Politikk

Reguleringsplan for Fruvollen avvist

av

Kommunestyret i Røros avslo i dag en foreslått reguleringsplan som innebærer bygging av hytter, boliger og næring i Fruvollen i Galåen. Denne saken har skapt et enormt engasjement i bygda. Naboer står mot naboer, og det er splid innad i familier. Det har også vært tøffe tak innad i arbeiderpartiet, og vedtaket kan føre til at en sentral aktør og tidligere leder forlater partiet.

Før avstemningen kalte ordføreren inn til gruppeledermøte om hvordan avstemmingen skulle gjennomføres. Foto: Tore Østby

I avstemmingen gikk 7 representanter for utbygging i full skala 10 boligtomter + 30 fritidsboligtomter + restaurant og overnatting i form av minihytter.

7 representanter gikk for alternativ 2: 10 boligtomter + 30 fritidsboligtomter+ felleshus og 12 minihytter.

7 representanter gikk for alternativ 3: 10 boligtomter+ 11 fritidsboligtomter + felleshus og 12 minihytter

8 representanter gikk for alternativ 4: 10 boligtomter + felleshus og 12 minihytter

8 representanter gikk for alternativ 5: 10 boligtomter.

Utvalg for plansaker vedtok den 15. Mai 2023  å ikke sende planforslaget til Fruvollen på høring og stoppet planprosessen

Senere er det utarbeidet forslag til reguleringsplan, og dette forslaget fikk avslag i Utvalg for plansaker 11. april. Avslaget begrunnes med at det ikke er ønskelig å tillate utbygging i et nytt område. Kommunestyret ønsker å redusere arealendringer for å ivareta naturen, det biologiske mangfoldet og bruk av utmarka.

Kommunestyret har siste ord fra kommunens side, og til slutt er det opp til Statsforvalteren.

Representant Henrik Grønn varslet da debatten åpnet at Røros Arbeiderparti går for å avslå reguleringsplanen. Dette forslaget innebærer et nei til utlegging av flere nye hyttefelt i Røros kommune. Arbeiderpartiet har 12 av 27 medlemmer i kommunestyret.

Kjell Magnus Krogh varslet like etterpå at Høyre går for å godkjenne reguleringsplanen alternativ 1 – full utbygging. Han konkluderte sitt innlegg med at det foreligger en godt gjennomarbeidet plan, kommunen ikke har råd til å si nei til. Høyre har 5 av 27 medlemmer i kommunestyret.

Varaordfører Christian Elgaaen at SV i likhet med i behandling i Formannskapet går for å avvise forslaget. Han la vekt på konsekvensene utbygging vil få for naturen, og den sterke motstanden i bygda. SV har tre representanter i kommunestyret.

Stig Arvid Leinum fra Rødt gikk også for avslag. Han la også vekt på natur og miljø, samt lokal motstand. Han er Rødts eneste representant i kommunestyret. 

Mona Waldahl Slettum advarte mot konsekvensene av å si nei. Hun mener et slikt vedtak vil skremme bort nye gründere. Hun la også vekt på forutsigbarhet. Bakgrunnen for det er at det tidligere er bygd hytter i området.

Mattis Danielsen gjorde det klart at bevaring av natur er et fokusområde for Røroslista. Han mener naturen i for mange saker har tapt både i Røros og andre norske kommuner. Mattis Danielsen er Røroslistas eneste representant i kommunestyret.

Kristoffer Tamnes i Senterpartiet gikk for å godkjenne reguleringsplanen, og i det minste et av alternativene som ble presentert for kommunestyret. Senterpartiet har tre representanter i kommunestyret, og er delt i saken. Atle Femundshytten fra samme parti sa også at det foreligger et godt forslag, som er for godt til å avvise. Han viste også til at Røros Arbeiderparti hadde i vekst og utvikling i alle deler av kommunen i sitt program til siste valg. Han oppfordret Arbeiderpartiet om å støtte boligdelen i den foreslåtte planen.

Stein Petter Haugen (Sp) går for å avvise den foreslåtte reguleringsplanen. Han startet sitt innlegg med å takke for engasjementet i saken. Det er ikke mange saker som har hatt så stort engasjement. Han tok også opp krassheten i debatten, som han mener har vært unødig hard og gjort skade. 

Jon Anders Kokkvoll fra Arbeiderpartiet ikke ville rette seg etter pålegget fra partiet om å stemme mot reguleringsplanen. Han sa fra talerstolen at han var klar over at dette kunne få konsekvenser for hans medlemskap i Arbeiderpartiet. Han var tydelig på at dette er en konsekvens han er klar til å ta. 

Arbeiderpartiet Christer Tamnes Tronsmed tok opp reguleringsplanens ambisjon om å være et pilotprosjekt på bærekraft. Tronsmed sa at det som foreligger ikke oppfyller denne ambisjonen. Han viste spesielt til at en del av bærekraften var avhengig av oppslutning fra naboene.

Jobber for fast støtte til Elden

av

Stortingsrepresentant Åslaug Sem Jacobsen (Sp) jobber for en permanent ordning med tilskudd til musikkteateret Elden. Etter å ha sett Elden første gang, har hun jobbet med å få til en fast ordning med regionale kulturfond til teateroppsetninger som Elden. Modellen for de regionale fondene er utviklet. Nå handler det om å få gjennomslag for tiltaket politisk.

Elden kom på statsbudsjettet for første gang i 2023. Da var det i form av en ekstrabevilgning for å bøte på store tap under pandemien. Elden kom inn på statsbudsjettet med en bevilgning på 500.000,- kroner. Dette skjedde etter at SV foreslo det i forhandlingene med regjeringspartiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet. Bevilgningen var ikke med i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Åslaug Sem Jacobsen sitter på Stortinget som representant for Telemark, og Marispelet i Telemark vil også kunne nyte godt av Regionale fond. Det var likevel etter at hun så Elden, hun satte i gang arbeidet med regionale kulturfond. Nå er det flere politikere i flere partier som støtter en slik tanke.

Åslaug Sem Jacobsen intervjuet av Tore Østby

Les også:

Elden er musikk med teater
Klar for Elden nummer 16
Elden feirer 30 år

Vill oppheve straff for Røros

av

I perioden 2013 – 2020 pågikk en omfattende sammenslåingskampanje for norske kommuner i regi av regjeringen Solberg. I prosessen ble det brukt både pisk og gulrot. Kommuner som slo seg sammen fikk ekstra overføringer, og kommuner som ikke slo seg sammen fikk trekk i sine overføringer. I prosesser der det ikke endte med sammenslåing, ble det trekk både til de kommunene som sa nei, og også til de som sa ja, men ikke fikk nabokommunene med seg. Avgjørende for om det ble trekk i overføringene eller ikke, er avstand mellom kommunesentrene.

Et av forslagene til sammenslåing, som ikke førte fram, var mellom kommunene Røros, Os og Holtålen. Røros sa ja, mens nabokommunene sa nei. Det førte til trekk i overføringene til Os og Røros, mens Holtålen slapp unna på grunn av avstand mellom kommunesentrene. Regimet for overføringer er videreført også etter regjeringsskiftet, med Senterpartiet i regjering. Nå lover stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp) å kjempe for en endring på det. Nå er et nytt inntektssystem for kommune-Norge under utarbeidelse.

Tror Bopliktsaken er tapt

av

Christian Elgåen tror det det blir flertal for å fortsette med boplikt med fritak ved arv i Røros. Saken kom opp til politisk behandling etter bestilling fra det forrige kommunestyret. Bestillingen var tydelig på at det da var ønske om boplikt også ved arv:

Nå ser det ut til at det nye kommunestyret vil sementere den ordningen det gamle kommunestyret ville ha slutt på. Med Henrik Grønn i spissen, er Arbeiderpartiet som ønsker å videreføre arvingenes privilegier. Høyre og Venstre kommer subsidiert til å støtte Arbeiderpartiets forslag, siden de heller vil ha fritak for arvinger, enn ingen fritak fra boplikten. Primærønske fra Høyre og Arbeiderpartiet er å oppheve boplikten.

Gjennom samarbeid med Arbeiderpartiet har SV varaordføreren, og siden Isak V Busch i et annet møte i dag, ledet Elgåen formannskapsmøtet i dag.

Christian Elgåen intervjuet av Tore Østby.

Stemte ned boplikt ved arv

av

Formannskapet i Røros kommune har for andre gang behandlet saken om boplikt i Røros kommune. I likhet med under forrige behandlig, gikk Formannskapet med fem mot to stemmer inn for å opprettholde boplikt i sentrum, med unntak for arv. Da saken kom opp i kommunestyret 1. februar, ble saken utsatt.

Da saken ble sendt tilbake, var spørsmål knyttet til boplikt og reguleringsplaner del av bildet. Det ble ikke i utsettelsesvedtaket bedt om ytterligere utredning fra administrasjonens side.

Dag Øyen gikk gjennom kartverket for å vise hvor boplikten gjelder i dag. Dette er ikke bare i Røros sentrum, men også boligfelt i Galåen, Glåmos og Brekken. Boplikten er knyttet opp mot reguleringsplaner. I grendene er bopliktregimet forskjellig mellom naboeiendommer. Det er laget forslag til bopliktsonekart. Avgrensningen av områdene boplikt skal gjelde for vil være en del av saken.

Det er to prinsippsaker som er oppe til behandling nå. Det ene er boplikt eller ikke i boliger, og det andre er om det skal videreføres privilegier gjennom arv. Det går et skille mellom høyresiden og venstresiden i spørsmålet om boplikt både i Røros og Norge. Når det gjelder privilegiene knyttet til arv, har Arbeiderpartiet vært tungen på vektskåla. Henrik Grønn er Arbeiderpartiets talsmann for å beholde unntaket for boplikt ved arv. Han sier dagens ordning har fungert godt.

Høyre er mot boplikt i alle sammenhenger. Eiendomsretten er det mest sentrale for Høyre, og boplikt begrenser eiernes muligheter. Høyre er også skeptisk på å bruke kommunale midler på å følge opp en boplikt. Høyre mener boplikt vil medføre kostnader for ett årsverk.

SV og Senterpartiet går inn for boplikt for alle, og ingen privilegier ved arv. I de partiene er det enighet om at det er nødvendig for å sikre et levende sentrum med folk i husene hele årene, og for at det skal være muilg for unge å komme inn på boligmarkedet.

Saken skal avgjøres i kommunestyret, og det er Arbeiderpartiet som sitter på nøkkelen. Dersom Arbeiderpartigruppa stemmer samlet for Henrik Grønns forslag, vil det fortsatt være fritak for boplikt ved arv på Røros. Dersom Arbeiderpartigruppa fristilles, og stemmer etter egen overbevisning, er det muligheter for at det innføres boplikt etter arv.

Har lagt konfliktene bak oss

av

Som vi skrev på Rørosnytt i går, er konfliktene om småviltjakta i Rørosområdet over. Partene er enig om hvordan småviltjakta på Statskogs område de neste to årene. Det er rådgiver skog og vilt i Røros Holålen og Os kommune, Tommy Vestøl som har vært sekretær for samarbeidsuvalget. Han sier konfliktene som har vært om småviltjakta nå er tilbakelagt.

Tommy Vestøl intervjuet av Tore Østby

Røros er i ferd med å få et kvinneproblem

av

Eikas sjeføkonom Jon L. Andreassen begeistret en fullsatt sal med næringslivsfolk i Næringskveld på Bergstaden i går kveld. Han hadde to sentrale budskap. Det ene var at vi nå står foran en stor økonomisk oppgangsperiode. Det andre var at det er i ferd med å bli stor mangel på unge folk og spesielt kvinner i Røros.

Næringskveld på Bergstaden ble arrangert i samarbeid av Rørosregionen Næringshage, Rørosbanken og Næringsforum i Fjellregionen.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen var kveldens hovedgjest. Andreassen har hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn- og utland og er en mye brukt debatt-deltaker i aviser og på TV. Nylig kom han ut med boken Finansielle eventyr.

Jon L. Andreassen intervjuet av Tore Østby

Vil ha elektrifisering inn gjennom forlik

av

SV vil ha elektrifisering av Rørosbanen inn gjennom et forlik om Nasjonal transportplan. Planen skal behandles av Stortinget, og Regjeringens mest sannsynlige samarbeidsparti for å oppnå flertall i Stortinget er SV. Etter det Trønderporten kjenner til vil SV kreve elektrifisering av Rørosbanen så snart det lar seg gjøre. Dette har vært en kampsak for SV i flere år.

Før Regjeringens forslag til ny nasjonal transportplan ble lagt fram, kom det flere lekkasjer, som tydet på at elektrifisering av Rørosbanen var inne. Da planen ble lagt fra viste lekkasjene seg å ikke holde vann.

Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

Lars Haltbrekken holdt foredrag under Rørosbankens faglunsj landbruk fredag. Det var massiv interesse fra landbruksnæringen på Røros, Os og Holtålen med ca. 80 tilhørere. Haltbrekkens tema var transport, og de fremmøtte fikk høre at kampen for elektrifisering av Rørosbanen fortsetter. 

Lars Haltbrekken på talerstolen i Storstuggu. Han varslet kamp for elektrifisering fra Stortingets talerstol i tiden som kommer. Foto: Tore Østby

Hvem skal arve Røros

av

Hvem skal arve Røros?

Leserinnlegg av Marit Ose

Da minstemann var ett år og de to eldste sju og ni, flytta vi fra Langset til Opdalgården i Bergmannsgata. Det er ikke vanskeligere å passe barn i gata enn andre steder. Mens ungene er små, må en uansett følge de hakk i hæl. Bilveier og farer er det over alt. Det som er spesielt fint i gata er at en har gårdsrom med fjøs og uthus ungene kan leke i. Og når en lukker porten, er det trygt å være i gården. Fra sentrum er det kort vei til skolen, barnehagen, biblioteket, Åsgjerdet, Doktortjønna og Øra. Naturen og skiløypa ligger også i gangavstand, så familiens nyeste tilskudd, fuggelhunden Fønky, har også et godt liv i sentrum. Men dersom småbarnsfamilier opplever at det er umulig å bo i gata på grunn av trafikken, så er det trafikken vi må gjøre noe med. For hva er verdensarven uten et aktivt bomiljø?

Den som driver i «gamle hus-bransjen» vet at denne typen boprosjekt er svært populære. Det stemmer ikke at alle unge kun vil bo et sted med oppvarma yttergang og elektrisk garasjeport. Instagram viser en helt annen sannhet med svenske og norske kontoer med opp mot 200k følgere. Her kan en få inspirasjon og dele erfaringer om ivaretakelse, oppussing og interiør i gamle hus. Bygningsvernmiljøet er stort på Instagram, og det er mye informasjon å hente hos alt fra vindusrestauratører til produsenter av linoljeprodukter. @gantelius_fonsterhantverk har 154k følgere!

Det å bo i gamle hus, lage seg et hjem og interessere seg for bygningsvern er blitt en kjempetrend, og Røros er stedet! Rørosmuseets Bygningsvernsenter er en foregangsmodell for bygningsvern i Norge. Kulturminnefondet gir støtte til restaurering, og kommunen har gode støtteordninger gjennom Uthusprosjektet og Vindusprogrammet. Det ungt folk mangler er muligheten til å få kjøpe en gård i gata til en overkommelig pris. Nå er tida inne for at nye generasjoner fastboende på nytt tar husa og gårdene i bruk. Da vil vi komme lengst mulig vekk fra Røros som kulisse og gjøre «vern gjennom bruk» gjeldene. 

Videre er tida inne for gjenbruk, bygningsvernbutikker, omsøm (@jointhefaebrik), dyrking i parsellhager, å produsere egne egg, leve bilfritt og å sette mindre fotavtrykk på klima og miljø. Etter å ha eid gård i gata i over fire år ser vi at det som er bra for miljøet, også er bra for lommeboka.

Som beboer i Røros sentrum kan jeg si noe om livet her og formidle ønsket om flere naboer. Men det hadde også vært interessant å høre fra Brekken og Glåmos hvordan situasjonen er der. Vi må heller ikke glemme Mælan som er et godt og sentralt sted å bo for folk i alle aldere. Der har jeg sjøl bodd tre ganger i løpet av livet. Der burde det ikke finnes feriehus. 

Så hvem skal arve Røros?

Nå og i framtida trenger vi folk som har vokst opp midt i kulturminnet. Det handler om overføring av brei kunnskap om stedets historie. Uten innbyggere med grunnleggende forståelse vil det bli vanskelig å ta vare på det store og viktige kulturminnet Røros. Noen skal arve dette stedet, og de vokser opp nå. 

Røros, 6.4.2024

Marit Ose

Hvem skal bo i Røros sentrum?

av

Nye arbeidsplasser på Røros hadde vært veldig flott, men gir ikke nødvendigvis flere fastboende i sentrum.

Det hadde vært fantastisk om Røros Folkehøgskole ble en realitet, eller om vi fikk et nytt industrieventyr. Vi heier og håper på begge deler. Det spiller dog ingen rolle om vi får flere arbeidsplasser på Røros hvis de ansatte bosetter seg på Os eller i Holtålen på grunn av de høye boligprisene. Det er allerede rundt 900 personer med arbeidsplass på Røros som pendler fra en annen kommune (Statistisk sentralbyrå). 

Vi mener for øvrig at Røros burde satse på å tiltrekke seg folk som kan bo og arbeide der de vil. Folk som tar med seg både jobben og inntektsskatten til Røros. I dagens mobile arbeidsliv kan mange yrkesaktive jobbe fleksibelt og hjemmefra, og det er nok av folk med hjemmekontor som med litt god markedsføring vil kunne lokkes til trehusgatene på Røros. Vi oppfordrer leserne til å ta en titt på denne ytringen på NRK.no fra Psykolog med sovepose: https://www.nrk.no/ytring/lokk-oss-ut-pa-landet-1.16362748 Sitat:

«Hvis det finnes noen lokalsamfunn der ute som har en god skole, et kontorfellesskap, et trivelig miljø og en bolig som ikke krever at man selger sjelen sin til djevelen for å betale for den, så tror jeg det er en god del folk fra Oslogryta som kan la seg forføre.»

På Røros trenger man heller ikke gi slipp på bylivet selv om man har naturen rett utafor døra. For den skiglade nordmann som ser vinteren i Nordmarka smelte bort er 4-5 måneder med stabilt skiføre forlokkende, og hvem vil vel ikke ha gangavstand til flyplassen? Her er det markedsføringsgull. Røros har i tillegg en appell de fleste bygder bare kan drømme om.

Enten vi satser på å etablere nye arbeidsplasser på Røros eller tiltrekke oss folk med hjemmekontor (ja takk, begge deler), må vi kunne tilby de som kommer hit et fungerende boligmarked og et levende, attraktivt bomiljø. Som Tor Espen Aspås så klokt uttrykte det til Retten 1. april:

«Som profesjonell utøver på heltid er det en gave å kunne bo og ha kreativ base på Røros. Det går fint an å reise dit arbeidet tar en og så komme tilbake. Men, en slik eksistens betinges likevel av å kunne være del av et levende, helårsbasert lokalt kulturliv, også utenom høydedragene som festdager og festivaler utgjør. Dersom det demografiske grunnlaget svikter, vil det bli veldig vanskelig for Røros å beholde status som en av landets aller fremste kulturkommuner. Og det vil bli stadig mer krevende å skulle være en av de kulturelle «garantistene» for at Røros kommune faktisk ER det.»

Slik er det for de fleste mennesker i de fleste bransjer. Vi trenger kollegaer, et stimulerende fellesskap, noen å sparre med og noen å prøve ut ideene våre på. Slik skapes gode ideer, innovasjon og vekst. Røros kan få til dette og har fått det til før, men i dag legger et stadig magrere bomiljø og et boligmarked i ulage en demper på det:

  • Utvalget av hus og leiligheter til leie på Røros lite og dyrt. I dag ligger det 3 enheter til leie på Finn.no til 10.000 – 20.000 kr/mnd. Prisen for å prøve et liv på Røros er høy. Boplikt kan oppfylles ved å leie ut en del av boligen, og en boplikt uten unntak vil derfor etter alle solemerker føre til at flere leieboliger kommer på markedet. Det er akkurat det vi trenger.
  • Det skjer dessverre for ofte at mennesker som ønsker å etablere seg i Røros sentrum havner i budrunder med folk som er på utkikk etter en fritidsbolig. Uansett hvem som vinner budrunden, driver konkurransen fra fritidsboligkjøperne opp prisene. Det er ikke uvanlig at nye fastboende i sentrum sitter med 500.000-1.000.000 kr mer i lån enn de ville hatt uten den konkurransen. Slik drives boligprisene på Røros opp av fritidsboligkjøpere, selv om det er boplikt. Denne prissmitten fra fritidsboligmarkedet er, slik vi ser det, den mest alvorlige effekten av at dagens bopliktbestemmelse ikke håndheves og årsaken til at boliger i sentrum blir liggende ute lenge. Det er ikke så mange som er komfortable med å omgå boplikten, men dessverre mange nok til at det får konsekvenser for de som ønsker å etablere seg her. Eiendomsmeglerne må også ta sin del av ansvaret, da flere uoppfordret opplyser potensielle boligkjøpere om hvordan boplikten kan omgås. 
  • Bomiljøet blir magert når minst 20 prosent (sannsynligvis så mye som 25 prosent inkludert de som jukser med boplikten) av husene i Røros sentrum ikke har fastboende. Som Mali Finborud og Marit Ose sa til Retten 21. mars, er bolyst for dem å ha naboer rundt seg. Sånn er det for mange. Det hevdes at sentrum ikke er egnet for barnefamilier. Disse to familiene er gode eksempel på det motsatte. De siste årene er det flere unge mennesker som har slått seg ned i Røros sentrum, flere av dem med små barn. Vi har klare indikasjoner på at majoriteten av husene uten fastboende i sentrum er arvede fritidsboliger som tidligere var helårsboliger. Vi mener boligene bør stå til disposisjon for de som ønsker å bo her, slik at vi som allerede bor her får et bedre bomiljø, økt bolyst og kan rekruttere flere nye rørosinger som betaler inntektsskatt og bidrar til et enda mer levende sentrum.  Det er den viktigste grunnen til å fjerne unntaket fra boplikt ved arv.

En konsekvent og godt håndhevet boplikt som også gjelder ved arv løser ikke alt og er alene ikke tilstrekkelig for å få flere fastboende, men det er et helt nødvendig virkemiddel for å få et velfungerende boligmarked i en så attraktiv fritidsboligkommune som Røros. Det hjelper heller ikke å markedsføre hvor deilig det er å bo på Røros hvis vi ikke har leieboliger, hus til konkurransedyktige priser og et attraktivt, levende bomiljø å tilby folk som ønsker å bo og leve her.

Aksjonsgruppa for et levende Røros sentrum

v/ Tabita Berglund