Øverhagaen bo, helse - og velferdssenter. Foto: Tore Østby

Omveltning i helseomsorgen

Onsdag møtes Hovedutvalg for Helse og Omsorg for å legge planer for den mest omfattende omleggingen av helsetjenester i kommunen noen gang. Overskriften er Fremtidig helse og omsorgstjenester og brukere som ressurs i eget liv. Mye av omstillingen handler om å gjøre mennesker bedre i stand til å ta vare på seg selv.

Velferdsmodellens omsorg for alle er under press. Det er flere årsaker til det. Det snakkes mye om eldrebølgen, og vi går mot en situasjon der det er et misforhold mellom antall som trenger helsehjelp, og antall mennesker som kan gi denne hjelpen. Det har gradvis blitt et større misforhold over tid. Virkningene er dempet gjennom arbeidsinnvandring, men det nærmer seg et bristepunkt.

Det siste tiåret har det vært mye fokus på omsorgstrappa.og gevinstene senere ved å gjøre tiltak tidlig. Teorien var at større innsats på et tidligere stadium ville gi en gevinst ved at færre skulle behøve store tiltak. Gevinsten som kanskje ble hentet ut av den strategien er i ferd med å bli spist opp av at folk lever lengre, og at det år etter år er små fødselskull.

I saksutredningen beskrives dette som at det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene, og det kommunen kan gi. Befolkningsstørrelse og aldersfordeling har stor betydning for etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester.

Med aldrende befolkning øker behovet for arbeidskraft betydelig. For å lykkes med å skape en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med tilstrekkelig kvalitet og omfang, er det behov for å bruke kompetanse og ressurser blant pasienter og brukere selv, og blant pårørende, frivillige og andre ressurser i samfunnet. Det kan se ut som helseomsorg er i ferd med å gå tilbake fra storsamfunnet til den enkelte, og pårørende.

En del av bildet er ny teknologi. Roboter og automatiske tjenester vil trolig bli en stadig større del av omsorgstjenestene. Varme hender erstattes med kald teknologi.

Røros kommune er i en økonomisk situasjon, som gir svært lite spillerom, med en ventende ROBEK-status som bakteppe.