Hitabekkinga, bortabekkinga og de beryktede bydelskrigene

Før var det avgjørende hvilken bydel du kom fra og hvilken side av Hyttelva du bodde på. Kom du fra gate-sida var du hitabekking og kom du fra den andre sida var du bortabekking.

Vi har samlet historier fra en tid hvor oppveksten var mindre foreldrestyrt, da bydelen du vokste opp i hadde alt å si. En tid da du helst ikke skulle ferdes alene over Hyttelva, eller til en bydel du ikke selv kom fra. En tid hvor det foregikk organiserte gatekamper mellom bydelsgjenger. 

Stammefeider og bydelstilhørighet

Noen mener at stridighetene mellom bekkingan stammer fra de årlige fotballkampene som ble arrangert på 50-tallet, hvor det var ett lag fra hver side av elva. Andre mener at det ikke hadde noe med fotball å gjøre i det hele tatt, selv om flere innrømmer at de mer enn villig lot seg rekruttere til idretten for å fortsette feidene mot bydelsfiendene sine der. 

Hitabekking Terje Elven husker at bydelene var strengt inndelt som små lokalsamfunn. Det var egne matbutikker på Haugan, Stormoen og Flanderborg, og gjengene holdt seg som regel til hver sine nabolag. 

Elven husker også stammekrigene mellom nabolagene, selv om han var for ung til å ha vært med på det selv, men forteller at de var preget av gatekampene i oppveksten.

– Det var ikke så mange gatekamper, men det ble jo organisert noen ganger og da var det knallharde kår. Gatekampene var alvorlige. Der slo de folk til blods. Det var krig, og ikke noe sånn lekeslåssing, forteller Terje.

– Faren min, som er født i 1920, har fortalt at da han var ung fikk gataingan, hagaingan og stormoingan fritt leide på Haugan bare én kveld i året, og det var julaften, da de skulle til kirka. Alle de andre dagene ble de tatt til fange hvis de beveget seg inn på Haugan. Så var det oppi Sjøbakken-området at de hadde vanvittig med sånne snøfengsel hvor fangene ble plassert, også hadde de vakter, sier han. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Tre gutter med lekegevær 1945. Illustrasjonsbilde. Foto: Olsen, Iver/Rørosmuseet. Digitaltmuseum.no)

– Jeg visste ikke engang hva stormoinger var 

Tor Aunmo er stolt bortabekking og nerhagaing og kan godt huske flere bydelskriger og stammefeider fra oppveksten på 60-tallet. 

– Det var kamper både på Skansen og Ulvstugguhaugen. Det ble ofte avtalt at vi skulle slåss på den og den dagen. Jeg var ikke gammel nok til at jeg var med og planlegge det, men jeg var jo med som kriger. Under noen stammefeider ble vi faktisk utstyrt med køller og utstyr på Flanderborg og så gikk vi til krig mot bortabekkingan. Og det var ordentlig slagsmål altså. Det var ikke noe kjære mor der, forteller Aunmo. 

– Det følger deg gjennom livet om du er hitabekking eller bortabekking, og jeg bærer det med stolthet. Det er borte alt det her nå, ungdommen vet ikke hva det er for noe, forteller han.

På den tiden var det ikke uvanlig å holde seg til sin egen stamme og ha mindre kjennskap til de andre nabolagene. Som både bortabekking og nerhagaing hadde Tor flere bydelsfiender å passe seg for, og husker at de måtte trå varsomt når de skulle utenfor sitt eget territorium.  

– Vi måtte jo passe oss hvis vi bevegde oss på Øverhaga-området, da måtte du helst være to, for det var fort gjort at du kunne få juling. Jeg visste ikke engang hva stormoinger var før jeg begynte på skolen, jeg hadde bare hørt om dem. Det var jo en egen stamme det og, forteller han og fortsetter.

– Jeg husker første gangen jeg var i gata. Vi sykla en gjeng til Flanderborg, og der stoppa vi og kikka oppover gata. Derfra sykla vi videre til gata, men da turte vi ikke mer, så da snudde vi, humrer krigeren fra Nerhagaen.

Nerhaga-gjengen på Skrap stadion på Øverhagaen. Tor Aunmo nederst til venstre med caps. Foto: Privat

Hagleskudd og luftgevær

Arne Carlsen bodde på Fladerborg og var bortabekking. Carlsen forteller at det ikke var så ofte det var kamper, men det hendte seg at noen planla at det skulle foregå noe, så da samlet de seg, mannet seg opp og tok seg over elva. 

– Det var såpass ille at når vi var en seks-sju år så turte vi ikke å gå over brua nei. Jeg var mye involvert i det i den tida der, og vi hadde flere slagsmål. Slegghaugan var jo en yndet plass å slåss, og oppå Røsteplassen. Det var ramme alvor, og det var jo faktisk så blodet rant noen ganger også. Jeg husker at vi bortabekkingan gikk sammen og skulle ta hitabekkingan, og da var vi over 30 og dem var sju, så det var et rått parti. Dem sprang inn i et hus og låste døra, men den fauk nå opp ja. Vi fikk no ti’æm te slutt, skryter Carlsen.

– Også hadde vi jo kamper med hagaingan og vi da, og havna som regel midt i skuddlinjen. Det hendte seg at vi ble enig med hagaingan, og da skulle vi ta gaterampen, sier han.

Arne innrømmer at det kan ha gått litt langt noen ganger, og han kan også huske at det har blitt avfyrt hagleskudd i forbindelse med gatekampene, men vanligvis var det andre våpen man måtte passe seg for.

– Hvis vi prøvde å sykle ut på Stormoen for eksempel, det var jo et vågestykke for da fikk du som regel ei luftgeværkule i baken, humrer bortabekkingen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hyttelva 1934-1936. Foto: Olsen, Iver/Rørosmuseet. Digitaltmuseum.no
RMUB.252063

Krigsforberedelser og lojale undersåtter 

Stormoing og hitabekking Per Arne Gjelsvik forteller at stridighetene mellom bydelene ga seg utslag i fotballkamper, men også i kriger og stammefeider. Gjelsvik var del av en gjeng på cirka 15 stormoinger, og de hadde gataingan som sine bitreste fiender.

– Det handlet ikke så mye om bortabekkinga eller hitabekkinga, men mer om gatainga, stormoinga, hagainga og haugainga. Det var det som var oppdelinga først og fremst.

Gjengene var tett koblet sammen, og det var stor lojalitet innenfor gjengen på Stormoen. Det var de som var en to-tre år eldre enn meg som var lederne, men vi var lojale undersåtter, ler stormoingen.

Per Arne husker spesielt ett slag som skjedde rundt 1968, som kan ha vært inspirert av 68-ernes gatekamper i Paris. 

– Slaget var planlagt lenge og vi brukte god tid på å forberede oss, blant annet med produksjon av våpen. Vi hadde en klar strategi: I krig handlet det om å være på offensiven og angripe, ikke vente på å bli tatt. Det store slaget sto rundt en gård i gata. Inne i gården hadde gataingan samla seg, og vi som sto utafor og lempa store steiner over gjerdet. Etter slaget var det flere som blødde, halta og fikk blåmerker. Til slutt ble noen av de eldre guttene til og med taua inn av politiet. I ettertid har jeg forstått at dette var alvorlige greier ja, nærmest ren voldsutøvelse med spett og spade, forteller Per Arne.

En gang hitabekking, alltid hitabekking

Stormoing og hitabekking Jon Høsøien  husker at det var de som var eldre enn han som var mest opptatt av hitabekkinga og bortabekkinga, men selv har han fortsatt et klart minne fra den første gangen han var på besøk hos en bortabekking.

Jon hadde en eldre bror som var fryktelig opptatt av inndelingen, og som for bare noen år siden bebreidet Jon for å ha flyttet til feil side av elva.  

– Så sent som sju-åtte år siden så flytta vi til et hus på Øya, og da ble broren min helt fra seg – Hva er det du tenker på? Bortabekking? Han kunne aldri tenke seg å være bortabekking, og at jeg da som var broren hans hadde funnet på noe sånt, det følte han var fælt, ja. Det er ikke mange årene siden, forteller hitabekking Jon Høsøien.

Rørosnytts sommermagasin ute i postkassene

Nå har alle fastboende og hytteeiere i Røros kommune fått Rørosnytts sommermagasin i postkassa. Her finner du godt lokalt lesestoff som vi håper dere vil kose dere med i sommer.

I sommerens magasin kan du blant annet lese om keramiker Sissel Wathne som har utviklet unike glasurer og samarbeider med Michelin-restauranten Credo.

Vi har en serie hvor vi har snakket med fire av de store industri bedriftene på Røros som har røtter fra gruvehistorien og som i dag kan konkurrere på det nasjonale og internasjonale markedet med design og teknologi i verdensklasse. Vi har snakket med Røros Produkter, Røros Tweed, Røros Metall/Røros Hetta og Flokk.

Artikkelen om Hitabekkinga, bortabekkinga og de beryktede buydelskrigene kan man både le og gråte av. Her får vi innblikk i hvordan det var å vokse opp på Røros før i tida.

Røros Sport inspirerer til å ta elsykkelen fatt i sommer. Lusie Skott syklet nemlig 1000km på elsykkel i fjor og har som mål og sykle enda lengre i sommer.

Og sist men ikke minst, får vi høre om Anne og Helge Lunds 40 år som leger på fjellet.

Anne og Helge Lund på hytta med barnebarna. Foto: privat

Vi håper dere finner mye spennende og interessant lesning og flotte bilder i årets sommermagasin.

Hvis du ikke har et fysisk eksemplar eller vil lese magasinet på nett finner du det på forsiden av Rørosnytt.

God lese-sommer!

Ett lite tilbakeblikk på tidligere utgivelser:

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

Utrykning til nachspiel (+)

Ved firetiden i natt mottok politiet melding om bråk på et nachspiel på Røros. En Politipatrulje rykket ut til stedet, men da de omfram, var bråket over. De som skal ha forårsaket bråket hadde da forlatt stedet.

På Røros med sin egen himmel (+)

I mer enn 30 år har Dag Ingebrigtsen tilbrakt så mye tid som mulig på hytta på Røros. Den populære artisten sier Røros er han, og familiens lille paradis. Det er stedet der de finner ro. Mye ro ble det i lange tunge covidår, da Dag Ingebrigtsen og kona Margrethe Gudny Knudtzon gikk oppå hverandre hele tiden.

Ut av det kom de i følge den glade trubadur mer glad i hverandre enn noen gang. Det er bakteppet bak Dag Ingebrigtsens nyeste singel Du er himmelen for meg. Nå blir det påskekos på Røros.

430% økning i passasjertallene

Avinors offisielle statistikk for mars 2022, viser mer enn firedobling av antall passasjerer på flyruten mellom Røros og Oslo i forhold til året før. Den store forskjellen henger sammen med stor forskjell i smittevernstiltak som forsvant, men tallene er oppmuntrende for Widerøe, som nylig vant anbudet på å få fly Rørosruta fram til 31. oktober.

I mars 2022 reiste 1162 passasjerer med Widerøe via Røros lufthavn. I mars i fjor fløy 270 passasjerer med Air Leap. Widerøe tok over flyvningene 28. januar i år, etter at Air Leap innstilte flyvningene 24 januar, da de gikk i forhandlinger for å rekonstruere selskapet.

Førerkortbeslag etter promillekontroll (+)

En bilfører er siktet for kjøring i ruspåvirket tilstand, etter at UP gjennomførte promillekontroll på Fylkesvei 30 i Røros sentrum i dag. Personen blåste til over lovlig verdi på alkohol. Siktede er avhørt og erkjenner de faktiske forhold.

Den siktede samtykket til førerkortbeslag. Totalt 44 bilførere ble kontrollert. 43 av dem ble bare ønsket god tur videre av lovens håndhevere.

Rakk akkurat å få alt godkjent (+)

De siste årene har Midgard Eiendom og Beauty Eiendom bygd ut boliger i Oslo i stor stil. For tre dager kom kommunen med et midlertidig forbud mot tiltak som omfattes av småhusplanen, som nå skal revideres. 

I dag ramlet den siste Rammetillatelsen på pulten til Frode Røste.

Det betyr blant annet at det som har sikret seg tomtearealer, for utbygging nå, blir tvunget til å legge sine planer på is en periode. I dag kom melding om at kommunen har godkjent det siste byggeprosjektet Midtgard eiendom har under utvikling. Daglig leder i Beauty Eiendom, som eier 90% av aksjene i Midgard Eiendom, Frode Røste, innrømmer å ha vært heldig. Midgard Eiendom har de siste 10 år bygget godt over 100 enheter i Oslo by innenfor småhusplanen. Dette vil få konsekvenser for et allerede tynt familieboligmarked.

– Mange utbyggere har kommet i beita nå. De har påtatt seg kostnader, og vil i en periode være ute av stand til å realisere sine planer og skape inntekter. Vi kom heldigvis i mål i tide, men nå må vi se på andre områder for utbygging. I Oslo er alt utsatt på ubestemt tid hva gjelder småhusplanen og de strenge reguleringene, sier Frode Røste til Rørosnytt.

Bakgrunnen for at det er full stopp i bygging innenfor Småhusplanen i Oslo, er et ønske om å tenke igjennom utbyggingsplanene videre. Trær, vegetasjon og småhusområdenes karakter, er verdier kommunen mener det er særlig viktig å ta vare på for fremtiden. Det pågående arbeidet med å revidere småhusplanen er iverksatt på bakgrunn av et politisk ønske om å ta bedre vare på disse kvalitetene i småhusområdene enn det som lar seg gjøre i tråd med gjeldende småhusplan. Nå skal det lages en ny småhusplan, og fram til den planen er klar, er det byggestopp.

Der blir fin utsikt fra loftet i Solveien 52.

Dette skjer samtidig med at det er stor boligmangel i hovedstaden, og det er ventet at prisene på boliger vil øke kraftig i tiden som kommer. Det betyr at de prosjektene som har fått sin godkjenning, trolig blir noe mer lønnsomme. Dette utjevnes noe av økte priser på byggevarer.

For Beauty Eiendom og Midgard Eiendom, betyr det et opphold i utbyggings aktiviteten i Oslo etter hvert. Vi har 20 enheter under bygging nå som ferdigstilles løpet av 2023. Etter dette må vi avvente på ny plan som blitt vedtatt.

– Vi vet jo ikke hvor lang tid dette vil ta, eller hvilke betingelser som vil gjelde når ny plan er klar. Det betyr at vi må se på andre områder, sier Frode Røste.

Skolene på Røros trenger ordentlige løsninger – ikke symbolpolitikk

Leserinnlegg av Ida Østby

Aller, aller først: Jeg synes det er bra at Høyres Rob Veldhuis igjen tar opp debatten om situasjonen på skolene på Røros. Dette er tross alt skoler jeg selv har gått på. Jeg ble født her i 2000, gikk på barnehage her fra 2003 til 2006 og fullførte tiende ved Røros Ungdomsskole i 2016. Så, når han snakker om gamle lærebøker og underfinansiering så vet jeg, i alle fall delvis, hva han snakker om.

Av Røros kommunes 5570~ innbyggere er det antageligvis nøyaktig 0 personer som synes at situasjonen er bra. Høyre foreslår å ta penger fra Biblioteksprosjektet også sette det inn i skolene, som om det på magisk vis kommer til å løse problemet. Det hadde antageligvis bidratt til å gjøre noen ting litt mer overkommelig, men det er ikke slik at det er Biblioteket plutselig har brakt skolesektoren inn i vansker. Jeg husker skolesektoren som underfinansiert når jeg gikk på skolen, og. 

Noe av bildet er selvfølgelig at man har en desentralisert skolestruktur, men la det være helt tydelig: Hvis Røros Høyre bekymrer seg for forskjellsnorge så er ikke det å legge ned Brekkens utdanningstilbud eller Biblioteket løsninga. Å begynne med å sende seks år gamle unger på en timetur til Røros hver morgen er ikke bare en inhuman måte å drive utdanning på, det kommer og til å svekke elevene og bidra mye heftigere til dette forskjellsnorget!

Så, hva er løsningen? 

Jo, for det første så har Norges rikeste aldri vært så rike. Etter åtte år med Norge styrt etter Høyre sine prinsipper og ideologi, med konsekvente skattekutt til de rikeste, så har det blitt slik at hver femte krone i Norge eies av den øverste 1%’enten. Dette skjer da samtidig som Høyres representanter påstår at vanlige folk bare må finne seg i å legge ned utdanningstilbuder og biblioteker. Og ved neste Stortingsvalg så trenger man ikke være synsk for å vite hva Røros Høyre kommer til å stå på stand for. I tilfelle du lurer: Lavere skatter til de rikeste, og som konsekvens, mindre penger til Røros kommune og enda mindre penger til skolene på Røros. 

Dette er ikke veien å gå! Røros kommune og spesielt våre skoler og barnehager trenger mer penger. 

Arbeiderpartiet holder nå på å øke skattene for de rike og senke dem for alle som tjener mindre enn 750.000 kroner i året. Det vil også på sikt frigjøre flere midler som vil bidra til å styrke kommuneøkonomien. I tillegg så innfører Jonas sin regjering et virkemiddel som Høyre selvfølgelig ikke ville støttet opp under: Et grunntilskudd til hver kommune på 500.000 kroner for hver grunnskole. Dette vil bidra i mye større grad til å styrke skolene og vil ha en mye mer ekte konsekvens enn å legge ned biblioteker for den enkle symbolpolitikken Røros Høyre fører.

Jeg forstår at det er lett å lese dette, og så tenke “men det løser ikke problemet i dag!”. Jeg kjenner selv på den følelsen, men virkeligheten er den at den uforsvarlige skattepolitikken Høyre har ført i åtte år har ledet oss til situasjonen vi i dag er i. Nå jobbes det på alle nivåer med å rette den opp, men i politikk tar ting dessverre tid. Det går likevel litt fortere når vi snakker om problemene og jobber for å løse dem, så ikke slutt å snakke om skolepolitikken på Røros!

Det er nettopp fordi at folk har jobbet, år etter år, for å gjøre skolesituasjonen bedre at det nå endelig føres politikk som kommer til å styrke skolene. Og, jo mer man jobber for det, jo fortere kommer man dit man ønsker å være. Til et Røros med en velfinansiert skole og til et Norge hvor vanlige folk heller enn bolighaier og spekulanter nyter fruktene av arbeidet som gjøres hver dag. 

Ida Østby (Røros Arbeiderparti/NTL)

For ordens skyld: Ida Østby er datter av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Mangel på læremidler på Røros Skole skaper et forskjells-Røros, det ønsker ikke Røros Høyre

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Som folkevalgt får jeg med jevne mellomrom henvendelser fra småbarnsforeldre som handler om skole og barnehage.

Fremdeles er det til tider begrenset åpningstid i barnehagene som fører til problemer for foreldre og foreldrenes arbeidsgivere. Folk må stikke fra jobb tidligere for å hente i barnehage eller kommer for sent på jobb. Uholdbart; koronatilknyttet sykefravær er riktignok ‘unnskyldningen’. Og jo, familier får riktignok rabatt på månedsbetaling, men det er ikke det de ønsker! Det skaper et forskjells-Røros, ikke alle har nemlig mulighet til å tilpasse arbeidstiden sin til barnehagens begrensede åpningstid.

Så om situasjonen med læremidler i skolen. I mange trinn er situasjonen så anstrengt at lærene er nødt til å sende ut bilder fra f. eks. matteoppgaveboken i stede for at elevene kan jobbe i selve oppgaveboken. For å kunne gjøre leksene er mange da avhengig av at leksene skrives ut hjemme. Her er det ikke like muligheter for alle, slik det burde være. Hvis foreldrene ikke har en skriver, eller klarer ikke å skrive ut leksene, så blir elevens læring skadelidende. Snakk om like muligheter for alle! Røros Høyre mener mangel på læremidler skaper et forskjells-Røros. Det har vi vært klar over lenge, og dette ønsker vi ikke. Derfor har vi prioritert Røros Skole i våre alternative budsjetter.

Røros Høyre har foreslått flere ganger å prioritere økte midler til Røros skole slik at bemanningen kan økes, og vikarer kan settes inn slik at barna får fullverdig undervisning isteden for en slags underholdning med TV og film når det oppstår fravær. I tillegg foreslo Røros Høyre mer penger til nye læremidler slik at hverdagen til både lærere og elevene blir bedre, og miljøet blir spart for mer eller mindre ulovlig og tungvint massekopiering av ulike ‘ark’.

Politikk handler om prioritering. Gitt ovenstående, kombinert med dagens økonomiske handlingsrom ønsker Røros Høyre å prioritere Røros skole fremfor et nytt bibliotek. Det har vi ment helt siden samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge kom på bordet i 2020. Både i budsjettet for 2021 og 2022 samt økonomiplan har vi prioritert Røros skole og samtidig nedprioritert bibliotek. Derfor stemte jeg i formannskap 7. april mot å inngå et leieavtale for bibliotek og frivilligsentral, Røros skole må prioriteres.