Rørosmeieriet as og Røros container og miljø as har inngått en langsiktig avtale om avfallshåndtering, gjenvinning og bedre ressursutnyttelse.
– En viktig avtale for oss, men aller viktigst for miljøet og framtiden, sier Eskil Løkken og Bjørn Tore Hindklev.
De to signerte tirsdag en samarbeidsavtale som strekker seg opp mot fem år, med fokus på økt materialgjenvinning, korte henteavstander fra RCM sitt anlegg og god gjenvinningsgrad på så mange avfallsfraksjoner som mulig, står det i en felles pressemelding fra Rørosmeieriet as og Røros container og miljø as.
– Bare det at vi har en kjøretid på få minutter gjør oss til
en suveren samarbeidspartner for bedrifter i Rørosområdet, sier Bjørn Tore
Hindklev i Røros container og miljø as.
– For oss er det naturlig å bruke en lokal aktør, som vi
også de siste årene har samarbeidet godt med, sier Eskil Løkken.
De forteller videre at det nå blir fokus internt hos begge
bedriftene for å bedre gjenvinningsgraden og bidra til grønnere drift.
– Våre nye eiere sitter på sterk kompetanse, på
enkeltområder helt i Europatoppen, når det gjelder sirkulærøkonomi,
resirkulering og gjenvinning. Det skal vi ta med oss inn til lokalmiljøet i
Røros og Rørosregionen, og bidra til at lokalsamfunnet bidrar til det grønne
skiftet på best mulig vis, sier Hindklev.
– Bærekraft er viktig for oss som miljøfokusert bedrift, og
sammen med god leveransedyktig og kjapp respons, samt god kompetanse på avfall
og resirkulering , gjorde at valget falt på RCM som en utviklingsorientert
samarbeidspartner de neste årene. Samarbeidet skal styrke vår posisjon som en
lokal miljø- og økologisk framtidsrettet bedrift, sier Løkken.
Stensaas Reinsdyrslakteri vil kombinere håndverkstradisjoner med effektiv og digitalisert styring av produksjon.
Siden 1890 har det foregått slakting, skjæring og foredling av reinsdyrkjøtt på Stensåsen i Røros kommune. I dag drives Stensaas Reinsdyrslakteri av fjerde generasjon Stensaas og er et av landets største og mest moderne reinsdyrslakteri. Gjennom generasjoner er det bygd sterke tillitsforhold mellom familien Stensaas og reineierne, noe som er avgjørende for stabilitet og sikkerhet for både forbrukerne, leverandører og bedriften. Reindriftas ulike oppgaver følger tett samenes åtte årstider og naturens variasjoner i vær og vekstforhold. Det er uforutsigbart og spennende, står det i en pressemelding fra Stensaas Reinsdyrslakteri.
Å drive effektivt og rasjonelt samtidig som sesongvariasjoner skaper uforutsigbarhet og er krevende. Så krevende at ledelsen ønsket å se på hvordan en kan planlegge, styre og drifte anlegget på en mer effektiv og rasjonell måte. Sammen med logistikkmiljøet ved SINTEF Digital har bedriften nå gjennomført et forprosjekt med finansiering fra DistriktForsk.
Hovedhensikten i prosjektet
var å avdekke muligheter for mer digital produksjonsstyring av prosessene i
bedriften. Forprosjektet skulle gi bedriften muligheter til å legge grunnlaget
for framtidas produksjon gjennom å se på forskjellige IT-støttede løsninger.
Ved å visualisere og synliggjøre driftsstatus ved hjelp av IT-verktøy kan en
også ta bedre beslutninger. Når en får bedre oversikt over hvordan situasjonen
er akkurat nå vil en også kunne ha muligheter til å se hvordan en kan utnytte
eksisterende kapasitet i anlegget på best mulig måte.
«Forprosjektet har hjulpet oss til å se hvilke
muligheter vi har for å produsere produkter av høy kvalitet på en mest mulig
effektiv måte. Vi mener det er viktig å involvere alle ansatte slik at vi
klarer å skape gode idéer sammen. Dette bidrar til å gjøre arbeidshverdagen vår
lettere og mer effektiv, og det vil bidra til å sikre og styrke grunnlaget for
å fortsette å vokse» sier Johanne Stensaas, fjerde generasjon driver i
selskapet.
På Samefolkets dag blir Bibelselskapets nye nordsamiske bibeloversettelse tilgjengelig digitalt på www.bibel.no. Den nordsamiske bibelen i bokform lanseres offisielt i Kautokeino 23.-25. august 2019, skriver Bibelselskapet i en pressemelding.
Oversettelsen er blitt til i et samarbeid mellom bibelselskapene i Norge, Sverige og Finland. Teksten er resultatet av et arbeid som har pågått i mer enn 30 år. En lang rekke medarbeidere og fagkonsulenter fra alle tre land har deltatt.
Bibelselskapet har opprettet en ressursside på samisk og norsk, www.biibbal.no, med informasjon om den nye oversettelsen. Denne siden vil oppdateres med nytt stoff i tiden fram mot lanseringen.
Samtidig legger Bibelselskapet ut ny sørsamisk bibeltekst på www.bibel.no. Alle kirkeårets tekster fra kirkene i Norge og Sverige er nå oversatt, og arbeidet fortsetter. Boken med kirkeårets tekster ble høytidelig innviet ved det samiske alteret i Nidarosdomen 23. november 2018. Nå blir denne teksten også tilgjengelig på nettet.Oversettelsen av den sørsamiske bibelteksten er et samarbeidsprosjekt mellom bibelselskapene i Norge og Sverige.
Bibelselskapene i Norge og Sverige samarbeider også om å oversette Det gamle testamentet til lulesamisk.
– Vi er takknemlige for å kunne bidra på denne måten til å løfte fram samisk språk og kultur i kirke, skole og samfunn. Det er en spesielt stor glede å presentere disse tekstene i 2019, som også er UNESCOs internasjonale år for urfolksspråk, sier Bibelselskapets generalsekretær, Paul Erik Wirgenes.
Bibelselskapets komité for godkjenning av bibelteksten i Norge: (f.v) Gunnar Johnstad, Marta Høyland Lavik, Ole Henrik Magga, Berit Frøydis Svineng Johnsen, Hans-Olav Mørk. Foto: Bibelselskapet.
Det er klart for nye nominasjoner til Drømmestipendet. 100 nye kulturutøvere skal i perioden mai-juni 2019 få til sammen 1,5 millioner kroner i form av Drømmestipendet 2019. Nå er jakten på gode Drømmestipendkandidater i Røros i gang, skriver Røros Kulturskole i en pressemelding.
En rekke ungdommer i Røros har blitt nominert, og fått tildelt stipend opp gjennom de senere år.
Frist for innsending av søknader til nominasjon satt til 4. februar. Søknaden sendes til kulturskolen. Drømmestipendet utdeles i 2019 til kulturutøvere født tidligst i 1999 og senest i 2006. Les mere om drømmestipendet og søknad se: www.drommestipendet.no
Drømmestipendet består av 100 stipendier à 15 000 kroner – til sammen én million kroner. Stipendordningen er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping. Gjennom denne stipendutdelingen ønsker de å synliggjøre kommunenes arbeid for barn og unge. Deres håp er at Drømmestipendet skal være verdifull inspirasjon og et viktig bidrag til å oppfylle mange unges drømmer.
Hver kommune kan nominere person eller gruppe innen hver av disse kategoriene :
Dans, musikk, skapende skriving, teater, visuelle kunst (feks. billedkunst, film m.m.) og annet.
For mere informasjon, ta kontakt med kulturskolen.
Velg med hjertet vant anbudet på rekrutteringsbistand til rekrutteringen av Fagdirektør for IT og helsearkivregister, samt produksjonsmedarbeidere til Norsk helsearkiv på Tynset. Fire firmaer ble invitert med til å levere tilbud, og Velg med hjertet ble vurdert til å ha det beste tilbudet, står det i en pressemelding fra Velg med hjertet.
Vi synes det er positivt at lokale firmaer som Velg med hjertet er konkurransedyktig på metode,
kompetanse og pris, sier Bjørn Børresen, direktør ved Norsk helsearkiv. Vi ser frem til å jobbe sammen
med Velg med hjertet i de kommende rekrutteringsprosessene, og gratulerer Velg med hjertet som
vinner av anbudet.
Omdømme- og rekrutteringsbyrået Velg med hjertet AS styrker attraktiviteten knyttet til å jobbe, bo
og leve i Distrikts-Norge både for kommuner, næringsliv og innbyggere, samt mulige tilflyttere og
tilbakeflyttere. De bistår arbeidsgivere i hele eller deler av rekrutteringsprosessen, fra
behovsanalyse, utlysning, søknadshåndtering, intervjuer og testinger, til utvelgelse.
I tillegg driver selskapet med aktiv omdømmebygging av region, bransjer og virksomheter gjennom
historiefortelling og strategisk markedsarbeid, med utgangspunkt i
portalen www.velgmedhjertet.no og synlighet i de sosiale mediene Facebook, Instagram og LinkedIn.
Aktørene bak Velg med hjertet AS er 3 parter; Form til fjells, Rådhuset Vingelen og Bjørn Frydenborg.
I år kan kulturkommunen Røros smykke seg med mange jubileer og rope høyt hurra 4 ganger. Opplevelser i fjellregionen gjennom flere tiår skal markeres.
Femundløpet er 30 år, Elden er 25 år, Vinterfestspill og Rørosmat feirer 20 års jubileum.
Mange ildsjeler står bak disse arrangementene og næringsvirksomhetene. Nå vil jubilantene gi noe tilbake til disse bankende hjertene. I året som kommer vil Femundløpet, Elden, Vinterfestpill og Rørosmat samarbeide tettere og arrangere felles arrangement. Det vil dekkes opp til langbord på staa, frivillige vil få gratis konserter og teateropplevelser, og det vil være mulig å komme nært innpå hundesporten. Det er vår måte å takke fjellregionens støttespillere og gründere på. I tillegg til mange felles markeringer vil også hver av aktørene ha egne arrangement for samarbeidspartnere og frivillige i dette jubileumsåret.
Nå vil vi takke dere- og vi roper høyt hurra for alle som har vært med å bygge opp under jubilantene.
Fakta om jubilantene:
FEMUNDLØPET 30 ÅR:
Femundløpet er et internasjonalt langdistanse hundeløp med start og målgang i Røros.Femundløpet har utviklet seg til å bli èn av de fire store internasjonaIe langdistanse sledehundeløp.
I år feirer Femundløpet 30 år med 130 deltakere på startstreken, 1600 hunder, nærmere 700 frivillige og over 10 000 merkestikker langs trasèn – det kan ikke annet enn bli folkefest langs løypa.
I 1989 – ved et digert bål i en stjerneklar natt under en treningstur langs Femunden kom idéen om et lengre hundeløp i disse traktene. Med på treningsturen var Torgeir Øren, Stein Håvard Fjestad og Odd Kjøsnes. Alle tente umiddelbart på ideen og planleggingen var i gang. Det var ingen tvil, løpet skulle starte allerede påfølgende vinter. Mye av Femundløpets administrasjon og hele frivilligapparat driftes i all hovedsak på dugnad.
I tillegg er løpet avhengig av 700 frivillige som jobber døgnet rundt både før og under løpet. Jobbene er mange; organisering av sjekkpunkter, hjelpe kjører og hunder frem til startstreken, sikre trygge veioverganger, matlaging for sultne kjørere, handlere og frivillige, samt programmering, tidtakning og mediateam.
Alle lokalsamfunnene i regionen er involvert i Femundløpet og det er takket være den enorme innsatsen fra frivillige at arrangementet er mulig.
ELDEN 25 ÅR:
Elden er et norsk, historisk musikkspill skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug som settes opp i spektakulære omgivelser midt i verdensarven Røros.
Slegghaugene danner en majestetisk scene for dramatikken som utspiller seg i kveldstimene i månedsskiftet juli/august. Elden tar oss med tilbake til 1718–1719 da 10 000 svenske soldater med general Carl Gustaf Armfeldt gikk mot Trondheim for å ta over Norge, etter ordre fra Karl XII. Under ledelse av general De la Barre ble hundretalls av soldatene sendt til Røros – hvor store deler av handlingen utspiller seg. Da Karl XII ble skutt, startet de svenske soldatenes tilbaketog til Sverige. Dødsmarsjen – hvor 3 000 soldater frøs i hjel på vei over grensefjella mot Sverige – er en sentral del av musikkspillet Elden.
Stiftelsen Elden er Norges nest største og Trøndelags største utendørsteater med over 12 000 publikummere i 2018. 330 frivillige deltar sammen et stort profesjonelt kunstnerisk team.
RØROSMAT 20 ÅR:
Rørosmat SA er et andelslag bestående av nærmere 30 lokale mat- og drikkeprodusenter. Selskapet Rørosmat SA og merket «Røros – mat fra Røros-traktene» skal være Norges tydeligste merkevare innen lokalmat, og bidra til verdiskaping for sine matprodusenter. Med et kontaktpunkt, en ordre og en levering betjener de det norske dagligvare- og storhusholdningsmarkedet og formidler det mangfoldet av varer som lokale mat- og drikkeprodusenter produserer. Sammen utvikler de matregionen Røros-traktene.
STIFTELSEN VINTERFESTSPILL I BERGSTADEN 20 ÅR:
Den ideelle stiftelsen Vinterfestspill i Bergstaden har som formål å spre musikkglede og musikkinteresse blant så vel utøvere som tilhører. Kammermusikk-festivalen med samme navn er godt etablert på den nasjonale kulturkalenderen som resultat av stort engasjement fra en dyktig stab (ansatte og frivillige) med støtte fra lokale, regionale og nasjonale myndigheter.
Vinterfestspill foregår hvert år i uke 11 og i løpet av 4 dager inviterer vi til ca. 20 konserter med nasjonale og internasjonale musikere. P
Reiselivssjef Tove Martens var med på stand i Berlin på Grüne Woche, og ble veldig inspirert til arbeidet videre på Røros:
I ti dager til enda har Trøndelag stått på Grüne Woche i Berlin, verdens største mat- og landbruksmesse. Flere fra var Røros med, både Jorid Skott Svendsen fra Vauldalen Fjellhotell, Dagfinn Pedersen fra Rørosbaker’n og Lars Eric Granqvist fra Rørosmeieriet. Også reiselivssjef Tove R. Martens i Destinasjon Røros var med på stand og besøkte messa for første gang. Herfra tar hun med seg mye inspirasjon tilbake til Røros.
-Jeg sto på stand i fem dager, og det viste veldig tydelig hvor stor betydning mat har for reiselivet, sier Martens. – Det er til stor inspirasjon å ta med tilbake til Røros. Maten er spissen i det vi har å tilby, og kan bli en reason to go. Her på messen står Norge samlet, vi selger oss sammen. Trøndelag har med både kveite fra Rørvik og rein fra Røros, fordi det appellerer til tyskeren uavhengig av akkurat hvor det er fra. Det fungerer veldig bra, det ser vi, sier Martens. Det blir en totalopplevelse som gir tyskeren reiselyst. Det er artig å se, og Grüne Woche er en arena som inspirerer til videre løft av samarbeidet mellom lokalmat og reiseliv.
Hun gjør seg også noen tanker om hvordan erfaringene herfra kan brukes på hjemmebane: – Vi kan alltid bli flinkere på Røros til å samle oss for totalopplevelsen og selge hverandre, sier hun. – Vi må tydeliggjøre det vi har. Totalopplevelsen gir tyskerne reiselyst. Tyskland er det største utenlandsmarkedet vi har. Nå har vi blitt med i Fjord Tours, som vil sende folk fra Hurtigruta til Røros. Forrige uke stenge de kontoret i tre dager og tok med alle ansatte for å besøke Røros for å bli kjent med det vi har. Dette samarbeidet har jeg stor tro på vil gi mange grupper i tida framover.
Femundløpet er 30-års jubilant, og det er også løpets nye samarbeidspartner CFMOTO. Avtalen er tre-årig og har en årlig verdi på seks-sifferet beløp for Femundløpet, står det i en pressemelding.
CFMOTO er verdens raskest voksende ATV-merke og har siden 2013 vært ledende i Sverige. Selskapet her et bredt utvalg på 400-1000cc, og i2018 var CFMOTO det tredje mest solgte ATV/UTV merke i Norge. CFMOTO har vært markedsleder i 6 år i Sverige. Det er 2000 ansatte på fabrikken i Kina.
-Vi har vekstambisjoner. Når vi ble presentert for Femundløpet ble det fort avklart at vi ønsket å satse inn mot et for oss et litt ukjent men spennende og voksende marked. Tynset Bil & MC er vår lokale forhandler som 1.januar 2019 startet opp med CFMOTO i tillegg til Polaris. Vi stiller med syv ATV-er som skal sikre hundespannene fram til start, sier Max Remi Skøyum, Salgssjef i Norge. I tillegg stiller vi og Tynset Bil & MC AS med to ATV-er som sammenlagtpremie for løpene 2018 og 2019 i klassene F450 og F650. Jeg gleder meg som en unge til å være tilstede og oppleve hele Femundløpet, sier Max Remi Skøyen.
-For Femundløpet betyr det mye å få med en partner som ser verdien av et langsiktig samarbeid. ATV/UTV blir mye brukt under barmarkstrening med hundene. Kvalitet på karosseri, motor og bremser er viktig. At prisen er ca.1/3 billigere enn andre sammenlignbare merker har også betydning, sier daglig leder i Femundløpet Jon Anders Kokkvoll.
Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke Polaris for samarbeidet de siste årene, sier Kokkvoll.
Helga 26.-27. januar blir «Hagefugltellingen 2019» gjennomført i hele Norden. Det er Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som er ansvarlig for tellingen her til lands. Alle kan delta på tellingen og det gir en fin anledning for en aktivitet for store og små i en ellers mørk og rolig årstid, skriver Norsk Ornitologisk Forening i en pressemelding.
Stor deltakelse og mye data Det er 12. gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen og de håper som vanlig på stor deltakelse. Foreningen forventer rapporter fra ca. 9 000 foringsplasser som vil involvere rundt 18 000 personer i alle aldre. NOF satser på å registrere flere fugler enn i fjor, da resultatet ble nesten 485 000 fugler.
Målet med Hagefugltellingen er å skape blest om fugler og natur med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. Volumet på innrapporteringen er nå så stor og NOF har holdt på så mange år at de kan danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.
Hvor er det blitt av småfuglene? Spørsmålet dukker opp hver høst og vinter fra ivrige fuglefolk rundt om i landet, men i år har det vært sjeldent mange slike forespørsler. Dette kan være vanskelig å svare på, men tilstedeværelse av fugler er som regel værmessig betinget. Er det lite snø i skog og mark så finner fuglene nok mat i skogen hvor de tross alt trives best. Kommer det mye snø og kuldeperioder så trekker de inn til husene hvor de håper å finne mat.
Sensasjon i fjor Kjøttmeisa har vært på topp både i antall og utbredelse i alle de ti første årene NOF har hatt hagefugltelling. Men i fjor kom det en stor invasjon fra øst av gråsisik og ble telt opp i et antall av nesten 66 000 og vippet dermed kjøttmeisa ned til andreplass med sine 64 400. Dette vil nesten garantert ikke skje i år, da invasjon av gråsisik ofte skjer med noen års mellomrom. Men vi kan få andre streifende arter i store antall, f.eks. dompap, som er en fugl alle ønsker skal dukke opp på vinterforingen.
Regionale forskjeller På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Kjøttmeisa dukker opp på ca. 95 % av alle foringsplasser og er vår vanligste vinterfugl.
Ser man på den fylkesvise fordeling fra i fjor er mange interessante forskjeller. For eksempel hadde Rogaland svarttrost og rødstrupe tilstede på henholdsvis 86 % og 77 % av alle foringsplasser, mens i Hedmark, med sitt kalde og snørike innlandsklima, var tallene 6 % svarttrost og 1 % tilstedeværelse av rødstrupe. Dette viser tydelig at det ofte milde og snøfattige vestlandsklimaet gir større mangfold enn snørike og kalde innlandsområder. Artsrikdommen avtar også betydelig fra sør mot nord. Færrest arter ved foringsplassene er det i Finnmark, men det kan skryte av å være eneste fylke som har den sjeldne lappmeisa. Ved å gå inn i telleresultatene finnes en rekke muligheter med blant annet fylkesvise visninger, kart som viser utbredelsene, trender siden 2008, enkeltresultater fra foringsplassene osv.
Trender og klimaendringer Ser man på resultatene over de 12 årene tellingen har foregått så ser man at vår vanligste vinterfugl, kjøttmeisa har klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker noe videre over dette, men tallene viser de gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra 11 til sju. Det blir spennende å se om denne trenden fortsetter også i år. Gulspurv er en annen art som har hatt markert nedgang med 20 individer per foringsplass i 2012 til ni i fjor. En halvering på seks år er dramatisk, men de værmessige forhold som lite snø er en faktor vi må ta hensyn til, men arten vil følges nøye de kommende år.
Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.
Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.
Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De overvintrende fuglene vil ha en fordel på våren med å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.
Invasjonsarter Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. I fjor opplevde vi dette med gråsisik i hopetall, men det kan også være flokker med dompap og grønnfink, eller store antall av flaggspett.
Stor interesse for mating av fugler Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 16 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.
Selv om mengder med meiser og sisiker skaper masse liv rundt foringsplassen er det ofte de mer uvanlig gjester som gir den største gleden og spenningen. Det kan være en enslig rødstrupe, en munk, trekryper, gråspett og ikke minst om en flokk med stjertmeis skulle dukke opp. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet. Et tips for å få trekryper er å gni matfett på trestammene, eventuelt å feste fettklumper og meiseboller inntil selve stammen på treet.
Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.
NOFs fuglerestaurant Mange bor i blokk eller i borettslag hvor det ikke tillates med fugleforing. For alle de som skulle ønske de hadde en plass å mate fuglene kan NOF anbefale å gå inn på NOFs Fuglerestaurant via Fuglevennens hjemmeside hvor de sender direkte TV døgnet rundt fra en foringsplass på Nesodden.
Hva skal telles? Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på én dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på én gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på Fuglevennen.no. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.
Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 19. januar til og med 3. februar.
Aajege – Samisk språk- og kompetansesenter på Røros gjennomfører i samarbeid med Sametinget samisk helse- og sosialfaglig nettverksseminar på Stjørdal torsdag 24. og fredag 25. januar 2019 på Quality Airport Hotel Værnes på Stjørdal.
Samisk helse- og sosialfaglig nettverksseminar er den viktigste møteplassen for samiske helsearbeidere på sørsamisk område, og en viktig arena for kunnskapsformidling og -utveksling, samt nettverksbygging. Vi har i år totalt 86 deltakere ikke bare fra sørsamisk område, men fra hele Saepmie, står det i en pressemelding fra Aajege – Samisk språk- og kompetansesenter.
Årets seminar: Tema for begge dagene av seminaret er «Hva er samisk helse?» som følges opp med ulike foredrag om helsefaglige tiltak og prosjekter knyttet til det Saepmie og det sørsamiske området. Noen av årets foredragsholdere er blant annet Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen åpner seminaret med innlegget «Hva er samisk helse? – Sametingets perspektiv». Snefrid Møllersen følger opp med å presentere sin artikkel fra samiske tall forteller «Helserelaterte leve- og arbeidsforhold for reindriftssamisk befolkning i sørsamisk område», Anette Langås Larsen skal snakke om «Helbredelse og helsevesen, ja takk begge deler», Soile Hämäläinen har tittelen «Joikens mulige helsefordeler» og Lena Kråik snakker om «Samer och vård i livets slutt» og «Akutsjukvård i extrem glesbygd (AXG) – Førsta hjälpen i vägløst land». Seminaret har oppstart med lunsj torsdag og avsluttes med lunsj fredag.
Seminarets hovedmål: Å bidra til tilrettelagte helse- og sosialtjenester for samer i sørsamisk område.
Delmål: – Å videreutvikle og videreføre samisk kompetansenettverk i sørsamisk område. Å dele erfaringer og kunnskap om samisk kultur i yrkesutøving. Å gi deltagerne en faglig utvikling.
Målgruppe: – Personer som har eller er interessert i samisk kulturforståelse i helse- og sosialfaglig arbeid. Fagfolk som har behov for økt kompetanse i samisk kulturforståelse.
Fagansvarlig er ressursgruppa for nettverket bestående av Anne Lajla Westerfjell Kalstad, Paul Bendik Jåma, Anna Cicilie og Hanne Magga sammen med Toini Bergstrøm fra Aajege.
