+ Bekymret for aktivitetsnivået

Mellom søknader for kompensasjon for tapte inntekter er leder for Røros Idrettslag Anne Luksengård Mjelva bekymret for om de klarer å opprettholde aktivitetsnivået.

– Vi prøver å holde aktivitetene i gang, spesielt for barn og unge. Man må jo ta visse forhåndsregler, men vi følger jo alle retningslinjene vi får fra Idrettsforbundet og de enkelte særforbundene. Så er det jo ekstra tiltak nå med nøye smittesporing og registrering av oppmøte. Vi jobber med saken der og ser på alternative løsninger for å holde ting i gang, sier hun. 

Til nå har det vært to krisepakker som har gitt coronakompensasjon via Idrettsforbundet og Røros IL har fått  det de har søkt om der. Søknadsbeløpene blir avkortet slik at det blir utbetalt 70% av de beløpene som det er søkt på. For Røros IL har de fleste av de inntektsbringende arrangementene blitt avlyst.

– Det er flere av de store arrangementene og kanskje da spesielt Bergstad Cup og Yngres Cup som er en del av inntektskilden til fotball og håndballgruppa og som vi ikke fikk gjennomført. Også mindre arrangement som avslutninger hvor det er kiosksalg osv. går jo bort på grunn av coronatiltakene, sier Mjelva til Rørosnytt. 

Av kommende store arrangement i vinter er det Norges Cup i skiskyting og bortfall av martnasinntekter som Mjelva er mest opptatt av.

– Vi er veldig spent på om Skiskyttergruppa får gjennomført Norgescupen i februar som de arrangerer sammen med Os/Nansen. Ellers er Martnan en av de store inntektskildene for flere av gruppene i idrettslaget. Vi har jo parkering på Øra og martnascaféer som vi drifter som gir oss inntekter. Så det er helt klart store bidrag til idrettslaget sin økonomi som faller bort der også, sier hun. 

Mjelva vet ikke om de kan søke kompensasjon for bortfall av disse inntektene ennå. Den tredje krisepakken som er lansert vil gjelde fra mars og ut året. 

– Vi håper at det kommer en ny krisepakke som kan være med å kompensere for slike inntekter. Men akkurat nå er vi er mest bekymret for om vi må stenge ned aktivitetene på nytt. Det er det vi virkelig håper at vi kan unngå. At folk er flink til å følge alle smittevernsregler og holder seg innenfor de gitte føringene. På den måten håper vi at vi kan holde et visst nivå på aktiviteten. Det er viktig for barn- og unge å ha det tilbudet, avslutter Mjelva.

+ Evig eies kun det skapte

Professor Emeritus Jon Brænne er den fremste eksperten på bevaring av hus på Røros. Siden 1969 har han jevnlig vært innom Røros for Riksantikvaren.

– Jeg har undersøkt flere hundre hus på Røros, og det er en veldig stor variasjon i de faglige utfordringene der. Noen hus er veldig lette å undersøke, spesielt de hvor det har vært et jevnlig vedlikehold og hvor hovedfasaden ligger mot nord, sier han.

Sollyset har mye å si for nedbrytningen av fasadene, og Brænne sier at alle husene som ligger mot nord er i relativt god stand. Neste gang du går opp Bergmannsgata så kan du prøve å se forskjellen, og finne ut hvilken side av gata som er minst slitt. 

– For eksempel. Alle husene som ligger mot nord i Bergmannsgata, Flanderborg eller Sleggveien har fått lite nedbryting og lite direkte sollys. Det er bare på sommertid det kommer sollys på fasadene der, sier han. 

Brænne har i sommer gjort en analyse av Rammgården i Kjerkgata. Den er veldig solutsatt og således veldig nedbrutt, pluss at den har vært skrapt kraftig ned flere ganger. Rammgården har også blitt malt med malinger som ødelegger lagene som ligger under. Så den var vanskelig for Brænne og jobbe med, men et veldig spennende hus sier han.

– Når det gjelder selve Rammgården så er det et nokså spennende hus fordi han Ramm sitter jo med en god del penger, det er det ingen tvil om. Han river jo hele det gamle anlegget som stod der og så bygger han alt på nytt. I Rørossammenheng så er dette nokså uvanlig. Også fordi det ser ut til at han i liten grad driver med gjenbruk. Det er jo nesten varemerket på Røros, det finnes knapt et hus som ikke har gjenbruk og har materialer fra eldre hus i seg, sier han. 

På sporet av den tapte tid

I tiden som har gått siden Brænne begynte å komme til Røros så har han sett en stor endring i innbyggernes holdning til det å ta vare på husene sine. 

– Det som er påfallende er jo at jeg gjorde min første jobb på Røros i 1969. Det jeg ser er at holdningen har endret seg radikalt og at folk har blitt veldig flinke til å ta vare på husene sine. De vil veldig gjerne at det skal se ordentlig ut, og det har kommet nå til et stadium hvor jeg syns det er et gjennomgående godt og skikkelig vedlikehold, sier han. 

Brænne sier at det er bestandig litt forskjell på folk. Enkelte lar det gå litt for langt og andre vil male litt for ofte, det er heller ikke spesielt bra. Men han syns balansen er veldig fin på Røros og at de i sum er flinke. Han sier at fagmiljøet som han representerer anbefaler linoljemaling til huseierne på Røros og det begynner å bære frukter. 

– Vi har jo gjennom veldig mange år prøvd å fortelle folk at det er lurt og vesentlig å gjøre et fornuftig jevnt vedlikehold. Så har vi prøvd så godt vi kan å fortelle at det å bruke linoljemaling på Røros er en fornuftig investering. Fordi dere har null problemer med svertesopp i forhold til andre steder i landet. Linoljemaling er et godt produkt som ikke løser noen verdensproblemer i forhold til vedlikehold, men det er et veldig godt alternativ og det er det flere og flere som skjønner, sier han. 

Linoljemalingen er mer skånsom for miljøet, den beskytter godt og gir en naturlig fin aldring av fasadene. Det er den typen maling som ble brukt mest i Norge før 1950 og som Brænne og andre anbefaler for eldre hus som på Røros. 

De Brænnske samlinger

Gjennom jobben har Brænne tatt mange foto og dokumentert nøye de over 1200 husene han har gjort undersøkelser av. I arkivet hjemme har han 30 000 dias og over 130 000 digitale bilder tatt i arbeidssammenheng. De bildene som er fra Røros kommer Brænne til å overlate til Rørosmuseet. 

– Alle bildene som er Rørosbaserte skal jeg organisere og overlate til dem. Det er en stor jobb og organisere dem, men de må merkes slik at de er gjenkjennelige hvis de skal legges på lager. Slik at det kommer nok til å ta et par år før Rørosmuseet har fått alt sammen, forteller han.

Professor Emeritus Jon Brænne i aksjon på Håndverksdagene i 2008. Foto: Berit Bakosgjelten/Rørosmuseet

Brænne har undervist på alle Håndverksdagene som Bygningsvernsenteret og Rørosmuseet  arrangerte fra de begynte i 2000 til 2018. Da gav han seg etter å ha vært med på 19 kurs. 

– Jeg ble jo egentlig pensjonist i 2012 og er jo en voksen mann på 75 år. Så da fant jeg ut at noen andre kunne overta etter meg. Nå er det slutt på kursing og undervisning. De unge får overta, sier han. 

Brænne har vært på Røros for Riksantikvaren fast siden 1997, og det gjør at han kjenner byen, arkitekturen, mentaliteten og bevaringshistorien veldig godt. Han har skrevet en god del om bevaringshistorien og forvaltningen av Røros. 

 – Jo mer du kan om det du holder på med jo morsommere er det. Og om lærekurven til å begynne med var bratt i 60-årene har den etterhvert jo heldigvis flatet litt mer ut. Det blir gjenkjennelsens kunst så lenge hodet er på plass. Da husker du ihvertfall en del av det du har gjort før og da er det lettere når du går løs på noe nytt, legger han til.  

Brænne har ikke bare vært på Røros i jobbsammenheng. Han har også vært på 20 martnaer og har etter hvert fått mange gode venner, og mange gode kolleger på Bygningsvernsenteret og i Uthusprosjektet. 

– Det er jo et veldig trivelig sted å komme til. Jeg syns jo at det er et flott sted og fine folk som bor på Røros. Det er et godt sted å være på alle mulige måter. Fint å gå tur og være ute. Så er det bestandig spennende utfordringer med været. Jeg har hatt opplevelser hvor jeg har stått i t-skjorten og jobbet med kirka så går jeg inn og spiser lunsj og når jeg kommer ut igjen så snør det. Du opplever ikke det så mange steder i landet, humrer han.

+ Person pågrepet i sentrum

En person ble pågrepet i ettermiddag for å ha brutt utlendingsloven på Røros. Flere personer reagerte på oppførselen til vedkommende og varslet politiet.

Politiet ble varslet først rundt klokken 12:00 om en litt amper person. Når patruljen ankom stedet fant de ikke vedkommende. Rett før klokken 14:00 ble politiet varslet på nytt om en person med en oppførsel som folk har reagert på.  

– Personen ville først ikke oppgi personalia til våre folk. Senere oppga vedkommende feil personalia. Personen ble innbrakt til politikammeret for å bringe personalia på det rene. Vår politijurist beordret pågripelse da det viste seg at personen har brutt utlendingsloven. Vedkommende ble satt i arrest og er på vei til Trondheim, sier operasjonsleder Wenche Johnsen ved Trøndelag politidistrikt til Rørosnytt.

+ Lover ferdig ny barnehage i 2023

Roar Aksdal er overveldet over responsen forslaget om av Verket Røros skal bygge ny barnehage fikk i møtet med politikere, kommuneadministrasjonen, barnehageledelsen, barnehagepersonell og foreldrerepresentanter i kveld. Verket foreslår å rive den fløyen der det utrangerte svømmebassenget ligger, og bygge ny barnehage der.

En del av prosjektet er å bygge ei overbygd gangbru over Sundveien, og bruke området på andre siden av veien som uteområde for barnehagen. Det er anslått at bygget vil koste mellom 60 og 70 millioner kroner.

Kommunen har allerede vedtatt å bruke over 100 millioner kroner på barnehagebygg. Nå kan ny barnehage bli en realitet, uten at kommunen pådrar seg gjeld. Kommunen får i stedet leieutgifter til Verket.

Etter møtet i kveld har Aksdal tro på at forslaget blir satt ut i livet, og lover at dersom det går slik, skal en ny barnehage stå klar i 2023.

+ God hjelp i forslaget fra Verket

Røros kommune har vedtatt plassering for en barnehage, og har overlatt til administrasjonen å finne ei ny tomt til den andre. Ordfører Isak Busch ble for en tid tilbake orientert om Verkets planer om å bygge barnehage der. Han fant forslaget så interessant, at han ville at politikere, administrasjon, barnehageledelsen og foreldrerepresentanter skulle høre om forslaget.

https://vimeo.com/476011257

+ Fornyet skjenkebevilling for øl

I kommunestyremøtet i kveld ble det gitt skjenkebevillinger for øl til samtlige søkere som hadde søkt. Dette er mest dagligvareforretninger pluss Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk.

Saksopplysninger:
Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan bare foretas på grunnlag av kommunal bevilling
(alkoholloven § 3-1). Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type
virksomhet. Salgsbevilling kan ikke utøves sammen med skjenkebevilling i samme lokaler.
Salgsbevillingene behandles som nye bevillinger hvert fjerde år, fremfor å fornyes gjennom
administrative enkeltvedtak slik alkoholloven § 1-6 åpner opp for. På denne måten får
kommunestyret en gjennomgang over hvilke faste salgsbevillinger som finnes i kommunen.

Kommunen har etter samtale med NAV og Politiet fått tilbakemelding på at de ikke har noen
innvendinger til at salgsbevillingene innvilges for kommende periode.

Alle søkere har i siste bevillingsperiode blitt kontrollert i tråd med alkoholloven og
kommunens egen alkoholforskrift. Det foretas jevnlig tilsyn og rapportering med
bevillingene, og ingen rapporter har gitt grunnlag for inndragning i bevillingsperioden som
har gått. Samtlige styrere og stedfortredere har bestått kunnskapsprøven.
På bakgrunn av dette anbefaler kommunedirektøren at samtlige søknader innvilges.

Innstilling:
Følgende generelle vilkår gjelder for alle innvilgede søknader.
A. Bevillingen gis for den salgstid som er fastsatt av Røros kommunestyre i
alkoholforskriften og i henhold til Lov om omsetning av alkoholholdig drikk.

  • Mandag til fredag. Alle dager fra kl. 09.00 til kl. 20.00. Lørdag fra kl. 09.00 til
    kl. 18.00.
  • Jule- nyttår-, påske – og pinseaften skal salg av alkoholholdig drikk med 4,7
    volumprosent alkohol eller lavere, være stengt fra kl. 15.00.

B. Alle styrere og stedfortredere forutsettes å ha avlagt og bestått kunnskapsprøven om alkoholloven.
C. Alle bevillingsinnehavere forplikter seg til å gi kommunen årlig oppgave over
mengden av omsatte alkoholvarer på salgsstedet.
D. Alle bevillinger gis for perioden 1. november 2020 til 30. september 2024.
E. Ved skifte av styrer og stedfortreder skal melding om dette sendes Røros kommune
så snart som mulig, som deretter skal godkjenne evt. nye styrere og stedfortredere.

  1. Hjellnes Tidemann AS ved salgsstedet Rema 1000 Røros ved styrer Nils Martin
    Tidemann og stedfortreder Lill Iren Langmo gis alminnelig bevilling for salg av
    alkoholholdig drikk gruppe 1, som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent
    alkohol.
  2. Coop Røros SA ved salgsstedet Coop Marked Glåmos ved styrer Ingunn Nilsgård og
    stedfortreder Siri Ertzås gis alminnelig bevilling for salg av alkoholholdig drikk
    gruppe 1, som inneholder over 2,5 og høyst4,7 volumprosent alkohol.
  3. Coop Røros SA ved salgsstedet Coop Marked Brekken ved styrer Jonathan Flatmo
    og stedfortreder Ann Kristin Haugen gis alminnelig bevilling for salg av alkoholholdig
    drikk gruppe 1, som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol.
  4. Coop Røros SA ved salgsstedet Coop Mega Røros ved styrer Arve Strid og
    stedfortreder Bodil Håkensen gis alminnelig bevilling for salg av alkoholholdig drikk
    gruppe 1, som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol.
  5. Coop Røros SA ved salgsstedet Coop Prix Røros ved styrer Terje Grinde og
    stedfortreder Torunn Synnøve Nøss gis alminnelig bevilling for salg av alkoholholdig
    drikk gruppe 1, som inneholder over 2.5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol.
  6. NG KIWI MIDT-NORGE AS ved salgsstedet KIWI 102 Røros ved styrer Christer
    Løkås og stedfortreder Tore Langeng gis alminnelig bevilling for salg av
    alkoholholdig drikk gruppe 1, som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent
    alkohol.
  7. Røros F&B Group AS ved salgsstedet Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS,
    Havsjøveien 309, ved styrer Robert Holm og stedfortreder Jørgen Langeng gis
    alminnelig bevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1, som inneholder over 2,5

Innstillingen ble enstemming vedtatt.

+ Stort behov for ny plan

I kommunestyremøtet i kveld var kommuneplanens arealdel oppe til behandling for andre gang. I prosessen hittil har det kommet inn flere innsigelser som man må ta hensyn til i det videre arbeidet.

– Det er en milepæl at vi har kommet så langt. Målet er at vi må ferdigstille planen nå så får vi revidere den senere, sa kommunedirektør Kjersti Jensås.

Det er fremmet innsigelser fra Fylkesmannen, BaneNOR og Avinor. Kommunedirektøren
har jobbet frem forslag for å imøtegå innsigelsene. Alle innsigelser er
løst opp dersom kommunedirektørens forslag til plandokumenter vedtas.

– Det har kommet mange private innspill og det er bra. Det er ganske mange år som ligger bak dette arbeidet og nå har vi et veldig behov for å få vedtatt en ny plan, sa kommuneplanlegger Ingunn Holøymoen til kommunestyret.

Videre framdrift:
Med en begrenset høring skal planforslaget fortsatt ligge ute til høring i 6 uker som ved
ordinær høring. Hvis det vedtas forslag til endringer utover det planforslaget her har som
ikke er konsekvensutredet eller tidligere hørt må dette gjennomføres og implementeres før
planen sendes på 2. gangs høring, må dette vurderes om det utløser full høring.
Kommunestyret står fritt til å ta ut eller redusere forslag til ny arealbruk før planen vedtas,
dvs enten ved denne behandlingen eller ved sluttvedtak av planen.

Vedtak/innstilling:
Endret forslag til kommuneplanens arealdel 2019-2029 for Røros kommune
sendes på begrenset høring og offentlig ettersyn, jf. Pbl. § 11-14.

  1. Det høres kun på følgende endringer som er gjort i planen:
    a. De endringer som er gjort for å løse opp i innsigelser som er fremkommet.
    b. Nytt formål: LNFR spredt bolig i Brekken.
    c. Molo og båtplasser tilhørende Kuråsen fiskesameie legges inn med
    arealformål småbåtanlegg.
  2. Det åpnes ikke for nye forslag om endret arealbruk, og kun innspill/merknader til
    høringspunktene vil bli vurdert.

Arbeiderpartiet med Rune Tørresvold lanserte et tilleggsforslag som skulle gjøre saksbehandlingen enklere. Dette forslaget inneholdt blant annet å endre byggegrensen ved vassdrag fra 100 meter til 30 meter.

– Med den nye planen så blir det behov for dispansasjonsøknader slik som vi ser det vil det medføre vesentlige kostander for private og økt saksbehandling for kommunen, sa Tørresvold.

Guri Heggem lanserte også et endringsforslag fra Senterpartiet, Venstre og Røroslista. Dette gjaldt blant annet punkt 7 i retningslinjene om bygging på dyrkamark.

Tilleggsforslaget fra Arbeiderpartiet og endringsforslaget fra Senterpartiet, Venstre og Røroslista og innstillingen ble vedtatt etter en 20 minutters pause og gruppemøter i de ulike partiene.

+ Vi må forholde oss til vedtak som er gjort

Christian Elgaaen (SV) syntes rett etter informasjonsmøte i kveld, at det kom mange spennende tanker fra Verket Røros om ny barnehage. Han mener samtidig det er viktig å forholde seg til vedtakene som er gjort om barnehage. Spesielt er han opptatt av vedtaket om at det ikke skal bygges en stor, men to litt mindre barnehager i Røros sentrum.

Verket ved daglig leder Roar Aksdal la i kveld fram et forslag for politikerne om at Verket kan bygge ny barnehage.

https://vimeo.com/476000880

+ Verket vil bygge barnehage

I ettermiddag presenterte ledelsen for Verket AS en mulighetsskisse for barnehage i Verket. Verket vil levere en ferdig barnehage for 200 barn i løpet av 18 til 24 måneder. Verket vil så leie ut barnehagen til kommunen. Daglig Leder Roar Aksdal la fram skissen for Formannskapet og medarbeidere i barnehagesektoren.

I forslaget fra Verket er plass til en 12-avdelings barnehage. I redegjørelsen ble det sett på økonomiske fordeler, på grunn av gjenbruk, flerbruk og sambruk. I kommunens budsjett er det lagt inn 102,5 millioner kroner til bygging av to nye barnehager. Velges Verkets forslag innebærer det at kommunen ikke får denne gjeldsbelastningen. I stedet blir det da leiekostnader til Verket.

Verket ønsker en overbygd bro for trygg ferdsel til lekeområde på andre siden av Sundveien.

Verket har god plass både i bygningsmasse og rundt. Deler av bygningsmassen er lite i bruk. Verket har også etter hvert bygd opp en relativt stødig økonomi, med gode driftsresultat. Verkets sju første år gikk Verket med underskudd, de sju siste har det vært overskudd i driften.

Forslaget fra Verket er å rive den fløyen der det gamle svømmebassenget ligger, og erstattes av en nybygd barnehage. I forslaget ligger også bygging av ny etasje over en del av eksisterende bygningsmasse. Foreløpig kostnadsanslag på byggingen er på mellom 60 og 70 millioner kroner.

Arealbehovet er stort. Det kreves et inneareal på 2500 kvadratmeter til 200 barn Det er det plass til ved verket med god margin. Det foreslås et toetasjers bygg. Det er stort lekeområde tilgjengelig på andre siden av Sundveien. Verket vil bygge overbygd bro over Sundveien. Område ved den gamle barnehagen, Egga og Doktortjønnaområdet er tenkt tatt i bruk som lekeareal. Lekeareal på taket er også aktuelt.

– En stor fordel med barnehage her, vil være nærhet til anleggene i Verket, Verket skal fortsatt være idrettsanlegg som i dag. Barnehagen vil kunne bruke arealene noe av døgnet. Den nye barnehagen skal ikke berøre Verkets hovedfunksjon, sa Roar Aksdal i kveldens orienteringsmøte.

+ Bedt om å bosette 21 flyktninger

Røros kommune er bedt om å ta i mot 21 flyktninger neste år av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. For flyktningetjenesten er det en klapp på skuldra om vel utført arbeide.

– Det er virkelig en klapp på skuldra for alle som jobber her på flyktningetjenesten. Det er derfor vi har blitt anmodet om å bosette så mange som 21 neste år. Det er jo veldig moro, sier virksomhetsleder for Røros lærings- og veiledningstjeneste Tonje Sjøvold.

I kriteriene fra IMDi blir resultatene fra introduksjonsprogrammet over tid og mulighetene for å få arbeid eller utdanning i regionen tillagt størst vekt. Dermed er man fra IMDi godt fornøyd med jobben som har vært gjort i Røros kommune. Og økningen i antall flyktninger for 2021 til 21 fra 15 i 2020, er en honnør til alle som jobber med å integrere flyktninger i kommunen.

Det er ikke bare flyktningetjenesten som gjør en jobb i forhold til det å bosette flyktningene. Det er ganske mange i kommunesystemet som jobber med å integrere flyktninger, blant annet bosettingskontoret. Jo Inge Indset, flyktningkonsulent i kommunen, sier at det også er mange privatpersoner som står på for å gi flyktningene er bedre hverdag.

– Det er ganske mange som er involvert i den prosessen utenom tjenestene i kommunen. Fra både lag, foreninger og privatpersoner er det mange som  investerer mye av fritiden sin i det å hjelpe til. Vi har mange som står på og gjør en fantastisk innsats for flyktningene, sier Indset. 

Sånn sett er det hele rørossamfunnet som er ansvarlig for at integreringen skal bli vellykket på sikt. Ikke bare tjenestene fra kommunen. På den måten er økningen i antall flyktninger neste år også en honnør til alle i rørossamfunnet som gjør en jobb på fritiden for flyktningene. 

Antallet på 21 flyktninger som skal bosettes i 2021 er det maksimale som kommunen klarer å bosette på et år.  Det er også det største antallet flyktninger kommunen har bosatt de siste årene.

Dette må vedtas politisk i kommunestyret den 26. november som en del av budsjettbehandlingen for 2021. Sjansen er veldig stor for at dette antallet blir vedtatt siden pengesummen som følger med kan være nødvendig for å få budsjettet til å gå i balanse.