Slider

Klart for ny sofakamp

av

Lørdag er det klart for ny sofakamp i regi av Røros kommune og SpareBank 1 SMN. «Sofakampen» ble lansert i 2019 , og de siste fem årene har turfolk gjennom sine fotturer, utløst tilskudd til gode formål fra Sparebank 1 SMN. 

Pengene som kommer inn gjennom sofakampen i år går til gode tiltak ved Gjøsvika sykehjem. SpareBank 1 SMN donerer en krone per tur til det gode formålet.

Eivind Langset varslet Sadmira Buljubasic og Gonda Brouwer ved Gjøsvika sykehjem om hvems som får pengene som kommer inn gjennom «Sofakampen» på Røros i år.

Eivind Langseth, Sadmira Buljubasic og Gonda Brouwer intervjuet av Tore Østby

I dag ble også pengene som kom inn i fjorårets «Sofakampen» delt ut til glade mottakere ved Dagsenteret på Øverhagaen. Sjekken på 51.533 kroner ble overlevert til Sølvi Haugen, Astrid Nordfjell og Heidi Hepsø tok imot sjekken på vegne av Dagsenteret på Øverhagaen.

Eivind Langseth overleverer stor sjekk.

I «Sofakampen» finnes det poster helt fra Femunden til Vauldalen, Ridalen, Glåmos, Rugeldalen, Kongens, Galåen og nær sentrum. Målet er å få så mange som mulig til å kjempe seg ut av sofaen.

Slik er opplegget for årets «Sofakampen»

En million til Rørosmartnan

av

Statsminister Jonas Gahr Støre varslet i dag at Rørosmartnan får en million kroner i støtte fra Staten over budsjettet til Kulturdepartementet. Statsministeren holdt åpningstalen for året Rørosmartna, og sa mye om Rørosmartnan betydning i åpningstalen.

I tiden etterpå har situasjonen for Rørosmartnan vært tema for flere møter mellom ordfører Isak V. Busch og statsministeren. I dag kom nyheten om en million til Rørosmartnan i et digitalt møtemellom statsministeren, ledelsen for Rørosmartnan og kommuneledelsen.

Jonas Gahr Støre varsler en millioner kroner i statlig tilskudd til Rørosmartnan.

Godt å være hjemme i Høsøien

av

Dramaet rundt Nagga Hailemichael fortsetter. Nå har utsendelsen av etiopiske flyktninger stoppet opp, og de som har vært internert på Trandum slippes fri. Livet som papirløs flyktning fortsetter, og Nagga synes det er godt å være tilbake på gården i Høsøien. Om noen dager kommer smågrisene har har bestilt.

Nagga kom til Norge for 22 år siden, etter ti år på flukt fra Etiopia. Hans far var del av det kommunistiske regimet, som ble styrtet da Nagga var et barn.

Hele tiden etter at han kom til Norge har han levd som papirløs flyktning. Han livnærer seg som grisebonde og selvstendig næringsdrivende. 

Norske myndigheter satte etter jul i gang utsending av etiopiske flyktninger. Politiet utlendingsenhet brøt seg inn i Naggas hus på Høsøien i Røros for å pågripe ham i mars.

Nagga var ikke hjemme da det skjedde, og ble ikke pågrepet. Rørosnytt har møtt Nagga Hailemichael i hans hjem på Høsøien.

Nagga Hailemichael intervjuet av Tore Østby

Blåser liv i Røros skolekorps

av

I kveld møttes korpsentusiaster i Røros kulturskoles lokaler, og tok beslutningen om å restarte Røros skolekorps. Korpset ble lagt på i i 2016, etter flere år med sviktende rekruttering og stort frafall. Nå er det ny giv, og flere skolebarn som har lært seg å spille på korpsinstrumenter. Dette har blant annet foregått gjennom prosjektet «Blås i skolen».

Revitaliseringen av Røros skolekorps har fått økonomisk støtte fra Rørosbanken, Sparebank 1 SMN og Ren Røros. Rektor ved musikkskolen Nils Graftås er glad og lettet over kveldens beslutning om å starte opp igjen Røros skolekorps.

Nils Graftås intervjuet av Tore Østby

Hild Mari Kvikne har lang fartstid i korps, og hun er nå engasjert i arbeidet med å få nytt liv i Røros skolekorps.

Hild Mari Kvikne intervjuet av Tore Østby

Marianne og Therese Røsten har også engasjert seg i arbeidet for blåse nytt liv i Røros skolekorps. Røstentvillingene ser tilbake på gode år i skolekorpset, og håper flere får oppleve det samme som dem.

Marianne og Therese Røsten intervjuet av Tore Østby.

Her tas beslutningen om å blåse liv i Røros skolekorps etter seks år i dvale.

Sondre Lerche til Røros for første gang

av

Pressemelding fra Røros Konserter:

Lørdag 20.juli spiller Sondre Lerche konsert i en av Røros eldste og fineste bakgårdsperler som en del av Røros Konserter sin nye konsertserie «Sommer i bakgården».

Til Røros for første gang
Sondre Lerche har i over 20 år vært en av landets mest fremgangsrike og allsidige artister. Hans debutalbum «Faces Down» mottok Spellemannprisen for Årets Nykommer i 2002 og ble kåret til en av årets beste utgivelser av amerikanske Rolling Stone Magazine.

Etter å ha bodd 15 år i New York og Los Angeles, hvor han ga ut mange album, turnerte og komponerte musikk til kjente filmer flyttet Sondre Lerche hjem til Norge i 2020.

Til tross for en pandemi, har perioden etter at Sondre flyttet hjem vært en av de mest produktive og aktive i hele hans karriere. Albumet «Patience» fra 2020 mottok tre Spellemannsnominasjoner og fikk terningkast 6 i VG, samme år ga han også ut den kritikerroste essay-samlingen «Alle sanger handler om deg».

I 2022 kom det ambisiøse dobbeltalbumet «Avatars Of Love» som ble en ny kunstnerisk og karrieremessig topp for Sondre Lerche. NRK omtalte det som «et av tidenes beste norske album», albumet fikk terningkast 6 hos fem norske mediehus og vant Spellemannspris.

Høsten 2023 utvidet Lerche sin kapasitet ytterligere, som Christian i en av hovedrollene i Moulin Rouge! The Musical på Chateau Neuf i Oslo, sammen med Anders Baasmo og Heidi Ruud Ellingsen. Forestillingen fikk gikk for stappfulle saler og stående applaus gjennom 100 forestillinger frem til påske. 

I 2024 jobber Sondre Lerche med ny musikk og gjør kun et lite utvalg konserter, deriblant hans første konsert på Røros noensinne!

Sondre Lerche sine solokonserter er kjent for å være en mektig opplevelse hvor hans evner som historieforteller og entertainer virkelig får skinne!

Ny konsertserie i historisk gård
Røros Konserter lanserte konsertserien «Sommer i bakgården» tidligere i vår hvor kjente artister inviteres til å spille intimkonserter i historiske omgivelser i sommerdrakt.

Konseptet har blitt tatt godt i mot, den allerede annonserte konserten med Anders Jektvik 3.august har i skrivende stund kun 10 ledige billetter.

Sommerens konserter foregår i bakgården til nylig renoverte Lars-Persa-gården som er blant de eldste på Røros, bygget før byplanen fra 1654 forelå, og som for første gang på mange år huset lasskjørere under årets Rørosmartnan.

Billettene til Solokonserten med Sondre Lerche lørdag 20.juli legges ut for salg onsdag 8.mai.

Nytt håp etter løslatelser

av

Nagga Hailemichael øyner nytt håp, etter at at fem etiopere, som var pågrepet for utsending av landet, nå er løslatt. Samuel Zigale, med 15 års botid i Norge, bekrefter til Nettavisen at han er blant de som nå er løslatt. Han er løslatt mot meldeplikt.

– Det er gledelig at de fem er sluppet fri. Jeg håper jeg snart kan få lovlig opphold. Jeg trives på Røros og har mange venner her. Jeg er uendelig takknemlig for støtten jeg har få her. Jeg føler meg ikke som etiopier, men som Rørosing, sier Nagga Heileichael til Rørosnytt.

Norske myndigheter har satt i gang en aksjon for å pågripe og sende etiopere som har vært lenge i Norge ut av landet. Nagga Hailemichael ble også forsøkt pågrepet, men var ikke hjemme da Politiets Utlendingsenhet kom for å pågripe ham. Et ukjent antall etiopiere er også sendt til Etiopia.

Aksjonen mot de etiopiske flyktningene har blitt møtt med sterke reaksjoner. SV har stilt spørsmål om saken til justisministeren, og en rekke tidligere ministere og blant dem statsministre har skrevet et protestskriv. Justisministeren møtte spørsmålet fra SV med en kald skulder.

Nylig kom Politiets Utlendingsenhet til Røros og møtte Nagga Hailemichael. Han ble da avhørt, men ikke pågrepet. Nagga Hailemichael var da tydelig sliten etter mer enn 30 år på flukt, og som papirløs flyktning. Politiets Utlendingsenhet har kommet med en uttalelse der de ikke kjenner seg igjen i lokalmedias fremstilling av saken. Politiets Utlendingsenhet har så langt ikke svart på spørsmål fra Rørosnytt knyttet til saken. Spørsmålene og svarene vil bli publisert på Rørosnytt så snart svar kommer. Oppdatering: Svarene har fra PU har kommet, og spørsmål og svar kan leses nederstt i saken.

Løslatelsene nå skjer etter at et etiopisk kvinne, som ble transportert til Etiopia, ble sendt tilbake. Hun ble i følge Vårt Land eskortert av to politibetjenter. Alle tre ble sendt tilbake til Norge.

SPM 1: Hvorfor har Politiets Utlendingsenhet to ganger brutt seg inn i hjemmet til en mann som ukentlig oppsøker politiet for å spørre om statusen for eget opphold?

SVAR: Da Politiets utlendingsenhet (PU) forsøkte å pågripe Nagga Hailemichael i mars, var det ingen som åpnet døren. Vurderingen om å ta seg inn i huset hans ble gjort av politiet på stedet, blant annet på bakgrunn av tidligere erfaringer i denne saken da vedkommende gjemte seg på loftet. Viser også til vårt tidligere svar til dere fra 14. mars, hvor vi blant annet har påpekt at politiet har anledning til å foreta en husundersøkelse når en utlending skal pågripes og når politiet må lete etter utlendingen for å få gjennomført pågripelsen. Det finnes flere ulike grunnlag i utlendingsloven som åpner for undersøkelse av bolig, blant annet kan det gjøres når det foreligger konkrete holdepunkter for at en utlending oppgir uriktig identitet.

SPM 2: Hvorfor blir det lagt igjen en håndskrevet lapp etter det siste innbruddet. Burde det ikke vært lagt igjen et skriv med Politiets logo. Er det ikke utarbeidet et offisielt skriv som brukes i situasjoner som dette?

SVAR: Dersom politiet tar seg inn ved makt, men verken utlendingen eller noen andre er til stede, vil politiet naturlig nok gi beskjed om at det er dem som har vært der. Vi har ikke utarbeidet et offisielt skriv, men har rutiner med å oppgi kontaktinformasjonen vår (telefonnummer og navnet til patruljen som gjennomførte husundersøkelse) på slike beskjeder, slik at vedkommende ikke skulle tro at det har vært et innbrudd, men også for at personen kan kontakte oss ved spørsmål.

SPM 3: Nagga Hailemichaels opphold var tema i en rettssak i Trøndelag tingrett, der konklusjonen ble at han ikke var ulovlig i Norge. Er den dommen ikke rettskraftig?

SVAR: Det er straffbart å oppholde seg ulovlig i Norge uten nødvendig oppholdstillatelse. PU er ikke kjent med detaljene på hvorfor Trøndelag politidistrikt har frafalt tiltalen for ulovlig opphold under hovedforhandlingen i tingretten, men når dette skjer, skal domstolen avsi en frifinnelsesdom. Dommen er rettskraftig, men den medfører bare at Hailemichael ikke ble straffeforfulgt for forholdet. Dommen legaliserer på ingen måte oppholdet til Hailemichael ettersom han aldri har fått innvilget oppholdstillatelse. 

Utlendingsnemnda (UNE) har i sin seneste vurdering av Hailemichaels anmodning om å få omgjort avslag om opphold, vist til det samme.

Hailemichael har anmodet UNE om å se på saken på nytt hele elleve ganger. UNE har avslått samtlige omgjøringsanmodninger. I samtlige avslag er det også oppsummert at han fremdeles oppholder seg ulovlig i Norge, har plikt til å forlate Norge, har fortsatt ikke lov til å jobbe i Norge og kan søke om hjelp fra International Organization for Migration (IOM) til å reise til hjemlandet. Nagga er også utvist fra Norge og hele Schengenområdet på grunn av ulovlig opphold og arbeid. Han er også senere utvist med varig innreiseforbud fra Norge og Schengen på grunnlag av domfellelse for straffbare forhold. Det er ingen tvil om at Hailemichael har oppholdt seg og fortsatt oppholder seg ulovlig i Norge.  Dette har han også fått forklart av politiet flere ganger, sist i samtale med PU mandag 29. april.

SPM 4: Hvordan skal en person som rømte fra et land i krig som barn, kunne skaffe seg pass?

SVAR: Mange utlendinger som kommer til Norge uten reisedokumenter, skaffer seg dette fra Norge. De gjør dette enten fordi det er et krav å legge frem gyldige reisedokumenter i en søknad om opphold eller fordi de må returnere til hjemlandet etter avslag på søknad om opphold. En utlending som får avslag på søknad om opphold, plikter å skaffe seg reisedokument dersom han eller hun ikke har dette. Dette følger av utlendingsloven.

Det er mange måter å jobbe for å fremskaffe nødvendige dokumenter for å kunne få utstedt reisedokument fra ambassaden. Man kan be om hjelp fra familie eller venner i Etiopia dersom noe må sendes, man kan søke retur med IOM eller be politiet om bistand. Etter politiets kunnskap er det fullt mulig å få utstedt reisedokument via Etiopias ambassade i Stockholm. Videre er det politiets erfaring at personer som faktisk samarbeider om retur og ønsker å returnere, klarer å fremskaffe nødvendig dokumentasjon på hvem de er. Dette er også lagt til grunn i UNEs vurdering.

SPM 5: Hva ligger det i påstanden fra dere om at Nagga Hailemichael nekter å samarbeide?

SVAR: Enhver utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge har en plikt til å avklare egen identitet. Norske myndigheter har en legitim rett til å vite hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge. Videre er det viktig å kjenne identiteten til dem som søker om oppholdstillatelse i Norge slik at norske myndigheter vet hvor vedkommende skal returnere, eventuelt til hvor politiet skal uttransportere utlendingen til (dersom vedkommende får avslag på søknaden om opphold).

Hailemichael fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i 2004. Når en utlending får avslag, må vedkommende forlate Norge innen datert frist. Hailemichael har valgt å ikke reise ut innen fristen, som betyr at han har bodd og jobbet i Norge ulovlig siden 2004. Han har aldri fremlagt noen form for dokumentasjon på sin identitet, og har heller ikke vist vilje til å samarbeide med politiet om å skaffe til veie dokumenter eller gitt opplysninger som kan bidra til å få avklart hans identitet.

SPM 6: Er det fortsatt planer om å pågripe Nagga Hailemichael?

SVAR: Uavhengig av om Hailemichael er pågrepet eller ikke, plikter han å forlate Norge og returnere til Etiopia. Politiet kommenterer ikke fremtidige vurderinger av eventuell pågripelse.

SPM 7: Hvor mange eritreere og etiopiere som har vært lenge i Norge, er sendt ut av landet så langt?

SVAR: På politiets hjemmeside finner du statistikken over antall personer som blir sendt ut av Norge fordi de ikke har lov til å være her. Statistikken oppdateres hver måned:https://www.politiet.no/om-politiet/tall-og-fakta/uttransporteringer/

Politiets Utlendingsenhet reagerer på omtale

av

Den siste tiden har lokalmedia skrevet flere innlegg om Nagga Hailemichael og politiets håndtering av saken. Vi kjenner oss ikke igjen i denne fremstillingen. Siden Politiets utlendingsenhet (PU) har fått opphevet taushetsplikten vår overfor Nagga, ønsker vi å redegjøre om hvordan vi har fulgt opp saken.

Av Jon Andreas Johansen, seksjonsleder for juridisk i Felles enhet for juridisk, analyse, grensefag og etterretning (FJAGE) i Politiets utlendingsenhet 

Hailemichael fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i 2004. Når en utlending får avslag fra vedtaksmyndighetene (Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE), må vedkommende forlate Norge innen en datert frist. Dersom en utlending ikke reiser ut innen fristen, oppholder personen seg ulovlig i Norge og kan bli tvangsreturnert. Hailemichael har blitt informert om dette.

Det er straffbart å oppholde seg og/eller jobbe i Norge uten oppholdstillatelse. Dette anses å være grove brudd på utlendingsloven som gir grunnlag for utvisning, som medfører innreiseforbud til Norge og Schengen. 

Hailemichael har aldri hatt oppholdstillatelse i Norge og pliktet å reise fra Norge i 2004. Hele hans oppholdstid etter at han fikk avslaget, er ulovlig. Det samme gjelder arbeidet hans, bortsett fra to korte perioder på til sammen ni måneder. Verken UDI eller UNE tillegger vekt på langvarig ulovlig opphold når de vurderer om en utlending skal få oppholdstillatelse eller ikke. Tvert imot anses bruddene grovere jo lengre det ulovlige oppholdet og/eller arbeidet har pågått.

Hailemichael har aldri fremlagt noen form for dokumentasjon på sin identitet. Norske myndigheter vet således ikke hvem han er, utover det han selv har sagt. Enhver utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge har en plikt til å avklare egen identitet, herunder å fremskaffe pass når utlendingen har pålegg om å forlate Norge.

Når en utlending velger å ikke rette seg etter vedtaket om å forlate Norge, kan politiet pågripe vedkommende for å avklare identiteten og returnere ham/henne til hjemland. I forbindelse med at representanter for etiopiske myndigheter kom til Norge for å gjennomføre samtaler med antatte etiopiske borgere for å få deres identitet verifisert for retur, ble Hailemichael forsøkt pågrepet i mars i år. Da ingen åpnet da politiet kom på døren, vurderte politiet at de skulle ta seg inn i huset for å lete etter ham. Når en utlending skal pågripes og politiet må lete etter personen, er det også hjemmel for å gjennomføre husundersøkelse, slik det ble gjort i denne saken. Da Hailemichael ikke ble funnet, la politiet igjen en beskjed om at det var PU som hadde vært der, slik at Nagga ikke skulle tro at det hadde vært innbrudd. 

Det er krevende å gjennomføre tvangsretur når en utlending mangler nødvendige identitetsdokumenter og heller ikke samarbeider om å avklare sin egen identitet. Returforutsetningene for å kunne gjennomføre tvangsreturer til Etiopia har også vært utfordrende opp gjennom årene. Dette har medført at Hailemichael og mange andre etiopiske borgere med endelig avslag eller vedtak om utvisning fra Norge, har valgt å bli værende her i landet til tross for at de oppholder seg ulovlig. Det at politiet ikke har hatt mulighet til å tvangsreturnere Hailemichael, fratar imidlertid ikke hans egen plikt til å anskaffe seg reisedokument og reise frivillig. 

Under samtalen med PU i slutten av april ble Hailemichael blant annet forklart at det kun er UDI og UNE som vurderer søknader om oppholdstillatelse i Norge. PU har ansvar for å iverksette vedtak (tvangsreturnere) fattet av UDI og UNE. Politiet har ikke vedtakskompetanse i disse sakene, og det var således ikke et tema under samtalen hvorvidt Hailemichael skulle få oppholdstillatelse eller ikke. 

Omveltning i helseomsorgen

av

Onsdag møtes Hovedutvalg for Helse og Omsorg for å legge planer for den mest omfattende omleggingen av helsetjenester i kommunen noen gang. Overskriften er Fremtidig helse og omsorgstjenester og brukere som ressurs i eget liv. Mye av omstillingen handler om å gjøre mennesker bedre i stand til å ta vare på seg selv.

Velferdsmodellens omsorg for alle er under press. Det er flere årsaker til det. Det snakkes mye om eldrebølgen, og vi går mot en situasjon der det er et misforhold mellom antall som trenger helsehjelp, og antall mennesker som kan gi denne hjelpen. Det har gradvis blitt et større misforhold over tid. Virkningene er dempet gjennom arbeidsinnvandring, men det nærmer seg et bristepunkt.

Det siste tiåret har det vært mye fokus på omsorgstrappa.og gevinstene senere ved å gjøre tiltak tidlig. Teorien var at større innsats på et tidligere stadium ville gi en gevinst ved at færre skulle behøve store tiltak. Gevinsten som kanskje ble hentet ut av den strategien er i ferd med å bli spist opp av at folk lever lengre, og at det år etter år er små fødselskull.

I saksutredningen beskrives dette som at det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene, og det kommunen kan gi. Befolkningsstørrelse og aldersfordeling har stor betydning for etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester.

Med aldrende befolkning øker behovet for arbeidskraft betydelig. For å lykkes med å skape en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med tilstrekkelig kvalitet og omfang, er det behov for å bruke kompetanse og ressurser blant pasienter og brukere selv, og blant pårørende, frivillige og andre ressurser i samfunnet. Det kan se ut som helseomsorg er i ferd med å gå tilbake fra storsamfunnet til den enkelte, og pårørende.

En del av bildet er ny teknologi. Roboter og automatiske tjenester vil trolig bli en stadig større del av omsorgstjenestene. Varme hender erstattes med kald teknologi.

Røros kommune er i en økonomisk situasjon, som gir svært lite spillerom, med en ventende ROBEK-status som bakteppe.

Markering for veteraner og frihet

av

Onsdag 8. mai blir det markering av frigjørings- og veterandagen 8. mai på Røros. Markeringen er åpen for alle. Markeringen starter ved Røros kirke klokken 12. Ordføreren deltar, og det legges ned krans. Arrangementet er et samarbeid mellom Røros kommune og NIVIO fjellregionen.

Veteraner er de som har tjenestegjort for Norge i krig og fredsbevarende operasjoner. I Røros er det 56 veteraner, og det tilsvarer 1 % av befolkningen.

Kommunene i fjellregionen har utarbeidet egen veteranplan, og kommunene Røros, Os og Holtålen har samarbeidet om en veteranplan. I tillegg til markeringen på Røros, har veteranene fast tur til Trondheim for å delta i markering der. Målet med veterfanplanen er å anerkjenne, ivareta og følge opp våre veteraner.

Skolen er hjertet i Glåmos

av

Leserinnlegg av Per Arne Gjelsvik

Bakgrunn:

Glåmos skole er igjen truet av nedleggelse etter at formannskapet har bedt kommunedirektøren komme med forslag som kan bedre den anstrengte kommuneøkonomien. Fra 010824 skal ny opplæringslov iverksettes i alle landets kommuner. Tiltaket innskjerper kommunens plikt og elevenes rett til god opplæring. Det følger ikke friske penger med dette tiltaket. Lærernormen ved Røros skole er i dag oppfylt, men med knapp margin. Et formelt krav om flere stillinger foreligger ikke, men kommunedirektøren ønsker det ved Røros skole for å sikre tilstrekkelig kvalitet der. Skoleledelsen strever med å skaffe vikarer ved fravær og det er behov for 4-5 nye stillinger ved skolen som kan øke den daglige lærertettheten. Disse vil samtidig være en fleksibel ressurs, helst for alle 3 skolene (?), som enkelt skal kunne tre inn ved fravær. 

Administrasjonens føringer.

Administrasjonen har ved flere anledninger de siste årene foreslått nedleggelse av grendeskolene og spesielt Glåmos skole. Det framheves at elevtallet er synkende og at det er vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere. Skolebygningen er ikke vedlikeholdt og kostnader ved istandsetting er estimert til 4-5 mill. kroner.  Dette er gjentatt nå og saken er sendt ut på høring der det ser ut som om de eneste alternativene er nedleggelse enten 010824 eller 010125.  Vi har merket oss at ordfører mener nedleggelse av Glåmos skole ikke gir noen direkte økonomisk gevinst.

Mangelfull saksframstilling:

Argumentasjonen fra administrasjonen synes tilpasset deres ønske om nedleggelse. Høsten 2023 var det 6 barn som ikke fikk plass i Glåmos Barnehage og disse fikk i stedet tilbud på Røros. Vi er ikke kjent med at det ble forsøkt å gi barna et lokalt tilbud og dette var aldri en politisk sak. Liv Marit Bekkos som har lang erfaring innen skolepolitikk, mener at disse barna nå kan være utelatt fra kommunens tallgrunnlag og dermed ser ikke administrasjonen at framtidig elevtall i Glåmosskolen er økende. Hennes tallgrunnlag for elevutvikling skiller seg vesentlig fra det som er framlagt. Riktig tallgrunnlag må avklares snarest. Videre er skolebygningen fullt brukbar etter utskifting av 5-6 vinduer, hevder representanter fra foreldregruppa. Arbeidet kan trolig gjøres på dugnad og Glåmos bygdelag kan delfinansiere. Kostnaden for kommunen blir da minimal. Tiltaket vil også redusere strømregninga betydelig. Denne innsatsen forutsetter selvsagt fortsatt skoledrift framover. 

Røros tomteselskap har for mange år siden lagt ut et boligfelt sentralt på Glåmos. Tomtene har utsikt, er sørvendte og er svært billige. Ingen er solgt. Dette begrunnes med at detaljreguleringa av feltet gir sterke begrensinger i valg av hustyper og i plasseringa av bygninger på tomtene. Feltet må omreguleres, og da kan det konkurrere godt med tomteprisene i utlagte felt på Røros.

Tilleggsmomenter:

Venstre støttet forslaget fra AP om å frede grendeskolene fram til 2027 og så evaluere. Dette ble vedtatt da saken var oppe i forrige periode. Vi ønsker å holde dette løftet, og vi oppfordrer AP, SP og Røroslista om å gjøre det samme. «Elevenes beste» er et overordnet mål. Det å begrense transporttid til og fra skole er da viktig. Mange elever reiser allerede langt før de kommer til skolen. Vi mener kommunen er tjent med en blanding av små og store skoler. Barn, foreldre og lærere har da valgmuligheter. Forskning viser at tilbudene er likeverdige når det gjelder undervisningskvalitet. Men noen elever kan profitere ekstra på å være i mindre miljøer der lærer har mer tid til den enkelte.

Kommunens utredning konsentrerer seg om opplæring og kostnader og sier ingenting om hva skolen betyr for samhold, miljø, bolyst, tilhørighet og trivsel i grenda. Den sier ingenting om betydningen skolen har for de som driver jordbruk og matproduksjon på gårdene rundt. Disse faktorene er det vi politikere som må vektlegge. Venstre tror nedleggelse vil framskynde sentralisering til Røros. Når folk jobber og går skole på Røros, vil butikken også etter hvert være truet og det er fare for at bygda i økende grad blir en soveplass. 

Konklusjon:

Venstre heier på foreldreutvalget og aksjonsgruppa ved Glåmos skole og støtter arbeidet disse utfører. Skolen er hjertet i bygda, sier glåmosingene. Røros kommune har valgt slagordet «pulsen i fjellet». Uten et fungerende hjerte blir det ikke rare pulsen igjen på Glåmos. Røros skole bør ikke tildeles ressurser i et så stort omfang at det ikke lenger er penger til drift av Glåmos skole. Åpnes det for nedleggelse av Glåmos skole vil Brekken skole også føle berettiget utrygghet.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.