I morgen på første mai, går fristen ut for å søke på Bergstadstipendet. Helt siden 1972 har Røros kommune delt ut Bergstadstipendet årlig. Stipendet kan søkes av kunstnere, kulturarbeidere eller forskere som gjennom sitt arbeid er knyttet opp til Rørosdistriktet.
Stipendet er på 25.000,- kroner.
Stipendet kan søkes av kulturarbeidere, kunstnere eller forskere som gjennom sitt arbeid, kontinuerlig eller prosjektrettet, er knyttet opp til Rørosdistriktet. Søknaden skal inneholde opplysninger om hvilke relasjoner søkeren gjennom sitt arbeide har til Rørosdistriktet.
Søknaden må være kommunen i hende senest 1. mai hvert år, og det kunngjøres i lokalpressen og på kommunens hjemmeside.
Formannskapet avgjør hvert år på grunnlag av søknadene om stipendet skal utdeles, og eventuelt hvem mottakeren skal være.
Den som tildeles Bergstadstipendet skal i forbindelse med utdelingen på Røros eksponere arbeidet som er grunnlaget for tildelingen.
Stipendet består av en gavesjekk som for tiden utgjør kr 25 000,-.
På Røros er forholdene for produksjon med strøm ekstra gode, fordi det er veldig få steder i kommunen hvor høye fjell stenger for sola, og fordi temperaturen er lavere her enn andre steder. Mange soltimer i døgnet og lave temperaturer er ideelle forhold for strømproduksjon med solceller.
Stadig flere produserer sin egen energi, enten ved bruk av jordvarme, eller solenergi. Det er en energirevolusjon i gang, som etter hvert vil lede til at en andel av alle hus bli selvforsynt med energi. Alle sørvendte og flate tak har et godt potensial for solceller.
Odd Erik Trønnes har satt seg som mål at sola skal produsere strøm for flere i Rørosområdet. Så langt har flere i Nord-Østerdalen investert i solceller enn i Røros kommune. Energi Pluss har etablert kontor i Kjerkgata i samboerskap med Østa Elektro.
Odd Erik Trønnes og Hege Iren Tollan intervjuet av Tore Østby.
I dag møtte Nagga Hailemichael representanter fra politiets utlendingsenhet på Røros lensmannskontor. Det ble et 90 minutter langt møte, der alle opplysninger om Nagga Hailemichal ble gjennomgått. Noe av dette er opplysninger fra intervju gjort da han kom til landet for 22 år siden. Den eneste klare konklusjonen etter møtet, er at det fortsatt er svært uklart hva som vil skje videre. Livet i frykt som papirløs flyktning fortsetter.
Nagga Hailemichael har bodd i Røros i 22 år. Han flyktet fra borgerkrigen i Etiopia som barn for 32 år siden. Til Norge kom han fra Libya, der han levde som flyktning i flere år.
Nå pågår en prosess der etiopiske flyktninger som har vært lenge i Norge, sendes ut av landet. 12. mars brøt Politiets utlendingsenhet inn i Nagga Hailemichaels bolig på Røros for å pågripe ham. Nagga Hailemichael var ikke hjemme da det skjedde. Han var på en arbeidsplass 1,2 kilometer fra Trandum, der de pågrepne etiopierne nå sitter og venter på utsendelse.
Siden da har Utlendingsenheten blitt kjent med at Nagga Hailemichael ikke lever i skjul, og møter opp når politiet vil snakke med ham. Derfor ble det avtalt et møte mellom politiets utlendingsenhet og Nagga Hailemichael i dag.
I møtet gikk politiets utlendingsenhet gjennom flere detaljer i Nagga Hailemichaels papirer, og han fikk tilbake PC, telefon og personlige eiendeler, som ble beslaglagt for rundt to måneder siden i forbindelse med den planlagte pågripelsen.
Han ble ikke pågrepet, men ble bedt om å dra hjem til sin bolig i Høsøien. Det kom ingen avklaring på om han skulle pågripes og sendes ut av landet, eller få varig opphold i Norge. Etter møtet i dag var Nagga Hailemichael svært sliten.
Røros Frivilligsentral står bak flere aktiviteter, som Natteravnene, Strikkekafe i samarbeid med Husflidslaget og tirsdagstrim i samarbeid med frivillige, Røros pensjonistforening, Røros kommune.
Gjennom utstyrssentralen åpner Frivilligsentralen for mange idrettsaktiviteter gjennom gratis utlån av utstyr. Utstyrssentralen Røros og Os låner ut gratis sports-og fritidsutstyr til kommunenes innbyggere, hyttefolk og turister.
I 2001 gikk de første natteravnene på Røros rundt i gatene på Røros, og siden har de vært et fast innslag i gatene. Nå er det Frivilligsentralen som organiserer natteravnordningen, og det trengs flere natteravner.
Natteravnene skal være en støtte for de som er ute på byen, og hjelpe til når det trengs. Natteravnene bidrar til et tryggere og hyggeligere uteliv. Natteravning handler om å være til stede for barn og unge, når de ferdes ute på kvelds-og nattestid – å være en trygg voksen, og medmenneske.
Den siste tiden har mye av fokuset for frivillighetssentralens del gått på økonomi. Årsaken er at det ikke ble noe tilskudd fra Lotteritilsynet dette året. Røros kommune søkte en dag for sent, og søknaden ble derfor forkastet. Røros kommune nådde heller ikke fram med noen anke, og dermed falt ett års tilskudd bort.
Det finnes mange frivillighetssentraler i Norge, både i privat og kommunal regi. Frivilligsentralen på Røros er kommunal. Etter at det ble klart at tilskuddet fra Lotteritilsynet ikke kommer, har både ordfører Isak V. Busch og kultursjef Morten Tøndel sier at driften ved frivilligsentralen går som normalt.
Marianne Magga er offensiv, og har et sterkt ønske om at hun og Frivilligsentralen skal utgjøre en forskjell i positiv retning. Hun er hærfører i en kamp mot mobbing, utenforskap og mot ensomhet.
Frivilligsentralen flyttet inn i nye lokaler da det nye bliblioteket på Røros sto ferdig. Det er Marianne Magga meget fornøyd med.
I morgen er det russedåp for avgangselevene ved Røros videregående skole. I kveld er russen samlet på sirkustomta ved Kvitsanden for å sette opp et stort partytelt. Kommunene Røros, Holtålen og Os har gått sammen med Rørosbanken og Sparebanken Midt-Norge om å finansiere tiltaket. Røros Bud og Transport bidrar med gunstig leie av partytelt.
Tanken er å sette opp et så stort telt at alle får plass. Målet er å stimulere til ei inkluderende russetid, der ingen stenges ut på grunn av plassmangel.
I ettermiddag var både ordførerne, representanter for de to bankene, Rektor og politiet til stede, da teltet ble satt opp.
Leserinnlegg fra Hanne Feragen, leder Miljøpartiet de grønne Røros:
Hvordan i all verden kan velgerne i Røros kommune fortsatt ville ledes av et uansvarlig rødt flertall, som IGJEN sørger for at Røros blir en ROBEK-kommune? Arbeiderpartiet og SV har 15 av 27 kommunestyrerepresentanter og har alltid størst makt.
Når man ikke har nok penger til å bygge nytt eller å inngå kostbare husleieavtaler, da kan man ikke gjøre det – selv om man har lyst, og selv om det er en ypperlig anledning til å vise handlekraft overfor velgerne.
Kjedelig drift og økonomisk styring må komme først. En slik fornuftig prioritering er en ulempe for politikere som blir foruten «monumenter» over sin politiske karriere i form av et bygg eller noe annet konkret. Fornuftig drift som vedlikehold av veier, er ikke like synlig og like morsomt å skryte av for å få gjenvalg.
MDG er enig med Høyre om at kommunestyret må styre kommunen på en økonomisk ansvarlig måte, men vi kan ikke si ja til alle tiltak som gir inntekt til kommunen. FORDI, summen av alle kommuners naturinngrep og klimagassutslipp gir naturkrisen og klimakrisen som Norge og verden har. Hvorfor forstår de ikke det, når til og med NRK-Norge har fått innsyn i naturkrisen via tv-programmet Oppsynsmannen?
Tiden er inne for å etablere en grønn blokk, som prioriterer livsgrunnlaget for barna våre. Forskjellen mellom Arbeiderpartiet og Høyre har minsket med årene, og kjernesakene deres er ikke lenger det aller viktigste for samfunnet og jordklodens fremtid. Jeg mener at SV og Venstre bør legge til side sine ulike syn på planøkonomi og markedsliberalisme til gode for klimaet og naturen.
Både nasjonalt og lokalt må vi danne en grønn blokk, og så får de større partiene velge å bli med oss på våre premisser. Slik det er nå er SV klistret til Ap, og Venstre er klistret til Høyre. SV og Venstre er uten reell forhandlingstyngde, fordi Ap og Høyre vet at de små henger på – inn i den oljegrå fremtiden med uhåndterlige konsekvenser.
I morgen, fredag 26. april er det klart for årets første Den Kulturelle Spaserstokken i Røros kommune. Det er Leif Inge Thormodsæter som skal holde to konserter, skriver Røros kommune på sin hjemmeside.
Musiker Leif Inge Thormodsæter har jobbet på heltid med institusjonskonserter i 36 år, og har besøkt Røros flere ganger tidligere. 26. april kommer han tilbake til bergstaden med Viser av eldre årgang, et konsertprogram med hovedvekt på kjente norske viseskatter fra 50-70-tallet. Her kan man nyte perler fra Erik Bye, Vidar Sandbeck, Alf Prøysen og mange flere.
Thormodsæter spiller to konserter på Røros. En lukket konsert for beboerne på Gjøsvika sykehjem på formiddagen, og en åpen konsert på Øverhagaen bo- helse- og velferdssenter på dagtid. Alle innbyggere er velkommen. Konsertene er gratis. Det serveres også gratis kaffe og kaker på begge arrangementene.
Den kulturelle spaserstokken er en nasjonal kultursatsing som har som mål å sørge for profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre. Gjennom ordningen skal det legges til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det utvikles gode kunst- og kulturprosjekt lokalt innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Ordningen skal også bidra til at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet.
Den kommunale gruppen som har ansvar for Den kulturelle spaserstokken består av representanter fra omsorgsboligene, Gjøsvika Sykehjem, Røros Sykehjem, Psykisk helsetjeneste, pensjonistforening, Røros Frivilligsentral, Røros Eldreråd og kulturkontoret. Kulturkontoret ved kulturkonsulent har koordinatoransvar.
I dag kom avgjørelsen i en sak som har delt Røros i to i flere måneder. Flertallet i kommunestyret har bestemt at boplikt videreføres, men fritak for de som blir huseiere ved arv. Det var det forrige kommunestyret som ba administrasjonen fremme en sak om å innføre boplikt også ved arv.
Det sittende kommunestyret brukte anledningen til å videreføre ordningen det gamle kommunestyret ville til livs. I voteringen stemte 5 for å avvikle boplikten. 7 representanter stemte for å innføre boplikt også ved arv. De som gikk for å fjerne boplikten støttet i siste runde for å beholde arvingenes fritak. Invitasjonen til å tette et hull, endte med sementering av hullet.
Boplikt også ved arv, har lenge vært en kampsak for Røros SV. Christian Elgaaen gjorde det klart at han og partiet også denne gangen går for en boplikt som gjelder likt for alle huseiere. Elgaaen var også klar på at det må flere tiltak til for å få flere helårsboende i Røros sentrum.
Henrik Grønn var klar på at Arbeiderpartiet ønsker å opprettholde boplikt, men at arvinger fortsatt skal slippe boplikt.
Kjell Magnus Krog gjorde det klart at Høyre er mot boplikt. Han la i sitt innlegg på at oppfølging av boplikt koster penger kommunen etter hans mening bør bruke annerledes.
Røroslista er delt i saken. Møtende representant Mattis Danielsen gjorde det klart at han vil støtte boplikt også ved arv. Han tok også til orde for å lette på strenge krav til de som bor i hus i Røros sentrum.
Leinum var klar på at Rødt stemmer for boplikt også ved arv. Han viste til utviklingen de siste årene der stadig flere av husene i sentrum har blitt fritidsboliger eid av arvinger.
Per Arne Gjelvik gjorde det klart at Venstre ikke ønsker å oppheve boplikten, men Venstre ønsker å videreføre fritak for arvinger. Gjelsvik tok til orde for å håndheve boplikten for de som de senere årene har kjøpt eiendom i sentrum, og ikke bor der. Han sa at de som har kjøpt hus som leies ut gjennom AirBNB eller bare brukes som fritidsboliger, begår lovbrudd, og at dette bør straffes.
Vedtaket i dag innebærer at ordningen fritak ved arv i Røros sentrum videreføres. Nå er det 111 boliger i sentrum, som brukes som fritidsboliger, og derfor står tomme store deler av året.
Det prinsippielle spørsmålet om privilegier for arvinger i forhold til de som kjøper bilig ble ikke diskutert under behandlingen i kommunestyret i dag.
Kommunestyret i Røros avslo i dag en foreslått reguleringsplan som innebærer bygging av hytter, boliger og næring i Fruvollen i Galåen. Denne saken har skapt et enormt engasjement i bygda. Naboer står mot naboer, og det er splid innad i familier. Det har også vært tøffe tak innad i arbeiderpartiet, og vedtaket kan føre til at en sentral aktør og tidligere leder forlater partiet.
Før avstemningen kalte ordføreren inn til gruppeledermøte om hvordan avstemmingen skulle gjennomføres.
Foto: Tore Østby
I avstemmingen gikk 7 representanter for utbygging i full skala 10 boligtomter + 30 fritidsboligtomter + restaurant og overnatting i form av minihytter.
7 representanter gikk for alternativ 2: 10 boligtomter + 30 fritidsboligtomter+ felleshus og 12 minihytter.
7 representanter gikk for alternativ 3: 10 boligtomter+ 11 fritidsboligtomter + felleshus og 12 minihytter
8 representanter gikk for alternativ 4: 10 boligtomter + felleshus og 12 minihytter
8 representanter gikk for alternativ 5: 10 boligtomter.
Utvalg for plansaker vedtok den 15. Mai 2023 å ikke sende planforslaget til Fruvollen på høring og stoppet planprosessen
Senere er det utarbeidet forslag til reguleringsplan, og dette forslaget fikk avslag i Utvalg for plansaker 11. april. Avslaget begrunnes med at det ikke er ønskelig å tillate utbygging i et nytt område. Kommunestyret ønsker å redusere arealendringer for å ivareta naturen, det biologiske mangfoldet og bruk av utmarka.
Kommunestyret har siste ord fra kommunens side, og til slutt er det opp til Statsforvalteren.
Representant Henrik Grønn varslet da debatten åpnet at Røros Arbeiderparti går for å avslå reguleringsplanen. Dette forslaget innebærer et nei til utlegging av flere nye hyttefelt i Røros kommune. Arbeiderpartiet har 12 av 27 medlemmer i kommunestyret.
Kjell Magnus Krogh varslet like etterpå at Høyre går for å godkjenne reguleringsplanen alternativ 1 – full utbygging. Han konkluderte sitt innlegg med at det foreligger en godt gjennomarbeidet plan, kommunen ikke har råd til å si nei til. Høyre har 5 av 27 medlemmer i kommunestyret.
Varaordfører Christian Elgaaen at SV i likhet med i behandling i Formannskapet går for å avvise forslaget. Han la vekt på konsekvensene utbygging vil få for naturen, og den sterke motstanden i bygda. SV har tre representanter i kommunestyret.
Stig Arvid Leinum fra Rødt gikk også for avslag. Han la også vekt på natur og miljø, samt lokal motstand. Han er Rødts eneste representant i kommunestyret.
Mona Waldahl Slettum advarte mot konsekvensene av å si nei. Hun mener et slikt vedtak vil skremme bort nye gründere. Hun la også vekt på forutsigbarhet. Bakgrunnen for det er at det tidligere er bygd hytter i området.
Mattis Danielsen gjorde det klart at bevaring av natur er et fokusområde for Røroslista. Han mener naturen i for mange saker har tapt både i Røros og andre norske kommuner. Mattis Danielsen er Røroslistas eneste representant i kommunestyret.
Kristoffer Tamnes i Senterpartiet gikk for å godkjenne reguleringsplanen, og i det minste et av alternativene som ble presentert for kommunestyret. Senterpartiet har tre representanter i kommunestyret, og er delt i saken. Atle Femundshytten fra samme parti sa også at det foreligger et godt forslag, som er for godt til å avvise. Han viste også til at Røros Arbeiderparti hadde i vekst og utvikling i alle deler av kommunen i sitt program til siste valg. Han oppfordret Arbeiderpartiet om å støtte boligdelen i den foreslåtte planen.
Stein Petter Haugen (Sp) går for å avvise den foreslåtte reguleringsplanen. Han startet sitt innlegg med å takke for engasjementet i saken. Det er ikke mange saker som har hatt så stort engasjement. Han tok også opp krassheten i debatten, som han mener har vært unødig hard og gjort skade.
Jon Anders Kokkvoll fra Arbeiderpartiet ikke ville rette seg etter pålegget fra partiet om å stemme mot reguleringsplanen. Han sa fra talerstolen at han var klar over at dette kunne få konsekvenser for hans medlemskap i Arbeiderpartiet. Han var tydelig på at dette er en konsekvens han er klar til å ta.
Arbeiderpartiet Christer Tamnes Tronsmed tok opp reguleringsplanens ambisjon om å være et pilotprosjekt på bærekraft. Tronsmed sa at det som foreligger ikke oppfyller denne ambisjonen. Han viste spesielt til at en del av bærekraften var avhengig av oppslutning fra naboene.
I dag repareres jernbaneundergangen i Røros sentrum etter at den ble påkjørt i vinter. Noen steiner, og en jernbjelke med skilter ble revet ned i påkjørselen. Bane NOR undersøkte skinnegangen, og fant at den ikke var svekket etter påkjørselen.
Reparasjonsarbeidet kunne derfor utsettes til klimat var bedre egnet. I dag utfører Johan Kjellmark reparasjonsarbeidene, og arbeidet tilpasses togtrafikken. Undergangen har blitt påkjørt mange ganger. Dette er ikke verdens undergang og takhøyden er begrenset. Av og til er ikke 2,8 meter høyt nok.
