Vi vil ha gratis røykeslutt til alle 

Det er hundre ganger dyrere å behandle en som har fått lungekreft, enn å hjelpe en som røyker å slutte. Vi vil spare liv og penger hvis vi tilbyr gratis røykeslutt i hele landet. 

Leserinnlegg av Tom Anders Stenbro, distriktsleder i Kreftforeningen . Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Over 3500 nordmenn får lungekreft hvert år. Det er en tredobling i løpet av de siste tjueårene. Dette er først og fremst et resultat av nordmenns røykevaner over flere år. De neste årene vil dessverre enda flere nordmenn få lungekreft, men det er ikke for sent å snu utviklingen. 

Røykerne vi snakker med forteller at de blir mobbet, det er et stigma og det er lite hjelp å få. I en spørreundersøkelse sier 60 prosent av røykerne at de ønsker å slutte, men de synes det er vanskelig. Tidligere fantes det flere ulike røykesluttilbud. Røkesluttelefonen er borte, og de nasjonale kampanjene har forsvunnet. 

Røyking er den viktigste risikofaktoren for kreft og hovedårsaken til lungekreft. Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Røyking er også en hovedårsak til sosiale helseforskjeller, og den viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død. Røyking forårsaker 5000 dødsfall årlig i Norge.

Det koster samfunnet en halv million i året per lungekreftpasient. Til sammenligning ligger Helsedirektoratets røykesluttpilotprosjekt i Vestre Viken på 5-6000 kroner per deltager.

Siden 2020 har Vestre Viken hatt stor suksess med et røykesluttprosjekt som ble betalt av Helsedirektoratet. Deltakerne i prosjektet fikk gratis røkesluttmedisin og forpliktet seg til å delta på kurs og individuell veiledning av helsepersonell. 

Folkehelseinstituttet har evaluert røykesluttprosjektet og omtaler resultatene som «uvanlig godt». Men når prosjektet blir avsluttet til høsten, forsvinner finansieringen. Hvis du ønsker å slutte å røyke i dag, er det ditt eget ansvar.

Gjennom WHOs tobakkskonvensjon forplikter vi oss til å gjennomføre effektive røykeslutt tiltak og behandle de som er avhengige av tobakk. Nylig skrev regjeringen i den nye Folkehelsemeldingen at de ønsker å innføre et nasjonalt program for røykeslutt. Vi forventer at politikerne finner penger i statsbudsjettet slik at røykere kan få hjelp så raskt som mulig!  

Helst skulle vi sett at det var tobakksnæringen, og ikke skattebetalerne, som skulle tatt regningen for røykesluttprogrammet. Vi i Kreftforeningen mener det er på tide at de som står bak skade på helse og miljø, tar ansvar og rydder opp etter seg.

Røykeslutt burde være gratis. Bare Bosnia er dårligere enn oss på røykeslutt, ifølge en ny europeisk undersøkelse. Vi vil ha gratis røykesluttilbud til alle som ønsker det nå! 

Ordføreren svarer Per Arne Gjelsvik angående Helseplattformen

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Starter undersøkelse av Helseplattformen

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Hva brukerne synes om psykisk- helse og rustjenestene i Røros kommune

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Brevproblemene i Helseplattformen – status for Røros kommune: 21 brev har ikke blitt sendt ut

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

St. Olavs hospital sender pasienter fra Trondheim til Røros

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

– Helsearbeiderfaget må gjøres mer attraktivt

– Jeg håper utredningen kan bidra til en kunnskapsbasert debatt og gode løsninger for  hvordan vi innretter oss for å løse utfordringene i helse- og omsorgtjenestene de neste tiårene, sier direktør for utdanning i Trøndelag fylkeskommune, Vegard Iversen.

Det er resultatene av Helsepersonellkommisjonens utredning Iversen viser til. Den ble nylig overlevert til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol 2. februar. Iversen ble utnevnt av kongen i statsråd som medlem og har representert utdanningsinstitusjonene og fylkeskommunene i kommisjonens arbeid. 

Kommisjonen peker blant annet på at helsearbeiderfaget i videregående skole må gjøres mer attraktivt for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene. Kommisjonens mål har vært å etablere et kunnskapsgrunnlag for å kunne foreslå målrettede tiltak i årene fremover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenestene, og for å kunne møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt.

Helsepersonellkommisjonen peker blant annet på at det er en utfordring å få utdannet og rekruttert nok helsefagarbeidere.  

– Helsepersonellkommisjonen har vurdert at helsearbeiderfaget må gjøres mer attraktivt. Det handler blant annet om å styrke faget, gi helsefagarbeidere en tydeligere plass og flere oppgaver i helse- og omsorgstjenestene, sier Iversen.

Helsetjenestens eget verktøy: Kronikk fra ledelsen i Helseplattformen

I den opphetede debatten om Helseplattformen er det flere nyanser og fakta som går tapt. Teknologien som innføres vil hjelpe oss å oppfylle visjonen om en bedre, mer sammenhengende helsetjeneste for innbyggerne i Midt-Norge.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Styreleder i Helseplattformen, Helge Magne Garåsen og administrerende direktør ved Helseplattformen, Torbjørg Vanvik.

Helseplattformen er kanskje helsetjenestens største endringsprosjekt noensinne. Et teknologisk kvantesprang, vanskelig nok å gjennomføre under normale forhold. Det er gjennomført under og etter en pandemi og i en vanskelig driftssituasjon i hele helsetjenesten. Innsatsen til de ansatte som står i denne omstillingen er formidabel. 

Helseplattformen er et verktøy, eid av helsetjenesten selv. Det er både navnet på et IT-system, et stort endringsprosjekt for hele helsetjenesten i regionen, og et offentlig eid selskap som skal være leverandør av felles journalløsning for hele Midt-Norge.
Selskapet har i oppdrag å bidra til å utvikle løsningen basert på teknologien som er kjøpt inn fra amerikanske Epic, og til innføring og opplæring, i samarbeid med ledelsen i sykehus og kommune. Helseplattformen AS har nå 24 eiere: Helse Midt-Norge som eier alle sykehusene, og 23 kommuner.  

Sju kommuner med Trondheim i spissen er i drift og melder om solide fremskritt. Systemet er i bruk ved alle sykehuslaboratoriene i regionen. 100.000 innbyggere har tatt i bruk portalen HelsaMi, der oppdatert informasjon kan deles mellom behandler og pasient. 

Innføringen ved St.Olavs hospital har vært krevende. Det fører til utsettelse av videre innføring i helseforetakene. Styre og eiere erkjenner at det trengs mer tid. De ansatte fortjener respekt for en tøff omstilling. Forbedringene som nå gjøres kommer de neste sykehusene til gode.

Kontrakten med Epic ble inngått etter en anskaffelsesprosess der helsepersonell fra hele regionen stilte kravene. Systemet er driftssikkert og brukes i 2700 sykehus og virksomheter verden over, mange av dem ledende innen helsetjenester. Unikt for den norske versjonen er spesialutviklet programvare for kommunal helsetjeneste. Unikt for prosjektet er arbeidet med å knytte alle som tilbyr offentlig helsetjeneste sammen i én felles løsning. 

Betydelig teknologisk og helsefaglig kompetanse er samlet i Helseplattformen, men det er ikke verken selskapet eller Epic som ensidig bestemmer hvordan den nye plattformen skal være. Systemet kan settes opp (konfigureres) på ulike måter. Nesten 500 fageksperter fra sykehus og kommuner, fastleger inkludert, har deltatt i en faglig beslutningsstruktur, en nyskapende samhandlingsarena organisert av Helseplattformen. Når noen beslutninger om oppsett har vist seg å fungere dårlig i praksis, bygges det om. Helseplattformens ansatte bygger om og retter, mens sykehuset påpeker behovene og stiller med fageksperter som kan prøve ut og godkjenne. Her er det god dialog og god fremdrift. 

Flere fastleger er involvert i å forbedre løsningen. God nok brukervennlighet er avgjørende i en travel fastlegehverdag. Utrulling for fastlegene er på pause til de selv er fornøyd med kvaliteten.

Det er ikke lett å være første brukere av et system og en arbeidsform ingen i Norge har erfaring med fra før. Det oppleves tungvint og fremmed av noen, og tar tid å mestre. Systemet skal hjelpe oss å oppfylle nye lovkrav, og behovet for gjenbruk av data for bedre styring, forskning og forbedring krever mer strukturert dokumentasjon. Legemiddelsamstemming er blant de nasjonale kravene som fører til ekstra «klikk» for legene. Det er et viktig tiltak for å styrke pasientsikkerheten.

Tallene på «feil i systemet» som verserer i media er tallet på henvendelser til supportsenteret i Helseplattformen. Det er en blanding av ønsker om brukerstøtte fra 20.000 brukere, forslag til endringer, og reelle feil. Feilene skyldes alt fra samarbeidende systemer til løsningen selv. Alle feil vi er kjent med pr nå, er løst eller løsbare. St.Olavs hospital har utarbeidet en liste over feil som må rettes og ønsker om endringer. Disse punktene er nå sortert i 7 områder som arbeides spesielt med framover: feilretting, endringer som gjør løsningen mer brukervennlig, opplæring og nye prosedyrer.

Problemene med e-meldinger har skapt en uheldig situasjon for alle parter. E-meldinger kan være epikriser, røntgensvar og henvisninger, og det rammer store deler av sykehuset når informasjon ikke kommer frem. St.Olav, Hemit og Helseplattformen har etter omfattende feilsøking og retting sikret at St.Olav nå utveksler data også med systemer som ikke er oppgradert til gjeldende nasjonal standard. Meldingstrafikken overvåkes som før. 

Vanskene ved St.Olav og endret innføringsplan har fått mye oppmerksomhet, mens de store målene som er nådd ikke får samme interesse. Samtidig er flere kommunestyrer, på tross av negativ medieomtale, trygge nok på målet til å ta sin beslutning og gå inn i samarbeidet. De har store forventninger til ny samhandlingsløsning. Kommunene som bruker løsningen melder om bedre oversikt på flere områder. Hjemmetjenesten bruker mindre tid til dokumentasjon og leting etter opplysninger, og bedre tilgang til opplysninger fra sykehuset gir mer helhetlig forståelse for pasienten.

Helseplattformen er en unik og ambisiøs samhandlingsreform mellom sykehus og kommunal helsetjeneste.  Mens vi står i denne helt nødvendige omstillingen er det viktig å ikke miste visjonen av syne. Teknologien som innføres skal ruste oss for fremtiden og gi en mer sammenhengende helsetjeneste – til beste for pasienten. 

Helge Magne Garåsen
Styreleder i Helseplattformen

Torbjørg Vanvik
Adm.dir, Helseplattformen AS