Vi ha allianse mellom bønder og arbeidere

Leder i Røros Bonde og Småbrukarlag Tore Evavold, høstet applaus for sin appell på Nilsenhjørnet første appell. Bonde- og småbrukarlaget var invitert til å holde appell etter demonstrasjonen i området for bedre kår for landbruket.

Tove Evavold intervjuet av Tore Østby

Her kan du lese Tore Evavolds appell på første mai 2024.

Gratulerer med dagen!

På denne viktige dagen for arbeidernes kamp står vi samlet, skulder ved skulder, for å markere våre verdier og vårt engasjement for en rettferdig og bærekraftig framtid. 1. mai er ikke bare en dag for å minnes fortidens seire, men også en dag for å styrke våre bånd og forpliktelser for framtiden.

Som medlemmer av Røros Bonde- og Småbrukarlag vet vi altfor godt betydningen av solidaritet og samhold. Vi er bønder og småbrukere, men først og fremst er vi arbeidere. Vi er de som dag ut og inn står opp tidlig, møter vær og vind, og arbeider hardt for å dyrke og stelle jorda og husdyra våre, og for å fø opp våre familier.

Men vi vet også at vår kamp ikke er isolert. Den er en del av den større kampen for rettferdighet, verdighet og likestilling i samfunnet. Vi kjemper mot urettferdighet i form av urettferdige handelsvilkår, vi kjemper mot klimaendringene som truer vår jordbruksnæring, og vi kjemper for retten til å leve og arbeide på våre familiegårdsbruk.

I disse urolige tider, preget av globale utfordringer og usikkerhet, er det vår plikt som bønder og småbrukere å være en stabil og pålitelig kilde til beredskap, selvforsyning kunnskap og solidaritet.

Beredskap er nøkkelen til vår overlevelse og vår autonomi. Vi må være rustet til å møte utfordringer, enten det er ekstreme værhendelser, sykdomsutbrudd, økonomisk uro eller krig. Ved å investere i beredskapstiltak, ved å ha en plan og ressurser på plass, kan vi trygge våre gårder, våre lokalsamfunn og våre familier i tider med krise oppe på fjellet.

Selvforsyning er ikke bare en luksus – det er en nødvendighet. Vi må dyrke og produsere nok mat til å mette våre egne behov, slik at vi ikke er fullstendig avhengige av import for å overleve. Ved å styrke vår selvforsyning, sikrer vi vår uavhengighet og vår evne til å klare oss selv i alle situasjoner.

Sosiale arbeidsvilkår er grunnleggende for et rettferdig, bærekraftig og meningsfylt arbeidsliv. Vi må kjempe for rettferdig lønn, gode arbeidsforhold og respekt for vårt yrke. Ingen skal måtte arbeide under uverdige forhold eller leve i fattigdom på grunn av sitt arbeid. Bare ved å verdsette og støtte våre arbeidere kan vi sikre et sterkt og levedyktig jordbruk.

Ærlige tall er nødvendige for å kunne ta informerte beslutninger og drive vår landbruksnæring på en effektiv måte. Vi må ha tilgang på pålitelige informasjon og data om landbruksnæringen, slik at vi kan planlegge framtiden og sikre vår økonomiske og sosiale bærekraft.

Å ha ei inntekt å leve av er en grunnleggende rettighet for alle arbeidere, inkludert bønder og småbrukere. Vi må kjempe for rettferdig betaling for vårt arbeid, slik at vi kan opprettholde en anstendig levestandard og sikre våre familiers velferd.

Kulturlandskapet vårt er ikke bare vakre bilder på et postkort, det er et levende monument over vår historie, vår kultur og vår identitet. Vi må verne om våre landskap, våre tradisjoner

og vårt mangfold av arter. Ved å ta vare på våre kulturlandskap, bidrar vi ikke bare til biologisk mangfold, men også til vår egen trivsel og livskvalitet, samt at det kan glede og berike kommende generasjoner.

Kunnskap om biologiske prosesser er nøkkelen til vår suksess som bønder og småbrukere. Vi må være nysgjerrige og lærevillige, stadig søke etter nye metoder og teknologier som kan forbedre vår produksjon og vår forståelse av naturen. Ved å investere i forskning og utdanning kan vi sikre at vårt jordbruk forblir innovativt og konkurransedyktig i en stadig skiftende verden.

Røros Bonde- og Småbrukarlag er kritisk til den gjentagende og ensidige diskusjonen rundt nedleggelse av bygdeskolene i kommunen, nå sist med Glåmos skole i vår. Bygdeskolene representerer ikke bare bygg, men et levende stykke historie som knytter oss til våre forfedre og til våre røtter som bønder og småbrukere. Det er et sted der kunnskap og tradisjon har blitt formidlet fra generasjon til generasjon, der barn har lært å sette pris på landbrukets betydning og lært verdien av hardt arbeid og samhold. Mister vi bygdeskolene er vi bekymret for at vi mister en viktig del av vår felles kulturarv. Bygdeskolene representerer bærekraftige samfunn der kunnskap om landbruk og respekt for naturen går hånd i hånd.

I dag, på 1. mai, står vi ikke bare her for å minnes. Vi står her for å kreve handling. Vi krever rettferdige priser for våre råvarer. Vi krever tiltak for å bekjempe klimaendringene og sikre en bærekraftig framtid for kommende generasjoner. Vi krever respekt for vår yrkesstolthet og vår rett til å leve og arbeide på våre gårder.

I disse urolige tider er det viktigere enn noensinne å stå sammen og kjempe for våre rettigheter og vår framtid. Vi må delta aktivt i jordbruksforhandlinger og politiske prosesser, og kreve en rettferdig behandling og jamstilling av inntekter med andre yrkesgrupper. Ved å vise solidaritet og samhold kan vi overvinne alle utfordringer som måtte komme vår vei.

Solidaritet og styrke! God 1. mai!

Naturlig å støtte stort russetelt

Holtålen kommune, Os kommune, Røros kommune, Rørosbanken, Sparebank 1 Midt-Norge og Røros Bud og Transport har inngått et spleiselag på et stort partytelt for Russen på Røros videregående skole. Partyteltet, som er plassert på sirkustomta, er flittig brukt, og et populært tiltak for de som feirer 13 års fullført skolegang.

Spleiselaget har kommet i stand, etter initiativ fra russen selv. Røros videregående skole stilte seg bak tiltaket, og fikk alle de tre kommunene, som har de fleste elevene på skolen, til å stille opp. Det var ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch som inviterte bankene inn i spleiselaget. Markedssjef i Rørosbanken Robert Holm håper prosjektet blir et eksempel til etterfølgelse.

Robert Holm intervjuet av Tore Østby

Klar for graving av fiber for flere folk

Nå er alt klart for at Ren Røros Aksess (tidligere Digital) kan starte arbeidet med å knytte enda flere til bredbånd i fjell-regionen. Det er over to hundre som har sagt ja, og det blir trolig flere etter hvert. Det betyr at Aksess nå vil få omtrent 5200 kunder.

Det sier Øyvind Grytbak som har ledet arbeidet med å få tak i det nødvendige antallet nye brukere.

  – Målet var å nå 70 prosent av fastboende, og det har vi nådd.  Når fiberen først er på plass regner jeg med at flere knytter seg til etter hvert. Vi gir nå et bedre tilbud til flere hundre fastboende og hyttefolk – i tillegg til flere bedrifter. 

Stor satsing

Utbyggingen vil koste et sted mellom 20 og 30 millioner kroner. Aksess  begynner å grave i begynnelsen av juni, og gravingen blir trolig ferdig før høsten. Etter det er det mye arbeid som skal gjøres på vintertid. Alle vil være koblet til innen november neste år.

De områdene dette gjelder er Hådalen, Feragen, Kojan og Tamneset. Det skal også graves i Aursunden nord. Stensaas Reinsdyrslakteri kobler seg også opp til fiberen.

Ringvirkninger

Utbyggingen betyr nye oppdrag for lokale entreprenører.  Dette er investeringer som skaper betydelige ringvirkninger for næringslivet. Utbyggingen er et NKOM-støttet prosjekt; Det betyr at det er et spleiselag mellom det offentlige og utbyggingsselskapet. I disse prosjektene vil Aksess ta en betydelig del av investeringene. Når denne fiberutbyggingen er ferdig, vil Ren Røros ha investert over 100 millioner kroner i bygging av digital infrastruktur i fjellregionen.

– For oss har dette vært, og er fortsatt, viktig, sier Håvar Tenfjord, daglig leder Ren Røros Aksess. 

Steg for steg

De siste årene er det bygd fiber i Høsøien, Galåen, Sundet, Nøra på Os, og store deler av Ålen. Det har også vært en stor utbygging i Dalsbygda, Sundet, Rørosgård, Kvernengan og Røros sentrum. I Os er det bygget ut fiber i Grue-Langen, Koren, Strandveien, Furuholtet og Østvangen samt området fra Strand til Hummelvoll. Det er også gravd i Trøbakken ved Aursundens bredd. Aksess bedrer også tilbudet i boligområdet Gjøsvika.

Dette er Ren Røros Aksess

Navnet signaliserer tilgjengelighet, ikke bare til internett og underholdning som TV og strømmetjenester, men også til en rekke andre ressurser. Det gir bedre tjenester fra datamaskiner og telefoner til en bred målgruppe som inkluderer både enkeltpersoner og bedrifter. Assosiasjonene til navnet gir en fin variasjon avhengig av sammenhengen det blir brukt i. Generelt kan det handle om tilgang til informasjon, ressurser eller tjenester samtidig som det refererer til muligheten for kontakt mellom folk. Ren Røros Aksess er en kombinasjon av stedstilhørighet og tilgjengelighet. 

Aksess gir deg tilgang til en verden av muligheter, fra tilkobling til internett og underholdning med strømmetjenester og TV. Det gir også muligheten til å holde kontakten med  venner, familie og kolleger. Vi kan bidra til å administrere smarte hjem. Ren Røros Aksess har en pålitelig og skalerbar tilkoblingsløsning som går langt utover tradisjonell internettaksess. Med vår tjeneste får bedrifter nøkkelen til en digital verden av muligheter, inkludert effektiv samhandling i videokonferanser og tilkobling til skytjenester. Vi er ikke bare en tilkoblingsleverandør; vi er en pålitelig partner som dekker digitale behov, står det i en pressemelding.

Fusjonen er i boks

Johan Kjellmark AS Johan Kjellmark AS og Støholen Entreprenør AS slår seg sammen. I løpet av april fusjoneres selskapene og blir til ett selskap, Kjellmark AS. Det nye firmaet vil telle 110 ansatte med en rekke prosjekter i hele Fjellregionen, Nord-Østerdalen og i Trondheim

Johan Kjellmark AS kjøpte konkurrenten på Tynset for fem år siden. Etter det har de to aktørene vært sentrale i hver sine områder. Underveis har det også kommet en satsning mot Trondheimsområdet. Fusjonen som er gjennomført nå styrker virksomheten i forhold til oppdrag i et større omland. 

Bytter til el-biler

Røros kommune er i ferd med å bytte ut fosildrevne bilermed El-biler. Et mål i kommunens klimaplan er å gå fra bensin og diesel til el-bil på alle biler i kommunens tjenester. Dette skjer gjennom gradvis utskifting. Når de eldre bilene skal byttes til nye velger Røros kommune el-bil så langt det lar seg gjøre.

Røros kommune startet med å bytte alle personbiler med elbil, og det er nå gjort. Nå står varebilene for tur. I februar i år tok Røros kommune i bruk de to første varebilene. Den ene er det renholdere som skal bruke, og vaktmestrene skal bruke den andre.

Siste frist for å søke om Bergstadstipendet

I morgen på første mai, går fristen ut for å søke på Bergstadstipendet. Helt siden 1972 har Røros kommune delt ut Bergstadstipendet årlig. Stipendet kan søkes av kunstnere, kulturarbeidere eller forskere som gjennom sitt arbeid er knyttet opp til Rørosdistriktet.

Stipendet er på 25.000,- kroner.

  • Stipendet kan søkes av kulturarbeidere, kunstnere eller forskere som gjennom sitt arbeid, kontinuerlig eller prosjektrettet, er knyttet opp til Rørosdistriktet. Søknaden skal inneholde opplysninger om hvilke relasjoner søkeren gjennom sitt arbeide har til Rørosdistriktet.
  • Søknaden må være kommunen i hende senest 1. mai hvert år, og det kunngjøres i lokalpressen og på kommunens hjemmeside.
  • Formannskapet avgjør hvert år på grunnlag av søknadene om stipendet skal utdeles, og eventuelt hvem mottakeren skal være.
  • Den som tildeles Bergstadstipendet skal i forbindelse med utdelingen på Røros eksponere arbeidet som er grunnlaget for tildelingen.
  • Stipendet består av en gavesjekk som for tiden utgjør kr 25 000,-.

Gode forhold for solenergi på Røros

På Røros er forholdene for produksjon med strøm ekstra gode, fordi det er veldig få steder i kommunen hvor høye fjell stenger for sola, og fordi temperaturen er lavere her enn andre steder. Mange soltimer i døgnet og lave temperaturer er ideelle forhold for strømproduksjon med solceller.

Stadig flere produserer sin egen energi, enten ved bruk av jordvarme, eller solenergi. Det er en energirevolusjon i gang, som etter hvert vil lede til at en andel av alle hus bli selvforsynt med energi. Alle sørvendte og flate tak har et godt potensial for solceller.

Odd Erik Trønnes har satt seg som mål at sola skal produsere strøm for flere i Rørosområdet. Så langt har flere i Nord-Østerdalen investert i solceller enn i Røros kommune. Energi Pluss har etablert kontor i Kjerkgata i samboerskap med Østa Elektro.

Odd Erik Trønnes og Hege Iren Tollan intervjuet av Tore Østby.

Tungt å leve i frykt

I dag møtte Nagga Hailemichael representanter fra politiets utlendingsenhet på Røros lensmannskontor. Det ble et 90 minutter langt møte, der alle opplysninger om Nagga Hailemichal ble gjennomgått. Noe av dette er opplysninger fra intervju gjort da han kom til landet for 22 år siden. Den eneste klare konklusjonen etter møtet, er at det fortsatt er svært uklart hva som vil skje videre. Livet i frykt som papirløs flyktning fortsetter.

Nagga Hailemichael har bodd i Røros i 22 år. Han flyktet fra borgerkrigen i Etiopia som barn for 32 år siden. Til Norge kom han fra Libya, der han levde som flyktning i flere år.

Nå pågår en prosess der etiopiske flyktninger som har vært lenge i Norge, sendes ut av landet. 12. mars brøt Politiets utlendingsenhet inn i Nagga Hailemichaels bolig på Røros for å pågripe ham. Nagga Hailemichael var ikke hjemme da det skjedde. Han var på en arbeidsplass 1,2 kilometer fra Trandum, der de pågrepne etiopierne nå sitter og venter på utsendelse.

Siden da har Utlendingsenheten blitt kjent med at Nagga Hailemichael ikke lever i skjul, og møter opp når politiet vil snakke med ham. Derfor ble det avtalt et møte mellom politiets utlendingsenhet og Nagga Hailemichael i dag. 

I møtet gikk politiets utlendingsenhet gjennom flere detaljer i Nagga Hailemichaels papirer, og han fikk tilbake PC, telefon og personlige eiendeler, som ble beslaglagt for rundt to måneder siden i forbindelse med den planlagte pågripelsen.

Han ble ikke pågrepet, men ble bedt om å dra hjem til sin bolig i Høsøien. Det kom ingen avklaring på om han skulle pågripes og sendes ut av landet, eller få varig opphold i Norge. Etter møtet i dag var Nagga Hailemichael svært sliten.

Hærfører for raushet

Røros Frivilligsentral står bak flere aktiviteter, som Natteravnene, Strikkekafe i samarbeid med Husflidslaget og tirsdagstrim i samarbeid med frivillige, Røros pensjonistforening, Røros kommune. 

Gjennom utstyrssentralen åpner Frivilligsentralen for mange idrettsaktiviteter gjennom gratis utlån av utstyr. Utstyrssentralen Røros og Os låner ut gratis sports-og fritidsutstyr til kommunenes innbyggere, hyttefolk og turister. 

I 2001 gikk de første natteravnene på Røros rundt i gatene på Røros, og siden har de vært et fast innslag i gatene. Nå er det Frivilligsentralen som organiserer natteravnordningen, og det trengs flere natteravner. 

Natteravnene skal være en støtte for de som er ute på byen, og hjelpe til når det trengs. Natteravnene bidrar til et tryggere og hyggeligere uteliv. Natteravning handler om å være til stede for barn og unge, når de ferdes ute på kvelds-og nattestid – å være en trygg voksen, og medmenneske.

Den siste tiden har mye av fokuset for frivillighetssentralens del gått på økonomi. Årsaken er at det ikke ble noe tilskudd fra Lotteritilsynet dette året. Røros kommune søkte en dag for sent, og søknaden ble derfor forkastet. Røros kommune nådde heller ikke fram med noen anke, og dermed falt ett års tilskudd bort.

Det finnes mange frivillighetssentraler i Norge, både i privat og kommunal regi. Frivilligsentralen på Røros er kommunal. Etter at det ble klart at tilskuddet fra Lotteritilsynet ikke kommer, har både ordfører Isak V. Busch og kultursjef Morten Tøndel sier at driften ved frivilligsentralen går som normalt.

Marianne Magga er offensiv, og har et sterkt ønske om at hun og Frivilligsentralen skal utgjøre en forskjell i positiv retning. Hun er hærfører i en kamp mot mobbing, utenforskap og mot ensomhet. 

Frivilligsentralen flyttet inn i nye lokaler da det nye bliblioteket på Røros sto ferdig. Det er Marianne Magga meget fornøyd med.

Kommuner og banker ordnet russetelt

I morgen er det russedåp for avgangselevene ved Røros videregående skole. I kveld er russen samlet på sirkustomta ved Kvitsanden for å sette opp et stort partytelt. Kommunene Røros, Holtålen og Os har gått sammen med Rørosbanken og Sparebanken Midt-Norge om å finansiere tiltaket. Røros Bud og Transport bidrar med gunstig leie av partytelt.

Tanken er å sette opp et så stort telt at alle får plass. Målet er å stimulere til ei inkluderende russetid, der ingen stenges ut på grunn av plassmangel. 

I ettermiddag var både ordførerne, representanter for de to bankene, Rektor og politiet til stede, da teltet ble satt opp.