Russen om russetida

Vi har snakket med noen av russen om hvilke planer de har for russetida og spurt dem om inkludering, feiring og russeknuter.

– For meg så blir det en ganske rolig feiring. Jeg har vært med på litt nå i den første helga, russedåp og sånn, men nå har det vært flere tentamener. Det er nok noen som har planlagt russetida mer enn andre, men vi starta å planlegge det i høst en gang. Selv tar jeg russetida litt som det kommer. Her på Røros synes jeg vi er veldig flinke med inkludering faktisk, jeg tror at her får alle være med uansett. Russetida går sikkert på bekostning av skolegangen for mange, og det er jo litt dumt.

Ingeborg Østgård, europamester i friidrett. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Jeg har ikke noen andre planer enn å ha det gøy og feire at vi er ferdig med skolen. Jeg har inntrykk av at alle blir inkludert. Alle har vi noen å være med, alle har jo grupper, og vi har passet på at ingen er alene. Vi har også et åpent telt hvor alle er velkommen, og en facebook-gruppe hvor alle er med så alle skal få med seg hva som skjer, forteller Anna Håkonsund og fortsetter:

– Så har vi jo russeknutene. I dag har noen sittet på bordene og noen har spist is i timen. I tillegg skal en del krabbe ned gata og litt forskjellig. Det mest negative med russeperioden er nok pengene, for vi har brukt veldig mye penger på bil, masse forskjellige klær og klistremerker. Det kunne vi kanskje ha unngått.

Anna Håkonsund. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Planen er å være med venner og skape god stemning. Jeg har inntrykk av at alle får være med og at vi tar vare på hverandre. Russetida kan kanskje gå litt utover skolegangen, for det blir litt lite søvn og en kjenner på at en er litt trøtt. Hittil har nok det morsomste vært russerevyen som var veldig gøy, for da hadde vi så fint samhold. Det eneste som kanskje er litt negativt med russetida er at det kan bli litt slitsomt, men det er vel det eneste. Det jeg gleder meg mest til er landstreff på Lillehammer til neste helg, fastslår Oda Lundli.

Oda Lundli. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Jeg har ikke vært med på så mye festing og sånn enda, for det har vært så mye skole, men jeg blir ferdig med skole nå på fredag så da kan jeg på en måte starte russetida. Jeg har et mål om å ta masse russeknuter, for da får du muligheten til å gjøre så mye rart også kan du bare skylde på at du er russ etterpå. Egentlig føler jeg at på Røros så hjelper russetida når det gjelder det å inkludere folk, for eksempel i helga var jeg sjåfør og kjørte en gjeng med mange ulike folk som vanligvis ikke ville hengt sammen, men som hadde blitt venner siden de alle var russ, forklarer Marthe Tørres Lindstad.

Marthe Tørres Lindstad. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Russetida handler om å være sosial og ha det artig den siste tida. I starten nå har vi hatt veldig mye opplegg og tentamener på skolen, så jeg har heller prioritert å sitte hjemme med skole nå, så tar jeg heller igjen russetida senere. Noe av det morsomste var russedåpen som var en opplevelse i seg selv. Jeg har også tenkt å ta noen russeknuter. I dag har noen spist to liter is i løpet av en skoletime mens resten satt oppå bordene. Vi har også pakka inn kontoret til noen av lærerne med aluminiumsfolie. På Røros er det veldig bra samhold, men jeg kan tenke meg at det fort kan bli utestenging og slikt på andre steder, forteller Ronja Moe Kvernes.

Ronja Moe Kvernes. Foto: Svend Agne Strømmevold

Vinter-OL på SFO (+)

Onsdag gjennomførte SFO i Sundveien Vinter-OL for første gang. Elevene fikk delta i ulike aktiviteter som ski, skiskyting, aking og tandemski.

Aktivitetsdagen begynte med at elevene delte seg opp i ulike grender og gikk i opptog fra Sundveien til mellomtrinnet og tilbake. Grendene var Vola, Gata, Langset, Gjøsvika, Hagaen, Øya og Øra. De tente OL-ilden og marsjerte med grendeflagg.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Elevene i opptog med grendeflagg. Foto: Svend Agne Strømmevold

Da de kom tilbake til Sundveien samla de seg i skolegården og sang nasjonalsangen, som åpna vinterlekene.  

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Nasjonalsang fra en livlig forsamling av ivrige OL-deltagere. Foto: Svend Agne Strømmevold

Elevene fikk gå fritt mellom aktivitetene. De akte i bakken, gikk kappgang på tandemski eller tok en runde i skiløypa, hvor de også fikk muligheten til å prøve skiskyting med kasting av ballonger. Det ble ikke kåret vinnere, og barna fikk bestemme selv hvor mange runder de skulle gå.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Skiskyting var midt i blinken. Foto: Svend Agne Strømmevold
Fart i løypa. Foto: Svend Agne Strømmevold
Peder(til venstre) var storfornøyd etter å ha fullført vinterlekene: – Akinga var morsomst. Det gikk så fort, for det var jo is i akebakken. Foto: Svend Agne Strømmevold

Etter lekene var ferdig ble det satt opp en pølsebod og barna fikk spisepause fram til dagen ble avslutta med utdeling av medaljer. 

Godt humør i pølsekø. Foto: Svend Agne Strømmevold
Gro Anita Presthagen(til venstre) var med å få i gang vinterlekene – Vi er veldig fornøyd. Alle har vært aktive og vi var heldig med været. Foto: Svend Agne Strømmevold

Døråpner til nye aktiviteter (+)

Utstyrssentralen i Reiselivets Hus har blitt en døråpner for mange, til nye aktiviteter. Det finnes veldig mye spennende man kan ta seg til, og alle de forskjellige aktivitetene trengs det forskjellig utstyr til. Det løfter terskelen for å komme i gang, siden mange vegrer seg for å kjøpe dyrt utstyr de ikke vet om de kommer til å like å bruke.

Når man først kan prøve ut utstyret på utlån fra utstyrssentralen, blir nåløyet mindre og dørstokkmila kortere for mange.

Det er Berit Sevatdal, som administrerer utlånssentralen, som nå driftes i samarbeid med Os. Det er åpent  to dager i uka, en dag med betjening fra Os, og en dag med betjening fra Røros.

Før påske i fjor bevilget Regjeringen 12 – 13 millioner kroner til Bua-løsninger, som Utstyrssentralen Røros er en del av. Millionene ble fordelt, og Røros endte opp med ca 100 000,- kroner. 85 000,- kroner er øremerket kjøp av nytt utstyr. 15 000 kroner skal gå til økt bemanning, enten økt personell eller lengre åpningstider. I løpet av året som har gått har det kommet inn mer utstyr, som har gjort tilbudet bredere.

Brukere

Det er et vidt spekter av folk som bruker Utstyrssentralen, både i alder og hvor de kommer ifra. Rundt 75 % – 80 % er folk som har registrert adresse på Røros, mens resten kommer utenfra. Det kan være fra alle mulige plasser i landet. 

Det har vært populært å låne skøyter i vinter. Foto: Tore Østby

Til biblioteket på helsesjekk med kosedyra (+)

Mange barn møtte opp på Eventyrlig lørdag på biblioteket med sine syke kosedyr for å treffe dyrlege Marit Sødal og dyrepleier Ida Mari Devle. De hadde tatt med seg lundehunden Hufsa og satt opp et kosedyrsykehus i kjelleren .

Eventyrlig lørdag startet med at dyrelegen leste Dyrlege Due for barna. Etterpå fikk de ta med seg kosedyrene sine til kosedyrsykehuset.

Eliana (3), Linnea (9) og Sofia (6) hadde tatt med seg dukken Cocomelon, og kosedyrene Hunnis og Lilly for en helsesjekk. 

Tålmodig sto de i køen med de andre barna og ventet på å få treffe dyrlegen og dyrepleieren, som hadde satt opp operasjonsbord og tatt med seg stetoskop, plaster og sprøyter.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Eliana (3) får undersøkt dukken sin Cocomelon av dyrlege Marit. Foto: Svend Agne Strømmevold

Barna fikk en etter en sette seg ned med dyrlegen eller dyrepleieren, og kosedyrene ble grundig undersøkt mens barna og lundehunden Hufsa fulgte nøye med. 

Artikkelen fortsetter etter videoen

https://youtu.be/-A7-A9qBEG8
Sofia får bandasje på halen til Lilly

De fikk med seg hver sin resept for medisin som de kunne hente på apoteket. Der fikk de hver sin pose med plaster, sprøyte og sjokolade.

Eliana, Sofia og Linnea på apoteket for å hente medisin til kosedyrene.

Fire vil bli barn- og ungdomsarbeider (+)

Fire personer har søkt på stillingen som barn- og ungdomsarbeider i Røros kommune. Det er to kvinner og to menn som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Marius Sundt Brynhildsvoll (33) fra Røros – Lærling barne og ungdomsarbeiderfaget

Magnus Lehn Wannebo – Trondheim – Pedagogisk leder

Marielle Dahlsten (51) fra Härjedalens kommun

Lasma Stray (37) fra Røros

Teater Innlandet setter opp Karons sandkasse på Storstuggu fredag (+)

Fredag kommer Teater Innlandet til Storstuggu med den kritikerroste familieforestillingen Karons sandkasse.

Forestillingen passer for barn fra fire år og for hele familien, og handler om hvordan barn møter døden. Stykket er skrevet i samarbeid med to barn som selv har mistet et søsken, og utforsker fantasiens og lekens evne til å hjelpe oss å møte det vanskeligste.

Teater innlandet beskriver det selv som et livsgnistrende eventyr fullt av lek og magi, hemmeligheter og sjelefrø.

Teateret er regissert av Torkil Sandsund, skrevet av Miriam Prestøy Lie og Torkil Sandsund, og varer 90 minutter. 

På scene finner vi aktører som Julie Bjørnebye, Sofie Huijs, Stian Isaksen, Sunniva Du Mond Nordal, John Nyutstumo, Tom Styve og Anita Guri Tvedt.

Vi har tatt en prat med kulturhusleder Anne Linn Vingelsgaard Schärer om forestillingen og viktigheten av kultur for barn.

https://vimeo.com/690533153
En viktig forestilling, mener Anne Linn

MiniViB. Festspill for barn (+)

Vinterfestspill i Bergstaden bød på MiniViB, et barnefestspill i Falkbergetsalen.
Der fikk en gjeng barn i alderen 3-8 sammen med voksne se forestillingen «Minitryll», en tilpasset versjon av W.A Mozarts «Tryllefløyten» fremført av Opera Trøndelag. De fikk også høre musikalske innslag fra Emilia Amper, Bendik Smedåsgjelten Qvam og Øyvind Gimse.
De fikk også prøve seg under trommekurs holdt av trommeslager Jens Linell, og man kunne høre barna trampeklappe «We will, we will rock you». Barna virket oppslukt og fornøyd, og deltok helhjertet i kurset.

Etter en matpause med utdeling av matpakker var det eventyrstund med Kirsti Sæter(Produsent og administrasjonssekretær i Vinterfestspill i Bergstaden). Hun fortalte om Askeladden til en trollbundet forsamling av barn i alle aldre.

Vi snakket litt med Kirsti om arrangementet

https://vimeo.com/690253299

Vil tale private grendebarnehagers sak (+)

Maren Grøthe er den yngste i historien, som møter fast på Stortinget. Hun sitter i Utdannings- og forskningskomiteen, og skal snart være med å diskutere fremtidig barnehagestruktur.

Forslaget som ligger på bordet betyr store endringer, og det er svært delte meninger i Stortinget. For partier på venstresiden er dette en anledning til å ta et oppgjør med velferdsprofitørene.

Etter det brede barnehageforliket i 2003, ble det etablert ei ordning, som sikrer de private barnehagene faste tilskudd fundert på antall barn. Nå ser det ut til at flertallet vi gi kommunene styring over dette. Små private grendebarnehager kan gå med i dragsuget, Det er bakgrunnen for at Ingulf Galåen inviterte Maren Grøthe til Galåen i dag.

Ny kamp for Galåen Naturbarnehage

Av Svend Agne Strømmevold

18 år etter at Galåingene kjempet igjennom fortsatt barnehagedrift i grenda, brygger det opp til ny kamp. På Stortinget pågår forhandlingene om et nytt barnehageforlik, 20 år etter det forrige. Nå vil et flertall gjøre endringer som kan rive grunnlaget bort for Galåen Naturbarnehage.

Dette har fått Ingulf Galåen til å børste støvet av stridsøksen, og i dag tok han imot tidenes yngste fast møtende stortingsrepresentant i Norge, Maren Grøthe (Sp) i barnehagen.

Ingulf Galåen intervjuet av Tore Østby

Galåen naturbarnehage startet i 1981 som lekepark og ble totalrestaurert til barnehage i 1989. I 2004 vedtok kommunen nedleggelse, og barnehagen ble deretter drevet privat av Samfunnshuset og idrettslaget.

Nå, som for 20 år siden, går Ingulf Galåen på barrikadene. «Vi gir oss ikke uten kamp» forsikrer han, og legger ikke skjul på at nye politiske føringer kan stikke kjepper i hjulene på barnehagen.

Snart 20 år har gått siden Stortinget gjorde et vedtak om finansiering av barnehager i 2003. Barnehager har siden da hatt rettighetsfestet økonomisk støtte basert på antall barnehagebarn. Et nytt utvalg vil nå at støtten ikke kommer automatisk, men at det bestemmes fra kommunalt hold om den enkelte barnehage skal få innvilget. Dette kan i praksis bety at en privat barnehage ikke får støtte dersom kommunen finner at behovet for barnehageplasser allerede er dekket.

I dag var SPs Stortingsrepresentant Maren Grøthe fra Utdannings- og forskningskomiteen, på besøk i Galåen Naturbarnehage for å høre hva konsekvensene av det nye forslaget kan bli. Der ble hun møtt av en livlig gjeng som lekte i snøen utenfor den fargerike barnehagen, og hun fikk høre om historien til og driften av naturbarnehagen. Hun fikk høre at dersom forslaget går igjennom, er det grunn til å frykte at det vil by på utfordringer for Galåen Naturbarnehage. «Dette er ikke velferdsprofitører» sa hun «Det er bare folk som vil gjøre det beste for bygda si»

10. øver til Elden (+)

10-klasse ved Røros skole har en førsteklasses Elden i emning. Håvard Dahl og Unni Ryen har startet den intense øvingen mot 10. trinn tar med publikum fra de storslagne Slagghaugene til Røros storstue -Storstuggu. Publikumsforestillinger 22. og 23 mars, og skoleforestilling den 23. mars.

Video: Tore Østby

10. trinn ved Røros skole har de siste 18 årene satset på store sceneproduksjoner. Dette gjør de for at alle elever skal få kjenne på mestring, stolthet, vennskap, fellesskap, kreativitet, improvisasjon, samarbeid og utfordringer. Store sceneproduksjoner krever mye av hver enkelt, alle har sine viktige roller, både på og utenfor scenen. Her samarbeider alle – fra rektor til alle lærere og elever på trinnet. Alle er like viktige for å nå målet.

I år er det Musikkspillet Elden som står for tur. Elden er et norsk, historisk musikkspill skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug.

Kostymene som brukes i stykket, er de samme som under Eldenforestillingene ved Slagghaugene. Foto: Tore Østby


Elden er inspirert av virkelige hendelser i julen 1718 da 10 000 svenske soldater under ledelse av Carl Gustaf Armfeldt gikk mot Trondheim for å ta Norge, etter ordre fra Karl XII.

Etter en langvarig og nokså mislykket beleiring av Trondheim, noen soldater under ledelse av General De la Barre sendt til Røros.

Forestillingen Elden har hovedvekt på møtet mellom lokalbefolkningen på Røros og de svenske soldatene. Historien som utspant seg, skildret gjennom kjærlighetsforholdet mellom Kalle og Ellen. De to blir skilt fra hverandre, da Kalle ble beordret i krigstjeneste.

En viktig del av skoleprosjektet elden, er å lage effekter og sceneoppsettet. Her produseres hestehoder. Fra venstre: Hillevi Andersen, Lars Arne Häggblom, Trym Røsten, Sondre Ysland. Foto: Tore Østby

Både beleiringen av Trondheim, og de svenske soldatene tilstedeværelse på Røros, tok slutt, da det kom melding om at kongen Karl XII er død. Da bryter soldatene opp fra Røros, og går sammen med de andre i okkupasjonsstyrken mot Sverige. Den turen er kjent som dødsmarsjen, og det er anslått at 3000 soldater frøs i hjel på vei over Tydalsfjella mot Sverige.

10. trinn sin forsestilling vises på scena i Storstuggu.

Det har vært årlige oppsetninger i regi av Håvard Dahl og Unni Ryen siden 2004. Her er listen over det som er vist tidligere år.

Sander Skott-Vangsgjelten, Iver Tverå Galåen, Klas-Elmer Prytz og Vemund Holden lager kulisser til Elden. Foto: Tore Østby.
Kanonkulene er klare for forestilling. Foto: Tore Østby

2004: En drittsekk er en drittsekk
2005: Spenning i lufta
2006: Dum dummere dritings
2007: Penny Lane
2008: Gammelpotetas venner
2009: Grease
2010: Levva livet (omskriving av Purpur og gull)

2011: The best of Røros skole
2012: Spell åt mi (Vømmøl)
2013: En drittsekk er en drittsekk uansett nasjon

2014: Penny Lane
2015: An-Magritt
2016: Grease
2017: Bør Børson
2018: Farende Fant
2019: Du skal få en dag i mårå
2020: An-Magritt – en konsertversjon
2021: A kind of Magic
2022: Elden