Linjen vg1 Salg service og reiseliv ble opprettet høsten 2020 på Røros vgs etter initiativ fra undertegnede med støtte fra posisjonen i Hovedutvalg for Utdanning i Trøndelag fylkeskommune. Dessverre ble næringsgrunnlaget for arbieidsplasser innen nettopp denne sektoren rammet ekstra hardt av nedstenginger grunnet Covid 19, det er derfor naturlig at søkingen til denne linjen ble lite fristende for årets avgangselever i ungdomsskolen og elever fra vg1 til videre utdanning i vg2.
Det er derimot rimelig å tro at søkingen til denne linjen igjen vil ta seg opp til neste år når situasjonen normaliserer seg, og jeg vil derfor argumentere for at dette tilbudet ikke legges ned ved denne korsvei, men gis en ny sjanse i møtet for Hovedutvalg for Utdanning 12.mai. Dette er en sektor i vår region som er villig til å ta i mot lærlinger da behovet for arbeidskraft er relevant.
Bjørn Salvesen (Uavhengig) Hovedutvalg for Utdanning Trøndelag Fylkeskommune
Arbeidet med revidert statsbudsjett er godt i gang. Det betyr at en ny sjanse for å få politisk oppslutning om å opprette ei folkehøyskole på Røros nærmer seg. Til tross for lovord fra mange hold, har initiativet fra Røros falt igjennom når i de politiske prosessene så langt.
Leder i Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kokkvoll, mener tiden nå er inne for å bli tydeligere i kommunikasjonen mot Stortinget.
Rørosmeieriet gjør seg bemerket med bærekraftig matproduksjon. Deler av ledelsen i Trøndelag AUF, anført av leder Emilie Græsli, har vært til Røros på bedriftsbesøk. De fikk dermed oppleve en litt tilpasset versjon av det som er et nytt satsingsområde for Rørosmeieriet i sommer. Fra 21. junitilbyr meieriet omvisninger langs Melkeveien for publikum.
AUFs omvisning før omvisningsstart ble en ristende opplevelse.
1 Mai er den internasjonale arbeiderdagen. Dagen da vi skal feire oss selv og markere alle kamper som vi arbeidere har vunnet. Selv om vi har vunnet mange kamper ligger mange foran oss
1 mai er en tradisjon og en festdag som har røtter helt tilbake i 1889. Da møttes den internasjonale arbeiderkongressen i Paris for å stifte den annen internasjonale. Etter forslag fra fagorganiserte i USA. Dette på bakgrunn av at politiet skøt og drepte 4 demonstranter under en generalstreik i Chicago der kravet var 8 timers arbeidsdag. I dag er dette en selvfølgelighet at du skal jobbe maks 8 timer i løpet av dagen. Selv om dette er en selvfølgelighet i dag må vi aldri slutte å kjempe for å bevare 8 timersdagen eller andre rettigheter vi har som arbeidstakere.
I over et år har vi følt på koronaen i Norge. Hjemmekontor, hjemmeskole, sosial distanse og større og større ulikheter har vært gjennomgangsmelodien. Mange har vært permiterte og mange har mistet jobben. Og mange er usikre på hvordan hverdagen deres vil bli fremover. Dere skal bare vite at vi tenker på dere og vi vil jobbe hver dag for at dere skal komme så godt ut av dette som det er mulig.
Mange har også følt på en ensomhet og mistet mye verdifull tid. Jeg tenker da spesielt på studenter som har sittet mye alene og ikke har hatt mulighet til å dra på skolen. Et år som student og ung føles mye lengre enn for meg som ikke er akkurat noen ungdom lengre. Jeg føler mange kanskje har glemt studentene, men nå må det være deres tur til å få oppmerksomhet. Vi trenger en ordentlig kraftpakke for studenter og gode kompensasjonsordninger for studenter.
På en dag som denne er det mange og takke.
Jeg vil rette en stor takk til alle i helsevesenet som har stått på dag og natt for å ta seg av alle syke som trenger ekstra pleie.
Jeg vil rette en stor takk til alle lærere som har snudd seg rundt på 5 øringen og undervist elevene digitalt og fått hele sin arbeidsdag snudd opp ned på dagen.
Jeg vil rette en stor takk og beundring til reiselivsnæringen som har måttet levd med nedstengninger og usikre tider, men har gjort det beste ut av det og tilpasset seg med smittevernsregler.
Jeg vil takke alle som har stått i pandemien og gjort sitt ytterste for at samfunnet skal gå mest mulig normalt. Jeg skjønner at dere nå er slitne og lei. Dere skal vite at vi har den største respekt og beundring for dere alle.
Jeg vil også takke bøndene for den jobbene dere gjør med å produsere god og trygg mat for oss alle sammen. Uten dere hadde vi alle sultet ihjel. Derfor støtter jeg bondeopprøreret som nå brer seg om i landet. Det er ikke rart at det kommer et bondeopprør når man ser hvor mye bøndene har ligget etter inntektsmessig sett opp mot andre yrkesgrupper. Vi må gi bonden et inntektsløft om vi skal sikre en bærekraftig næring og ha bønder i fremtiden. Bonden har en av de mest betydningsfulle yrkene i samfunnet og da må vi som samfunn vise det i forhandlinger. Jeg vil si til alle dere bønder der ute. Tusen takk for maten
Jeg vil påstå at bondeopprøreret er nåtidens arbeideropprør.
Doktortjønna har en lang historie og er sentralt plassert både i Røroshistorien og i Røros sentrum. Etter flere år på pinebenken med mange politikerbesøk og med underskuddsgarantier fra kommunen ventes det fortsatt på penger fra regjeringa. Senterpartiet har også tro på prosjektet, men vi vil gjøre noe med situasjonen i tillegg til å tro.
Doktortjønna eies av Stiftelsen Rørosmuseet og ligger like nord for Røros sentrum. Med sin beliggenhet er Doktortjønna et attraktivt sted å besøke på sommers tid for barnefamilier, i tillegg er det svært godt egnet for andre som vil oppleve og lære mer om natur, kulturlandskap og naturmangfold. Røros kommune hadde fram til 2018 status som nasjonalparksenter for Femundsmarka Nasjonalpark. Dette senteret med sine formidlingsfunksjoner var lokalisert på Doktortjønna.
Etter at Røros mistet denne statusen i 2018 forsvant det også et årlig driftstilskudd fra Miljødirektoratet. Det har etter dette vært jobbet hardt og målrettet fra Rørosmuseet sin side i tett samarbeid med Røros kommune om å få på plass en varig finansiering fra Kulturdepartementet slik at det kan sikres fortsatt drift ved anlegget i Røros sentrum. Søknaden er sendt og planen er å etablere et formidlingssenter med hovedfokus på natur og naturmangfold i kombinasjon med verdensarv og bærekraft.
Røros kommune har nå for andre år på råd vedtatt en underskuddsgaranti slik at det er mulig for Rørosmuseet å ha et tilbud åpent for sommersesongen. Uten denne garantien er Rørosmuseet nødt til å avvikle drifta ved stedet. Dette er ingen holdbar situasjon. Må Doktortjønna stenge er det mye verre å bygge opp et nytt tilbud og få i gang drifta etter et avbrudd. Røros kommune har forkjøpsrett til eiendommen dersom Stiftelsen Rørosmuseet må avvikle drifta. Stiftelsen kan ikke eie noe som ikke brukes til museal virksomhet og må derfor legge det ut for salg.
Det var mange som krysset fingrene for at Doktortjønna stod på statsbudsjettet for 2020 da det ble lagt fram. Året etterpå kunne vi lese i avisa at representanter fra regjeringspartiene besøkte Røros og nærmest garanterte at dette måtte kunne la seg realisere. Det samme skjedde i fjor høst. Doktortjønna var ikke nevnt i regjeringas statsbudsjett. Jon Gunnes var en av flere representanter fra regjeringspartiene på besøksturne og uttalte at han ikke hadde kommet hvis han ikke hadde hatt troa på prosjektet.
Senterpartiet har også troa på prosjektet. Vi har så god tro på dette at vi satte av 1,8 mill til årlig driftstilskudd til Doktortjønna i vårt alternative statsbudsjett for 2019. Denne summen står fortsatt ved lag, og det vil fortsette å gjelde dersom vi kommer i regjeringsposisjon. Og til deg Jon Gunnes; Vi foreslår at ordner opp i dette mens du har trua og muligheten!
Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (Ap) er på Røros i dag, og han skal blant annet i møte med Folkehyskolen på Røros, og han skal møte kommuneledelsen. Asphjell sitter på Trøndelagsbenken i Stortinget, og han er medlem i Utdanning og forskningskomiteen. Han starter Rørosbesøket på politisk hjemmebane, og møter både elevrådet og skoleledelsen ved Røros Videregående skole først.
Leder i Røros Senterparti er skuffet over at ingen fra partiet er invitert til å holde tale under årets 1. maiarrangement på Røros. Arrangementet foregår digitalt, og i går kveld ble talene spilt inn i Sangerhuset.
https://vimeo.com/542069900
Stein Petter Haugen intervjuet av Tore Østby.
Årets 1. maiarrangement på Røros er et samarbeid mellom fire organisasjoner. Det er LO Røros og Holtålen, Røros AUF, Røros SV og Røros Arbeiderparti. Alle organisasjonene er representert i 1.mai-komiteen, som kommenterer saken slik:
– Senterpartiet har ikke fått noen invitasjon, fordi vi ikke inviterer talere. Det er de fire samarbeidende organisasjonene som har talere. Om Senterpartiet ønsker å delta i et forpliktende samarbeid, som betyr å stille to personer til komiteen gjennom året, og også stiller med økonomisk støtte i likhet med de andre arrangørene, så får komiteen ta stilling til det.
Vi vil med dette vise at grasrotinitiativet til #bondeopprør21 har støtte fra Trøndelag Sør.
Gjennom det siste året har vi virkelig fått bevis på hva Norsk landbruk betyr for Norge. Tross pandemi har landbruket stått fjellstøtt og sikret mat på bordet for oss samtidig som å holde verdiskapning og sysselsettingen oppe i distriktene og landet.
Vi er meget bekymret over at mange gårdsbruk blir lagt ned og at mange arbeidsplasser forsvinner. Dette har stor påvirkning på distriktene da landbruket står for mye av verdiskapningen. Små og mellomstore bruk er viktige for å opprettholde lokalt næringsliv, lokal beredskap og ikke minst en bærekraftig matproduksjon basert på lokale ressurser. Distriktslandbruket forhindrer gjengroing og ivaretar kulturlandskap og den lokale historien. Det bidrar til å opprettholde bosetting i distriktene. Dette gir barnetall på våre skoler, barnehager og i idrettslagene. Å opprettholde innbyggertall og forhindre fraflytting er viktig for kommunenes behov for tilgang til kompetanse i offentlige tjenester som skoler og helsetjenester.
Fortsetter utviklingen hvor de små og mellomstore bruka legges ned, vil landet vårt bli fattig på opplevelser. Vi tenker da spesielt på kortreiste råvarer og et kulturlandskap som forvitrer.
Landbruk er så mye mere enn at forbrukeren kan få juleribba på billigsalg.
I både distrikts- og fjellandbruket er det vanskelig å tenke store driftseffektive bruk. I disse områdene er det viktig å utnytte de fantastiske ressursene naturen gir oss. Med den politikken som føres nå blir det for mange, da spesielt små og mellomstore bruk håpløst å reinvestere og samtidig å ha ei lønn å leve av.
Norge har tatt mål av seg å lede an i en bærekraftig utvikling. Vi skal kunne produsere mat, forvalte kulturlandskapet og foredle skogressursene våre, må vilkårene endres slik at små/mellomstore bruk blir ivaretatt.
Uavhengig fylkestingsrepresentant Bjørn Salvesen, skriver i en Interpellasjon til fylkestinget at AtB vil innføre en praksis, som er ren trakassering av busspassasjerer. AtB har i følge Salvesen bestemt at passasjeren som vil på do, må gå fram til sjåføren og si ifra at de har et nødvendig ærend. Sjåføren skal da prøve å finne en egnet plass å stoppe der bussen ikke er til hinder for den øvrige trafikken. Først når bussen har stanset, kan døra til toalettet åpnes og passasjeren kan gå inn. Bussen må så stå i ro til passasjeren er ferdig.
Dette kommer etter at AtB tidligere foreslo å fjerne toalettene på noen langdistanseruter, blant annet Røros – Trondheim.
– Det satte Trøndelag Fylkesting en stopper for. Så la de opp til bussbytte på Støren på ruta Røros-Trondheim. Dette tok jeg opp på forrige fylkesting, håper signalene som ble gitt var tydelige nok til å få stoppet det. Men nå slår de til igjen med å foreslå at bussen må -stoppe- når folk skal på bussens toalett. Det trigget til nok et innspill på neste ukes fylkesting, skriver Salvesen i en mail til Rørosnytt. Vi gjengir Interpellasjonen i sin helhet:
Interpellasjon fra Bjørn Salvesen til Fylkestinget 28. april:
AtB har nå internt bestemt at hvis passasjerer skal på toalettet, som de jo i utgangspunktet ønsket fjernet helt på langdistanserutene, må de gå fram til sjåføren og si ifra at de har et nødvendig ærend. Sjåføren skal da prøve å finne en egnet plass å stoppe der bussen ikke er til hinder for den øvrige trafikken. Først når bussen har stanset, kan døra til toalettet åpnes og passasjeren kan gå inn. Bussen må så stå i ro til passasjeren er ferdig.
Dette er ren trakassering av busspassasjerer.
Hvor ofte toalettet blir brukt på bussene kan variere en del, men hvis bussen må stoppe og stå i ro hver gang det brukes kan det bli store forsinkelser på AtB sine avganger. Reisen mellom Røros og Trondheim tar i dag ca. 3 timer og mange har kanskje reist et stykke før de setter seg på bussen og da kan det være greit at bussen har et toalett som kan brukes. AtB har mange passasjerer som reiser til St.Olav`s hospital, og de kan av forskjellige årsaker være nødt til å bruke toalettet. Noen voksne og særlig barn kan bli syke av å reise med buss. Et nylig eksempel er et barn som ble uvel og kvalm og måtte sitte på toalettet i lang tid. Hvordan vil det sosiale presset bli hvis bussen må stå i ro? Andre passasjerer skal kanskje rekke timer eller avtaler dit de skal reise. Med dette vet man aldri om rutetider blir mulig å holde.
Det finnes såvidt undertegnede vet ingen lov eller hjemmel om å forby å bruke toalettet i busser selv om bussene er i bevegelse. Sjåførene ser på sitt display når døra til toalettet blir bruk, og tar da selvfølgelig hensyn til dette og kjører forsiktig.
Årlig kjøres det millioner av kilometer med busser i rutekjøring og turkjøring uten at det til undertegnedes kunnskap har vært registrert alvorlige ulykker de siste tiår i den aktuelle forbindelse. Myndighetene har heller ingen planer om å innføre et slikt forbud.
Forslag til vedtak:
Toalettene på AtB kan brukes mens bussen kjører. Sjåføren må ta tilbørlig hensyn i henhold til nasjonal lovgivning.
De siste dagene har lange godstog passert Røros. Rørosbanen ble tatt i bruk, for å få unna gods før togtrafikken på strekningene Oslo lufthavn-Lillehammer på Gardermobanen/Dovrebanen og Hamar-Løten på Rørosbanen ble stoppet mens det jobbes på og ved sporene. Når togtrafikken kommer i gang igjen onsdag 21. april, vil godstogene igjen rulle på Dovrebanen.
Green cargo kjører noen ganger tømmer på Solørbanen og Rørosbanen. Foto: Tove Østby
Vedlikeholdsarbeidet som utføres nå, påvirker også persontrafikken på sørlige deler av Rørosbanen. Det kjøres buss for tog i begge retninger mellom Hamar og Elverum/Løten, fra og med den 17. april til og med den 20. april. Togene går som vanlig mellom Løten og Trondheim S.
Samtidig er Nasjonal transportplan under behandling på Stortinget, og der er en tidligere foreslått nysatsing på godstrafikk på Rørosbanen, tatt ut i Regjeringens forslag. Jernbaneforum for Rørosbanen og Solørbanen, med leder Isak V. Busch i spissen kjemper for å få denne satsingen inn igjen på planen. Dette dreier seg ikke først og fremst om et ønske om mange lange tunge godstog gjennom Bergstaden. Det handler kanskje om Rørosbanens eksistens.
Green cargo får med seg noen pinner. Foto: Tove Østby
Skal det komme en elektrifisering av Rørosbanen, må det være også for å transportere gods. Ellers går ikke det økonomiske regnestykket opp. Uten elektrifisering, vil nedleggelse av Rørosbanen kunne være et spørsmål om tid. Etter at Covid 19 er kjempet ned, kommer det trolig også et viktig «slag» for Rørosbanen. Under pandemien er antall togavganger redusert betraktelig.
Tog 413 Røros-Trondheim S med avgang kl. 07:02 er innstilt lørdager
Tog 417 Røros-Trondheim S med avgang kl. 16:30 er innstilt lørdager
Tog 418 Trondheim S-Røros med avgang kl. 20:43 er innstilt søndager
Dette er gjort som et midlertidig tiltak fram til og med 31. mai. Det foreligger imidlertid ingen garanti, for at rutene blir gjeninnført etter det. Rørosbanen tåler ikke store reduksjoner i passasjertrafikken før banens eksistens er alvorlig truet.
Rørosbanen er 382 kilometer lang og går fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er knyttet sammen med Dovrebanen på Hamar og Støren og med Solørbanen på Elverum. Rørosbanen har for en stor del en gunstig trasé og en betydelig lavere fjellovergang enn Dovrebanen. Å kjøre godstrafikken over Dovre betyr langt større energiforbruk. Det som gjør at Dovrebanen likevel foretrekkes, er at den er elektrifisert, mens Rørosbanen trafikkeres av fosiltog.
Da Norge skulle få jernbane, valgte man å bygge Rørosbanen først. Det skjedde i 1877. Godstrafikk knyttet til gruvedriften var et element, og det var der det var best egnet for å bygge jernbane. Da Dovrebanen kom 45 år senere, fikk den status som nybanen, og siden da har Dovrebanen hatt høyest prioritet. Slik har det vært i 100 år, når Dovrebanen feirer jubileum i høst. Dette kan også være en grunn til motstand mot elektrifisering av Rørosbanen. Blir Rørosbanen modernisert, vil «nybanen» ha alle fordeler. Den vil både være nyest og ha den best egnede traseen.
En joker i dette spillet er en høyhastighetsbane nord-sør. Kommer den, blir det for det meste langs Rørosbanen, men den vil ikke gå innom Røros…….
https://vimeo.com/538280323
Et godstog får med seg en del varer. Video: Tore Østby
