Aktiviteten satser fremover, og utvider med et helt nytt tilbud

Folkehelserapporten viser at rundt 20 % av den norske befolkningen lider av fedme, vi
tilbringer stadig mer tid sittende på rumpa og utviklingen av livsstilsrelaterte plager og
sykdommer har skutt fart de siste tiårene. Magesmerter, hodepine, benskjørhet,
diabetes, økt fare for hjerte- og karsykdommer og lavt energinivå er fremtidsutsiktene for
mange av oss. Som treningssenter tar vi del i det overordnede samfunnsansvaret det er å
tilrettelegge for kompetanse, trening og nå også behandling av slike symptomer gjennom
kostholdet. Om to år har vi to nyutdannede ernæringsterapeuter, skriver Aktiviteten treningssenter i en pressemelding.


Aktivitetens visjoner
I tråd med Aktivitetens visjoner, ønsker de å både bidra til Rørossamfunnet, så vel som å etablere og utvikle seg. Treningstilbudet på Aktiviteten har stått sterkt siden oppstarten, og både enkeltmennesker, grupper og bedrifter har fått erfare treningskompetansen deres.

– Dette er noe vi er dyktige på, og et felt vi har bred kompetanse innenfor. Når det kommer til å hjelpe hele mennesket, har vi det siste året kjent på en mangel på kunnskap; vi har mulighet til å gi generelle råd om kosthold og tilpasninger, men ikke gå spesifikt inn på detaljer som kan utgjøre forskjeller for den enkelte. Når det kommer til sykdommer og ulike plager er det ofte helsevesenet vi kan lene oss på, og i mange tilfeller gis det medisiner som behandling – og som med all medisinering kommer dette med bivirkninger på kjøpet. I svært mange tilfeller kan endringer gjennom kostholdet både begrense, men også erstatte, medisinbruken. Gjennom trening og tilpasset kosthold kan man altså få behandlet symptomene sine, uten å få med bivirkningene på lasset. Akkurat denne kunnskapen skal vi nå tilegne oss. Tror dere at kostholdet kan påvirke din egen og andres helse? Har dere troen på at personer med kroniske sykdommer eller andre lidelser kan få bedre helse gjennom å tilpasse kostholdet sitt? Det har vi, sier Anette Sundt Langeng som er daglig leder hos Aktiviteten.


Ernæringsterapi
Gjennom studiet ernæringsterapi dypdykker man ned i sykdommer og tilstander, og lærer
om maten ned på cellenivå og hvordan ulike næringsstoffer, vitaminer og mineraler
påvirker kroppen og dens systemer – både med og uten sykdom. Etter endt studie,
sammen med kartlegging av klienten selv, analyser og biokjemiske tester, kan de gi råd
om hvordan man bør endre kostholdet, i tillegg til hvilke kosttilskudd som kan være
fornuftige i den gitte situasjonen.

Ernæringsterapi tar utgangspunkt i at sykdom ofte skyldes en ubalanse i kroppen,
forårsaket av grunner som for eksempel stress, feil kosthold, mangel på næringsstoffer og/eller en belastende livsstil. Ved å gjøre små, tilpassede endringer gjennom hva man
velger å putte i kroppen, kan mange sykdomsprosesser reverseres. Grunnlaget for faget
er at et riktig kosthold, i samband med en fornuftig livsstil, vil bidra til en god fysisk og
psykisk helse gjennom hele livet.


Hva skal vi tilby?
Aktiviteten har to ansatte som allerede er godt i gang med studiene; nyansatte Tonje Mari
Tengesdal og Anette Sundt Langeng. Gjennom hele praksisperioden vil de kunne tilby sine
tjenester, og i mars 2027 har Aktiviteten treningssenter to nyutdannede
ernæringsterapeuter som er klare til å gjøre befolkningen vår enda friskere. Tengesdal vil
etter hvert ha dette som sin fulle jobb, mens Anette vil fortsette i rollen som daglig leder, PT
og instruktør i tillegg.


– Vi håper på fulle klientlister etter hvert som vi starter opp praksisen vår, og gleder oss
stort til å få møte, veilede, hjelpe og inspirere enda flere mennesker enn vi gjør i dag, sier Anette Sundt Langeng.


Hvorfor ønsker vi å tilby ernæringsterapi?
Som bedrift er dette en betydelig utvidelse av bredden i tilbudet deres, som de tror vil ruste
både dem og befolkningen for fremtiden. Visjonen til Aktiviteten med dette arbeidet er å kunne være enkeltmenneskets faktor for å bedre livskvaliteten, og i samarbeid med klienters-
fastlege, kunne hjelpe de av medisiner og øke livskvaliteten.

– Vi drømmer om at Aktiviteten og legesenteret etter hvert kan jobbe så tett sammen at vi kan henvise klienter til hverandre, ut fra om tilstanden kan behandles med kostholdet, eller om det er medisiner som må til for å skape bedringen, sier Sundt Langeng. Hun legger til at uavhengig av om problemene er store eller små, vil mange kunne få bedre helse
gjennom å tilpasse kostholdet sitt til egen kropp og eventuelle plager. Da snakker man ikke
bare om økt livskvalitet for den enkelte, men man snakker også om en bedret livsstil i
samfunnet. Dette kan igjen gjøre at Kari og Ola Nordmann ikke bare er pensjonister som
kan bo hjemme lenger, men de er pensjonister som går fjellturer, leker med barnebarna,
våkner opplagt og smertefri hver morgen, kjenner bevegelsesglede og tar aldersrekord
som de eldste på treningssenteret.


Aktiviteten utdanner to ernæringsterapeuter som skal jobbe hos Aktiviteten treningssenter, og bidra til bedre folkehelse i regionen vår. De skal tilby kostholdsveiledning både på et
generelt grunnlag, men også til de som ønsker spesielle tilpasninger inn mot
idrettssatsing, spesifikke sykdommer eller diffuse plager. Gjennom veiledninger en-til-en
og foredragsvirksomhet i regionen, skal de spre kunnskap og kompetanse, og bidra til å
gjøre befolkningen vår sunnere, sterkere og friskere gjennom smart kosthold.

– Vi tror at denne kunnskapen er det som skal til for at de yngste på gamlehjemmet, skal
bli til de eldste på treningssenteret, sier Anette Sundt Langeng.

10 år med temakafé

Hver måned inviterer frivilligsentralene i Holtålen, Os og Røros til Temakafé for kreftpasienter og pårørende. Dette er et arrangement, som har pågått i 10 år, bare av brutt av Covid. Da var det ikke lov å møtes. Nå planlegger ildsjelene bak dette en ny sesong.

Kommunal kreftkoordinator Inger Christoffersen har vært med fra starten, og hun sier disse arrangementene har gitt henne mye.

Gunlaug Sivertsen

10-årsjubilanten holder det gående,og planene for en ny sesong er delvis lagt. Om ikke lenge er det klart for det neste treffet, og det foregår et sted det ryktes at noen kommer svært langveisfra for å besøke. Vertskap er Laila Kokkvoll er leder for frivilligsentralen i Holtålen.

Laila Kokkvol intervjuet av Tore Østby

Marianne Magga i Røros frivilligsentral setter stor pris på samarbeidet med frivilligsentralene i nabokommunene og kreftkoordinatoren.

Arbeidet med badeparken er i gang

Annonsørinnhold

Rotary Røros er godt i gang med å opparbeide en badepark ved Gjettjønna. Denne uken har en betongplatting blir fjernet, og det er satt blåser, som markerer hvor langt ut grunna går. Snart skal badehuset renoveres, og det er planen om Badstu, treningspark og sandvolleyballbane. Oppslutningen fra Rørossamfunnet er stor, og de som vil støtte prosjektet kan vipse til 964573 eller bidra på spleis HER.

Rotaryguttene Geir Toseth og Per Ludvig Engesæter sier Rørossamfunnet har noe fint i vente i Gjettjønna Badepark.

Badeplassen har vært et yndet sted for Røros befolkning i mange år. Bygningen som står der i dag ble oppført i 1985, og har vært vedlikeholdt på dugnad av Hagan Velforening. De siste årene har dette vært mer krevende enn de har hatt ressurser til, og stedet fremstår i dag som nedslitt og lite tiltalende.

Vi har utarbeidet planer for å legge inn vann, avløp og elektrisitet slik at man kan få moderne fasiliteter som dusj, toalett og varme, som erstatning for utedo og ellers kun kaldt lager / skifterom. Videre har vi planer for en permanent grillplass, sandvolleybane, Tufte Treningspark og badstue. Badeplassen kan da benyttes året rundt, og om vinteren vil det være mulig med badstue og etterfølgende isbad (og kanskje en tur i badstuen igjen). Vi ønsker å gjøre Gjettjønna Badepark til en velværeplass for folk i alle aldre.

Røros Rotary Klubb har arbeidet med dette prosjektet i snart 1 – ett – år, og responsen hos bedrifter og institusjoner vi har vært i kontakt med har vært overveldende positive.

Ren Røros AS er en aktiv støttespiller, og flere entreprenører og forretninger har lovet å støtte oss. Røros Kommune er svært positive til prosjektet og hjelpsomme der de kan bidra.

Vi er sikre på at Gjettjønna Badepark vil være til glede for barn og unge, for barnefamilier og for «ungdom i alle aldre», og bidra til både trivsel og helse. For hytteeiere og mange tilreisende vil et slikt anlegg, sentralt i Bergstaden Røros, være et attraktivt tilbud.

Vi har tilsagn om midler fra Rotary sentralt og fra flere støttespillere, og Røros Rotary Klubb bidrar med både penger og dugnadsinnsats. Men vi er ennå ikke fullfinansiert, og er svært takknemlig for den støtten vi kan få fra Sparebank 1 SMN, samfunnsutbytte.

Inviterer til ny hjertemarsj

Årets hjertemarsj går av stabelen søndag 15. juni. Marsjen starter ved parkeringsplassen i Møllmannsdalen og går inn til den første lavvoen ved veien inn til Møllmannsdalsgården, eller så langt folk vil. Marianne Magga ved Røros  frivillighetssentral håper og tror på stor deltakelse også i år.

Marianne Magga intervjuet av Tore Østby

Nasjonalforeninga for Folkehelsen eier arrangementet, og en rekke organisasjoner er med å arrangere det lokale arrangementet på Røros: Røros Tur- og Løypeforening, Turutvalget, LHL, Barnas Turlag, Røros Jeger og Fisk, Demensforeningen Røros og Holtålen, Diabetesforeningen og Frivilligsentralen.

Utendørssamling i Femundsmarka

Onsdag 21. – torsdag 22. mai inviterer KORUS midt med samarbeidspartnere, deriblant Røros kommune, til utendørs nettverkssamling i Femundsmarka. Temaet er knyttet til forvaltning av natur og naturveiledning, og arrangementet er en del av Friluftslivets år 2025.

“Å sette spor” – naturen som arena

Naturkompetanse, og naturens verdi for oss mennesker, er i fokus på denne samlingen. Man vet at friluftsliv bidrar positivt til livskvalitet og folkehelse, med merkbare fordeler for den psykiske helsen selv med korte opphold i grønne omgivelser. I løpet av samlingen får man med seg mange spennende foredrag, man kan delta på ulike workshoper og det inviteres til tematiske bålsamtaler på kvelden. Alle måltider lages ute, og det blir mulighet for å nyte et morgenbad og/eller morgenyoga.

Målgruppen for samlingen er:

  • deltakere fra KORUS sine kurs/nettverkssamlinger i utendørsterapi
  • ansatte fra tjenester som ønsker å etablere eller videreføre tiltak knyttet til nettverkssamlingens tema i egen organisasjon
  • representanter fra frivillige/ideelle organisasjoner, bruker- og pårørende-organisasjoner, samt personer med egenerfaring og interesse for dette fagfeltet.
  • andre som bruker naturen som arena for sitt virke her i Midt-Norge eller landet for øvrig

Ny kiropraktor kommer til Røros

En ny kiropraktor etablerer seg på Røros. Eilen Aamo fra Dalsbygda skal jobbe sammen med Kerstin Ulrich i Kiropraktorklinikken – Bevegelse i sentrum. Ulrich har i mer enn 30 år drevet klinikk på Røros og hatt 35 nyutdannede kiropraktorer i praksis. Det var hos Ulrich Eilen Aamo fikk inspirasjon om til å bli kiropraktor. Hun har også utdannet seg ved den samme skolen som Ulrich, Bournemouth i England.

Oppgavefelleskap i Helseplattformen vedtatt

Et stort flertall i kommunestyret vedtok i dag, å gå inn i et oppgavefellesskap om innføring og bruk av Helseplattformen. Per Arne Gjelsvik foreslo i kommunestyre at Røros kommune skulle si nei til å betale kostnadene knyttet til oppgavefellesskapet. Gjelsvik sa i kommunestyret at Røros kommune som ROBEK-kommune burde si nei til å ta kostnadene for utvikling.

Gjelsviks forslag fikk fire stemmer.

Regjeringen har tidligere gått inn med penger for dekke tilsvarende utgifter i St Olavs-systemet.

Kommunedirektøren ba politikerne vedta samarbeidsavtalen og tiltredelse i oppgavefellesskapet fra det tidspunktet oppgavefellesskapet etableres. Kjersti Forbord Jensås sa i kommunestyret at et nei ville får storekonsekvenser både for Røros kommune og de andre kommunene.

Tiltredelse forutsetter at alle Helseplattformens eierkommuner slutter seg til oppgavefellesskapet. Kommunen skal velge en representant og et varamedlem til oppgavefellesskapets representantskap.

Helseplattformen har hatt en humpete start, og mottatt mye kritikk. Kommuneoverlege i Røros Marius Kaland har vært kritisk. Han var i november i fjor tydelig på at han ikke vil tillate at helseplattformen innføres på Røros legesenter, før det er dokumentert at den fungerer godt. Målet med Helseplattformen er økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte.

Det kommunale oppgavefelleskapet Kommunedirektøren vil ha Røros kommune med i nå, skal gjennom samarbeidsavtalen:

– Sikre en felles faglig styringslinje for deltakende kommuner for å kunne møte og samhandle godt med tilsvarende organisering i spesialisthelsetjenesten.

– Ivareta en god utvikling av løsningen for å understøtte moderne helsetjenester med høy kvalitet for regionens innbyggere.

– Sikre utvikling av et mest mulig sømløst og effektivt samarbeid mellom helseaktører i Midt- Norge, uavhengig av geografi og organisasjon.

– Hente ut gevinster på tvers av kommunene, inklusiv sikring av at samhandlingen gjennomføres best mulig mellom kommunene og overfor Helseplattformen AS.

Helseplattformen opp i Kommunestyret

Torsdag skal kommunestyretet behandle helseplattformen. Kommunedirektøren ber politikerne vedta samarbeidsavtalen og tiltredelse i oppgavefellesskapet fra det tidspunktet oppgavefellesskapet etableres. Tiltredelse forutsetter at alle Helseplattformens eierkommuner slutter seg til oppgavefellesskapet. Kommunen skal i så fall velge en representant og et varamedlem til oppgavefellesskapets representantskap.

Helseplattformen har hatt en humpete start, og mottatt mye kritikk. Kommuneoverlege i Røros Marius Kaland har vært kritisk. Han var i november i fjor tydelig på at han ikke vil tillate at helseplattformen innføres på Røros legesenter, før det er dokumentert at den fungerer godt. Målet med Helseplattformen er økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte.

Det kommunale oppgavefelleskapet Kommunedirektøren vil ha Røros kommune med i nå, skal gjennom samarbeidsavtalen:

– Sikre en felles faglig styringslinje for deltakende kommuner for å kunne møte og samhandle godt med tilsvarende organisering i spesialisthelsetjenesten.

– Ivareta en god utvikling av løsningen for å understøtte moderne helsetjenester med høy kvalitet for regionens innbyggere.

– Sikre utvikling av et mest mulig sømløst og effektivt samarbeid mellom helseaktører i Midt- Norge, uavhengig av geografi og organisasjon.

– Hente ut gevinster på tvers av kommunene, inklusiv sikring av at samhandlingen gjennomføres best mulig mellom kommunene og overfor Helseplattformen AS.

Sen påske gir økt risiko for solskader: Husk å sjekke UV-varselet

Pressemelding fra Kreftforeningen:

Påsken kommer ekstra sent i år, og med det følger sterkere UV-stråling enn vanlig. Kreftforeningen minner derfor om hvor viktig det er å beskytte seg mot sola i påskeuka.

– Mange forbinder solbeskyttelse med sommermånedene, men også vårsola kan være sterk nok til å gi alvorlige solskader. Når UV-indeksen er 3 eller høyere, bør du alltid beskytte deg mot solen, sier regionleder i Kreftforeningen Midt-Norge, Tom Anders Stenbro.

Selv om det for Midt-Norges del foreløpig ikke ser ut til at det blir den mest solfylte påsken, oppfordrer Stenbro folk til å følge med.

– UV-strålene kan være sterke selv om det er kaldt i lufta, eller litt overskyet. Derfor er det lurt å følge med på UV-indeksen selv om det ikke er strålende sol. 

Høy forekomst av hudkreft i Norge

Norge ligger i verdenstoppen i hudkreftstatistikken. Vi er nummer tre i verden i andelen som får den mest alvorlige hudkrefttypen, melanom, og på andreplass i dødelighet av denne krefttypen. Hele ni av ti tilfeller skyldes for mye intens sol og bruk av solarium.

– Mange nordmenn elsker sola, men det er avgjørende å huske at vårsola kan være sterkere enn mange tror. UV-stråling er den risikofaktoren som forårsaker de fleste hudkrefttilfeller, så dersom vi blir flinke til å ta gode valg i sola, kan vi forebygge mange tilfeller av hudkreft.  

Stenbro sier at det ikke handler ikke om å unngå solen helt, men om å nyte lyse påskedager på en trygg måte. 

– Bruk dekkende klær, solbriller, og noe på hodet. I ansiktet og andre steder som ikke er beskyttet på annen måte, bør du bruke rikelig med solkrem med faktor 30 eller høyere. Solkrem kan gi falsk trygghet hvis den brukes feil, eller i for små mengder, forklarer Stenbro.

Advarer mot «sjokksoling» i Syden 

Mange nordmenn reiser rett fra vinterbleke Norge til solrike destinasjoner i påsken. Den raske overgangen til sterk sol øker risikoen betraktelig for å bli solbrent.

– Sjokksoling er svært skadelig. Huden trenger tid til å venne seg til den sterke solen. Ta hyppige pauser i skyggen, bruk godt med solkrem og beskytt deg med klær og solbriller hele dagen, sier Stenbro.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forventer en UV-indeks på mellom 4 og 6 på fjellet i Sør-Norge denne påsken. Dette betyr moderat til sterk stråling, og dermed høyere risiko for å bli solbrent. Snø kan i tillegg øke UV-strålingen med opptil 80 prosent.

Fem viktige solråd i påsken:

  1. Begrens tiden i sterk sol
  2. Oppsøk skygge midt på dagen
  3. Bruk klær, hatt eller caps og solbriller
  4. Bruk rikelig med solkrem (minst faktor 30)
  5. Ikke ta solarium

UV-indeksen sjekkes enkelt på yr.no eller på uv.nilu.no, hvor du kan finne nøyaktige varsel for stedet du skal være.

Kort om UV-indeks

• Skalaen går fra 1 (laveste) til 11+ (ekstremt høy).

• Nivået i Norge kan komme opp i 6–7 om sommeren.

• Beskytt deg dersom UV-indeksen er 3 og høyere.

I Yr-appen, på yr.no eller uv.nilu.no kan du sjekke hvor sterk UV-strålingen forventes å bli, uansett hvor i verden du er og om bakken er bar eller dekket av snø. Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt og du finner UV-varslet under «I nærheten». Daglige oppdaterte kart over snøforhold finnes på senorge.no.

Kort om hudkreft

• Norge ligger i verdenstoppen både når det gjelder hvor mange som får og dør av melanom.

• De fleste tilfeller er knyttet til for mye eksponering for UV-stråler, enten via naturlig sol eller solarium.

• Økningen i hudkreftforekomst er størst blant de over 60 år, men hudkreft er også den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25–49 år. 

• Å være mindre i sterk sol, og jevnlig bruk av solkrem og dekkende klær, samt å unngå solarium, er kjernen i forebyggende tiltak.

Helseplattformen opp i Formannskapet

Torsdag skal Formannskapet behandle helseplattformen. Kommunedirektøren ber politikerne vedta samarbeidsavtalen og tiltredelse i oppgavefellesskapet fra det tidspunktet oppgavefellesskapet etableres. Tiltredelse forutsetter at alle Helseplattformens eierkommuner slutter seg til oppgavefellesskapet. Kommunen skal i så fall velge en representant og et varamedlem til oppgavefellesskapets representantskap.

Helseplattformen har hatt en humpete start, og mottatt mye kritikk. Kommuneoverlege i Røros Marius Kaland har vært kritisk. Han var i november i fjor tydelig på at han ikke vil tillate at helseplattformen innføres på Røros legesenter, før det er dokumentert at den fungerer godt. Målet med Helseplattformen er økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte.

Det kommunale oppgavefelleskapet Kommunedirektøren vil ha Røros kommune med i nå, skal gjennom samarbeidsavtalen:

– Sikre en felles faglig styringslinje for deltakende kommuner for å kunne møte og samhandle godt med tilsvarende organisering i spesialisthelsetjenesten.

– Ivareta en god utvikling av løsningen for å understøtte moderne helsetjenester med høy kvalitet for regionens innbyggere.

– Sikre utvikling av et mest mulig sømløst og effektivt samarbeid mellom helseaktører i Midt- Norge, uavhengig av geografi og organisasjon.

– Hente ut gevinster på tvers av kommunene, inklusiv sikring av at samhandlingen gjennomføres best mulig mellom kommunene og overfor Helseplattformen AS.

Det er kommunestyret som endelig avgjør denne saken, trolig i sitt møte 24. april.