13 dager under -30

Denne vinteren er i ferd med å melde seg på i kampen om flest dager med temperaturer under -30 grader. Røros lufthavns minimumstemperatur i natt var -35,5 grader. Rekorden denne vinteren er -38, som ble målt 5. januar. I følge værmeldingene fra Yr, er kuldeperioden over for denne gang, og allerede i løpet av dagen stiger temperaturen til -19 grader.

13 kan se ut til å bli tallet for dager under -30 denne vinteren. Det samme tallet dukker opp i rekordbøkene. Den kaldeste dagen ifølge offisielle målinger var den 13. januar, riktignok ikke i 1913, men i 1914.

For omverden er det verd å merke seg at Røros ikke stopper opp, selv om det er kaldt. I Femundløpet kjemper hunder og mennesker fortsatt om å komme først i mål. I teten på det lengste løpet ligger en kar som har vært ute ei kald vinternatt før. I skrivende stund leder 66 år gamle Robert Sørlie. Robert Sørlie har til sammen 13 seire i Femundløpet og Finnmarksløpet fra før.

Robert Sørlie kan være på vei inn til ny seier i Femundløpet. Foto: Tore Østby

Gruveløpet er i gang

Gruveløpet 2024 er i gang. Klokken 08.00 startet Rookiene ved Moan gård på Hagaen. Klokken 10:00 starter åpen klasse, også ved Moan Gård. Løypen til Gruveløpet 2023 følger Femundløpstrassene tur/retur Tufsingdalen og er cirka 160 km, og starten er på Gjettjønna.

Kjørerne må være fremme i Tufsingdalen før midnatt, da sjekkpunktet der stenger. Målgang foregår også ved Moan gård fra cirka kl.23.00-05.00. Premieutdeling rett etter målgang.

I helga starter årets sesong for hundekjørerne med Gruveløpet 2024 på Røros. Gruveløpet er et treningsløp for alle som ønsker å delta i mer uhøytidelige former, men løpet er et A-løp hvilket betyr at det er terminfestet, har stevneveterinær og Teknisk Delegert. 

Det konkurreres i tre klasser; Åpen klasse, Begrenset klasse med inntil 8 hunder og Rookie, som er klassen for nybegynnere, og del av Rookiekurset. I Rookieklassen får de som ønsker  kjøre sammen med erfarne hundekjørere for å få råd og tips om praktisk løpskjøring.

Arrangør er Femund Trekkhundklubb.

Kommunens eiendommer

Formannskapet fikk i dag en gjennomgang av Røros kommunes eiendommer. Det er en omfattende bygningsmasse, som omfatter alt fra institusjoner til leiligheter. 18 av kommunens boenheter er for tiden ubeboelig. Under kan du lese hele oversikten. Formannskapet har ingen myndighet til å vedta salg eller kjøp av eiendom. Formannskapet tok i dag orienteringen til etterretning.

Publikums og yrkesbygg

  • Oppvekstsenter Brekken
  • Oppvekstsenter Glåmos
  • Rørosbarnehagene med Ysterhagaen, Øya, Kvitsanda og modulbarnehage.
  • Røros grunnskole
  • Sundveien skole
    Helse og omsorg.
  • Øverhagaen bo -helse og velferdssenter
  • Gjøsvika sykehjem
  • TFF
  • Legesenter og helsestasjon
    Kultur.
  • Ungdommens hus
  • Ratvollen
    Teknisk og brann.
  • Beredskapssenter
  • Renseanlegg
  • Vannbehandlingsanlegg
  • Elvebredden (utleid)
    Andre
  • Rådhusgården og Postgården
  • Reiselivets hus (næringsbygg)

Kommunale boliger
Som beskrevet i boligplan skal Røros kommune dekke behovet for boliger. Dette gjør vi ikke
bare med antall, men også ha boliger som er tilpasset de ulike behovene og brukergruppene.
Røros kommune har 182 kommunale boenheter. Disse fordeler seg som følger:
87 Omsorgsboliger/ tilpasset bolig:
Ut ifra ulike lovverk er det strenge krav til hva vi kan definere som omsorgsbolig, så flere
boliger av det vi tradisjonelt har kalt omsorgsbolig går under begrepet ordinære boliger for
«vanskeligstilte» som for eksempel Kokkhaugen og Småhagene borettslag.

16 leiligheter Øverhagaen 5 (Dette er de omsorgsboligene som henger sammen med
Øverhagaen bo-helse og velferdssenter, bygd på slutten av 90 tallet)

16 leiligheter TFF Øverhagaen 3

55 HDO leiligheter Øverhagaen 7, Øverhagaen bo -helse og velferdssenter
90 boenheter for vanskeligstilte
Vanskeligstilt er et vidt begrep som dekker mange ulike behov og utfordringer. De som ikke
oppfyller kravene for sykehjemsplass eller omsorgsbolig kan også komme inn under denne
kategorien. Antall boliger:

3 i Brekken

4 Glåmos

83 Røros
Av de 83 på Røros er det 16 leiligheter i Småhagene borettslag (disse er forbeholdt eldre) og
12 på Kokkhaugen.
6 gjennomgangsboliger/ leiligheter
Vi har 6 leiligheter i Konstknektveien for rekruttering og tilflyttere.
I tillegg leier vi omtrent 50 private boliger til bosetting av flyktninger
Røros kommune har solgt 1 leilighet i 2023. Det er pr nå 18 boenheter for vanskeligstilte som
ikke er utleid med årsak i tilstand/ standarden på disse

– 38 på Røros i dag

Det ble en nokså kald start på dagen på Røros i dag, med -38 grader på den offisielle målestasjonen på Røros lufthavn. Enkelte steder i kommunen meldes det om enda lavere temperaturer på private målere. 5. januar er dermed en av de kaldeste dagene på lenge, men det er langt ned til kulderekordene. Temperaturen legger en demper på trafikken, siden mange biler ikke lar seg starte når det er så kaldt. Dermed er det flere enn vanlig, som tar beina, sykkel og spark til hjelp. Ut over det, ser alt ut til å fungere som normalt på Røros.

Det er varslet at temperaturen vil stige utover hele dagen i dag, og nå svimlende -24 like før midnatt. Kulden Røros har nå, er meldt å bli nokså kortvarig. På mandag er det meldt +2 grader, og fra da meldes det plussgrader en hel uke. Det er ikke meldt om problemer knyttet til kulda, og alle barnehager, skoler og arbeidsplasser holder hjulene i gang som vanlig.

Julemarkedet, endelig tilbake i Bergmannsgata

Under årets julemarked blir gata fylt opp med boder, underholdning, bålpanner, nisser og årets store nyhet: lirekasser.

Etter to år med pandemi som førte til avlyst marked i 2020 og et redusert arrangement i 2021, er det nå endelig klart for et tradisjonelt julemarked. Årets festligheter går over fire dager.

– Vi er veldig spent og gleder oss veldig til å få presentert et ekte julemarked igjen, slik det skal være, sier julemarkedansvarlig, Lillian Sandnes.

– Nå er vi tilbake i Bergmannsgata, og da bruker vi hele gata til markedsboder, som før pandemien. Vi gleder oss til å kunne ha en virkelig markedsgate igjen, og fylle den med boder og liv, sier Sandnes.

Ikke noe plastikk eller pariserhjul
Markedet åpner med Dalakopa-konsert i kirka på onsdagskvelden, men den offisielle åpningsseremonien skjer på torsdagen.

– Under åpningen på torsdagen, er både reinsdyr, nisse og ordfører på plass, og på denne dagen er nissen likestilt med ordføreren, fastslår Lillian.

I tillegg til at markedet blir som det har vært tidligere, vil det også komme noen nyheter under årets arrangement, og både velkjente og nye utstillere vil fylle gata med kvalitetsvarer.

– Julemarked Røros skal være ekte, og det skal være nostalgi, så her er det ikke noe plastikk eller pariserhjul, men som en nyhet i år vil vi få inn et par som skal spille lirekasse rundt omkring i Røros sentrum.

Tilbake til det nostalgiske
I høst ble julemarkedet nevnt i Forbes Magazine, på en liste over verdens mest attraktive julemarkeder. Markedet har i tillegg fått mye både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

– Røros og julemarkedet har kommet i den posisjonen at det er mange som har blikket rettet hit når det gjelder jul. Jeg tror vi har truffet en nerve hos folk, i en tid hvor det er mye mas og fjas, sånn at det med stillhet, ekte snø og bruk av naturmaterialer  blir satt pris på. Her er det ikke lov med blinkende eller fargede lys. Vi vil ha varme lys og islykter. Det er hest og slede, reinsdyr og fjøsnisser i gata. Vi vil få til en skikkelig nostalgisk julestemning, forklarer Sandnes.

Et julemarked i verdensarven er noe helt annet enn et julemarked andre plasser, forteller hun videre. 

– Vi vil bevisst beholde markedet i den størrelsen vi har nå, så for oss handler det ikke om at vi skal vokse i volum eller at vi skal fylle hele sentrum med boder. Nei, sentrum er en veldig viktig del av helheten, slik som den er; Trehus, butikker, og det at vi viser Røros sånn som det faktisk er, avrunder Sandnes.

Designpledd som eksportvare

Fra ullstømper og Peder Hiort har Røros Tweed tatt kvantesprang gjennom historien og satser stort på eksport til Europa og USA med sine designpledd produsert her oppe på Rørosvidda. 

Peder Hiort, som var direktør ved Røros Kobberverk på 1700-tallet, testamenterte hele sin formue til de fattige på Røros. Ifølge testamentet stod det at det skulle det kjøpes inn ull og lin til utdeling blant de fattige. Av dette skulle de spinne, strikke og veve til produksjon av varme klær som var nødvendig i det kalde fjellklimaet på Røros. Produktene ble samlet inn, og lønn ble betalt for arbeidet. Hvert år ved Sankthans-tider ble disse tekstilproduktene, sammen med andre gaver, delt ut til de trengende. Mange som først var lønnet for arbeidet, fikk produktene tilbake som gaver. Fabrikken Røros Tweed som ble etablert i 1939 var en videreføring av Hiorts Stiftelses husflidsvirksomhet etter en gradvis utvikling til mer industriell produksjon.

Røros-pledd fabrikkens flaggskip

I 1968 ble Røros Tweed kjøpt opp av Rauma Ullvarefabrikk ved familien Digernes, som fortsatt er eier av den historiske fabrikken. Produksjonen har endret seg gjennom tidene og i dag er det pledd og puter, i 100 % ren norsk ull, som er fabrikkens flaggskip.

– Vi ser at pledd har blitt et viktig produkt for oss, og mange kjenner mer til produktet Røros-pledd enn Røros Tweed. Det ble naturlig å satse på pledd som hovedprodukt sammen med flere følgeprodukter som sitteunderlag og puter, sier daglig leder ved Røros Tweed, Øystein Digernes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Daglig leder ved Røros Tweed, Øystein Digernes. Foto: Anita Sivertsgård

Helnorsk produkt

I de siste årene har Røros Tweed opplevd økt interesse for sine produkter både innenlands og ikke minst i eksportmarkedet hvor spesielt Tyskland og USA har vært satsningsområder for den lille tekstilbedriften på Røros. 

– En av de viktigste årsakene til den økte interessen for norsk produksjon har vært folks bevissthet rundt miljø og bærekraft. Fokus på lokal produksjon og kvalitet har vært en økende trend i interiørbransjen, noe som har vært positivt for oss som norsk produsent. I en så konkurranseutsatt bransje som tekstilbransjen, der de fleste har måttet flytte produksjonen til utlandet, er det naturligvis veldig hyggelig at Røros Tweed etter over 80 år som tekstilbedrift aldri har merket større etterspørsel etter helnorske produkter, forteller Digernes.

Designsamarbeid

Designet på både puter og pledd blir til i samarbeid med kjente, norske og utenlandske formgivere som Kristine Five Melvær, Snøhetta og Anderssen & Voll. Også den kjente norske kunstneren Bjarne Melgaard har designet pledd for Røros Tweed. Til høsten kommer en ny kolleksjon som er utarbeidet med den svenske designeren, Clara Von Zweigbergk, som heter Moon.

– Vi er heldige som har fått jobbet med så mange dyktige designere opp gjennom årene. Som produksjonsbedrift er det alltid fint å bli utfordret av eksterne designere som ser nye muligheter. Dette gir oss økt oppmerksomhet som er viktig for oss. Noen designere har vi kontinuerlig samarbeid med og noen blir engasjert etter en konkret brief fra oss. Når vi starter nye designsamarbeid er det ofte tidligere arbeid fra designeren som inspirer oss til å ta kontakt, mens andre ganger kan det være konkrete forslag vi synes det er verdt å gå videre med. Det viktigste for prosessen er uansett at vi har en felles forståelse av oppdraget og uttrykket vi ønsker kolleksjonen skal ha, sier Digernes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lokal eksportvare

Med kombinasjonen norsk produksjon og moderne, norsk design har Røros Tweed etablert en sterk merkevare som også opplever god etterspørsel utover landegrensene. Suksessen har imidlertid ikke kommet over natten: 

– Vi får ukentlige bestillinger fra kunder i USA og nedover i Europa, med Tyskland som det største Europeiske landet vi eksporterer til. I dag så tar det bare et par dager fra bestillingen kommer inn til varen er levert til kunden i utlandet. For å komme dit vi er i dag så har det krevd tålmodighet, som er en nøkkelfaktor for alt arbeid på eksportmarkedet. Det er lett å tenke at alt som fungerer i Norge kan fungere i alle andre land, konstaterer Digernes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Krevende arbeid

Det har vært en voldsom konkurranse og kamp for rørosbedriften for å bygge en merkevare i utlandet.  

– Uansett hvor mye oppmerksomhet norsk design får i utenlandsk presse og lignende, kreves det fortsatt at man jobber systematisk for å bygge merkevaren i de ulike eksportmarkedene med de ulike markedstilpasningene som hvert enkelt marked eventuelt krever for å få tilstrekkelig etterspørsel, forteller Digernes.

– Den største veksten vi har nå er i utlandet, så eksporten s tår for ca 35 prosent av vår omsetning. Vi ser at det er viktig for oss å komme oss ut på det internasjonale markedet, hvis vi som bedrift skal vokse videre og bli større. For oss har dette vært et naturlig steg videre, som vi vil fortsette å jobbe med i årene fremover. 

Skandinavisk design

Tyskland står for den største veksten i eksport porteføljen til Tweeden, og i 2016 ansatte de en egen representant i landet. 

– Det har vært en lønnsom utvidelse og man ser helt klart fordelen ved å ha en egen ansatt som kjenner markedet i landet, sier Digernes og fortsetter. Interessen for våre produkter er en kombinasjon av ting. Vi har jo historien vår hvor vi har 80 års erfaring med designutvikling og vi har hele bærekraft momentet med i våre produkter, og det blir lagt merke til. Vi styrer prosessen selv fra råvare til ferdig produkt. Skandinavisk design er veldig stort i utlandet og vi er en del av det. Vi bruker designere som kunden kjenner til, som gjør at det blir enklere å vises i markedet. 

Lys fremtid

Framtida for Tweeden ser lys ut. Bedriften har nettopp åpnet et nytt showroom i Oslo hvor det er to ansatte som har sine kontorer. 

– Vi er godt rusta for framtida og veksten vi ser for oss at vi skal ha på kort sikt. Vi har et nytt designprosjekt på gang som lanseres til høsten, hvor vi har en ny designer på laget. Vi leverer også custom pledd til Sommeroo, et nytt hotell i Oslo, som Petter Stordalen nå holder på å bygge. Det hotellet kommer til å bli like kjent som Britannia. Det er en morsom greie for oss å jobbe med. Samtidig så skal vi også pusse opp fabrikkutsalget, så det er både små og store prosjekt vi har på gang, sier Øystein Digernes lurt.

Hitabekkinga, bortabekkinga og de beryktede bydelskrigene

Før var det avgjørende hvilken bydel du kom fra og hvilken side av Hyttelva du bodde på. Kom du fra gate-sida var du hitabekking og kom du fra den andre sida var du bortabekking.

Vi har samlet historier fra en tid hvor oppveksten var mindre foreldrestyrt, da bydelen du vokste opp i hadde alt å si. En tid da du helst ikke skulle ferdes alene over Hyttelva, eller til en bydel du ikke selv kom fra. En tid hvor det foregikk organiserte gatekamper mellom bydelsgjenger. 

Stammefeider og bydelstilhørighet

Noen mener at stridighetene mellom bekkingan stammer fra de årlige fotballkampene som ble arrangert på 50-tallet, hvor det var ett lag fra hver side av elva. Andre mener at det ikke hadde noe med fotball å gjøre i det hele tatt, selv om flere innrømmer at de mer enn villig lot seg rekruttere til idretten for å fortsette feidene mot bydelsfiendene sine der. 

Hitabekking Terje Elven husker at bydelene var strengt inndelt som små lokalsamfunn. Det var egne matbutikker på Haugan, Stormoen og Flanderborg, og gjengene holdt seg som regel til hver sine nabolag. 

Elven husker også stammekrigene mellom nabolagene, selv om han var for ung til å ha vært med på det selv, men forteller at de var preget av gatekampene i oppveksten.

– Det var ikke så mange gatekamper, men det ble jo organisert noen ganger og da var det knallharde kår. Gatekampene var alvorlige. Der slo de folk til blods. Det var krig, og ikke noe sånn lekeslåssing, forteller Terje.

– Faren min, som er født i 1920, har fortalt at da han var ung fikk gataingan, hagaingan og stormoingan fritt leide på Haugan bare én kveld i året, og det var julaften, da de skulle til kirka. Alle de andre dagene ble de tatt til fange hvis de beveget seg inn på Haugan. Så var det oppi Sjøbakken-området at de hadde vanvittig med sånne snøfengsel hvor fangene ble plassert, også hadde de vakter, sier han. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Tre gutter med lekegevær 1945. Illustrasjonsbilde. Foto: Olsen, Iver/Rørosmuseet. Digitaltmuseum.no)

– Jeg visste ikke engang hva stormoinger var 

Tor Aunmo er stolt bortabekking og nerhagaing og kan godt huske flere bydelskriger og stammefeider fra oppveksten på 60-tallet. 

– Det var kamper både på Skansen og Ulvstugguhaugen. Det ble ofte avtalt at vi skulle slåss på den og den dagen. Jeg var ikke gammel nok til at jeg var med og planlegge det, men jeg var jo med som kriger. Under noen stammefeider ble vi faktisk utstyrt med køller og utstyr på Flanderborg og så gikk vi til krig mot bortabekkingan. Og det var ordentlig slagsmål altså. Det var ikke noe kjære mor der, forteller Aunmo. 

– Det følger deg gjennom livet om du er hitabekking eller bortabekking, og jeg bærer det med stolthet. Det er borte alt det her nå, ungdommen vet ikke hva det er for noe, forteller han.

På den tiden var det ikke uvanlig å holde seg til sin egen stamme og ha mindre kjennskap til de andre nabolagene. Som både bortabekking og nerhagaing hadde Tor flere bydelsfiender å passe seg for, og husker at de måtte trå varsomt når de skulle utenfor sitt eget territorium.  

– Vi måtte jo passe oss hvis vi bevegde oss på Øverhaga-området, da måtte du helst være to, for det var fort gjort at du kunne få juling. Jeg visste ikke engang hva stormoinger var før jeg begynte på skolen, jeg hadde bare hørt om dem. Det var jo en egen stamme det og, forteller han og fortsetter.

– Jeg husker første gangen jeg var i gata. Vi sykla en gjeng til Flanderborg, og der stoppa vi og kikka oppover gata. Derfra sykla vi videre til gata, men da turte vi ikke mer, så da snudde vi, humrer krigeren fra Nerhagaen.

Nerhaga-gjengen på Skrap stadion på Øverhagaen. Tor Aunmo nederst til venstre med caps. Foto: Privat

Hagleskudd og luftgevær

Arne Carlsen bodde på Fladerborg og var bortabekking. Carlsen forteller at det ikke var så ofte det var kamper, men det hendte seg at noen planla at det skulle foregå noe, så da samlet de seg, mannet seg opp og tok seg over elva. 

– Det var såpass ille at når vi var en seks-sju år så turte vi ikke å gå over brua nei. Jeg var mye involvert i det i den tida der, og vi hadde flere slagsmål. Slegghaugan var jo en yndet plass å slåss, og oppå Røsteplassen. Det var ramme alvor, og det var jo faktisk så blodet rant noen ganger også. Jeg husker at vi bortabekkingan gikk sammen og skulle ta hitabekkingan, og da var vi over 30 og dem var sju, så det var et rått parti. Dem sprang inn i et hus og låste døra, men den fauk nå opp ja. Vi fikk no ti’æm te slutt, skryter Carlsen.

– Også hadde vi jo kamper med hagaingan og vi da, og havna som regel midt i skuddlinjen. Det hendte seg at vi ble enig med hagaingan, og da skulle vi ta gaterampen, sier han.

Arne innrømmer at det kan ha gått litt langt noen ganger, og han kan også huske at det har blitt avfyrt hagleskudd i forbindelse med gatekampene, men vanligvis var det andre våpen man måtte passe seg for.

– Hvis vi prøvde å sykle ut på Stormoen for eksempel, det var jo et vågestykke for da fikk du som regel ei luftgeværkule i baken, humrer bortabekkingen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hyttelva 1934-1936. Foto: Olsen, Iver/Rørosmuseet. Digitaltmuseum.no
RMUB.252063

Krigsforberedelser og lojale undersåtter 

Stormoing og hitabekking Per Arne Gjelsvik forteller at stridighetene mellom bydelene ga seg utslag i fotballkamper, men også i kriger og stammefeider. Gjelsvik var del av en gjeng på cirka 15 stormoinger, og de hadde gataingan som sine bitreste fiender.

– Det handlet ikke så mye om bortabekkinga eller hitabekkinga, men mer om gatainga, stormoinga, hagainga og haugainga. Det var det som var oppdelinga først og fremst.

Gjengene var tett koblet sammen, og det var stor lojalitet innenfor gjengen på Stormoen. Det var de som var en to-tre år eldre enn meg som var lederne, men vi var lojale undersåtter, ler stormoingen.

Per Arne husker spesielt ett slag som skjedde rundt 1968, som kan ha vært inspirert av 68-ernes gatekamper i Paris. 

– Slaget var planlagt lenge og vi brukte god tid på å forberede oss, blant annet med produksjon av våpen. Vi hadde en klar strategi: I krig handlet det om å være på offensiven og angripe, ikke vente på å bli tatt. Det store slaget sto rundt en gård i gata. Inne i gården hadde gataingan samla seg, og vi som sto utafor og lempa store steiner over gjerdet. Etter slaget var det flere som blødde, halta og fikk blåmerker. Til slutt ble noen av de eldre guttene til og med taua inn av politiet. I ettertid har jeg forstått at dette var alvorlige greier ja, nærmest ren voldsutøvelse med spett og spade, forteller Per Arne.

En gang hitabekking, alltid hitabekking

Stormoing og hitabekking Jon Høsøien  husker at det var de som var eldre enn han som var mest opptatt av hitabekkinga og bortabekkinga, men selv har han fortsatt et klart minne fra den første gangen han var på besøk hos en bortabekking.

Jon hadde en eldre bror som var fryktelig opptatt av inndelingen, og som for bare noen år siden bebreidet Jon for å ha flyttet til feil side av elva.  

– Så sent som sju-åtte år siden så flytta vi til et hus på Øya, og da ble broren min helt fra seg – Hva er det du tenker på? Bortabekking? Han kunne aldri tenke seg å være bortabekking, og at jeg da som var broren hans hadde funnet på noe sånt, det følte han var fælt, ja. Det er ikke mange årene siden, forteller hitabekking Jon Høsøien.

Rørosnytts sommermagasin ute i postkassene

Nå har alle fastboende og hytteeiere i Røros kommune fått Rørosnytts sommermagasin i postkassa. Her finner du godt lokalt lesestoff som vi håper dere vil kose dere med i sommer.

I sommerens magasin kan du blant annet lese om keramiker Sissel Wathne som har utviklet unike glasurer og samarbeider med Michelin-restauranten Credo.

Vi har en serie hvor vi har snakket med fire av de store industri bedriftene på Røros som har røtter fra gruvehistorien og som i dag kan konkurrere på det nasjonale og internasjonale markedet med design og teknologi i verdensklasse. Vi har snakket med Røros Produkter, Røros Tweed, Røros Metall/Røros Hetta og Flokk.

Artikkelen om Hitabekkinga, bortabekkinga og de beryktede buydelskrigene kan man både le og gråte av. Her får vi innblikk i hvordan det var å vokse opp på Røros før i tida.

Røros Sport inspirerer til å ta elsykkelen fatt i sommer. Lusie Skott syklet nemlig 1000km på elsykkel i fjor og har som mål og sykle enda lengre i sommer.

Og sist men ikke minst, får vi høre om Anne og Helge Lunds 40 år som leger på fjellet.

Anne og Helge Lund på hytta med barnebarna. Foto: privat

Vi håper dere finner mye spennende og interessant lesning og flotte bilder i årets sommermagasin.

Hvis du ikke har et fysisk eksemplar eller vil lese magasinet på nett finner du det på forsiden av Rørosnytt.

God lese-sommer!

Ett lite tilbakeblikk på tidligere utgivelser:

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

Utrykning til nachspiel (+)

Ved firetiden i natt mottok politiet melding om bråk på et nachspiel på Røros. En Politipatrulje rykket ut til stedet, men da de omfram, var bråket over. De som skal ha forårsaket bråket hadde da forlatt stedet.