller Ronja Moe Kvernes.

Ronja Moe Kvernes. Foto: Svend Agne Strømmevold

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.