Sametinget prioriterer 10 millioner kroner til digitale læremidler for å forebygge trakassering, rusmiddelmisbruk, vold og overgrep, skriver Sametinget i en pressemelding.
Tall fra Elevundersøkelsen viser at samiske elever opplever
mobbing i sin skolehverdag. Forskning gjort av forsker Astrid M. A. Eriksen ved
Senter for samisk helseforskning viser at samiske kvinner i Norge har opplevd
mer vold og overgrep enn norske kvinner. Det finnes få læremidler om disse
temaene.
Viktig med kunnskap
– Dette er en alvorlig og uakseptabel situasjon, vi må skaffe læremidler
som skolene kan bruke og som kan forebygge trakassering, rusmiddelmisbruk, vold
og seksuell overgrep, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
Samiske barn og unge behøver å få
opplæring og reflektere om disse temaene og utfordringene på sitt eget språk.
– Vi må våge å synliggjøre,
snakke og diskutere om sakene. For meg er det vesentlig at samiske lærere får
gode læremidler til bruk i opplæringen, sier Mikkelsen.
Kunngjort konkurranse
Sametinget har nå kunngjort en konkurranse
med formål å inngå rammeavtale med læremiddelprodusenter, som kan produsere
tverrfaglige digitale læremidler på nord-, lule- og sørsamisk for grunnskole og
videregående opplæring innenfor temaene:
Kropp, seksualitet og grensesetting
Forebygging av rus, vold og overgrep
Forebygging av trakassering, krenkelser og
diskriminering
Konkurransen er publisert på
nettstedet Doffin.no. Frist for å levere inn tilbud er 7. juni 2019.
Sametinget håper å få inn mange gode tilbud.
– Informasjon, kunnskap og forståelse gir oss håp om å klare å endre
utviklingen av samfunnet mot en bedre retning, sier sametingsråd Mikkel Eskil
Mikkelsen.
Skattemeldingen inneholder mange forhåndsutfylte opplysninger, men den er ikke nødvendigvis ferdig. Du må sjekke om alt stemmer og om det er noe som mangler. Er det første gang du skal sjekke skattemeldingen eller er du i tvil om hvordan du skal begynne; her er Skatteetatens tips.
–Skattemeldingen er en oversikt over inntekter, fradrag, formue og gjeld, og andre opplysninger som er vesentlig for at vi får beregnet riktig grunnlag for skatten din. Hvis du synes det er vanskelig og ikke vet helt hvor du skal starte, kan det være lurt å ta et steg om gangen, sier divisjonsdirektør Marta Johanne Gjengedal i Skatteetaten.
Logg inn via skatteetaten.no og åpne skattemeldingen
Logg deg inn og sjekk hvilken type skattemelding du har fått og den foreløpige beregningen av skatter og avgifter. Blir det skatt til gode, eller må du betale? skatteetaten.no/skattemelding
Sjekk tallene og om noe mangler, opp mot egne opplysninger
Nå er det på tide å gå litt grundigere til verks. Se først på postene om inntekt. Sammenlign beløpene med det du har fått fra arbeidsgiveren din eller den som betaler deg pensjon eller trygd. Hvis det er flere som betaler deg, pass på at alle er med. Mangler det noe, skal du legge til opplysningene som mangler. Er noe feil, skal du endre opplysningene.
Formue og gjeld: Er opplysningene om bankinnskudd og gjeld riktige?
Nå kan du gå videre og se på innskudd, gjeld og bankforhold. Er alt med? Finn frem årsoppgavene fra banken(e) og sjekk at beløpene er de samme som i skattemeldingen. Har du boliglån sammen med noen, skal dere kanskje dele gjeldsrentene mellom dere slik at begge får en del av fradraget? Eller har du lånt penger av dine foreldre? Sjekk skatteetaten.no/finnpost og søk etter gjeld.
Bolig: Kanskje Skatteetaten ikke vet alt fra før?
Sjekk om opplysningene som står i skattemeldingen om din bolig stemmer. Er det riktig kvadratmeter i p-rom? Formuesverdien er 25% av markedsverdien for boligen du selv bor i og 90% hvis det er en bolig du eier, men ikke bor i, for eksempel en leilighet som leies ut. Ser verdiene riktig ut? Du retter opplysningene som er feil og legger inn om noe mangler. Har du leid ut boligen? Da skal du fylle ut et eget skjema med opplysninger om dette, se skatteetaten.no/utleie Har du leid ut rom, hybel eller hele boligen i mindre enn 30 dager? Se skatteetaten.no/korttidsutleie.
Har du noe mer å fortelle?
Er det noe annet i økonomien eller i din livssituasjon av betydning for beregning av skatten din for 2018, som du bør opplyse om? Har du en ferieleilighet, pensjon eller aksjer i utlandet? Eller har du andre inntekter eller investeringer som ikke står på skattemeldingen, som for eksempel kryptovaluta? Alt skal føres i skattemeldingen selv om du har betalt skatt i et annet land. Hvis du er usikker, ta kontakt med oss for å få hjelp.
– Bruk litt tid på å sjekke skattemeldingen. Vi har laget flere veivisere og hjelpemidler på nett. Lurer du på noe om skattemeldingen, finner du ofte svar på skatteetaten.no, sier Gjengedal.
Verktøy som kan være nyttig:
Veileder for å endre og levere: skatteetaten.no/endre-levere
En oversikt over fradrag du kan ha krav på: skatteetaten.no/fradragsveileder
Alt du trenger å vite om bolig: skatteetaten.no/bolig
Skatt og verdier i utlandet: skatteetaten.no/utland
Hvordan føre kryptovaluta i skattemeldingen: skatteetaten.no/kryptovaluta
Hjelp til å få riktig skatt: skatteetaten.no/fradrag
Hvis du venter på opplysninger eller svar, eller trenger mer tid, husk at du kan søke om å få utsatt frist for å levere skattemeldingen. Se skatteetaten.no/utsettelse Fristen for dette er 30. april og da utsettes fristen til 31. mai.
Mange lurer på hvordan de kan endre kontonummer for utbetaling av skatt til gode. Det kan man gjøre selv på nett, se skatteetaten.no/endrekonto.
Har du mottatt skattemelding for næringsdrivende?
Da har du bedre tid, fristen for å levere denne er 31. mai. Men husk; de som har fått skattemelding for næringsdrivende må levere skattemeldingen og du må levere den elektronisk.
Kontakt Skatteetaten
På skatteetaten.no finner du til enhver tid alt fra pendlerveiviser til fradragskalkulator. Disse verktøyene hjelper deg både til å finne ut hvilke regler som gjelder og hvor du skal føre inn opplysninger i skattemeldingen.
Har du spørsmål, får du raskest hjelp hvis du kontakter oss på chat, Facebook/Skattenmin eller telefon. Vi svarer deg 09:00 til 15:30 på hverdager
Du kan også skrive til oss, se skattetaten.no/sendepost. Husk at du må bestille time hvis du skal besøke skattekontoret, se skatteetaten.no/timebestilling.
–Skattemeldingen er en oversikt over inntekter, fradrag, formue og gjeld, og andre opplysninger som er vesentlig for at vi får beregnet riktig grunnlag for skatten din. Hvis du synes det er vanskelig og ikke vet helt hvor du skal starte, kan det være lurt å ta et steg om gangen, sier divisjonsdirektør Marta Johanne Gjengedal i Skatteetaten.
DHittil har pasienter kommunisert digitalt med Røros Legesenter gjennom Helserespons. Denne løsningen har vært mye omdiskutert det siste året, og vi har derfor valgt å kutte ut denne og går over på Helsedirektoratets portal for digital kommunikasjon, kjent som Helsenorge.no
Gjennom Helsenorge.no vil den digitale kommunikasjonen med legesenteret bli sikrere fordi du må logge deg på enten ved bruk av BankId, Buypass eller Commfides. Tjenesten er foreløpig kun tilgjengelig for pasienter over 16 år og for deg som har fastlege ved Røros legesenter. Du vil motta svar i løpet av fem virkedager.
Gode grunner for å bruke Helsenorge.no
Spare tid. Pasienten vil kunne oppleve et mer tilgjengelig og brukervennlig legekontor. Slipper telefonkø.
Enkel timebestilling.
Reseptfornyelse.
Økt personvern. Lege og pasient kan trygt utveksle helseinformasjon uten å bekymre seg for at informasjonen kan komme i hendene på uvedkommende.
Fleksibelt. Kontakt fastlegen når du selv ønsker.
Gratis for pasienten. Det medfører ingen kostnader for pasienten å benytte tjenesten.
Mulighet for å bruke eKonsultasjon der det foreligger kjente problemstillinger.
Det er viktig at du oppretter en bruker inne på Helsenorge.no for å få full tilgang til tjenesten og at du oppgir kontaktinformasjon slik at du mottar varsler på tilbakemeldinger fra fastlegen.
Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande vil stå for åpningstalen under Elden 24.juli 2019. Elden på Røros er Norges nest største friluftsteater og Trøndelags største med over 12 000 publikummere i 2018.
-Vi er glad for at statsråden for kultur prioriterer Elden på Røros i sommer. Vi vet at hun har et hektisk program, og det er derfor svært hyggelig at hun har anledning til å holde åpningstalen det året musikkteatret feirer 25 års jubileum, sier daglig leder i Elden, Siri Gellein.
Foto: Svein Eggan.
Musikkteatret Elden spilles på Norges mest spektakulære utendørsscene- slegghaugen, midt i verdensarven Røros i månedsskiftet juli/august. Det er et stort profesjonelt kunstnerisk team med regissør Catrine Telle, koreograf Arne Fagerholt, musikalsk leder Skjalg M Raen, scenograf Bård Lie Thorbjørnsen og lysdesigner Eivind Myren i spissen samt 5 profesjonelle skuespillere og 6 profesjonelle musikere. I tillegg medvirker over 100 aktører og 6 hester på scenen, 200 frivillige er tilknyttet andre oppgaver.
Stykket er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug. Bakteppet er den store nordiske krigen i 1718/1719 der general Armfeldt forsøker å erobre Trøndelag. Noen av styrkene under ledelse av general de la Barre ankommer Røros. Den svenske kongen dør og soldatene vender tilbake til Sverige med kobberet de har tatt fra bergstaden. På hjemreisen dør 3000 soldater i en forrykende vinterstorm i fjelltraktene mellom Røros og Sverige. Møtet mellom en sivilbefolkning og en krigsmakt står sentralt i handlingen.
Psykisk helse er noe som berører oss alle, enten med bakgrunn i egen mental helse, som pårørende, eller gjennom at vi møter andre i hverdagen som vi vet at ikke har det bra. I regi av IA-utvalget gjennomføres det et prosjekt ila. 2019 som skal sette mer fokus på dette temaet i organisasjonen vår.
Litt om IA-utvalget IA står for inkluderende arbeidsliv. IA-utvalget er et partssammensatt utvalg i Røros kommune som jobber for å utvikle en inkluderende arbeidsplass. Det er flere ulike temaer utvalget jobber med, blant annet sykefravær, arbeidsmiljø, og det å hindre frafall i arbeidslivet. IA-utvalget består av både representanter fra kommunen, bedriftshelsetjenesten (BHT) og NAV. I forbindelse med prosjekt psykisk helse ble det satt sammen en prosjektgruppe bestående av Kari Grotdal Brænd (NAV), Christian Eidsvåg (BHT) og Anna Damps (Røros kommune), som hadde i oppgave å sette opp en plan for tiltak og gjennomføring av prosjektet.
Målgruppen for prosjektet Målgruppen er alle ansatte i Røros kommune. Vi ønsker oss trygge lederne som tør å være tidlig nok på, og som er rustet til å ta den vanskelige samtalen. Videre ønsker vi oss trygge ansatte som vet hvordan man skal «møte» kollegaer med utfordringer. Vi oppfordrer derfor alle ansatte, ledere, tillitsvalgte og verneombud til å ta seg tid til å delta på de kommende kursene.
Hvorfor gjennomfører vi prosjektet? Røros kommune er en stor arbeidsplass med mange ansatte som varierer i alders- og livsfasespennet. Uansett alder, kjønn og bakgrunn er mental helse noe som angår oss alle. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å rette oppmerksomheten mot temaet og ufarliggjøre tematikken. Hovedformålet med prosjektet er å skape mer åpenhet og trygghet gjennom kunnskapsheving og økt fokus på temaet. Vi håper at mer fokus på psykisk helse kan skape en kultur og et arbeidsmiljø som gir trygge rammer og rom for åpenhet på arbeidsplassen vår.
Hvordan skal vi øke fokuset på psykisk helse? Vi skal i løpet av 2019 gjennomføre flere kurs der psykisk helse vil være hovedtema. Kursene er lagt opp slik at de skal tilpasses de ulike målgruppene, og de vil være uformet på en måte som legger til rette for refleksjoner og samtaler. Vi ønsker å nå ut til så mange som mulig, så noen av kursene vil kjøres 2 ganger i løpet av samme dag. Om man ikke har mulighet til å delta på det ene tidspunktet så passer kanskje det andre bedre. I tillegg er det lagt en føring fra IA-utvalget at hver virksomhet/avdeling skal markere verdensdagen for psykisk helse som er den 10. oktober. Det er ikke et krav om at markeringen skal skje på denne konkrete dagen, men avdelingen eller virksomheten skal i løpet av oktober ha markert dagen på en eller annen måte. Dette kan være enten en ekstern eller intern markering. Det vil være arbeidsmiljøgruppen på hver virksomhet/avdeling som har ansvaret for å initiere arbeidet med markeringen, men selve gjennomføring er alles ansvar. Temaet for årets markering av verdensdagen for psykisk helse er «Gi tid». Les mer om det her: https://verdensdagen.no/om-verdensdagen/tema-2019-gi-tid/
– Barn og unge skal oppleve trygghet og omsorg og få riktig hjelp når de trenger det. Gjennom oppveksten skal alle få et godt grunnlag for å mestre sitt eget liv, sier Ingvill Dalseg, fylkestingsrepresentant for Høyre.
– Hvordan elevene våre har det mens de går på videregående skole i
Trøndelag opptar meg. Derfor fremmer jeg en interpellasjon om god psykisk helse
for ungdom i Trøndelag for fylkestinget 24.-25. april, fortsetter Dalseg.
Interpellasjonen inneholder forslag til løsninger fylkeskommunen kan
bruke for å styrke tilbudet til barn og unge:
– Dette handler om å gi ungdom i hele Trøndelag enkel tilgang til hjelp
når de trenger det, og gode muligheter til deltakelse og inkludering i
samfunnet. Slik kan vi gjennom bedre løsninger for hele Trøndelag skape et
samfunn med muligheter for alle, sier Dalseg.
For å følge opp interpellasjonen foreslår Høyre å avsette kr 5 millioner
for å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. –
Skolehelsetjenesten er en kommunal oppgave, men vi mener dette er så viktig at
vi vil bidra med midler, enten som insentiv eller som økt medfinansiering, for
å få kommuner til å delta i satsingen på ungdom, sier Dalseg.
– Russ, ta vare på
hverandre!
Mange unge gleder seg nå til
russetiden, som nå straks er i gang. Samtidig viser tall at det er flere som
gruer seg. Noen gruer seg fordi de ikke er med i et fellesskap, ikke har penger
til dyrt utstyr eller kanskje ikke har venner å dele tiden med. – Slik skal det
ikke være, slår Dalseg fast. – Utenforskap er utrolig vondt, men vi må ta inn
over oss at det også er vanlig. Hele 1 av 5 nordmenn opplever ensomhet i dag,
og mange av dem er unge. Det må vi ta på alvor. Derfor har jeg følgende
oppfordring til russen:
«Kjære alle russ i Trøndelag! Noen av dere har mange venner å dele russetiden
med. Tenk så fint det er om dere inviterer de som ikke får en invitasjon med på
tur, aktiviteter og ting som skjer. Tenk så fint hvis man kan inkludere alle i
klassen slik at alle føler seg som en del av noe. Jeg håper alle russ i
Trøndelag tar skikkelig godt vare på hverandre.»
– En god ungdomstid
varer livet ut
– Gjennom å styrke skolehelsetjenesten, ha godt tilgjengelige lavterskeltilbud og særlig jobbe for å gjøre det enklere for gutter å be om hjelp, kan vi gi barn og unge en god oppvekst. En god barne- og ungdomstid varer livet ut, sier Ingvill Dalseg.
Interpellasjon: God
psykisk helse for ungdom i Trøndelag
Høyre mener at terskelen
for å få psykisk helsehjelp må være lav, og hjelpen må være tilgjengelig i
unges nærmiljø. Uavhengig av alvorlighetsgrad, må ungdom med psykiske
helseutfordringer tas på alvor, og møtes med respekt og profesjonalitet.
Innsatsen må settes inn tidligst mulig. Et godt lavterskeltilbud er viktig for
at unge oppsøker hjelp.
Som et tiltak ønsker
Høyre derfor å opprette en digital helsesykepleiertjeneste, og styrke
lavterskeltilbudene på ungdomsarenaene i fylkeskommunen.
Det er for få gutter som
oppsøker og får den hjelpen de trenger. Noen sier de sliter med å finne en de
tør å betro seg til, og som forstår problemene de har. Høyre mener at flere
mannlige helsesykepleiere kan bidra til å senke terskelen for gutter til å søke
kontakt.
Psykisk helse handler om
å mestre livet og alle utfordringer det gir oss. Livsmestring handler om at
barn skal være rustet til å håndtere livets naturlige oppturer og nedturer. Det
er mye som ligger innenfor normalen. Derfor har Høyre sikret at livsmestring
blir et tverrfaglig tema når læreplanene i skolen fornyes.
Samtidig mener Høyre at
sivilsamfunnet har en avgjørende rolle for å gjøre barn rustet for fremtiden.
Gjennom familien, frivilligheten og god opplæring sikrer vi at barn og
unge får kunnskap om
livets opp og nedturer, og gir ungdom verktøy til å håndtere ulike utfordringer
livet byr på.
Ungdom tilbringer mye av
tiden sin på skolen. Derfor er videregående skole en viktig arena for
forebygging og hjelp med psykiske utfordringer hos unge. Men tilbud om hjelp må
også sikres utenfor skolene, for elever som faller fra i videregående
opplæring.
Mobbing, trakassering og
utenforskap bidrar til unges psykiske lidelser. Det siste året har samfunnet
tatt et oppgjør med seksuell trakassering og maktmisbruk gjennom «metoo».
Ungdom har ikke i like stor grad hatt den samme bevisstgjøringen. Flere
opplever at seksualundervisningen er delvis utdatert og tar ikke for seg
viktige og sentrale elementer som grensesetting for seg selv og andre i
tilstrekkelig grad.
Ungdom utsettes for en
ny type kroppspress gjennom sosiale medier. Kroppspress er en av årsakene til
at en stadig større andel unge sliter psykisk. Høyre mener at barn og unge må
lære hva som er realistiske kroppsidealer. I skolen må unge lære om hvordan
kroppspress og usunne idealer skapes og enda viktigere – forebygges.
Forslag
til vedtak:
Trøndelag fylkeskommune vil ta
initiativ til at skolehelsetjenesten oppretter en digital
helsesykepleiertjeneste for ungdom. Dette skal gjøres blant annet gjennom
å legge til rette for å utvikle digitale kontaktflater mellom
helsepersonell og unge, herunder DIGI UNG (ungdomshelse i en digital
verden). Fylkeskommunen ønsker å styrke samarbeid med
interesseorganisasjoner som ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser) i
skolehelsetjenesten og formidling av kontakt til interesseorganisasjonene
via digitale plattformer må gjøres enkel for ungdommen.
Trøndelag fylkeskommune vil
være en aktør som synliggjør lavterskeltilbudene for barn og unge, som
eksisterer i fylket, på en enkel og tilgjengelig måte for
ungdommen.
Trøndelag fylkeskommune vil ta
initiativ til, i samarbeid med respektive kommuner, å opprette
skolehelsetjenestetilbud rettet spesielt mot gutter. Trøndelag
fylkeskommune ønsker flere mannlige ansatte i skolehelsetjenestene.
Trøndelag fylkeskommune vil ta
initiativ til å styrke psykologtjenesten i fylkets videregående skoler,
slik at psykologtilbudet gjøres mer tilgjengelig for ungdommene i
Trøndelag.
Trøndelag fylkeskommune vil
fremme et samarbeid mellom aktører, for å sikre at viktig informasjon om
elevene, som oppfølgingsbehov og utfordringer overføres i overgangen
mellom ungdoms- og videregående skole og lærebedrift.
Trøndelag fylkeskommune vil
sikre lærlinger like god tilgang til helsetjenester som elever i andre
videregående skoleløp, gjennom hele læretiden. For eksempel gjennom
fortsatt bruk av skolehelsetjeneste ved den videregående skolen de gikk ut
fra eller annet likeverdig tilbud.
Trøndelag fylkeskommune ønsker
at 10. oktober, Verdensdagen for
psykisk helse, markeres ved alle skolene. Oktober er tidlig i
skoleåret, og godt tidspunkt for å sette dagsorden og fokus for psykisk
helse for ungdommen.
Alle vannforsyningssystemer må ha en vannverkseier. Ett vannforsyningssystem er et system som forsyner mer enn én bolig eller hytte. Altså om dere er to eller flere naboer som deler vannforsyning så må det avklares hvem som er vannverkseier. Vannverket må registreres og risikovurderes for å sikre trygt vann til alle abonnenter.
Tirsdag 7. mai arrangerer Matråd sammen med Mattilsynet en temakveld i Havsjøveien næringspark på Røros som skal gjøre det enklere for vannverkseiere å sette seg inn i hvordan en enkelt og korrekt kan gjøre en registrering og risikovurdering av en vannkilde.
Klimaendringer og ekstremvær gjør at vi står ovenfor nye utfordringer knyttet til rent drikkevann. I fjor hadde vi tidenes tørkesommer som førte til at mange brønner ble nesten tomme for vann. Videre kan store mengder nedbør på hardpakket og uttørket jord føre til dårligere vannkvalitet, noe som krever visse tiltak for å sikre at drikkevannet er trygt.
Drikkevannsforskriften krever at vannverkseiere skal tenke gjennom hvilke farer som kan true vannforsyningssystemet og at en har etablert forebyggende tiltak for å hindre at disse farene skjer. Dette skal resultere i en skriftlig dokumentert risikovurdering.
Temakvelden innleder med foredrag fra Mattilsynet om hvordan en sikrer trygt drikkevann. Det vil bli fokus på tiltak for å sikre vannkilder, hvordan ulike farer skal håndteres og demonstrasjon på hvordan en registrerer et vannverk i Mattilsynet sine skjematjenester.
Deretter vil Matråd presentere ulike verktøy som kan benyttes i prosessen med risikovurdering og utarbeidelse av prøvetakingsplaner for vannverket. Det vil bli lagt vekt på metoder som kan benyttes for å fastsette rutinekontroll av drikkevann som tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften.
Målgruppen for temakvelden er små og mellomstore vannverk, men verktøyet som blir presentert kan også være relevant for større vannverk som ikke har risikoanalysen på plass.
Trygg Trafikk har sendt ut pressemelding i forbindelse med påskeutfarten:
Påskehøytiden er også høytid for mye trafikk og ekstra utfordringer på veiene i hele Norge. Få deg og familien din helskinnet til og fra hytta med råd fra Trygg Trafikk.
Påskeferien er straks over oss med full styrke, og i år som i fjor betyr det mange mennesker i bevegelse fra A til B over hele landet. Ifølge ferske tall skal faktisk over halvparten av oss på påskeferie i år, og hele 78 prosent av påsketuristene planlegger å nyte feriedagene i Norge. Det kommer frem i en ny undersøkelse fra Kantar TNS på vegne av NHO Reiseliv.
Med over halvparten av befolkningen i bevegelse, vil det kreve litt ekstra av alle oss som skal ut i påsketrafikken fra nord til sør. Sørg for at du og dine kjære får en trygg reise til og fra hytta eller byferien med disse 10 skarpe trafikkrådene:
Bart i byen, vinter på fjellet. Selv om snøen er borte i lavlandet, er det fortsatt vinter mange steder når du kommer opp i høyden. Husk på at føre kan skifte fort, og vær oppmerksom på kjøreforhold som endrer seg underveis. Bruk riktige dekk som passer til forholdene og ha med kjetting.
Du blir garantert ikke ensom på veien. Mye trafikk betyr ekstra krav til samhandling. Vær forutsigbar i kjøringen og ta det med ro. Ikke la deg stresse på veien. Det gjør deg bare til en dårligere sjåfør og det blir fort dårlig stemning i resten av bilen.
Du kommer frem tidsnok. Hold fartsgrensen. Den er satt av en grunn. Fartsgrensen er også den høyeste tillatte farten på strekningen. Du sparer minimalt med tid på å utfordre fartsgrensene. Husk at for høy fart er en av hovedårsakene til alvorlige ulykker.
Ta beltesjekken jevnlig på barna På lange kjøreturer er første bud å sikre barna og deg selv! Både liten og stor må bruke sikkerhetsbelte. Beltet skal gå stramt over hoften og over skulderen nær halsen. Sovende barn vrir seg lett ut av sikkerhetsbelte, spesielt når de sover. Sjekk, stans og sikre barnet ditt på nytt ved behov.
Ta av tykke jakker når beltet skal på Ta av tykke klær på både liten og stor, slik at bilbeltet faktisk fungerer som det skal om ulykken først er ute.
Er påskefesten egentlig helt over enda? I følge alkovett-organisasjonen AV-OG-TIL har en sjåfør med 0,2 til 0,5 i promille dobbelt så høy risiko for skade enn om sjåføren er edru. Gi deg selv svært god tidsmargin dagen derpå om du skal ut på påskeveiene bak rattet.
Har du kontroll på tingenes tilstand? Løse gjenstander kan fort bli et dødelig våpen ved en bråstopp. Et kamera som veier to kilo vil ved bråstopp i 70 km/t ha en vekt tilsvarende 110 kilo. Ha derfor aldri løse gjenstander på bagasjehylla, eller liggende løst andre steder i kupeen.
Firbente må sikres, de også En hund på 20 kilo i bilen vil få en vekt på 786 kilo ved en bråstopp i 50 km/t. Store hunder bør sikres i egne transportbur ved bakseteryggen i bagasjerommet. Andre dyr i bur bør plasseres i bagasjerommet og inntil seteryggen. Ikke bruk sammenleggbare bur. De kan klappe sammen under en kollisjon.
La mobilen ligge Ikke bruk mobilen mens du kjører. Fokuserer du på mobilen i tre sekunder forflytter du deg 66 meter hvis du kjører i 80 kilometer. På 66 meter kan det skje mye som du ikke rekker å få med deg før det er for sent
Hold avstand
Hold god avstand til kjøretøyet foran. Husk at bremselengden på snø er minst dobbel så lang som på tørr asfalt! Avpass farten etter forholdene. Kjør tydelig så andre ser hva du vil og hvor du vil.
Røros kommune vil komme med følgende konkrete informasjon etter ekstraordinært møte i kommunestyre i kveld 11. april 2019:
Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt i Røros kommune har i møte med formannskapet i dag formidlet følgende om hva de har til hensikt å gjøre etter at klagefristen har gått ut:
– gjennomføre endringer i retningslinjer for eiendomsskatt som innebærer å gå tilbake til sentrumssone som gjaldt før re-taksering. – iht retningslinjene for konsesjonspliktige landbrukseiendommer gjennomføre en korrigering slik at bare boligen/fritidsboligen blir beskattet. Innkomne klager vil for øvrig bli behandlet på ordinær måte i henhold til eiendomsskatteloven.
Med utgangspunkt i disse konklusjonene fra nemnda, har Røros kommune bestemt følgende når det gjelder fakturering:
Normalt faktureres eiendomsskatt og ordinære, kommunale avgifter på samme faktura, fire ganger i året. For andre termin 2019, som skal faktureres i slutten av april, vil kun kommunale avgifter stå på fakturaen. Eiendomsskatt for denne terminen vil faktureres i en egen utkjøring så snart sakkyndig nemd har foretatt de nødvendige korrigeringer av retningslinjer for taksering som kommer som et resultat av klagebehandling og innspill fra formannskapet. 3. og 4. termin 2019 faktureres på normal måte.
Nå gir Kulturrådet støtte til oversettelse av samiske bøker til bokmål og nynorsk, og sørger for at mer samisk litteratur havner i norske bibliotekhyller. Målet er at litteratur skrevet på samisk skal være tilgjengelig for alle landets lesere.
– Det er viktig både for samisk litteratur og norskspråklige lesere at den samiske litteraturen blir synlig og tilgjengelig for alle, sier Hege Langballe Andersen, seniorrådgiver for litteratur i Kulturrådet.
På rådsmøtet 2. april 2019 ble det vedtatt at litteratur oversatt fra samisk får en egen plass i Kulturrådets allerede etablerte ordninger for norsk litteratur.
– Det er et mål å kunne behandle litteraturen oversatt fra samisk på lik linje med bøker skrevet på norsk, og vi har allerede velfungerende tilskuddsordninger og en god infrastruktur på litteraturfeltet, sier Langballe Andersen.
Kulturrådet vil derfor ikke opprette nye særordninger, men heller inkludere samisk litteratur i de etablerte ordningene.
Stor betydning for norske og utenlandske lesere
Innkjøpsordningene for litteratur får endret retningslinjene, slik at samisk samtidslitteratur oversatt til norsk kvalifiserer som ny norsk litteratur. Dermed kan bøker oversatt fra samisk meldes på innkjøpsordningene og kjøpes inn på lik linje med annen ny norsk litteratur. I tillegg endres retningslinjene for tilskuddsordningen for litteraturprosjekt, så forlag kan søke om støtte til å oversette samisk litteratur til nynorsk eller bokmål.
– Med disse endringene åpner Kulturrådet for at samisk kvalitetslitteratur i norsk oversettelse blir spredt til alle norske folkebibliotek, sier Hege Langballe Andersen.
Dette gjør også at det blir lettere å spre samisk litteratur til utlandet, mener hun:
– Samisk litteratur i norsk språkdrakt vil bidra til å skape et større marked for denne litteraturen og gjøre den lettere tilgjengelig for oversettelse til engelsk og andre språk.
2 millioner ekstra i 2019
I Statsbudsjettet for 2019 fikk Kulturrådet to millioner kroner øremerket inkludering av samisk litteratur i tilskuddsordningene. Disse midlene er fordelt på innkjøpsordningene og Tilskuddsordningen for litteraturprosjekt. De ekstra midlene skal sikre at utvidelsen ikke fører til mindre støtte til annen litteratur.
I dialog med Sametinget
Sametinget støtter allerede litteratur som skrives på samisk og oversettelse av bøker for barn og unge til samisk. Kulturrådets tiltak vil ikke konkurrere med disse ordningene, men bidra til å gjøre samisk litteratur tilgjengelig på nynorsk og bokmål, og sikre at norskspråklige lesere skal få tak i samisk litteratur over hele landet.
