Redusert åpningstid og stengte barnehager i sommerferien vil spare kommunen for 240.000 kroner i året. Saken skal opp i formannskapet denne uken.
Kommunen sliter med å få tak i folk i barnehagene.
– Vi klarer ikke å oppfylle våre behov for kvalifisert bemanning. Det legges ned store ressurser på rekrutteringsarbeid, men det er svært få søkere til jobb i barnehage, heter det saksframlegget. Reduksjon av åpningstiden bidrar til å sikre mer stabilitet i tilbudet, for barn og foreldre. Det gir økt voksentetthet over en større del av dagen, og muligheten for stenging ved høyt fravær, reduseres.
Kommunen mener videre at redusert åpningstid vil ha liten negativ effekt for foreldrene.
– Statistikken viser at det er en veldig liten andel av foreldrene som benytter barnehagetilbudet i ytterkantene av åpningstiden. Dette gjelder i alle barnehagene. Konsekvensen vurderes derfor som liten for brukerne.
Det er kommet inn flere høringsinnspill til endringsforslaget, både for og imot. Det er også bemanning som ligger til grunn for ønsket om sommerstengte barnehager.
– Sommeråpen barnehage har store ringvirkninger for bemanningsplanene gjennom hele sommeren, og medfører at mye ferie må avvikles på tider av året hvor barnegruppene er fulle. Når vi ikke har vikarer å sette inn ved sykefravær og ferieavvikling, øker dette presset på dem som er igjen, skriver saksutreder.
Det er kommet flere innspill til denne endringa. Foreldrene er hovedsakelig imot at dette vedtektsfestes. FAU i Øya kan bli med på ei uke, maksimalt to, heter det i høringsuttalelsene.
Etter to år med avlysninger er det endelig duket for en ny omgang med HalloVenn.
HalloVenn arrangeres i Verket den 31. oktober av Røros Pinsemenighet og Os familiekor. Da skal det bli hjemmelaga tivoli med lek, moro, karneval og godteri.
Ettersom det er en vennefest og ikke et halloween-party, er det ønskelig at man ikke har på seg stygge masker eller skremmende utkledning. Dette av hensyn til de aller minste.
Hele Domus-senteret gjennomgår en omfattende oppussing og oppgradering. Gamle butikker bytter lokaler og nye butikker skal på plass. I tillegg skal det bygges et lekeareal i senteret.
I kjelleren ved trappenedgangen vil det snart bli bygget et lekeareal. Designet og utformingen av området er gjort av ARC Arkitekter
– Det blir et fargerikt område med en liten rutsjebane, klatremulighet og noen vegghengte lekeelementer. Arealet er ikke så stort, men skal være et hyggelig innslag i senteret og vil gi mulighet for et avbrekk, sier Kristin Bjarnøe ved ARC Arkitekter.
Arbeidet med arealet vil starte i midten av september, og i løpet av høsten blir det muligheter for å ta i bruk området. Lekearealet vil ligge i nærheten av de nye publikumstoalettene, og rom for foreldre og barn med stellemulighet og tilbud til de minste barna.
Røros kommune har startet opp arbeidet med detaljregulering og konsekvensutredning for en ny barnehage i Vola.
Det arbeides med reguleringsplanarbeid for det foreslåtte planområdet som er lokalisert ved Konstknektveien.
Tiltakshaver er Røros kommune, og Selberg Arkitekter i Trondheim er plankonsulent for kommunen.
Formålet med planforslaget er å sikre tomteareal for barnehage med seks avdelinger, trafikksikker adkomst, eksisterende turveger og friluftsområder som grenser til barnehagetomta.
Behovet for nye barnehager i sentrum av Røros har vært et tema gjennom mange år. En stor del av dagens bygningsmasse er nedslitt og oppfyller ikke dagens krav til standard. I oktober 2019 vedtok kommunestyret i Røros å bygge to nye og moderne barnehagebygg med nok plasser i årene som kommer. En av dem skal bygges på Ysterhagan, hvor den ene av avdelingene skal være samisk, og den andre skal bygges i Vola. Som grunnlag for tomtevalgene ligger alternativsutredninger i prosjektet «Den gode Rørosbarnehagen». I alt 15 tomtealternativer har vært vurdert i denne prosessen.
På fredag var det offisiell åpning av utstillingen En meter fred på Malmplassen.
I et samarbeid mellom Elden, Kunst og kaos og Rørosmuseet, har barn i hele sommer fått være med på kunst-verkstedet Mal en meter fred på Doktortjønna. Der har de fått lage malerier med motiver som de forbinder med fred.
Nå har alle maleriene blitt montert sammen til en utstilling ved inngangen til Rørosmuseet på Malmplassen, og til sammen 137 barn har deltatt. Daglig leder for Elden, Siri Gellein, og Ellen Kristine Klemmetvold fra Kunst og kaos åpnet utstillingen.
Oda Johanne (9) har malt et bilde til utstillingen, og synes det var kjempemorsomt å være med på.
– Jeg ble veldig fornøyd. Jeg har ikke malt så mye før, men så fikk jeg ganske mye hjelp til å male. Jeg prøvde meg mest fram for meg selv, også fikk jeg svamper som jeg brukte mye. Jeg synes det er veldig morsomt å få være med på utstillingen på Malmplassen, forteller Oda Johanne.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ellen Kristine Klemmetvold, Oda Johanne og Siri Gellein ved siden av maleriet som Oda har malt. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Siri Gellein mener det er viktig at barn får uttrykke sine følelser om fred.
– Elden er et fredsprosjekt med mange ulike uttrykk. Det er først og fremst teater, men vi har også jobbet mye med billedkunst gjennom profesjonelle som har kommet og vist bilder. Det å da invitere barn innpå en arena hvor de kan få lov å male det de forbinder med fred, tror jeg er viktig, sier Gellein.
Utstillingen En meter fred. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Gjennom hele sommeren tilbyr Rørosmuseet guiding for barn og unge.
Har du hørt sagnet om reinsbukken og kobberet? Vet du hvorfor det pleide å lukte promp på Røros? Visste du at før så bodde 11 mennesker i samme hus i Sleggveien?
Disse, og mange andre spørsmål, får man svar på under Rørosmuseets guidinger for barn.
Reinsbukken og kobberet
Elly Marisol Røskaft har jobbet som guide i en måned og har drevet med guidinger for barnefamilier.
Første stopp var ved statuen av reinsbukken mellom museet og Mælan, hvor barna fikk høre sagnet om reinsbukken og kobberet, og fikk se på og studere kobbersteiner.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Under den siste dødskrampen så sparket reinen opp mose og stein, og der lå det noe som skinte, og vet dere hva det var for noe? Det var kobberet. Vil dere se en sånn stein? Foto: Svend Agne Strømmevold.
Turen gikk videre fra reinsbukken og ned til museumsplassen, hvor de ivrige tilhørerne samlet seg for å høre om bygget som tidligere ble benyttet som arrest.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Der hadde man arrest, for det måtte man ha overalt. Man måtte ha et fengsel, og inne her var det også et laboratorium der de forsket på litt forskjellige ting, forklarer Elly. Foto: Svend Agne Strømmevold
Etter å ha blitt fortalt om fengselet ovenfor museet, gikk gjengen til brua på nedsiden av museet.
– Det er en grunn til at Smelthytta ligger her, og det er fordi at før så hadde de ikke elektrisitet, som vi har i dag. Og da, for å få ting til å gå rundt inne på Smelthytta, så måtte de ha et vannhjul, og det er et sånt stort hjul som drives av vann, og sånn brukte de elva. Er ikke det litt rart å tenke på at de ikke hadde elektrisitet før? sier Elly.
Slegghaugan og Sleggveien
Fra brua vandret de opp til Slegghaugene, hvor Elly viste fram ulike gjenstander som var laget i kobber og forklarte barna hva Slegghaugene egentlig er for noe.
– Nå står vi på Slegghaugan, og det her er egentlig bare en søppelhaug. Det er restene som ble igjen etter at de smeltet kobberet, og da var det her helt ubrukelig, men i dag så har det blitt kjempeviktig for oss, forteller Elly, og tilføyer, – Det her er tegnet for kobber, og det er også tegnet for kvinner.
Barna følger med, ivrige, og spør underveis guiden og hverandre om det ene og det andre, mens de studerer gjenstandene de får utforske.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Her ble vinterscenene til Pippi spilt inn. Har dere sett da den store snøballen trillet ned her? spør Elly. Foto: Svend Agne Strømmevold– Visste dere at i Sleggveien bodde 11 personer i samme hus? Foto: Svend Agne Strømmevold.Barna fikk gå fritt inn i husene i Sleggveien og fikk høre og se hvordan de fattige hadde levd. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Videre gikk den historiske vandringen inn i ei vet mellom Bergmannsgata og Kjerkgata, og Elly begynte å snakke om hvordan det var å være barn før i tiden, før hun utfordret ungene til en løpekonkurranse.
– Du som er åtte. Hvis du hadde vært gutt så hadde du jobbet med å skille stein og hjulpet til i gruva. Det begynte man med når man var sju, helt til det kom en ny lov, og da ble det 12. Jentene hjalp til hjemme, vet du, med å rydde og vaske, og det var kanskje ikke så artig det heller, forteller Elly.
Artikelen fortsetter under bildet.
Da gikk turen tilbake til museet, hvor ungene, til sin store begeistring, fikk benytte en hemmelig inngang for å komme seg inn i kjelleren.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Den hemmelige inngangen ledet til kjelleren på Rørosmuseet, hvor barna ble satt på prøve.Omvisningen avsluttet med at barna fikk være med på en skattequiz, hvor de skulle lete etter ulike ting og svare på spørsmål. Etter konkurransen fikk alle barna premie. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Elly har jobbet som guide for Rørosmuseet i sommer, og forteller at det alltid er morsomt å ha med barn på vandringer.
– Jeg forteller ikke så mye om årstall og prøver heller å trekke fram det som er mer spennende. For eksempel at det pleide å lukte promp på Røros, for det synes de ofte er morsomt. Voksenguidingen handler mer om å fortelle, mens på barneomvisninger så prøver vi å inkludere barna, og prøver å få med dem til å være med på fortellingen, sier Elly.
Mini-Elden ble satt opp igjen ved Gropstuggu til fulle tribuner i år.
14 barn deltar i Elden-barnas egen tolkning av stykket, med yngste skuespiller på seks år. Forestillingen spilles av barn som er med på Elden på kveldstid, og som setter opp sin egen versjon av stykket på dagtid. Barna har selv bestemt at overskuddet fra årets Mini-Elden skal gå til barna i Ukraina.
Øver mens de andre har fri
Daglig leder for Elden, Siri Gellein, åpnet forestillingen med å si noen ord.
– De har hatt det ganske tøft, for det har vært kaldt, og de ungene her har stått på. De har vært med å spille Elden på kveldstid, og når alle andre har fri, så øver de til Mini-Elden, sa Gellein.
Alle aktørene leverte et sjarmerende og energisk show som fikk publikum med seg fra første stund. Humoren traff ofte, og latteren satt like løst som applausen mens de 14 aktørene fremførte sin versjon av Elden.
Forestillingen er regissert av Unni Ryen, lyden er ved John Arne Langen, og musikken framføres av Harald Hauge på piano.
Eldens forrige regissør, Catrine Telle, bestemte seg for å legge deler av sommeren til Røros etter et sterk ønske fra datteren om å være med på Elden.
Etter å ha hatt kreativ ledelse på tre oppsetninger av Elden, trodde Catrine Telle hun skulle legge musikkteateret bak seg, men er nå tilbake for et tre ukers opphold på Røros. Denne ganger er det imidlertid ikke i rollen som regissør, men som mor.
Heldig som får være med
Petra (10) deltok på Elden for første gang i fjor, og er nå tilbake for å være med på forestillingen og treffe venner hun har fått på Røros.
– Dette er min andre gang. I fjor spilte jeg same, og det skal jeg spille i år også. Nå skal jeg være med på Valbo og pols, så det er litt mer enn det jeg gjorde i fjor, og det er veldig gøy. Det er veldig mange fine folk her som jeg får møte igjen, og jeg har fått mange venner her, sier Petra, og legger til, – Det er mange barn som ikke får muligheten til å være med på det her, så de som er med her er veldig heldige.
Tilbake til Elden
Catrine Telle hadde egentlig ikke tenkt å legge sommeren til Røros men har nå leid seg hytte under oppholdet.
– Jeg og den andre mammaen hadde egentlig tenkt oss på sommerferie, men så var dette ønske så sterkt fra Petra, så da syntes vi ikke helt at vi kunne ignorere det. Vi skjønner det godt, for det er nesten det morsomste du kan være med på som barn; hele det store fellesskapet og alle du blir kjent med, og det at du som barn er viktig. Vi har stor sans for det, og Petra var veldig happy i fjor, så vi sa okey, et år til da, forteller Catrine.
Tidligere teater-erfaring
Petra har tidligere vært med på Korsvikaspillet, og allerede før hun selv var med på Elden har hun pleid å være med moren sin under prøvene.
– Hun har sittet der i tre år, men vi syntes hun var for liten til dødsmarsj og alt det mørke. Det første året var hun litt skremt også, og da var det litt mye. Da var hun bare seks år, men så etter to år fikk hun lov å være med i fjor, og da var det kjempegøy, sier Telle.
– På slutten av det andre året, var det litt sånn: – Nå er jeg vel stor nok, nå vil jeg være med, for nå synes jeg ikke det er skummelt, sier Petra.
Bergstadens Hotel tok i fjor sommer initiativet til å få tegnet skisser til en lekepark på Nilsenhjørnet.
Det er over et år siden Bergstadens Hotel begynte å realisere idéen om en lekepark, og fikk tegnet et utkast. Tanken bak planen om en lekepark er å gi barnefamilier bedre tilbud i sentrum av Røros. Hotelldirektør ved Bergstadens Hotel, Kenneth Ericson, mener det ikke er noen gode alternativer for barnefamilier i gata, og at det fører til at barnefamilier ikke blir værende lenge på Røros:
– De blir her en natt på sommeren, for det er ikke noe å gjøre, forteller Ericson.
Bergstadens Hotel har selv kontaktet arkitekt, og tok i fjor sommer kontakt med kommunen, og Coop Midt-Norge, som har ansvar for å utbedre parken når det nye biblioteket skal bygges.
– Poenget er at vi har et veldig dårlig tilbud for barnefamilier og for barn i sentrum. Vi har Doktortjønna, men det ligger ikke i sentrum. Du må ut av gata, parkere bilen et annet sted og være med barna. Hvis vi hadde hatt et tilbud i gata, og man er en familie, så kan den ene forelderen være igjen med barna i parken, så kan den andre rusle og handle, også kan de bytte på. Da klarer vi nok å beholde folk i sentrum mye lenger, og jeg tror vi klarer å få folk til å legge igjen mer penger i butikker og på restauranter i sentrum. Vi vil at det skal oppleves litt mer velkomment her for barnefamilier, sier Ericson
Bistår i finansiering
I tillegg til å ha fått tegnet et utkast til lekepark, vil hotellet bistå i å prøve å få finansiert parken, og har allerede snakket med flere aktører som er villige til å bidra økonomisk for at dette kan bli en realitet.
– Jeg er helt overbevist om at hvis vi hadde fått lov til å sette i gang et prosjekt der, så skulle vi klart å finne finansiering, for jeg tror det er mange aktører i sentrum som kan være villig til å være med å bidra til et sånt prosjekt. Jeg er overbevist om at det vil øke omsetningen til butikkene i gata her, sier Ericson.
Skreddersydde lekestativer
Tegningene av parken er laget av Kompan Norway, som sier at Lekeverdi, kvalitet og utfordring er vektlagte punkter i tegningene til parken. Kompan har et eget designstudio samt flere arkitekter som hele tiden skreddersyr apparater og lekeplasser. Apparatene er designet med tanke på varighet, og målet med parken er at den skal være tilnærmet vedlikeholdsfri.
– Vi kan godt lage Bergstaden Ziir med ei stor sklie ut fra toppen, eller Smelthytta med klatring opp av pipa, sier Area Sales Manager i Kompan, Lasse Krogi en e-post.
Forslag på hvordan lekeparken vil se ut. Foto: KompanFoto: Kompan
