Helse

Ane Linn Haagaas er ansatt i Røros og Holtålen kulturskoler som musikk- og helse arbeider. Hun er under musikkterapiutdanning, og våren 2025 står det endelig på papiret at hun er musikkterapeut. Frem til da er tittelen musikk- og helsearbeider.
Ane Linn gjør mye forskjellig i sin jobb som kan knyttes opp mot begrepet musikk og helse, blant annet babysang for nybakte foreldre og deres babyer en gang i uken. Hun har også kor på norsk for innvandrere, sammen med kollega Lester Goodwine. De som går introkurs på voksenopplæringssenteret får tilbud om en time med korsang i uken. Der brukes sang som verktøy.

– Sang er et veldig godt verktøy for å lære språk, så dette har skolen lagt inn i sin timeplan. Det er råkult at de tenker at kreative fag også kan hjelpe inn i språkopplæringen, som det da også helt beviselig gjør, sier Ane Linn Haagaas.

Ane Linn har også musikkterapigrupper, blant annet på Røros Videregående skole. I disse timene spiller de forskjellig musikk, utforsker instrument, samspill, musikklek og aktivitet. Ane Linn har også musikkterapitimer med enkeltelever, og musikksamlinger i barnehagene.

Eldre
Innenfor eldrehelsefeltet er det etter hvert blitt en større bevissthet rundt bruk av musikk, og hvordan musikk kan brukes som et verktøy. Musikkbasert miljøbehandling er for eksempel et opplegg som handler om bruk av musikk i omsorg. Her inngår både musikk som verktøy i hverdagssituasjoner og som sosialisering, identitetsstyrking, hukommelsesstimulering og bevegelsestrening.

Ane Linn har ikke jobbet så mye innenfor eldreomsorgen selv, men hun kjenner mange som gjør det og har gjort det. Musikk er et godt verktøy her, og det er mange måter å bruke musikk på. Men det er som andre verktøy – man må lære seg å bruke det. Man kan bruke innspilt musikk eller man kan bruke sin egen sangstemme. Men at det fungerer er det ingen tvil om.

– Musikk er en kjempeviktig komponent i livene våre. Jeg kan ikke få sagt det nok. Jeg er opptatt av at man må finne ut av sin egen glede med musikk. Skal man bruke det som helseressurs i eget liv, kan man tenke igjennom: – Hva er det som gjør meg godt? Hvilken musikk bruker jeg, og hvilken musikk trenger jeg?

Verktøy
Musikkterapi er et ganske stort felt, da det både er et fagfelt, forskningsfelt og praksisfelt. Musikkterapeuter jobber i hele spennet fra 0 til 100 år, med mange slags mennesker. Noen jobber i spesialpedagogikken, noen på sykehus, noen i kulturskolen slik som Ane Linn, noen jobber i eldrehelse, andre jobber i psykisk helse og rus og noen jobber på ungdomshus. Det er stor variasjon i hvor man jobber og da vil også hva man gjør variere veldig.

Ane Linn jobber primært med barn og ungdom, med ulike utfordringer og diagnoser. Hun har flere individuelle timer, og alle timene er individuelt tilpasset ut ifra behov og hvilke ressurser den enkelte har. Noen ganger jobbes det med læreforutsetninger, motivasjon, fokus og språk. Noen ganger handler det aller mest om at musikkterapien skal være en positiv mestringsarena, at man kommer til kulturskolen og utforsker musikk på sine premisser. Det kan også handle om å lytte til musikk og snakke om det som dukker opp under lytting.

Even Ruud, en nestor i musikkterapi har definert musikkterapi som bruk av musikk for å gi mennesker nye handlemuligheter.

– Jeg får ikke en musikkterapielev for at denne skal bli veldig god til å spille piano, selv om vi gjerne kan gjøre dette i timene om eleven ønsker å spille piano, sier Ane Linn. –

Primært jobber ikke en musikkterapeut med opplæring, men det kan selvsagt inngå i timene. Kanskje man trenger å lære tre akkorder for å kunne skrive en låt om livet sitt eller for at følelsene skal komme ut må man mestre enkel musikkteori. Mange ganger er det lettere å uttrykke ting i musikk enn det er gjennom å for eksempel sitte å snakke om det. For mange er det en fin måte å bearbeide ting på.

Hovedmålet er heller at man kjenner selv på egne ressurser, egen mestring og utforske hele det spennet som musikken kan tilby. Alt skjer i kommunikasjon med musikkterapeuten, så det er viktig relasjonelt arbeid også. Kommunikasjon er også en hovedbase i det vi holder på med. Generelt jobber musikkterapeutene mye med mestring, glede, samspill, og det at den de jobber med skal oppleve at man har ressurser, får til noe, i møte med en annen.

-Musikk gir følelsene våre en ytre representasjon. Det kan være vanskelig å snakke om følelser, hvordan man har det inni seg. Men når du kan uttrykke det i musikk så er det ofte enklere. Det trenger ikke å være tekst heller. Det kan være måten du spiller på, melodien du velger eller intensiteten du har i samspillet. Det er et kjempestort mulighetsrom innenfor musikk, og det er det som er så fint – for vi er så forskjellige. Det som er så fint med musikkterapi som terapiform er at det kan tilpasses veldig mange behov og veldig mange utfordringer. Og så kan man selvfølgelig ikke si at dette kommer til å være aldeles magisk for alle, men for svært mange kan det fungere kjempefint, sier Ane Linn Haagaas.