Egen dag under VM

Røros får, sammen med sine samarbeidspartnere i regionrådet for Trøndelag sør, sin egen dag under ski-VM i Trondheim i mars 2025. Dette ble kjent under et pressemøte med VM-sjef Åge Skinstad, flere fra VM-ledelsen og seks ordførere deltok. Som eneste lokale medieaktør var Rørosnytt til stede på møtet.

Det ble presentert et stort opplegg, der Trøndelag sør markerer seg under hele VM, og der fredag 7. mars vil være regionens dag på VM-arenaen og på Meldal Plaza på torget. 

Den offisielle kvinnedagen er 8. Mars, men i ski-VM er den store kvinnedagen 7. mars. Fredag sjuende mars er det både kvinnestafett og storbakkerenn for kvinner i Granåsen. Representanter fra regionen kommer til å bære inn medaljene under premieseremonien til de som har gjort seg fortjent til det.

Det blir satt opp egne busser fra Røros direkte til arenaen. Isak V. Busch rapporterer gode samtaler med VM-sjef Åge Skinstad og gleder seg til den store begivenheten om ni måneder.

Når reinen er der den ikke skal være

Grunneiere, bønder og reineiere skal alle kunne utøve sine viktige næringer, side ved side og i samarbeid med hverandre. Dessverre har vi i fjellregionen sett eksempler på at rein på avveie utfordrer dette bildet, både i Trøndelag, Innlandet og i grenselandet mot Sverige.

Publisert 06.06.2024

Store arealer kreves for at reinsdyra kan leve naturlig og for at næringa kan være bærekraftig. Store områder til tross, reinen kan finne på å forville seg dit den ikke hører hjemme. En reinflokk kan skade avlinga på et jorde og det er i tillegg i reineierens egen interesse å ha kontroll på flokken.

Statsforvalteren har en sentral rolle for å sikre at lover og regler følges, men også vi har fått kritikk for at rein ikke hindres i å bevege seg inn på innmark og jorder, at den drives ut for seint eller for at den vender tilbake. Vi vil gjennom dette innlegget bidra til å klargjøre hvem som har ansvar for hva og hvilke virkemidler vi rår over som statlig myndighet.

Hvorfor kommer rein utenfor grensene?

Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning for økonomi og sysselsetting, og representerer en viktig kulturell verdi.

Klimaendringer, tilgang til mat, fysiske inngrep og økt menneskelig aktivitet i områder reinen tradisjonelt har brukt, kan være bakenforliggende forklaringer til at reinsdyrene selv utvider sitt beiteområde. Rein som ikke møter vandringshinder, havner lett utenfor lovlige områder. Dette er beklagelig og skal ikke skje, og for noen skaper dette uro og bekymring – eksempelvis bønder som kan få skade på avlinga.

Hva er reindriftsnæringa sitt ansvar?

Det forplikter å eie rein, slik det forplikter å eie andre dyr. Det er reineierens ansvar å sikre at reinen, så langt det er mulig, oppholder seg på lovlige beiteområder, og at den drives tilbake hvis den likevel havner der den ikke skal være. Reinen lever fritt i terrenget hele året. Selv om den gjetes, er driftsforholdene noen ganger slik at gjeting ikke blir effektivt nok når det kommer til å holde all rein innenfor et gitt geografisk område til enhver tid.

Reindriftsloven sier at reinen skal holdes under slikt tilsyn at den «så vidt mulig hindres fra å volde skade, komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein». Dersom skade oppstår, har reineierne objektivt ansvar for skadene, og ved uenighet kan dette avklares gjennom jordskifteretten eller tingretten.

Hva er statsforvalteren sitt ansvar?

Vi er regjeringens forlengede arm med Landbruks- og matdepartementet som overordnet myndighet for reindrift og jordbruk. Statsforvalteren arbeider for å ivareta beitearealer for både reindrift og landbruk, ivareta andre samfunnsinteresser samt påse at alle parter blir hørt. Statsforvalteren i Trøndelag har i tillegg forvaltningsmyndighet for tamreindrift i fire andre fylker sør for Trøndelag, herunder Innlandet.

Alle vil være enig i at det beste er om konflikter kan forebygges ved at reinen hindres fra å havne på innmark eller andre steder den ikke skal være. Statsforvalteren har virkemidler som flere benytter seg av. Dette er støtte til konfliktforebyggende tiltak som inngjerding, sperregjerde, gjeting mv.

Ved å gjerde inn innmarka, vil eieren av eng og åker unngå å få rein inn på sine arealer. Staten dekker opptil 90% av kostnadene for dette. Enkelte mener imidlertid at inngjerding er et lite tilstrekkelig tiltak, og mener det flytter ansvar og mulig merarbeid over på grunneier for noe som er reineiers ansvar. Det er et synspunkt man kan ha, men like fullt er det slik at statsforvalteren plikter å tilby denne ordningen, som også er forankret både i jordbruksavtalen og reindriftsavtalen.

Sperregjerder i utmarka – altså ute i naturen – for å sikre at reinen holder seg der den skal, kan også benyttes. Dette er gjort f.eks. i Tufsingdalen. Nyere forskning (NIBIO rapport 10/23) viser at sperregjerder i utmarka, spesielt om de er lange, har en del klare ulemper for blant annet vilt og ferdsel/friluftsliv. Videre har det vist seg vanskelig å holde slike gjerder «tette», det vil ofte være åpninger/passasjer som reinen kan komme gjennom, og reinen blir da lett «fanget» på feil side av gjerdet.

Når forebyggende tiltak gjennom ulike gjerder, gjeting eller tilsyn ikke strekker til, er statsforvalteren pliktig til å vurdere sanksjoner for å påse at reindriftsloven blir overholdt dersom det foregår lovstridigheter. I tilfeller hvor pålegg ikke blir fulgt, kan vi benytte tvangsmulkt for å gi reindrifta enda sterkere insentiv for å følge det offentlige pålegget. Mulkten er altså ikke ment som en straff.

Hver sak er ulik, og utfallet av vår oppfølging kan derfor variere ut fra de faktiske forholdene. Da kan det hende at vi følger opp ett forhold med pålegg og sanksjoner, mens i et annet ikke – og vi skjønner at dette kan fremstå uklart for enkelte. Vår vurdering av om tilsynsplikten er overholdt, baserer seg på forhold som vær og føre, antall gjetere, terrengets- og distriktsgrensens beskaffenhet, samt hvilke ressurser som er tilgjengelig for reindrifta. Videre må vi vurdere potensialet for skade og ulemper når vi skal ta stilling til eventuelle sanksjoner. Men hovedpoenget er at vi aktivt benytter alle de virkemidlene vi har i verktøykassa: Informasjon og veiledning, dialog, tilskudd til konfliktforebyggende tiltak, samt pålegg og i siste instans tvangsmulkt.

Hva er kommunens ansvar?

Kommunen skal ta hensyn til næringer som utøves innenfor sine grenser. Dette gjelder både landbruks- og reindriftsnæringene. Kommunen spiller derfor en sentral rolle for å øke forståelsen og kunnskapen mellom næringene. Utfordringene mellom landbruket og reindrifta varierer, oftest finnes løsningene lokalt, men ikke bestandig.

Både kommuner og statsforvalteren er pålagt gjennom plan- og bygningsloven «å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv». Statsforvalteren skal ivareta vesentlige minimumsbeiter som flyttleier, kalvingsland og paringsland for reinen der reinen har beiterett. Noen ganger overstyres også statsforvalteren av våre departementer dersom andre nasjonale interesser anses som høyere prioritet.

Det er kommunene som vedtar kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og eventuelle dispensasjoner fra slike planer. Samtidig er kommunen forpliktet til å legge et tilstrekkelig og oppdatert kunnskapsgrunnlag til grunn for sine vedtak, og sørge for god medvirkning i prosessene om arealforvaltning. Ved behov eller ønske vil statsforvalteren være en aktiv og konstruktiv aktør i slike prosesser.

Avslutning

Statsforvalteren er opptatt av at viktige næringer som landbruk og reindrift skal kunne drive side om side og i samarbeid med hverandre. For å lykkes enda bedre med dette trengs både forebygging av at rein kommer på avveie og effektiv utdriving når reinen likevel havner på området den ikke skal. Statsforvalteren i Trøndelag ønsker fortsatt å bidra til god og informert dialog med næringer og kommuner i regionen om dette. Vi lytter også til forslag om endringer i regelverk og rammebetingelser, som vi tar med videre i vår dialog med våre overordnede myndigheter. 

Kronikk av: Frank Jenssen, Statsforvalter i Trøndelag
(- reindriftsmyndigheten sør for Nordland, herunder Innlandet, er lagt til Statsforvalteren i Trøndelag)

Urframføring på Røros

Fredag 7. juni kommer mange musikere og sangere fra Bergen og Askøy til Røros for å fremføre spennende, nyskrevet norsk samtidsmusikk sammen med blandakorene fra Tynset og Tylldalen.

«Leve forskjellen» er et bestillingsverk laget av Heidi Tronsmo og komponist Glenn Erik Haugland fra Alvdal. Verket hadde urframføring på Askøy søndag 2. juni – da var korene fra Tynset og Tylldalen i vesterled for å være med.

Verket framføres i Falkbergetsalen i Storstuggu fredagkveld. Gjester på konserten er også Alvdal/Tynset janitsjarkorps med solist Gaby Nio Rotsch-Grein fra Røros. Gaby synger også i Tynset blandakor.

– Dette er musikk som aldri før er hørt på Røros. Aktørene er Hetlevik musikklag, Tynset blandakor, Tylldalen blandakor og Bjørgvin vokal, sier Karin Tørklep Sletten som er leder i Tynset Blandakor. Lørdag fortsetter miniturneen til Tynset med konsert i kulturhuset.

Komponisten selv sier dette om «Leve forskjellen»:

“Easy come, easy go», sies det i USA.

Leve Forskjellen er alt annet enn easy. Det har krevd mye av korene og korpsene, og ideene i verket har gitt alle mye å tenke på.

Det er så mye som er easy i disse dager.

Jeg tenker det kan være lurt å gjøre det som er tidkrevende og vanskelig igjen.

Det er givende og blir hengende med oss i mange mange år.

Leve Forskjellen, fordi vi må for å ta vare på felleskapet.

Ekstrakonsert med Anders Jektvik 

Det blir ekstrakonsert med Anders Jektvik lørdag 3. august. Bakgårdskonserten med Anders Jektvik ble utsolgt allerede 2 måneder før, så vi setter opp ekstrakonsert samme dag. De som ikke fikk sikret seg billetter til konserten får nå en ny sjanse, skriver Røros Konserter i en pressemelding.

Anders kommer til Røros helt alene med kassegitaren for å for å spille en unik intimkonsert i historiske og sommerlige omgivelser. Vi har vært så heldige å få låne Lars-Persa-gården som er blant de eldste på Røros, bygget før byplanen fra 1654 forelå.

Aktuell med ny musikk
Anders Jektvik er tilbake med ny musikk for første gang siden 2019 med singelen «Skein i vein» som ble sluppet langfredag som er en vårlig hyllest til den typen frihet du bare finner i en bil på vei et annet sted. 

«Skein i vein» er trøndersk og betyr at det skinte i veien. Sangen beskriver følelsen jeg får når snøen endelig smelter bort og vekker det som sover, det som har blitt satt på vent og nedfryst. Ikke bare i omgivelsene, men også i kropp og sinn, forklarer Anders.

Anders Jektviks tekster og melodier og stemme har berørt publikum over hele Norge siden hans debut i 2012. Hans posisjon som ny og sterk visestemme er udiskutabel og han har gitt ut flere kritikerroste album og gledet tusenvis av konsertgjengere.  

Etter flere års pause er Anders i bevegelse igjen, dit veien måtte ta ham, og han skal turnere store deler av landet i løpet av 2024. Samtidig jobber han kontinuerlig med nye låter, disse vil slippes til publikum jevnlig i tiden som kommer.

Ny konsertserie i historisk gård
Røros Konserter lanserte konsertserien «Sommer i bakgården» tidligere i vår hvor kjente artister inviteres til å spille intimkonserter i historiske omgivelser i sommerdrakt. 

-Konseptet har blitt tatt veldig godt imot, og konserten med Anders Jektvik er allerede utsolgt. Nå setter vi opp ekstrakonsert samme dag, slik at de som ikke fikk kjøpt billetter til konserten får en ny sjanse. Over 50% av billettene til Sondre Lerche er allerede solgt, så her gjelder det å henge på, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord i Røros Konserter.

Sommerens konserter foregår i bakgården til nylig renoverte Lars-Persa-gården som er blant de eldste på Røros, bygget før byplanen fra 1654 forelå, og som for første gang på mange år huset lasskjørere under årets Rørosmartnan.

Stor vedlikeholdshelg på Rørosbanen

Mellom 08.- 10. juni settes togtrafikken på pause for å utføre vedlikehold og utbedringer på Rørosbanen. Det bygges en ny jernbaneundergang på Glåmos og platene på jernbaneovergangen ved Kiwi skiftes ut.  

Bane NOR minner om at det er farlig og forbudt å ferdes i, eller i nærheten av jernbanespor og høgspenningsanlegg. Selv om den vanlige togtrafikken er innstilt, kan det komme arbeidstog når som helst.

Bane NOR vil de tre dagene utføre omfattende vedlikehold langs strekningene. Prosjektleder i Drift og vedlikehold hos Bane NOR Arne Marius Holden Utne har ei helg foran seg der det skal skje mye, og det skal skje fort.

Arne Marius Holden Utne intervjuet av Tore Østby
Platene på planovergangen ved Kiwi skiftes ut. Foto: Tore Østby

Full stans i togtrafikken

Mellom 08.- 10. juni settes togtrafikken på pause for å utføre nødvendig vedlikehold av Rørosbanen, Meråkerbanen, Stavne-Leangenbanen og Nordlandsbanen. Trafikken på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo går som normalt. Da settes trafikken på Meråkerbanen, Stavne- Leangenbanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen på pause slik at vi kan utføre vedlikehold langs strekningene.

Påvirker togtilbudet
Når det pågår arbeid i sporet, kan ikke toget kjøre som vanlig. Derfor blir det buss-for-tog på flere strekninger denne helga. For detaljer om alternativ transport, se togselskapenes apper eller hjemmesider for mer informasjon.

Bane NOR oppfordrer passasjerene til å planlegge reisen sin i appene eller på nettsidene til togselskapene eller Entur. Bussen kan bruke andre stoppesteder enn det toget gjør. Avgangs- og ankomsttider kan være annerledes, og reisen kan ta lengre tid med buss og det tar tid å bytte mellom buss og tog. Det kjøres sommerruter på flere strekninger.

Bane NOR minner om at det er farlig og forbudt å ferdes i, eller i nærheten av jernbanespor og høgspenningsanlegg. Selv om den vanlige togtrafikken er innstilt, kan det komme arbeidstog når som helst.

Her er listen over steder det skal gjøres arbeid 8.-10.juni:

Rørosbanen: Langs hele strekningenkjører vi pakkmaskin som stabiliserer underbygningen der sporet ligger.
Røros stasjon ved Bergstaden hotell: Bane NOR jobber med planovergangen ved Bergstaden hotell. Planovergangen blir stengt i perioden, og trafikken blir omdirigert. Vi skal også bytte skinner og gjøre annet vedlikeholdsarbeid på banen i nærheten.
Glåmos stasjon: Ny undergang skal bygges ved Grubben ved Glåmos stasjon. Dette arbeidet vil medføre støy, og berørte naboer blir varslet.
Røros – Støren: Det vil foregå arbeider på store deler av strekningen i helga. Vi skal blant annet bytte stikkrenner for å unngå flom ved mye nedbør og legge inn flomløp på enkelte steder.

Stor forestilling i Storstuggu

For noen timer siden spilte sjuende klasse ved Glåmos og Røros skole teaterstykket Hakkebakkeskogen for en fullsatt Falkbergetsal. For åttende år på rad har Unni Ryen stått i spissen for store teateroppsetninger med skolebarn. 

60 barn ga publikum en strålende teaterforestilling i Storstuggu. (Saken fortsetter under videovinduet)

Dette er en årviss tradisjon, men Hakkebakkeskogen ble vist for første gang i denne sammenheng i dag.  Det bor mange dyr i Hakkebakkeskogen, og et av dyrene som er sentral i handlingen er klatremus. (Saken fortsetter under videovinduet)

Unni Ryen har regissert mange store oppsetninger, og hun er kjent for hovedroller i Musikkteateret Elden. I dag ble hennes nye oppsetning Dyrene i Hakkebakkeskogen, med sjuendeklassinger ved Røros og Glåmos skoler i alle rollene. (Saken fortsetter under videovinduet)

H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit i samtale med Virginie Despentes i Storstuggu

H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit drar igjen på tur med Litteraturtoget – og 12. juni stopper toget på Røros. Med seg til Røros har Kronprinsessen en av Frankrikes mest omtalte forfattere, Virginie Despentes. På Litteraturtogets arrangement samme kveld blir det forfattersamtale med Virginie Despentes, Wenche Mühleisen og H.K.H. Kronprinsessen i Storstuggu. Arrangementet foregår på engelsk, og er gratis.

Mens litteraturtoget står på Røros stasjon 12. juni, kan man også besøke bibliotekvognen med deler av Kronprinsessens private boksamling.

Forfatter Virginie Despentes. Bilde tilsendt i pressemelding.

Når den franske stjerneforfatteren deltar på H.K.H. Kronprinsessens litteraturtog er det første gang hun besøker Norge. Despentes er mest kjent for den kritikerroste trilogien om Vernon Subutex, og er en av fransk litteraturs mest markante stemmer, en unik enfant terrible i europeisk litteratur. Hun skriver rasende og innsiktsfullt om samfunnets utskudd, og utforsker kjønn, seksualitet og mennesker som lever i fattigdom eller andre marginaliserte forhold. I 2023 kom den forrykende og samfunnsaktuelle romanen Kjære kødd ut i norsk oversettelse, til strålende mottakelse. Også essaysamlingen King Kong-teori finnes i norsk oversettelse.

Årets litteraturtog er ca. 113 meter langt og frakter blant annet en bibliotekvogn som inneholder deler av Kronprinsessens private boksamling. Publikum er hjertelig velkommen om bord i bibliotekvognen i Kronprinsessens litteraturtog deler av tiden når den oppholder seg på Røros.

Den lille bokfestivalen på skinner har tidligere vært arrangert seks ganger i Norge og én gang i Tyskland. Med seg på årets tur har Kronprinsessen både etablerte og nye forfattere, som vil dele sine skjønnlitterære historier, men også egne erfaringer med publikum på arrangementer underveis.

I år arrangeres togreisen sammen med SJ Norge og kommunene Elverum, Alvdal og Røros.

Litteraturtoget 2024 avsluttes på Røros 12. juni med en av Frankrikes mest omtalte forfattere, Virginie Despentes.

Tre fratatt førerkortet etter ruskjøring

Ved titiden i formiddag kjørte en personbil av veien på fylkesvei 31 ved Kojan. Da politiet kom til stedet var bilen tom. Senere ble tre personer pågrepet, og tatt med til legevakt for bevissikring. Politiet sier at etterforskning på stedet knytter de tre til bilen, uten at noen av dem kan opplyse om hvem som førte kjøretøyet. Dermed fikk alle de tre personene, som er i 20 – årene beslaglagt førerkortet grunnet mistanke om ruskjøring. I følge vitne skal en av det tre ha blitt letter skadet i utforkjøringen.

Plan for sørsamisk språk og kultur

Tirsdag møtes Utvalg for oppvekst for å ta arbeidet med å følge om anbefalingene fra Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport ett steg videre. Utvalg for oppvekst har fått i oppgave å videreutvikle/revidere utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur med anbefalingene fra Sannhet- og
forsoningskommisjonens rapport. Utviklingsplanen skal samsvare med anbefalingene fra Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport 2023.

Den førte utviklingsplan for Røros på området ble vedtatt i kommunestyret i september 2020. Utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur være et overordnet styringsverktøy for Røros kommune og skal ligge til grunn for alt arbeidet i å bevare og utvikle samisk språk- og kultur i kommunen. Målsettingen med planen er å styrke og forbedre tilbudet knyttet til utvikling og ivaretakelse av samisk språk og kultur som kommunen gir innenfor alle sine
virksomhetsområder.

Kommunestyret vedtok i september 2023 kommuneplanens samfunnsdel 2024-2030 hvor
samisk språk- og kultur er tydeligere beskrevet enn tidligere planer. Utviklingsplan for samisk språk og kultur skal bygge på de målene og de gjennomgående satsningsområdene i
Kommuneplanens samfunnsdel.

Sametinget forvalter tospråklighetstilskudd som årlig bevilges til samiske
forvaltningskommuner. Formålet med midlene er å bevare, styrke, fremme og utvikle bruken av samisk språk i offentlig sammenheng, jf. Samelovens språkregler. Kommunen sender hvert år inn aktivitets- og utviklingsplaner til Sametinget.

Arbeidet for å styrke samisk språk- og kultur krever en langsiktig og kontinuerlig innsats på
mange områder. Revidering av ny utviklingsplan skal samsvare med anbefalingene fra
Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport 2023.

Utvalget skal igjennom revidering av utviklingsplan for samisk språk og kultur innhente
informasjon og danne et kunnskapsgrunnlag for videre arbeid. Personer og organisasjoner
som både har kunnskap om samisk språk, kultur og andre samiske forhold vil bli invitert til
utvalgsmøtene og informere om temaene.