Røros

+ Bedt om å bosette 21 flyktninger

av

Røros kommune er bedt om å ta i mot 21 flyktninger neste år av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. For flyktningetjenesten er det en klapp på skuldra om vel utført arbeide.

– Det er virkelig en klapp på skuldra for alle som jobber her på flyktningetjenesten. Det er derfor vi har blitt anmodet om å bosette så mange som 21 neste år. Det er jo veldig moro, sier virksomhetsleder for Røros lærings- og veiledningstjeneste Tonje Sjøvold.

I kriteriene fra IMDi blir resultatene fra introduksjonsprogrammet over tid og mulighetene for å få arbeid eller utdanning i regionen tillagt størst vekt. Dermed er man fra IMDi godt fornøyd med jobben som har vært gjort i Røros kommune. Og økningen i antall flyktninger for 2021 til 21 fra 15 i 2020, er en honnør til alle som jobber med å integrere flyktninger i kommunen.

Det er ikke bare flyktningetjenesten som gjør en jobb i forhold til det å bosette flyktningene. Det er ganske mange i kommunesystemet som jobber med å integrere flyktninger, blant annet bosettingskontoret. Jo Inge Indset, flyktningkonsulent i kommunen, sier at det også er mange privatpersoner som står på for å gi flyktningene er bedre hverdag.

– Det er ganske mange som er involvert i den prosessen utenom tjenestene i kommunen. Fra både lag, foreninger og privatpersoner er det mange som  investerer mye av fritiden sin i det å hjelpe til. Vi har mange som står på og gjør en fantastisk innsats for flyktningene, sier Indset. 

Sånn sett er det hele rørossamfunnet som er ansvarlig for at integreringen skal bli vellykket på sikt. Ikke bare tjenestene fra kommunen. På den måten er økningen i antall flyktninger neste år også en honnør til alle i rørossamfunnet som gjør en jobb på fritiden for flyktningene. 

Antallet på 21 flyktninger som skal bosettes i 2021 er det maksimale som kommunen klarer å bosette på et år.  Det er også det største antallet flyktninger kommunen har bosatt de siste årene.

Dette må vedtas politisk i kommunestyret den 26. november som en del av budsjettbehandlingen for 2021. Sjansen er veldig stor for at dette antallet blir vedtatt siden pengesummen som følger med kan være nødvendig for å få budsjettet til å gå i balanse.

+ Eiendomsoverdragelsene på Røros i oktober

av

Her kan du se alle eiendomsoverdragelsene som skjedde på Røros i oktober. Zoom inn på de eiendommene du er interessert i og se prisen huset ble solgt for og hvem som kjøpte.

Omsetninger for Røros kommune:
——————————

An-Magritt-veien 89 (Gnr 135, bnr 749, seksjon 11) er solgt for kr 2.580.000 fra Kjellmark Eiendomsutvikling As til Kjetil Johnsen og Runa Bredesen Færø (01.10.2020)

Kromgruvveien 236 (Gnr 132, bnr 726) er solgt for kr 650.000 fra Heidi Hofstad til Majken Wærdahl og Robert Heggdal (01.10.2020)

Skarpsnoveien 6 (Gnr 138, bnr 205) er overdratt fra Julie Bergljot Dille til Håvard Dille og Kristin Dille (01.10.2020)

Skarpsnoveien 6 (Gnr 138, bnr 205) er solgt for kr 2.620.000 fra Håvard Dille og Kristin Dille til Semhar M Weldemichael og Yohannes Mehari (01.10.2020)

Ulvstugguveien 4 A (Gnr 137, bnr 274, seksjon 1) er solgt for kr 2.900.000 fra Rita Beate Guldahl til Randi Nøren og Sindre Bakken (02.10.2020)

Mælan 13 (Gnr 135, bnr 519) er solgt for kr 1.400.000 fra Kari Borgos til Bjørn Kosberg (05.10.2020)

Kvitsandhage Borettslag andelsnr 6 er solgt for kr 1.250.000 fra Jørgen Haugen til John Darvid Langen (05.10.2020)

Grendaveien 39 (Gnr 90, bnr 18) er solgt for kr 1.350.000 fra Olav Kokkvoll til Ole Anders Grytbakk (05.10.2020)

Mælan 13 (Gnr 135, bnr 519) er overdratt fra Kristine A Knudsen til Kari Borgos (05.10.2020)

Vaskarryssveien 10 (Gnr 401, bnr 8) er solgt for kr 550.000 fra Røros Tomteselskap As til Christian Breen og Emma Bakken Nordstrøm (05.10.2020)

Risvollveien 24 (Gnr 132, bnr 1771) er solgt for kr 650.000 fra Røros Bygg As til Håvard Stenhaug (06.10.2020)

Rørosgårdveien 4 (Gnr 38, bnr 35) er solgt for kr 3.000.000 fra Jon Indset til Laila Kvithyll Wisth og Rune Aalberg Alstad (07.10.2020)

Øyaveien 95 A (Gnr 138, bnr 408) er solgt for kr 3.600.000 fra Ellen Harris Utne og Jon Høsøien til Senait Ruga (07.10.2020)

Notåsveien 81 (Gnr 76, bnr 21) er solgt for kr 150.000 fra Kjell Christensen til Mona Øiseth Vorhaug (08.10.2020)

Heggmyrveien 17 (Gnr 132, bnr 153, fnr 15) er solgt for kr 1.735.000 fra Johan Presthus til Ann-Sissel T Ulset og Arne Ulset (09.10.2020)

Gjetbergsvollveien 14 (Gnr 132, bnr 1536) er solgt for kr 520.000 fra Erik Valdemar Thorenfeldt til Grete Bjørgan og Øyvind Einar Bjørgan (12.10.2020)

Grenadervollen 8 (Gnr 132, bnr 1395) er solgt for kr 3.900.000 fra Dag Tore Fleischer til Haldis Børseth og Ola Børseth (14.10.2020)

Bersvensarabben 19 (Gnr 135, bnr 618) er solgt for kr 3.040.000 fra Mona Kleiven Stene til Jan-Anders Maaø-Ruden og Nina Maaø-Ruden (15.10.2020)

Øyaveien 70 (Gnr 138, bnr 353, seksjon 9) er solgt for kr 1.600.000 fra Agustina C P Stene til John Rasmus Indseth Ryen (16.10.2020)

Risvollveien 11 (Gnr 132, bnr 465) er solgt for kr 200.000 fra Gerhard Svebakken til Geir Svebakken (16.10.2020)

Strømmeliveien 74 (Gnr 108, bnr 7) er solgt for kr 1.390.000 fra Rolf Idar Sundt til Eli Marie Jensen (19.10.2020)

Myrelia 68 (Gnr 147, bnr 31) er solgt for kr 750.000 fra Astrid Kristin Wik og Olav Wik til Linda Helene Wik (19.10.2020)

Andel av Spell-Olaveien 17 (Gnr 160, bnr 138) er solgt for kr 1.160.000 fra Ann Elisabeth Øyås til Fredrik Wilberg (19.10.2020)

Skarpsnoveien 10 (Gnr 138, bnr 288) er solgt for kr 2.950.000 fra Anne Marie Mørtvedt og Henry Rugelbak til Julie Damsboe Zülow og Oliver Langen (20.10.2020)

Skarpsnoveien 10 (Gnr 138, bnr 288) er overdratt fra Erna Kristine Prytz til Anne Marie Mørtvedt og Henry Rugelbak (20.10.2020)

Prestvollveien 35 (Gnr 41, bnr 5) er solgt for kr 500.000 fra Ingrid Langen Bjørvik til Hilde Sandnes Lenschow (21.10.2020)

Yter Øya 76 (Gnr 133, bnr 625) er solgt for kr 2.890.000 fra Mona Sorken til Arvid Feragen og Ruth Kolstad (21.10.2020)

Røstvendarveien 87 C (Gnr 132, bnr 1313, seksjon 2) er solgt for kr 1.950.000 fra Nina Broen til Rolf Idar Sundt (21.10.2020)

Femundsveien 111 (Gnr 132, bnr 608) er overdratt for kr 70.000 fra Britt Andersen Sunde, Grethe Knutsdatter Støwer og Hans Christian Andersen til Harald Skjevdal (23.10.2020)

Dalsveien 131 (Gnr 138, bnr 4) er solgt for kr 5.180.000 fra Gunlaug Kroken til Sandnes Guri As (23.10.2020)
Salget omfatter også Gnr 138, bnr 95

Langmoveien 28 (Gnr 5, bnr 33) er solgt for kr 650.000 fra Hanne Marie Brevik til Benedicte A Langsjøen og Knut Skatvedt Langsjøen (23.10.2020)

Graslausveien 44 (Gnr 132, bnr 1619) er solgt for kr 3.150.000 fra Olav Sundlisæter til Marius Juul og Monika Annegret Juul (23.10.2020)

Konstknektveien 1 (Gnr 135, bnr 596) er solgt for kr 2.200.000 fra Helge Thoreby, Karin Elisabeth Thoreby og Kjell Julian Thoreby til Hege Selboe og Rolf Erik Rotnelien (26.10.2020)

Konstknektveien 1 (Gnr 135, bnr 596) er overdratt fra Olga Thoreby til Helge Thoreby, Karin Elisabeth Thoreby og Kjell Julian Thoreby (26.10.2020)

Andel av Langmyrdalsveien 43 (Gnr 61, bnr 10) er overdratt for kr 344.727 fra Eli Buhaug til Jan Fenstad (27.10.2020)

Orvranda 34 (Gnr 31, bnr 40) er solgt for kr 2.200.000 fra Mette Estenstad og Oddvar Brå til Gerd Høybakken (28.10.2020)

Langmoveien 9 (Gnr 5, bnr 24) er solgt for kr 560.000 fra Arthur Bergan til Daniel Oksfjellelv og Lisbet Lund Oksfjellelv (28.10.2020)

Kilde: Norkart

+ To Rørosbutikker blant de beste

av

Både Lille Røffe, klær- farger- stil og Frost dame er på fagbladet Tekstilforums liste over de 25 best drevne klesbutikkene i Norge. Lista er et samarbeid mellom Tekstilforum og Virke. Mens netthandel spiser av markedet, viser tallene fra 2019 at det fortsatt er mulig å drive lønnsomme nisjebutikker og butikker utenom de store byene. Eikhi på Bryne topper lista.

I sin omtale av topp 25-lista skriver Tekstilforum at stabilitet, god kremmerånd og solid butikkdrift med stålkontroll er oppskriften. Den samme lista for 2020 kan bli enda mer spennende, siden alt tyder på at de lokale butikkene så langt har kommer svært godt gjennom pandemien.

Lanulva Trondheim er også på denne listen. Lanulva har som kjent også butikk på Røros.

Frostgjengen kan også glede seg over plass lista over de 25 best drevne klesbutikkene. Foto: Liv Grådal.

+ Butikken full av kommende stjerner

av

I dag vrimlet det av kommende skistjerner hos Elon Røros. Norges skiforbunds rekruttlag Team Elon Midt-Norge stakk innom Røros-avdelingen til hovedsponsor Elon. Styreleder Otto Ulseth, butikksjef Per Brende og de ansatte ved butikken tok godt imot skiløperne. Som seg hør og bør ble der servert Rørosflatbrød, perlende blåbærtdrikk fra Rørosbryggeriet og spekepøsle fra Røroskjøtt.

Team Elon er på treningssamling på Os, der det allerede er velpreparerte skiløyper på egenprodusert snø. Per Brende satte pris på svippturen innom hans butikk på Domussenteret.

https://vimeo.com/475554807
Per Brende intervjuet av Tore Østby

Team Elon består av Anne Kjersti Kalvå, Marte Skaanes, Martine Lorgen Øvrebust, Kathrine Harsem, Hanne Wilberg Rofstad, Pål Trøan Aune, Jørgen Ulvang, Sindre Grønflaten, Ole Jørgen Bruvoll og Håkon Skaanes. Laget trenes av Kristian Skrødal.

Skilandslaget tok seg til til å posere sammen med de ansatte som var på jobb da de kom på besøk. Foto: Tore Østby

Leserinnlegg om boligområder

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Når ordføreren fikk følgende spørsmål i et intervju med Arbeidets Rett: ‘Kan det nå være aktuelt med ekspropriasjon?’ Og svarer: ‘Ja, det kan absolutt være aktuelt’ .

Da er det tydelig for meg at svaret jeg fikk i planutvalg 6. februar vedrørende ‘ekspropriering’ ikke står ved lag lenger.

I møtet ble reguleringsplan for Amneushagan behandlet. Planen var et initiativ fra Røros Hotell, de ønsket å regulere området til bygging av både fritidsboliger og boliger. Kommunedirektøren innstilte til 100% boliger. Jeg fremmed et endringsforslag som gikk på å regulere området til både boliger og fritidsboliger slik at hotellet kunne å opprettholde eller helst utvide næringsgrunnlaget sitt. Dessverre ble forslaget nedstemt og resten av planutvalget ønsket at området kun skulle reguleres til boligformål. Som førte til at reguleringsplanen ble trukket av hotellet med stillstand og ingen aktivitet i området som konsekvens. Manglede politisk vilje til å bruke mulighetsrommet for å få til sentrumsnære boliger er dermed ei fakta. Ekspropriering er neppe svaret når en ikke får viljen sin!

Som jeg også gå uttrykk for i møte mener jeg er det urimelig å ‘lempe over’ oppgaven for å tilrette legge for boliger til en næringslivsaktør som ønsker å opprettholde eller helst utvide næringsgrunnlaget sitt. 

Faktumet at Røros Kommune nesten er ‘tomt’ for sentrumsnære boligtomter er ikke et argument i saken, mener jeg, men en konsekvens av en ensidig boligpolitikk over lang tid. Gjennom årene ble en god del private forslag til regulering fraråd eller har til og med fått avslag. Det virker som om Røros Tomteselskap sine arealer skulle selges og der skulle boligbygging på Røros foregår, punktum. Dette må endres. Til enhver tid bør tilflyttere og innbyggere som ønske å bygge seg en bolig får tilgang til et mangfoldig og attraktivt utvalg av tomter. Derfor må vi åpner opp for flere private initiativer og forslag. Politikere og private grunneiere bør stå sammen i en slags boligdugnad eller fellesinnsats for å oppnå befolkningsvekst. Og betegnelsen ‘sentrumsnært’ er veldig subjektiv spør du meg, den må redefineres.

Tilflytting og befolkningsvekst kan ikke vedtas, det er organiske prosesser som gjør at folk bosetter seg, og det gjør de hvor de synes de kan leve livet sitt best. Da er tilrettelegging i form av et mangfoldig tilbud av tomter det står på. Ekspropriasjon er definitivt ikke en vei å gå og vil skade omdømme til kommunen kraftig, noe som i hvert fall ikke bidra til å få opp folketallet! 

+ Spør statsministeren om flyruta

av

Stortingsrepresentant og medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen Arne Nævra (SV) har sendt skriftlig spørsmål til statsministeren om flyruta mellom Røros og Oslo. Nævra er lite fornøyd med måten Air Leap løser denne oppgaven. Det er slovenske Lipician air som flyr ruta nå siden selskapet er leid inn av Air Leap. Nævra stiller spørsmål ved om Lipician air respekterer norske lønns- og arbeidsforhold. Her er Nævras spørsmål til statsministeren:

Arne Nævra (SV): Svenske Air Leap vant anbudsruta Røros – Oslo. Men disse leier igjen inn fly med mannskap (wet lease) av slovenske Lipican Aer. Damferdseldepartementet må godkjenne slik innleie, som et unntak fra avtalen som sier at flyvningene skal utføres av tilbyderen selv.
Statsministeren snur ryggen til selskapet Wiss Air, slik det hittil har blitt driftet, men hvordan forklarer hun regjeringens tillatelse til LIpican Aer, og er alt klarert i forhold til norske lønns- og arbeidsforhold og det norske modellen her?

Begrunnelse

Det er ganske underlig at myndighetene aksepterer at slovenske Lipican Air betjener anbudsruten mellom Røros – Oslo på vegne av svenske Air Leap. Driftingen av strekningen har også vært gjenstand for hard kritikk – etter at Widerøe tapte anbudet:


Air leap kan ikke ha leid inn Lipican Aer til å fly for seg (wet-lease) uten SD’s godkjennelse. Anbudsavtalen åpner opp for at myndighetene unntaksvis kan (ikke må) akseptere slik løsning gjennom pkt 5.12 i anbudsavtalen:

«Flygingane som er omfatta av kontrakten skal utførast av tilbydaren sjølv. Leige av luftfartøy med mannskap (”wet-lease”) er berre unntaksvis tillat, og berre dersom oppdragsgjevar aksepterer dette på førehand.
Oppdragsgjevar kan likevel tillate wet-lease i avgrensa periodar.»

Statsministerens kontor har varslet at det er Samferdselsminister Knut Arild Hareide som skal svare på spørsmålet, og at svaret ikke er klart enda.

+ Støtter skolenedlegging

av

Christian Elgaaen og SV støtter innstillingen til kommunedirektør Kjersti Jensås om å legge ned skolene i Brekken og Glåmos.

– Ingen vil legge ned skoler, selvfølgelig er de viktige i lokalsamfunnene. Men vi må erkjenne og ta innover oss de faktiske forhold. Og derfor vil jeg i dag stemme for endring i skolestrukturen, og en nedleggelse av Brekken og Glåmos skole. Men jeg vil stemme for å opprettholde barnehagene begge steder. Jeg mener faktisk det er en stor forskjell på å legge ned en barnehage og en skole, sa Elgaaen.

Elgaaen sier at det er nødvendig å legge ned skolene, at å opprettholde skolene vil gå ut over andre viktige funksjoner i Røros kommune. Han sier at han ser utviklingen av elevtall og økonomi og må ta grep å styre økonomien.

– Den økonomiske virkeligheten, sammen med en sterk global og nasjonal trend der folk gjennom mange årtier har flyttet fra bygd til by er hovedårsaken til at kommunestyret behandler denne saken i dag. Endringer iblant annet bosettingsmønster, utdanningsnivå og landbruket bidrar til at barnetall og elevtall går ned i alle våre tre skolekretser. Det totale elevtallet i Røros kommune har i perioden 2010-2020 falt med 142 elever, og elevtallet forventes å synke framover mot 2030. Det er dessverre realiteten. Vi må rett og slett tilpasse måten å bruke penger på til en endret befolkningssammensetning, sa han.

Elgaaen sa imidlertid at hvis utviklingen av elevtall og økonomi utvikler seg positivt ville ikke noe annet glede ham mer.

– Jeg er redd for at om det skulle bli flertall her i dag for å opprettholde skolene, vil det i realiteten være en utsettelse av saken. Skulle imidlertid både elevtallsutvikling og økonomi utvikle seg positivt og i motsatt retning av det prognosene tilsier, vil ingenting glede meg mer, avsluttet han i innlegget sitt.

+ Samlet Arbeiderparti vil ikke legge ned noen skoler

av

Røros Arbeiderparti overrasket med å gå samlet inn for å bevare skolene både i Brekken og Glåmos. I stedet foreslår partiet en kraftig offensiv for å løfte de to bygdene. En langtidsplan fram mot 2030 skal utarbeides og settes ut i livet. Dette kan bety en fredning av bygdeskolene i ti år fremover. Her er forslaget fra Røros Arbeiderparti:

1. Dagens skolestruktur opprettholdes. Det innbefatter skole og barnehage både ved Glåmos oppvekstsenter og Brekken oppvekstsenter.

2. Strukturen på undervisning ved mulighet for rotasjon av lærere og/eller samordning av fådeltskoleundevisning utredes.

3. Elevtallsutviklingen har de siste årene vært negativ, særlig for Brekken barnehage og Brekken skole. Det legges til grunn en positiv økning i elevtallet innen 1.8.2027 når ny evaluering gjennomføres.

4. Ordføreren initierer et offensivt utviklingsprosjekt – «Glåmos – Brekken 2030», sammen med bygdalagene og næringsliv i Glåmos og Brekken, med mål om økt etablering av næringsliv, økt antall beboere og økning i elevtall. Det legges til grunn at prosjektet driftes med sterkt lokalt engasjement i berørte bygder. Røros kommune skal ha en aktiv rolle i prosjektet. Prosjektfinansiering søkes finansiert eksternt.

5. Det utredes et samlet tilbud ved en av sentrums barnehagene for barn med spesielle behov.

6. Det utredes et samlet tilbud ved Røros skole for barn med spesielle behov.

7. Punktene 1-6 legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Dette er Administrasjonens forslag:

Innstilling:

  1. Brekken skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  2. Barnehagetilbudet i Brekken opprettholdes. Alternative driftsformer utredes
  3. Glåmos skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  4. Glåmos barnehage opprettholdes og organiseres som avdeling under virksomhetRøros barnehage
  5. Det etableres et samlet tilbud ved en av sentrumsbarnehagene for barn med spesielle behov. Denne prosessen tas inn i det pågående prosjektet Den gode Rørosbarnehagen
  6. Kommunedirektøren gjennomfører en prosess med etablering av felles samlet tilbud ved Røros skole for barn med spesielle behov.
  7. Kommunedirektøren vurderer fremtidige bibliotektjenester i Brekken innen 01.06.21
  8. Kommunedirektøren jobber videre med alternative transportmuligheter og/ellersenere oppstart ved Røros skole. Mulige løsninger presenteres formannskapet innen01.06.21
  9. I samarbeid med lokalsamfunnene i Brekken og Glåmos startes et arbeid medhvordan skolelokalene kan brukes i fremtiden, til beste for nærmiljøet. Organiseringav dette arbeidet besluttes av formannskapet
  10. Punktene over legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Debatten går videre, men etter dette forslaget er premissene snudd fullstendig på hodet.

+ Overforbruk som ender på ROBEK

av

Kommunedirektør Kjersti Jensås og økonomisjef Roger Mikkelsen la fram 2. tertialrapport for kommunestyret i kveld. De fortalte om en presset økonomi som kan ende på ROBEK-lista denne perioden.

– Vi har et overforbruk som tilsvarer halve disposisjonsfondet. Fortsetter dette så sender det oss på ROBEK denne kommunestyreperioden, sa Mikkelsen til kommunestyret. 

Innenfor virksomhet oppvekst er det Røros skole som har størst merforbruk med en årsprognose på et overforbruk på en million kroner knyttet opp mot vikarkostnader og tiltak mot enkeltelever.

Innenfor virksomhet helse er det Gjøsvika sykehjem med 2 millioner i prognostisert merforbruk og hjemmetjenesten med 2,3 millioner i prognostisert merforbruk som har størst avvik. Hos begge disse knyttes merforbruket opp mot lønnskostnader i forhold til endrede behov hos brukerne(hjemmetjenesten) og sykefravær(Gjøsvika).

– Det er store utfordringer i helse og omsorg knyttet til små rammer og marginal bemanning. Hvis behovene til brukerne endrer seg vil det gi store utslag på budsjettene i form av lønnsutgifter, sa Mikkelsen som kommentar til merforbruket i helse og omsorgssektoren.

Den pressede økonomien kan få store konsekvenser for innbyggerne i denne perioden. Skolenedleggelse i Brekken og Glåmos er lansert som forslag fra administrasjonen for å avhjelpe situasjonen. Uansett hvordan den saken ender så har kommunen store utfordringer med å få regnestykket for å gå opp.

Innstilling

  1. Kommunestyret tar den fremlagte tertialrapporten til orientering
  1. Budsjettendring hvor rammeområde Helse og omsorg styrkes med kroner
    1 000 000,- vedtas. Rammeøkningen finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Ved
    vedtak av denne budsjettendringen, vil kommunens driftsbudsjettbudsjett fremstå
    som følgende:

(Vi viser ikke resten av budsjettet siden det er for stort til å vises i dette formatet)

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Stolte Elevrådsrepresentanter på Røros skole

av

Tekst og foto: Malin Østby

OD-dagen er en viktig dag for elevrådsrepresentantene på Røros skole. Elever er spredd rundt omkring i hele kommunen. Jeg har snakket med elevrådsrepresentantene på 10. trinn; Julie Felgenhauer, nestleder Anja Wiggen Skancke og selveste elevrådsleder Even Rønning. 

Å engasjere seg for OD-dagen er viktig, fordi vi får sjansen til å hjelpe og bidra ungdom som ikke har det like bra som oss. Vi får muligheten til å innsamle penger så dem får det i hvert fall litt bedre i hverdagen. Sier Anja Wiggen Skancke. Viktig å hjelpe dem også, legger Anja til.

– Hva går pengene til i år?

– Pengene går til Sør-Sudan. Til ungdommer på flukt. Svarer Even Rønning raskt. 

– Det går til et livsmestringskurs til de på flukt i Sør-Sudan, med mange tilbud, som for eksempel psykisk helsebehandling der de har opplevd noe dumt, legger Anja til.

– Det er tre punkt, tre tiltak. Traumebehandling for de som har opplevd slike ting. Dialog der de lærer å løse konflikter med ord i stedet for vold, i tillegg til utdanning så de har en sjanse til å bli det de vil, seier Julie Felgenhauer. 

I dag er nesten hele skolen, nesten alle elevene på Røros ungdomsskole ute i arbeid for å tjene inn penger til ungdom som trenger det. 

– Bare ett par som ikke kunne, men så å si alle, bekrefter Julie med et lite smil. 

– Det er ganske bra. Sier Anja og stråler litt. 

– Var det vanskelig å finne jobber på tanke med corona?

– Der kan jeg si litt da. Fordi da jeg skulle søke på Coop fikk vi jobbe der, men en uke før så fikk jeg melding om at dem ikke kunne ta imot på grunn av smittevern. 

De har også hørt mange fra 9. trinn som har slitt med å få arbeidsplass på grunn av smitte værn hensyn. Det gikk heldigvis fint da for de fleste har fått tak i jobb, legger Felgenhauer till. 

– Synes dere det er bra at vidregående også er med?

– Ja. Svarer nestlederen raskt. Da blir det flere som hjelper til og flere penger. 

– Jo flere jo bedre, sier leder Even raskt og stolt. 

Synes pengen neste år skal gå til ungdom som trenger det. Til ungdom som ikke har samme muligheter som oss. Så de får en sjanse til de samme mulighetene. Det synes de er viktig at pengene går til. 

Røros skole har vært med lenge på operasjons dagsverk

Helt sikker på hvor lenge er ikke representantene, men de vet at til og med lærerne har vært med da de gikk på ungdomsskolen. 

– Den første i Norge var hvertfall i 1964, sier Julie. Vet ikke om Røros har vært med helt fra starten. 

– Siden lærerne våre har vært med er det vel ganske lenge. Sier Anja, men bryter ut i latter da hun innser at høres ut som at de er gamle. Det er de altså ikke.

Hvor viktig er arbeidserfaringen gjennom Operasjon dagsverk?

– Det er jo viktig. I Tillegg til veldig fin læring når man må gå å søke. Man kan jo hvis det er noe man vet man har lyst til eller vurderer til å bli kan en søke der, svarer Lederen Even. 

– Det blir en slags vinn – vinnsituasjon, siden får sjansen til å prøve en jobb og pengene går til noe viktig. Svare Anja.

Julie legger til at, i tillegg lærer man at det er viktig å gjøre en dugnad der pengene ikke går til seg selv, men fortsatt gjør noe viktig.

Blir dere stolte av elevene?

– Jajaja. svarer Anja kjapt med et stort smil. Bra mange er såpass engasjert.

– Fint at det er mange som har fått takk i seg jobb og har lyst til å bidra., nikker Julie. 

– Veldig, veldig bra at de aller fleste har fått tak i jobb, smiler alle tre.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.