+ Gjennomgår plan for idrettsanlegg

Løpere i alle aldre deltok på orienteringssprinten på Røros i går kveld. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Flere idrettsanlegg i kommunen har planer om utbygging og oppussing. Derfor må Røros kommune rullere planen for idrett, aktivitet og friluftsliv.

For anleggsbyggerne er det et viktig poeng at må de stå i kommunal plan for anleggsutbygging for at de skal være spillemiddelberettiget. Derfor legges det inn en sak som har blitt behandlet i formannskapet og nå altså kommer opp i kommunestyremøtet i kveld. I den saken tar kommunen tar inn de anlegg som de  har fått innspill på at planlegges bygd i nær framtid.

Blant anleggene det er snakk om er nye sportsgulv i Verket 1 – 3, hoppegrop i turnhallen og buldrerom for klatring, også det i Verket. Andre anlegg er innendørs skytebane for pistol og elektroniske skiver for Røros pistolklubb. Uteområde ved Røros skole og forskjellige orienteringskart  for Røros Idrettslag. 

Når det gjelder økonomiske forhold knyttet til det enkelte anlegg så understrekes det at denne planen ikke har forpliktelser knyttet til dette. Det kan heller ikke forventes økonomisk støtte selv om det er skrevet inn under finansiering på enkelte anlegg. 

Alle de foreslåtte anleggene ser Røros kommune på som svært viktige for å utvikle idrett- og aktivitetstilbudet til befolkningen generelt, og særlig med vekt på barn og ungdom. Dette er som nevnt innledningsvis helt i tråd med vedtatte kulturplan.

+ Utsetter Oliver Twist

Bergstadens Teaterlag har bestemt seg for å utsette oppsetningen av teaterstykket Oliver Twist. Stykket skulle settes opp i slutten av januar og begynnelsen av februar 2021.

Dette opplyser de om i en pressemelding som ble sendt ut i dag. Kanselleringen skjer på grunn av usikkerheten rundt coronasituasjonen og de nye restriksjonene som har kommet fra regjeringen denne uken.

– På grunn av stor usikkerhet rundt situasjonen knyttet til Korona ser vi oss nødt til å utsette forestillingen. Produksjonen samler mye folk både på og bak scenen og i salen. Vi gleder oss til å sette opp forestillingen når forholdene tilsier at det er mulig å gjennomføre, sier arrangørene Aina Sandnes Røste fra Bergstadens Teaterlag, Rulle Smit og Nils Graftås fra kulturskolen.

Kulturskolen og teaterlaget startet i fjor et nært samarbeid om utvikling av teater for barn og unge på Røros. Det endte i en storslått forestilling, Jungelboken, i januar 2020. Planen er at dette skal bli en årlig forestilling.

+ Tilværelsens reflekterte refleksjon

Inger Nørbech Uren (14) fikk nylig stipend fra Bergljot og KES Lunds fond og har en drøm om å kunne leve av skuespilleryrket. Til å være så ung har hun et reflektert syn på hva hun ønsker med livet.

– Hollywood er den store drømmen til veldig mange, men jeg vet ikke helt. For meg så handler det ikke nødvendigvis om å bli en verdensstjerne, men heller det å holde på med noe jeg liker. Man trenger ikke penger hvis man ikke har det bra og ikke liker det man gjør, sier Nørbech Uren.

Inger er klar på at hun har forbilder, men for henne handler det mer om konkrete mål hun ønsker å oppnå, enn å kopiere andre sin vei til suksess.

– Jeg har ingen bestemte forbilder men det er jo klart at man har jo noen som man ser mer opp til enn andre. For meg så går det mer på mål enn forbilder. Jeg har bestandig hatt lyst til å ha en stor rolle i Elden. Det går ikke på en bestemt rolle der men alle de store rollene er fine, sier hun.

Hun har vært med på musikkteater på Røros siden hun var veldig ung. I starten fikk hun statistroller på Elden og Putti Plutti Pott.  Hun har to søsken og er den yngste i søskenflokken. Mesteparten av familien hennes er med på teater og alle er glade i musikk.

– I starten hadde jeg bare statistroller på Elden og Putti Plutti Pott, og den første rollen der jeg hadde replikker var Putti Plutti Pott. Etter det har jeg ikke hatt så mange små roller. Det har vært mest sang- og taleroller siden, sier hun.

Når Inger går på scenen fordyper hun seg i karakteren og glemmer alt utenfor. Det er kjernen av hvorfor hun liker skuespilleryrket. Nå har hun kommet til det punktet at hun stort sett bare gleder seg når hun skal på scenen. Tidligere var det ikke slik. 

– Jeg liker at jeg kan glemme alt som skjer utenfor og bare være i karakteren. I starten var det slik at jeg var nervøs rett før jeg gikk på scenen mens nå er det mer at jeg gleder meg. Selvfølgelig kommer det an på rollen og hva jeg skal spille også da, sier hun.

Det siste stykket Inger deltok i var Jungelboken som ble satt opp i vinter. Der spilte hun rollen som apedronningen som leder flokken. Hun gikk også videre i UKM i vår med en Disney Medley sammen med to venninner, men der stoppet coronatiltakene fylkesfinalen.

Den neste gangen vi får se Inger på scenen er i stykket Oliver Twist som settes opp i februar. Det er garantert ikke det siste vi ser av henne på scenen i regionen. Når Elden blir satt opp til sommeren så er Inger garantert med der også. Det spørs bare i hvilken rolle.

+ Siste runde med Olav

I Olavsgruva lå inntil i går noen tønner av eik med et spesifikt og for noen velduftende innhold. Etter gårsdagen er de på jakt etter et nytt sted å være.

Vanligvis er det turister som fyller gruvegangene i Olavsgruva. I går var det både lokale folk fra Røros og det man i Finnmark vil kalt for “Søringer”. Ingen av dem var der i turistøyemed men de var der for å tappe akevitten “Olav” som har vært lagret i to år i gruva.

Daglig leder Romain Jourdan og destillatør Halvor Heuch sammen med sønnen Rasmus  fra Atlungstad Brenneri var i Olavsgruva for å hente ut akevitten “Olav”.  Den har vært lagret på amerikanske eiketønner et stykke ned i fjellet på Røros.

– Årsaken til at vi lagrer akevitten i Olavsgruva er at her er luftfuktigheten perfekt for å modne akevitt. Hvis det er for tørr luft fordamper vannet og man får for sterk blanding med for mye alkohol. Er det riktig luftfuktighet som her, så fordamper alkoholen raskere enn vannet og dermed får man et bedre resultat, sier Halvor Heuch.

Halvor Heuch, den fremste akevitteksperten i Norge. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Halvor Heuch er mannen som kanskje har betydd mest for nordmenns forhold til akevitt.  Han er ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sin innsats for norsk matkultur og akevitt-tradisjon og driver Atlungstad Brenneri på Stange sammen med Jourdan og sønnen Rasmus.

Atlungstad samarbeider med Røros Bryggeri- og Mineralvannfabrikk om salg og produksjon av denne akevitten. Akevitten “Olav” fører seg inn i rekken av småskala serier med akevitt som brenneriet på Stange har gitt ut.

Mens tappingen fra eikefatene over til de spesiallagde plastdunkene skjedde, fortrengte lukten av karve med et hint av vanilje lukten av kald og fuktig gruveluft med innslag av mugg.

Rasmus Heuch, Halvor Heuch, Frode Selboe fra Rørosmuseet og Romain Jourdan under tappingen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Vi bruker fat av amerikansk eik som har vært brukt til å lagre bourbon. Det gir akevitten mer smak av vanilje enn hvis vi har brukt andre treslag, forteller Heuch.

Denne serien med akevitt ender opp på kanskje 1600 flasker totalt. Til den neste runden med akevitt må Atlungstad finne et nytt gruvelokale til lagring. Blandingen turistattraksjon og akevittlagring er ikke like egnet som karve og vanilje forteller Jourdan.

– Rørosmuseet har sagt at vi må finne et annet sted å lagre akevitten på grunn av den store strømmen av turister i Olavsgruva. Vi håper at vi kan finne en annen gruve på Røros hvor vi kan lagre akevitten siden det er perfekt luftfuktighet her, legger han til.

Hvis alt går som planlagt kommer akevitten “Olav” i salg i desember. Den perfekte julegave til akevittinteresserte i regionen?

Jeg har vært en nyttig idiot

Leder av Tore Østby

De siste dagene har jeg vært en nyttig idiot, og det er ikke for noen god sak heller. Nå er jeg i meget godt selskap. Vi er veldig mange nyttige idioter i den samme saken. Underveis har vi fått massiv kritikk for å ikke være nyttige nok. Kritikken kommer da fra andre nyttige idioter. Jeg er likevel den største idioten, fordi jeg hele tiden har vært klar over at jeg er en nyttig idiot og likevel ikke klart å finne gode løsninger som begrenset nytten. Det verste er at jeg i ettertid ikke ser hva jeg kunne gjort annerledes.

Det startet med at noen hengte opp noen plakater. Man trengte ikke være Einstein for å forstå at det lå en agenda bak, at noen ville manipulere oss til å skrive om noe langt utenfor den delen av verden vi har tatt på oss å dekke. Rørosnytt, skal som navnet faktisk tilsier, være en lokalavis for Røros.

Så hendte alt som ikke skulle skjedde, og våre venner i Fjell-ljom hentet til og med inn Norges medieguru Per Edgar Kokkvoll for å få fram at Rørosnytt ikke hadde vært nyttig nok idiot. Premissene som ble lagt for den gamle mediekjempen var helt feil. Det var at vi skulle ha anmeldt plakatopphenging med mål om å straffeforfølge noen for det. Det medfører ikke riktighet. Det er opprettet en undersøkelsessak, for å finne ut om det lå en trussel bak.

Jeg er helt overbevist om at konklusjonen etter disse undersøkelsene vil være at noen trussel foreligger ikke. Dette handler om to ting:

1 Utvide arenaen for politisk agitering rettet mot islam.

2. Skaffe penger.

Human Rights Service har fylt sine sider med saker basert på sakene de har vært så heldig å få på trykk i Nett i Røros, med oppfordring under om å gi penger til dem gjennom Vips eller på andre måter. Under hver eneste artikkel skriver organisasjonen:

Du kan støtte HRS ved å dele artikkelen, ved å følge oss på Facebook og ved å gi en gave.

Det de driver med er nokså sleipt, og det er provoserende for en liten avis-sliter uten pressestøtte, å se på at HRS får 1,8 millioner i støtte fra staten for å drive sin nettside. Jeg skjønner at noen fra Røros sikkert har sendt penger til HRS etter vårt bidrag i deres kampanje i helga. Etter min mening ville disse pengene kommet langt bedre til nytte om de hadde blitt sendt med FIAS sine flotte plastdunker til gjenvinning. Et enda bedre formål synes selvfølgelig jeg det ville være å bruke pengene til å abonnere på en av de tre gode lokalavisene som kommer ut i Røros. (Om nyttige idioter fortjener å bli abonnert på da).

Ulovlig er plakatopphengingen knapt. Plakatopphengingen strider nok mot skiltreglene i vernesonen på Røros, og hullene etter stiftene har gjort ubetydelig skade på bygninger. Noe lovverk om plakaters innhold finnes ikke i Norge. Slik går nå dagene……

+ Markerte FN-dagen

FN-dagen ble markert på Storstuggu i går med både foredrag, film, musikk og høytlesing. Virksomhet for kultur og fritid i samarbeid med Folkeakademiet Røros og Røros kulturskole stod for arrangementet.

– Folkeakademiet Røros har valgt å markere FN-dagen hvert år. Mest fordi vi ser at de utfordringene vi står overfor, er av internasjonal karakter. Og da er det en god dag å bruke nettopp for å ta opp ting vi ønsker mere kunnskap og innsikt om, sa Aud Selboe Som var kveldens konferansier. 

Selboe pekte på at et av de områdene er spørsmålet om krig og fred i et langsiktig perspektiv. I den sammenheng hadde Selboe og Folkeakademiet Røros invitert forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt Tor Bukkvoll hjem til Røros.

Tor Bukkvoll fra Forsvarets Forskningsinstitutt holdt foredrag om Norges forhold til Russland. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Vi ser frem til å få bedre forståelse av hvilke drivkrefter det er som øker spenningen og ikke minst vil vi gjerne bidra til å få vite hvordan vi kan unngå å dra i gang en kald konflikt i verden, sa Selboe i introduksjonen til Bukkvoll sitt foredrag. 

Bukkvoll er russlandsekspert hos FFI og var hovedattraksjonen denne kvelden. Han sa at forholdet til Russland er vanskeligere for Norge enn for en tid tilbake.

– Det som jeg skal snakke om i kveld er ikke så morsomt men det er viktig tror jeg. Vi er i en litt annen situasjon enn vi var for 10 til 20 år siden. Det er mer utrygt på mange områder og vårt forhold til Russland er ikke som det en gang var. Det med hacking av Stortinget er bare det siste av mange ting og vi har et vanskeligere forhold til Russland enn vi har hatt før, sa Bukkvoll. 

Andre innslag denne kvelden var koret VOX fra Voksenopplæringa som debuterte denne kvelden, kulturskolen med Jørund Solli Os på saksofon og musikalske innslag ved Hans Fredrik Jacobsen.

+ Gikk til angrep på vekter

Like før midnatt i går kveld ble politiet varslet om en gjest på Hiort Puben som gikk til angrep på en vekter. Politiet sendte patrulje men da de kom frem hadde personen forduftet.

– Vi ble varslet klokken 23.44 om at en gjest hadde gått til angrep på en vekter ved et utested på Røros. Da patruljen kom frem hadde vedkommende gjest forduftet. Det ble lett etter vedkommende men personen ble ikke funnet, sier operasjonsleder Trond Hangaas ved Trøndelag politidistrikt til Rørosnytt.

Det ble ikke foretatt avhør av vekteren og et annet vitne på stedet fordi begge var på jobb og ikke tilgjengelig for avhør. 

Senere på natten ble politiet på nytt varslet om en sint gjest. Denne gangen utenfor Skanckebua. Politiet sendte på nytt en patrulje, men også denne gangen hadde vedkommende forsvunnet før politiet nådde frem.

+ Feirer 50 år i korps

Røros Janitsjarorkester feirer i kveld at Ole Magnus Ødegård har spilt i korpset i 50 år. Feiringen skjer med festmiddag og overrekkelse av medalje og diplom.

– Vi feirer med festmiddag fordi Ole Magnus har spilt i korps i 50 år, og det er verdt en feiring. Norges Musikkorps Forbund har hederstegn for de som har vært med i et antall år og det er den medaljen og tilhørende diplom som deles ut i kveld, sier leder for Røros Janitsjarorkester Hild Mari Kvikne til Rørosnytt.

Ødegård begynte å spille trommer i korpset fordi hans far Per Ødegård var instruktør i janitsjaren. Per er 93 år og var selv med i 35 år.

– Jeg er oppvokst med trommer og lærte å spille det av min far til å begynne med i gamle dager. Det var han som var instruktør og inspirator da. Han vet at vi er på festmiddag i kveld og var selv med i korpset i 35 år, sier Ødegård.

Ødegård hadde KES Lund som dirigent i hans storhetstid og var med sin far Per på øvelser når han var liten gutt. Der fikk han spille trommer, drikke cola og oppleve dirigentlegenden KES Lund på nært hold.

– Det var artig det, jeg fikk være med far min på øvelse med janitsjaren når jeg var bitte liten, før jeg begynte å spille selv. På Totalsalen som det het, et bygg som stod der Rørosheimen står nå. Der hadde janitsjaren øvelser på 60-tallet. Da var det ei fast dame som kokte kaffe og da hendte det at det vanket en cola på meg når jeg var med. Av og til fikk jeg spille trommer på den siste marsjen de spilte, før KES Lund strøk ut døra og skulle hjem å se Fjernsynsteateret som var fast takst på tirsdager, humrer Ødegård.

 – Hva får du igjen personlig som gjør at du er med så lenge i korpset?

– Det er en fin hobby og veldig sosialt. Janitsjaren er en fin gjeng å være med på øvelser og turer. Vi har vært med på mange stevner og festivaler og litt forskjellige arrangement og har hatt det mye artig sammen. Så det gir meg veldig mye, sier Ødegård.

– Jeg regner med at du ikke har noen planer om å gi deg med det første?

– Jeg er med så lenge jeg syns det er artig og helsa holder. Det er viktig. Foreløpig må man holde ut litt til, så får vi se hvor lenge det går, humrer Ødegård.

Hild Mari Kvikne syns det er stas at Ødegård har vært med så lenge og sier at det bevitner at korps er en flott hobby.

– Vi synes det er veldig stas. Det er en veldig stor ting når man har vært med i 50 år, og det må jo vitne om at det å være med i korps er en flott hobby.  Jeg har spurt litt rundt, og det er mange som har spilt lenge, men at det skal være flere som har spilt i 50 år tviler jeg på, avslutter Kvikne.

+ Synliggjør fredsarbeid og FN-dagen

FN-veteranene i NVIO arrangerte FN-marsjen for første gang på Røros i ettermiddag. De syns det er viktig å synliggjøre FN og den jobben som har blitt gjort av de fredsbevarende styrkene.

– Det er viktig å synliggjøre FN, og ikke bare oss som har vært ute i tjeneste. FN er mye større enn det. og er tilstede mange plasser i verdenssamfunnet. Det er viktig at den jobben blir synliggjort og ikke glemt, sier Bjørn Magnar Aunmo som er organisator for NVIO Røros og Fjellregionen som står bak arrangementet.

– Vi har tidligere gått FN-marsjen i Trondheim. En del av oss fra Fjellregionen har reist dit for å gå den, og det har blitt en tradisjon. I år så passer det fryktelig dårlig å reise dit. Det er mange i regionen som har gått alle marsjene i Trondheim og for at vi skal kunne få registrert at vi går marsjen i år også, måtte vi arrangere den lokalt her på Røros, sier Bjørn Magnar Aunmo til Rørosnytt.

Per dags dato bor det 54 veteraner som har vært ute i FN-tjeneste etter 1978 i Røros kommune. I tillegg er det  mange som var ute i tjeneste før den tid i Gaza fra 1956 til 1965. 

For hver gang man går marsjen så øker tallet på medaljen man får når man gjennomfører den første gangen. Navnet blir registrert og journalført i et system i Trondheim.   

– Alle som går får FN-medaljen det første året man er med og går marsjen. For hvert år øker tallet på medaljen. Marsjen og innholdet er det samme som i Trondheim men i år blir det vi på Røros og Fjellregionen som arrangerer og kanskje kan dette bli en tradisjon, sier Aunmo.

Tidligere på dagen hadde Aunmo og en delegasjon FN-veteraner fra Røros vært på Tolga og heist FN-flagget sammen med ordføreren i Tolga kommune. Flere kommuner i Fjellregionen markerer at FN-pakten fyller 75 år i dag. 

Viktig markering

Det var ikke bare FN-veteraner som stilte til marsj på Røros i dag. Flere sivile gikk også runden på 6 kilometer. 

– Jeg går fordi jeg syns det er viktig å markere FN-dagen. FN hjelper oss å opprettholde friheten jeg syns det er viktig med et lokal arrangement som markerer 75-årsdagen til FN. Det syns jeg er kjempebra, sier Mariann Buås-Hansen som gikk marsjen sammen med familien. 

FN-dagen har blitt feiret siden 1948, og markerer at FN-pakten (Charter of the United Nations) trådte i kraft 24. oktober 1945. FN-pakten er avtalen som etablerte verdensorganisasjonen De forente nasjoner (FN), og er på sett og vis FNs grunnlov.

+ Mange fant tegninger på dører og vinduer

Bergmannsgata stenges fredag. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Rørosnytt har fått flere tips og varsler om at det var hengt opp karikaturtegninger på flere hus i sentrum . Det fleste ev de som fant slike tegninger i morgentimene har revet dem ned uten å gjøre noe mer med det. Dette kan tyder på at tegningsaksjonen var langt mindre målrettet mot de tegningene ble hengt opp hos, enn tidligere antatt. Det er svært sannsynlig at de ble hengt opp der folk flest ferdes, for at folk flest skulle se dem.

Det forsterker mistanken om at opphenging av tegningene var ment som en provokasjon, for å få oppmerksomhet og debatt. Rørosnytt er også kjent med at det er gjennomført lignende aksjoner flere steder i Norge de siste dagene, i etterkant av et brutalt mord i Frankrike. Aksjonen kan være et forsøk på bruke tragedien i Frankrike til å skape hat og frykt rettet mot menneske som åpenbart ikke har noe som helst med forbrytelsen begått flere hundre kilometer unna.

Tegningen er forøvrig en karikaturtegning av en gammel mann. Det står ingenting på tegningen om hvem som er karikert.