Helseplattformen opp i Kommunestyret

Torsdag skal kommunestyretet behandle helseplattformen. Kommunedirektøren ber politikerne vedta samarbeidsavtalen og tiltredelse i oppgavefellesskapet fra det tidspunktet oppgavefellesskapet etableres. Tiltredelse forutsetter at alle Helseplattformens eierkommuner slutter seg til oppgavefellesskapet. Kommunen skal i så fall velge en representant og et varamedlem til oppgavefellesskapets representantskap.

Helseplattformen har hatt en humpete start, og mottatt mye kritikk. Kommuneoverlege i Røros Marius Kaland har vært kritisk. Han var i november i fjor tydelig på at han ikke vil tillate at helseplattformen innføres på Røros legesenter, før det er dokumentert at den fungerer godt. Målet med Helseplattformen er økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte.

Det kommunale oppgavefelleskapet Kommunedirektøren vil ha Røros kommune med i nå, skal gjennom samarbeidsavtalen:

– Sikre en felles faglig styringslinje for deltakende kommuner for å kunne møte og samhandle godt med tilsvarende organisering i spesialisthelsetjenesten.

– Ivareta en god utvikling av løsningen for å understøtte moderne helsetjenester med høy kvalitet for regionens innbyggere.

– Sikre utvikling av et mest mulig sømløst og effektivt samarbeid mellom helseaktører i Midt- Norge, uavhengig av geografi og organisasjon.

– Hente ut gevinster på tvers av kommunene, inklusiv sikring av at samhandlingen gjennomføres best mulig mellom kommunene og overfor Helseplattformen AS.

Sen påske gir økt risiko for solskader: Husk å sjekke UV-varselet

Pressemelding fra Kreftforeningen:

Påsken kommer ekstra sent i år, og med det følger sterkere UV-stråling enn vanlig. Kreftforeningen minner derfor om hvor viktig det er å beskytte seg mot sola i påskeuka.

– Mange forbinder solbeskyttelse med sommermånedene, men også vårsola kan være sterk nok til å gi alvorlige solskader. Når UV-indeksen er 3 eller høyere, bør du alltid beskytte deg mot solen, sier regionleder i Kreftforeningen Midt-Norge, Tom Anders Stenbro.

Selv om det for Midt-Norges del foreløpig ikke ser ut til at det blir den mest solfylte påsken, oppfordrer Stenbro folk til å følge med.

– UV-strålene kan være sterke selv om det er kaldt i lufta, eller litt overskyet. Derfor er det lurt å følge med på UV-indeksen selv om det ikke er strålende sol. 

Høy forekomst av hudkreft i Norge

Norge ligger i verdenstoppen i hudkreftstatistikken. Vi er nummer tre i verden i andelen som får den mest alvorlige hudkrefttypen, melanom, og på andreplass i dødelighet av denne krefttypen. Hele ni av ti tilfeller skyldes for mye intens sol og bruk av solarium.

– Mange nordmenn elsker sola, men det er avgjørende å huske at vårsola kan være sterkere enn mange tror. UV-stråling er den risikofaktoren som forårsaker de fleste hudkrefttilfeller, så dersom vi blir flinke til å ta gode valg i sola, kan vi forebygge mange tilfeller av hudkreft.  

Stenbro sier at det ikke handler ikke om å unngå solen helt, men om å nyte lyse påskedager på en trygg måte. 

– Bruk dekkende klær, solbriller, og noe på hodet. I ansiktet og andre steder som ikke er beskyttet på annen måte, bør du bruke rikelig med solkrem med faktor 30 eller høyere. Solkrem kan gi falsk trygghet hvis den brukes feil, eller i for små mengder, forklarer Stenbro.

Advarer mot «sjokksoling» i Syden 

Mange nordmenn reiser rett fra vinterbleke Norge til solrike destinasjoner i påsken. Den raske overgangen til sterk sol øker risikoen betraktelig for å bli solbrent.

– Sjokksoling er svært skadelig. Huden trenger tid til å venne seg til den sterke solen. Ta hyppige pauser i skyggen, bruk godt med solkrem og beskytt deg med klær og solbriller hele dagen, sier Stenbro.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forventer en UV-indeks på mellom 4 og 6 på fjellet i Sør-Norge denne påsken. Dette betyr moderat til sterk stråling, og dermed høyere risiko for å bli solbrent. Snø kan i tillegg øke UV-strålingen med opptil 80 prosent.

Fem viktige solråd i påsken:

  1. Begrens tiden i sterk sol
  2. Oppsøk skygge midt på dagen
  3. Bruk klær, hatt eller caps og solbriller
  4. Bruk rikelig med solkrem (minst faktor 30)
  5. Ikke ta solarium

UV-indeksen sjekkes enkelt på yr.no eller på uv.nilu.no, hvor du kan finne nøyaktige varsel for stedet du skal være.

Kort om UV-indeks

• Skalaen går fra 1 (laveste) til 11+ (ekstremt høy).

• Nivået i Norge kan komme opp i 6–7 om sommeren.

• Beskytt deg dersom UV-indeksen er 3 og høyere.

I Yr-appen, på yr.no eller uv.nilu.no kan du sjekke hvor sterk UV-strålingen forventes å bli, uansett hvor i verden du er og om bakken er bar eller dekket av snø. Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt og du finner UV-varslet under «I nærheten». Daglige oppdaterte kart over snøforhold finnes på senorge.no.

Kort om hudkreft

• Norge ligger i verdenstoppen både når det gjelder hvor mange som får og dør av melanom.

• De fleste tilfeller er knyttet til for mye eksponering for UV-stråler, enten via naturlig sol eller solarium.

• Økningen i hudkreftforekomst er størst blant de over 60 år, men hudkreft er også den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25–49 år. 

• Å være mindre i sterk sol, og jevnlig bruk av solkrem og dekkende klær, samt å unngå solarium, er kjernen i forebyggende tiltak.

Helseplattformen opp i Formannskapet

Torsdag skal Formannskapet behandle helseplattformen. Kommunedirektøren ber politikerne vedta samarbeidsavtalen og tiltredelse i oppgavefellesskapet fra det tidspunktet oppgavefellesskapet etableres. Tiltredelse forutsetter at alle Helseplattformens eierkommuner slutter seg til oppgavefellesskapet. Kommunen skal i så fall velge en representant og et varamedlem til oppgavefellesskapets representantskap.

Helseplattformen har hatt en humpete start, og mottatt mye kritikk. Kommuneoverlege i Røros Marius Kaland har vært kritisk. Han var i november i fjor tydelig på at han ikke vil tillate at helseplattformen innføres på Røros legesenter, før det er dokumentert at den fungerer godt. Målet med Helseplattformen er økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte.

Det kommunale oppgavefelleskapet Kommunedirektøren vil ha Røros kommune med i nå, skal gjennom samarbeidsavtalen:

– Sikre en felles faglig styringslinje for deltakende kommuner for å kunne møte og samhandle godt med tilsvarende organisering i spesialisthelsetjenesten.

– Ivareta en god utvikling av løsningen for å understøtte moderne helsetjenester med høy kvalitet for regionens innbyggere.

– Sikre utvikling av et mest mulig sømløst og effektivt samarbeid mellom helseaktører i Midt- Norge, uavhengig av geografi og organisasjon.

– Hente ut gevinster på tvers av kommunene, inklusiv sikring av at samhandlingen gjennomføres best mulig mellom kommunene og overfor Helseplattformen AS.

Det er kommunestyret som endelig avgjør denne saken, trolig i sitt møte 24. april.

En fantastisk arena for mestring

VM i hundesport på Røros i 2025 var det første i sitt slag i historien, og det ble et svært vellykket arrangement. Nesten 1.400 frivillige var med å sørge for at alt gikk knirkefritt for seg.

Årets frivilligpris gikk til Medvandrerne. Femundløpet har i flere år hatt medvandrerne med seg, og gjennom det blitt en fantastisk arena for mestring og rehabilitering. I år deltok 65 medvandrere på forskjellige sjekkpunkt. Medvandrere fikk ansvar, og tok ansvar.

Daglig leder i Medvandrerne Roger Wangberg, grunnlegger av Medvandrerne Are Lerstein, og medvandrere Didrik Sørli og Ivar Brecke Nygaard mottok prisen under ei jubileumsmarkering i festsalen på Røros Hotell.

Daglig leder i Medvandrerne Roger Wangberg setter stor pris på frivillighetsprisen.

Medvandrere intervjuet av Tore Østby

Sofakampen vinter er i gang

Søndag 1. desember startet Sofakampen vinter 24/25. Sofakampen har vært positiv om sommeren, derfor hadde Røros Tur- og Løypeforening lyst til å prøve sofakamp på vinteren også. Det blir et lite prøveprosjekt sammen med Rørosbanken. I første omgang er det 20 – 30 turmål, deretter økes det på med turmål.

Påmelding

Påmelding til Sofakampen vinter er på samme appen som Sofakampen sommer. Man må finne konkurransen Sofakamp vinter 24/25. Det koster 100 kroner å delta. Betalingsanvisning kommer i appen.

Det er flere som har etterlyst sofakamp på vinteren, forteller Lise Krokan Kverneng som er Sofakampsjef i Røros Tur og Løypeforening.

Turmål

Turmålene er tatt litt fra det som er på sommeren. Noen turmål ligger langs løypene som er kjørt. Det er også noen traseer der folk går mye tur, som det også ligger noen poeng på. Man trenger ikke ha på ski for å delta. Sofakampen vinter skal være tilrettelagt for både de som ønsker å gå på ski, de som har lyst til å gå på føttene, og de som vil ha med barnevogn. Dette er et tilbud for alle sammen. Man kan sanke fra 1 poeng til 20 poeng. Det er samme poenggiving som på sommeren.

Årets Sofakamp sommer ble en stor suksess med over 1100 påmeldte. Passerte 60 000 innsjekk.

– Det er stor suksess, så derfor håper vi at vi kan få engasjert noen på vinterstid også, sier Lise Krokan Kverneng.

Sosialt

Det sosiale spiller også en rolle i Sofakampen. Sofakampen er et stort samtaleemne blant mange. Man treffer folk som man snakker med i løypen eller på tur som man ikke snakker med ellers. Diskuterer turmål, hvor man kunne tenkt seg å ha turmål og hvilken plass man ligger på. Noen får også åpnet opp for konkurranseinstinktet sitt. Lise tror dette er bra og artig for mange.

Samarbeid

Rørosbanken støtter Sofakampen vinter. Markedsansvarlig i Rørosbanken Robert Holm sier at det er flere grunner til at banken er med. Røros Tur- og Løypeforening er en frivillig organisasjon som gjør enormt mye for Røros. De gjør veldig mye for folkehelsen.

Rørosbanken har bestemt i ny strategi at de fremover skal ha ekstra fokus på barn og unge. Pengene som kommer inn på Sofakampen vinter 24/25 skal øremerkes Aasgjerdet. Rørosbanken vil gjerne være med å bygge Aasgerdet til enda mer enn det er i dag. Gjøre det enda mer attraktivt. Gjerne få flere til å bruke anlegget. Og få opp aktiviteten hos barn og unge. Det skaper også trivsel. Rørosbanken gir 1 kr pr innsjekk inntil 50 000 innsjekk.

Robert roser samarbeidet på Røros, og sier at det er viktig at det blir tatt vare på.

– Det er ikke målet vårt å få flest mulig logoer på flest mulig organisasjoner og annonser. Målet vårt er at vi skal snakke om betydningen av et samarbeid. At vi kan snakke om den gode jobben som løypeforeningen gjør så kan løypeforeningen si hvor viktig det samarbeidet de har med oss er. Og så får vi til ting sammen. Slik er det egentlig med alt som foregår på Røros, sier Robert Holm.

Holdes internert på femte uka

Nagga Hailemichael sitter fortsatt på internert på Trandum nesten fem uker etter at han ble pågrepet ved sitt hjem ved firetiden på natta 31. oktober.

Dommen var ferdig sonet 27. november, og det kan se ut til at Hailemichael nå sitter internert uten rettslig grunnlag. Nagga Hailemichael er i en svært vanskelig situasjon. Firmaet han driver har ingen daglig oppfølging. Regninger forfaller mens Hailemichael ikke har tilgang på data og Nettbak-ID.

Frister for MVA-oppgaver har forfalt, og virksomheten risikerer å bli slått konkurs på grunn av det. På gården ligger kjøtt, etter at grisene ble slaktet like før Hailemichael ble pågrepet. Han frykter at alt dette blir ødelagt. Tømmer han har hugd på eiendommen ligger også på bakken og råtner uten at Hailemichael kan gjøre noe med det. Situasjonen nå, og traumer fra tiden på flukt gjør at Hailemichael nå sliter psykisk. Hailemichael har vært i Norge i 22 år, og har aldri fått noen oppfølging i forhold til de traumene han bærer på.

Det er en frustrert Nagga Hailemichael som fortsatt sitter på Trandum, mens noen av de andre internerte er løslatt.

Nagga Hailemichael intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag.

Stortinget har sagt nei til å hastebehandle et forslag om amnesti for de 13 asylsøkere fra Etiopia. Alle de 13 er integrert i Norge, og de har vært i landet i mer enn 20 år. Nå skal dette saken opp i kommunalkomiteen, får den skal behandles i Stortinget. En anke på dommen om internering ble avvist i lagmannsretten. Interneringsdommen var ferdigsonet for nesten en uke siden, men Hailemichael er ikke løslatt slik den dommen tilsier. 

Det er et stor engasjement for Nagga Hailemichael på Røros. Alle de politiske lederne i kommunen har skrevet et støtteskriv og bedt om at han får bli i Norge.

Ordfører i Røros Isak V. Busch, som selv har besøkt Nagga Hailemichael på Trandum, er likevel ikke villig til å oppgi håpet om å beholde grisebonden i Høsøien som innbygger i Røros kommune.

Skeptisk til Helseplattformen

Striden om helseplattformen ruller videre. I går var Helseplattformen tema i kommunestyret på Røros, etter at Per Arne Gjelsvik (V) ba om en redegjørelse om dette i et tidligere møte. Innføringen av Helseplattformen på St. Olavs hospital har foregått med mange komplikasjoner.

Nå er planen å rulle det ut i kommunene, og Røros legesenter er foreslått som pilot. Kommuneoverlege i Røros Marius Kaland er lite begeistret for det.

Han vil ikke tillate at helseplattformen innføres på Røros legesenter, før det er dokumentert at den fungerer godt.

Rosa på biblioteket i oktober

I oktober er det en rosa-utstilling hos Røros bibliotek. Bibioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten forteller at biblioteket har en god tradisjon for å være rosa i oktober sammen med Kreftforeningen i Røros. Rosa i oktober har fokus på brystkreft.

Biblioteket tar frem bøker som handler om temaet, men de tar også frem bøker med rosa fremside.

– Man markerer saken på en veldig god måte. Og det er et bredt utvalg av bøker som folk kan låne med seg. Det er en måte å velge bøker på, sier Ellen Vibeke.

I utstillingen er det blant annet dikt, faktabok om å være sprudlende sunn, feelgood-bøker, ungdomsbøker og romaner. Utstillingen er lyssatt med rosa lys.

Det er stilt ut bøker både om alvorlig tema, men også bøker om andre ting.

– Litt som livet selv kan du si. At du har tema så er livet litt annet både det alvorlige og det som kan være underholdene, sier Ellen Vibeke.

Vond og dramatisk spareprosess

Det pågår en prosess i Røros kommune, som rammer både brukere, ansatte og pårørende. Kommuneledelsen og politikerne leter etter sparetiltak for å få kommuneøkonomien i balanse. Tallenes tale fra regnskapet er at det må store kutt til.

I dag var kommuneledelsen og sentrale politikere samlet på Vauldalen, der det ble framlagt en ROS-analyse /risiko og sårbarhetsanalyse) på flere av de mulige tiltakene. De mulige tiltakene ble presentert, sammen med analysen på sannsynlighet for negative konsekvenser av kutt, og alvorlighetsgraden på konsekvensene.

Innen eldreomsorgen er det allerede satt inn noen sparetiltak, og ett av dem er reduksjon av aktiviteten på dagsenteret. Nina Leer Harborg er virksomhetsleder for hjemmebaserte tjenester i Røros kommune, og hun beskriver en vond og dramatisk prosess.

Nina Leer Harborg intervjuet av Tore Østby

Musikk og helse hånd i hånd

Ane Linn Haagaas er ansatt i Røros og Holtålen kulturskoler som musikk- og helse arbeider. Hun er under musikkterapiutdanning, og våren 2025 står det endelig på papiret at hun er musikkterapeut. Frem til da er tittelen musikk- og helsearbeider.
Ane Linn gjør mye forskjellig i sin jobb som kan knyttes opp mot begrepet musikk og helse, blant annet babysang for nybakte foreldre og deres babyer en gang i uken. Hun har også kor på norsk for innvandrere, sammen med kollega Lester Goodwine. De som går introkurs på voksenopplæringssenteret får tilbud om en time med korsang i uken. Der brukes sang som verktøy.

– Sang er et veldig godt verktøy for å lære språk, så dette har skolen lagt inn i sin timeplan. Det er råkult at de tenker at kreative fag også kan hjelpe inn i språkopplæringen, som det da også helt beviselig gjør, sier Ane Linn Haagaas.

Ane Linn har også musikkterapigrupper, blant annet på Røros Videregående skole. I disse timene spiller de forskjellig musikk, utforsker instrument, samspill, musikklek og aktivitet. Ane Linn har også musikkterapitimer med enkeltelever, og musikksamlinger i barnehagene.

Eldre
Innenfor eldrehelsefeltet er det etter hvert blitt en større bevissthet rundt bruk av musikk, og hvordan musikk kan brukes som et verktøy. Musikkbasert miljøbehandling er for eksempel et opplegg som handler om bruk av musikk i omsorg. Her inngår både musikk som verktøy i hverdagssituasjoner og som sosialisering, identitetsstyrking, hukommelsesstimulering og bevegelsestrening.

Ane Linn har ikke jobbet så mye innenfor eldreomsorgen selv, men hun kjenner mange som gjør det og har gjort det. Musikk er et godt verktøy her, og det er mange måter å bruke musikk på. Men det er som andre verktøy – man må lære seg å bruke det. Man kan bruke innspilt musikk eller man kan bruke sin egen sangstemme. Men at det fungerer er det ingen tvil om.

– Musikk er en kjempeviktig komponent i livene våre. Jeg kan ikke få sagt det nok. Jeg er opptatt av at man må finne ut av sin egen glede med musikk. Skal man bruke det som helseressurs i eget liv, kan man tenke igjennom: – Hva er det som gjør meg godt? Hvilken musikk bruker jeg, og hvilken musikk trenger jeg?

Verktøy
Musikkterapi er et ganske stort felt, da det både er et fagfelt, forskningsfelt og praksisfelt. Musikkterapeuter jobber i hele spennet fra 0 til 100 år, med mange slags mennesker. Noen jobber i spesialpedagogikken, noen på sykehus, noen i kulturskolen slik som Ane Linn, noen jobber i eldrehelse, andre jobber i psykisk helse og rus og noen jobber på ungdomshus. Det er stor variasjon i hvor man jobber og da vil også hva man gjør variere veldig.

Ane Linn jobber primært med barn og ungdom, med ulike utfordringer og diagnoser. Hun har flere individuelle timer, og alle timene er individuelt tilpasset ut ifra behov og hvilke ressurser den enkelte har. Noen ganger jobbes det med læreforutsetninger, motivasjon, fokus og språk. Noen ganger handler det aller mest om at musikkterapien skal være en positiv mestringsarena, at man kommer til kulturskolen og utforsker musikk på sine premisser. Det kan også handle om å lytte til musikk og snakke om det som dukker opp under lytting.


Even Ruud, en nestor i musikkterapi har definert musikkterapi som bruk av musikk for å gi mennesker nye handlemuligheter.

– Jeg får ikke en musikkterapielev for at denne skal bli veldig god til å spille piano, selv om vi gjerne kan gjøre dette i timene om eleven ønsker å spille piano, sier Ane Linn. –

Primært jobber ikke en musikkterapeut med opplæring, men det kan selvsagt inngå i timene. Kanskje man trenger å lære tre akkorder for å kunne skrive en låt om livet sitt eller for at følelsene skal komme ut må man mestre enkel musikkteori. Mange ganger er det lettere å uttrykke ting i musikk enn det er gjennom å for eksempel sitte å snakke om det. For mange er det en fin måte å bearbeide ting på.

Hovedmålet er heller at man kjenner selv på egne ressurser, egen mestring og utforske hele det spennet som musikken kan tilby. Alt skjer i kommunikasjon med musikkterapeuten, så det er viktig relasjonelt arbeid også. Kommunikasjon er også en hovedbase i det vi holder på med. Generelt jobber musikkterapeutene mye med mestring, glede, samspill, og det at den de jobber med skal oppleve at man har ressurser, får til noe, i møte med en annen.

-Musikk gir følelsene våre en ytre representasjon. Det kan være vanskelig å snakke om følelser, hvordan man har det inni seg. Men når du kan uttrykke det i musikk så er det ofte enklere. Det trenger ikke å være tekst heller. Det kan være måten du spiller på, melodien du velger eller intensiteten du har i samspillet. Det er et kjempestort mulighetsrom innenfor musikk, og det er det som er så fint – for vi er så forskjellige. Det som er så fint med musikkterapi som terapiform er at det kan tilpasses veldig mange behov og veldig mange utfordringer. Og så kan man selvfølgelig ikke si at dette kommer til å være aldeles magisk for alle, men for svært mange kan det fungere kjempefint, sier Ane Linn Haagaas.