Bygging av nytt legesenter vedtatt

Flertallet i kommunestyret vedtok i dag med 15 mot 11 stemmer å bygge nytt legesenter nå, etter en heftig debatt. Kommunedirektøren har innstilt på å sette i gang bygging, og ta opp lån for å finansiere dette. Forslaget var at investeringsbeløpet for Legesenteret økes til 60,225 millioner kr. inklusive mva. 48,18 millioner eksklusive mva. Kommunedirektørens forslag er at 38,18 millioner finansieres med økt låneopptak. Kommunedirektørens forslag fikk oppslutning fra Arbeiderpartiet og SV.

Legesenteret bruker i dag en avdeling i det nybygde Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter, som opprinnelig var ment å romme sykehjemsplasser. Per Arne Gjelsvik foreslo i møtet å bygge videre på den løsningen. Han viste til at lokalene som brukes i dag er godt egnet. Han viste også til at kommuneøkonomien er så dårlig at det vurderes å redusere antall sykehjemsplasser. Gjelsvik mente det vil være uforsvarlig for Røros kommune å vedta en ny investering nå. Han sammenlignet det med å seile et synkende skip ut på dypere vann.

Ordfører Isak V. Busch var tydelig på at Arbeiderpartiet støtter kommunedirektørens innstilling. Busch sa i kommunestyret at en utsettelse av bygging var å styre mot store utfordringer om kort tid. I følge ordføreren vil det bli behov for sykehjemsplassene som legekontoret bruker i dag, i løpet av 2026. Ordføreren sa en utsettelse innebærer en lang periode med midlertidighet.

Hele Domussenteret på demenskurs

Røros kommune og Nasjonalforeningen for folkehelsen er i gang med å kurse handelsstanden på Røros i hvordan butikkpersonell skal håndtere demens. Stadig flere blir demente, og det er en trend at demens rammer i stadig yngre alder. Kursholder er sykepleier i hjemmetjeneste og hukommelsestmamet i Røros kommune, Else Karin Gundersen. Under kurset på Domus i dag tidlig var det stort engasjement fra kursdeltakerne, og Gundersen sier de ansatte på Domus gjør en stor og viktig jobb for å gjøre livet litt bedre for demente.

Nå fortsetter demenskursene i Røros Handelsstand og for drosjesjåførene på Røros.

Samling for Hjertemarsjen

Søndag 2. Juni arrangeres den tradisjonsrike Hjertemarsjen i Mølmannsdalen på Røros. Det er en rekke lokale lag og foreninger som står bak marsjen, som har stor oppslutning på Røros. Hvert år deltar oppunder 200 mennesker på arrangementet. Organisasjonene

Røros Tur- og Løypeforening, Turutvalget, LHL, Barnas Turlag, Røros Jeger og Fisk, Demensforeningen Røros og Holtålen, Diabetesforeningen og Frivilligsentralen.

Berit Kristin Sevatdal og Birger Due Kvarteig intervjuet av Tore Østby.

Klart for ny sofakamp

Lørdag er det klart for ny sofakamp i regi av Røros kommune og SpareBank 1 SMN. «Sofakampen» ble lansert i 2019 , og de siste fem årene har turfolk gjennom sine fotturer, utløst tilskudd til gode formål fra Sparebank 1 SMN. 

Pengene som kommer inn gjennom sofakampen i år går til gode tiltak ved Gjøsvika sykehjem. SpareBank 1 SMN donerer en krone per tur til det gode formålet.

Eivind Langset varslet Sadmira Buljubasic og Gonda Brouwer ved Gjøsvika sykehjem om hvems som får pengene som kommer inn gjennom «Sofakampen» på Røros i år.

Eivind Langseth, Sadmira Buljubasic og Gonda Brouwer intervjuet av Tore Østby

I dag ble også pengene som kom inn i fjorårets «Sofakampen» delt ut til glade mottakere ved Dagsenteret på Øverhagaen. Sjekken på 51.533 kroner ble overlevert til Sølvi Haugen, Astrid Nordfjell og Heidi Hepsø tok imot sjekken på vegne av Dagsenteret på Øverhagaen.

Eivind Langseth overleverer stor sjekk.

I «Sofakampen» finnes det poster helt fra Femunden til Vauldalen, Ridalen, Glåmos, Rugeldalen, Kongens, Galåen og nær sentrum. Målet er å få så mange som mulig til å kjempe seg ut av sofaen.

Slik er opplegget for årets «Sofakampen»

Omveltning i helseomsorgen

Onsdag møtes Hovedutvalg for Helse og Omsorg for å legge planer for den mest omfattende omleggingen av helsetjenester i kommunen noen gang. Overskriften er Fremtidig helse og omsorgstjenester og brukere som ressurs i eget liv. Mye av omstillingen handler om å gjøre mennesker bedre i stand til å ta vare på seg selv.

Velferdsmodellens omsorg for alle er under press. Det er flere årsaker til det. Det snakkes mye om eldrebølgen, og vi går mot en situasjon der det er et misforhold mellom antall som trenger helsehjelp, og antall mennesker som kan gi denne hjelpen. Det har gradvis blitt et større misforhold over tid. Virkningene er dempet gjennom arbeidsinnvandring, men det nærmer seg et bristepunkt.

Det siste tiåret har det vært mye fokus på omsorgstrappa.og gevinstene senere ved å gjøre tiltak tidlig. Teorien var at større innsats på et tidligere stadium ville gi en gevinst ved at færre skulle behøve store tiltak. Gevinsten som kanskje ble hentet ut av den strategien er i ferd med å bli spist opp av at folk lever lengre, og at det år etter år er små fødselskull.

I saksutredningen beskrives dette som at det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene, og det kommunen kan gi. Befolkningsstørrelse og aldersfordeling har stor betydning for etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester.

Med aldrende befolkning øker behovet for arbeidskraft betydelig. For å lykkes med å skape en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med tilstrekkelig kvalitet og omfang, er det behov for å bruke kompetanse og ressurser blant pasienter og brukere selv, og blant pårørende, frivillige og andre ressurser i samfunnet. Det kan se ut som helseomsorg er i ferd med å gå tilbake fra storsamfunnet til den enkelte, og pårørende.

En del av bildet er ny teknologi. Roboter og automatiske tjenester vil trolig bli en stadig større del av omsorgstjenestene. Varme hender erstattes med kald teknologi.

Røros kommune er i en økonomisk situasjon, som gir svært lite spillerom, med en ventende ROBEK-status som bakteppe.

Vil ikke overføre pasienter til Røros kommune

Helse Midt-Norge vil legge om tjenestene innenfor rehabilitering. Målet er at flere pasienter skal få tilgang til spesialisert rehabilitering. Dette skal skje uten at kommunene må overta ansvaret for pasienter med behov for spesialisert rehabilitering. Det betyr at Helse Midt-Norge vil ikke overføre ansvaret for Rørosinger som trenger rehabilitering til Røros kommune. En slik omlegging ville kunne fått stor økonomiske konsekvenser for kommunen.

– Vi har ingen intensjon om overføre ansvaret for pasienter med behov for spesialisert rehabilitering til kommunene. Derimot skal vi legge om tjenesten slik at samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene blir bedre. Dette vil komme pasientene til gode, sier Björn Gustafsson, viseadministrerende direktør og fagdirektør i Helse Midt Norge RHF.

Rehabilitering skjer i dag både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene og er viktig for funksjon, livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Behandlingen er tverrfaglig, og mange pasienter har behov for tjenester både fra sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner, fastlege, private fysioterapeuter og andre. Det ytes desentralisert spesialisert rehabilitering av høy kvalitet hos ideelle og private leverandører som vi har avtaler med. Vi er også fremover helt avhengig av disse leverandørene for å kunne gi et godt og variert tilbud til befolkningen, sier Gustafsson. Helse Midt-Norge er den regionen som behandler flest pasienter innenfor rehabilitering. Omtrent 12 av 1000 innbyggere får rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge, mens landsgjennomsnittet ligger på 8,9 av 1000 innbyggere.

Riksrevisjonen kritisk

Riksrevisjonen la 15.februar i 2024 fram en rapport der de går gjennom rehabiliteringstjenesten i Norge. Den konkluderer med at «nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. Tiltakene har ikke gitt resultater og Riksrevisjonens nye undersøkelse viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området

– Vårt ønske om å legge om tilbudet er i tråd med Riksrevisjonens rapport på dette området. Den påpeker at avtalene med private leverandører ikke oppdatert i henhold til kunnskapspraksis, sier Gustafsson. Han viser til at Helse Midt-Norge RHF har gjennomført en behovsvurdering av spesialiserte rehabiliteringstjenester for befolkningen i Midt-Norge fra 2025. Vurderingen er gjort i samarbeid med en arbeidsgruppe som har bestått av representanter fra de tre helseforetakene, kommunene, fra de tre helsefellesskapene, i tillegg til brukerrepresentanter.

-En slik behovsvurdering er et faglig grunnlag og må forankres grundig. Det har derfor vært svært viktig for oss å få innspill fra de sentrale aktørene innenfor rehabilitering, understreker Gustafsson.

Enighet om å forlenge ut juni 2025

For å få gjennomført en prosess som sikrer involvering med samtlige aktører, har Helse Midt-Norge RHF bedt institusjonene som leverer tjenester innenfor rehabilitering i dag om å godta en forlengelse av avtalen ut juni 2025.  Det har institusjonene godtatt.

– I tillegg får vi da også tatt med oss eventuelle føringer fra nasjonal helse- og samhandlingsplan som skal publiseres 1. mars, sier Gustafsson.

Arbeid med kommunene

Helse Midt-Norge RHF er nå ferdig med sin behovsvurdering av tilbudet. Neste skritt er å lage konkurransegrunnlaget for det nye tilbudet.

– Kommunene vil bli invitert til et dialogmøte i april i forkant av at konkurransen kunngjøres. I dette møtet vil kommunene kunne komme med sine innspill. I tillegg planlegger vi en veiledende kunngjøring, som det også kan gis innspill på. Helse Midt-Norge RHF må sikre at alle potensielle tilbydere gis lik tilgang til samme informasjon, sier Gustafsson.

Styrking av tilbudet

Målet med endringene er at flere pasienter får tilgang til rehabiliteringstjenester. Derfor ønsker Helse Midt-Norge RHF en dreining av tjenestene i form av:

  • Satsing på tidlig rehabilitering (integrert med medisinsk behandling i akutt fase)
  • Effektive rehabiliteringsløp slik at flere får tilgang til spesialisert rehabilitering av høy kvalitet og med god ressursutnyttelse
    • Kortere opphold – som vil få flere gjennom
    • Dreining mot dagopphold og poliklinikk, dag + overnatting (For å sikre desentraliserte tilbud og lik tilgang til tjenester uavhengig av geografi vil det være nødvendig med mulighet for overnatting)
    • Økt bruk av digitale verktøy som supplement for å flytte tjenestene nærmere hjemmet
  • God samhandling med kommunene for smidig overgang til langvarig oppfølging der det er behov for det

Åtte søkere til legestillinger

Åtte personer har søkt på legestillinger i Røros kommune. Det er Det er fem kvinner og tre menn som har søkt på stillingene. Her er søkerlisten:

Ole-Christian Kreyberg Normann (35) – Allmennlege
Bjørnar Marcelius (34) – Fastlegevikar og KAD/Tilsynslege sykehjem
Mette Leth-Olsen (32) – Fastlegevikar
Tove Hem (50) fra Oppdal – Konsulentavtale med vikarbyrå
Tonje Haanæs-Rensberg (34) – Fastlege
Siril Hermansen (45) – Legevakt lege vikar
Mariann Grønnestad (55) fra Bærum

En søker er konfidensiell. Det er en mannlig søker.


Omsorgskrise i emning

I kveld møtes medlemmene i Utvalg for helse og omsorg for å stake ut veien videre i eldreomsorgen. Premissene som er lagt før møtet, er at det blir færre helsearbeidere, som skal ta seg av flere brukere og pasienter. Dette er en endring, som er i gang, og det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene.

I overskriften heter det at utvalgsaken handler om at kommunen skal fortsette med å gi gode helse og omsorgstjenester, men i fremtiden vil det bli færre ansatte per pasient/bruker. I det ligger det at kunstig intelligens og roboter er på vei inn i helsesektoren. Dette handler om at den enkelte får et større ansvar for egen situasjon, og at det blir færre mennesker å se for brukerne/pasientene. Det skal fortsatt ytes helsetjenester, men det er en omsorgskrise i emning.

Dette er ikke et problem som er spesielt for Røros, men det er den veien det går i hele Norge. Overgangen kan bli vanskelig for mange. De som nå får større grad av teknologiske helsetjenester, har levd et liv der denne teknologien ikke eksisterte.

Økonomi blir et sentralt tema, når planene for en ny helse- og omsorgstjeneste utarbeides, men den store akilleshælen er mangel på helsepersonell.

En søker på legestilling

Det er kun en søker til rekrutteringsstilling som lege ved Røros legesenter. Det er Peder Sethne Elgaaen (24) fra Røros som har søkt på stillingen.

Røros legesenteret har både leger, turnuslege, sykepleiere, bioingeniører og helsesekretær og eget laboratorium. De samarbeid også med Røros sykehus for røntgen, laboratorium og akuttmedisin. På hverdager klokken 8-15 har legesenteret ansvaret for legevakttjenesten for alle som befinner seg i Røros kommune.

Røros legesenter og legevakt finner man på hverdager klokken 8–15 på Øverhagaen helse- bo- og velferdssenter.

Øvelse i storsalen på Øverhagaen

I dag onsdag 24. og i morgen torsdag 25. januar skal det arrangeres TAS-øvelse i storsalen på Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. TAS-står for tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid, og øvelsen er i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Dette er en samøvelse der både politi, brann, ambulanse, helsevakt og leger er representert.

Hovedmålet med kursene er å spare livsviktig tid for pasientene, og kursene tar blant annet for seg ledelse på skadestedet, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, livreddende førstehjelp, kunnskap om redningsarbeid med større kjøretøy og store hendelser med mange skadde.