+ Inspirert fra Berlin

Av Kristine Rise

Reiselivssjef Tove Martens var med på stand i Berlin på Grüne Woche, og ble veldig inspirert til arbeidet videre på Røros:


I ti dager til enda har Trøndelag stått på Grüne Woche i Berlin, verdens største mat- og landbruksmesse. Flere fra var Røros med, både Jorid Skott Svendsen fra Vauldalen Fjellhotell, Dagfinn Pedersen fra Rørosbaker’n og Lars Eric Granqvist fra Rørosmeieriet. Også reiselivssjef Tove R. Martens i Destinasjon Røros var med på stand og besøkte messa for første gang. Herfra tar hun med seg mye inspirasjon tilbake til Røros.

-Jeg sto på stand i fem dager, og det viste veldig tydelig hvor stor betydning mat har for reiselivet, sier Martens. – Det er til stor inspirasjon å ta med tilbake til Røros. Maten er spissen i det vi har å tilby, og kan bli en reason to go. Her på messen står Norge samlet, vi selger oss sammen. Trøndelag har med både kveite fra Rørvik og rein fra Røros, fordi det appellerer til tyskeren uavhengig av akkurat hvor det er fra. Det fungerer veldig bra, det ser vi, sier Martens. Det blir en totalopplevelse som gir tyskeren reiselyst. Det er artig å se, og Grüne Woche er en arena som inspirerer til videre løft av samarbeidet mellom lokalmat og reiseliv.

Hun gjør seg også noen tanker om hvordan erfaringene herfra kan brukes på hjemmebane: – Vi kan alltid bli flinkere på Røros til å samle oss for totalopplevelsen og selge hverandre, sier hun. – Vi må tydeliggjøre det vi har. Totalopplevelsen gir tyskerne reiselyst. Tyskland er det største utenlandsmarkedet vi har. Nå har vi blitt med i Fjord Tours, som vil sende folk fra Hurtigruta til Røros. Forrige uke stenge de kontoret i tre dager og tok med alle ansatte for å besøke Røros for å bli kjent med det vi har. Dette samarbeidet har jeg stor tro på vil gi mange grupper i tida framover.

+ Ny samarbeidspartner med Femundløpet


Femundløpet er 30-års jubilant, og det er også løpets nye samarbeidspartner CFMOTO. Avtalen er tre-årig og har en årlig verdi på seks-sifferet beløp for Femundløpet, står det i en pressemelding.

CFMOTO er verdens raskest voksende ATV-merke og har siden 2013 vært ledende i Sverige. Selskapet her et bredt utvalg på 400-1000cc, og i2018 var CFMOTO det tredje mest solgte ATV/UTV merke i Norge. CFMOTO har vært markedsleder i 6 år i Sverige. Det er 2000 ansatte på fabrikken i Kina.

-Vi har vekstambisjoner. Når vi ble presentert for Femundløpet ble det fort avklart at vi ønsket å satse inn mot et for oss et litt ukjent men spennende og voksende marked. Tynset Bil & MC er vår lokale forhandler som 1.januar 2019 startet opp med CFMOTO i tillegg til Polaris. Vi stiller med syv ATV-er som skal sikre hundespannene fram til start, sier Max Remi Skøyum, Salgssjef i Norge. I tillegg stiller vi og Tynset Bil & MC AS med to ATV-er som sammenlagtpremie for løpene 2018 og 2019 i klassene F450 og F650. Jeg gleder meg som en unge til å være tilstede og oppleve hele Femundløpet, sier Max Remi Skøyen.

-For Femundløpet betyr det mye å få med en partner som ser verdien av et langsiktig samarbeid. ATV/UTV blir mye brukt under barmarkstrening med hundene. Kvalitet på karosseri, motor og bremser er viktig. At prisen er ca.1/3 billigere enn andre sammenlignbare merker har også betydning, sier daglig leder i Femundløpet Jon Anders Kokkvoll.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke Polaris for samarbeidet de siste årene, sier Kokkvoll.

+ Hagefugltelling i helga

Helga 26.-27. januar blir «Hagefugltellingen 2019» gjennomført i hele Norden. Det er Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som er ansvarlig for tellingen her til lands. Alle kan delta på tellingen og det gir en fin anledning for en aktivitet for store og små i en ellers mørk og rolig årstid, skriver Norsk Ornitologisk Forening i en pressemelding.


Stor deltakelse og mye data
Det er 12. gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen og de håper som vanlig på stor deltakelse. Foreningen forventer rapporter fra ca. 9 000 foringsplasser som vil involvere rundt 18 000 personer i alle aldre. NOF satser på å registrere flere fugler enn i fjor, da resultatet ble nesten 485 000 fugler.

Målet med Hagefugltellingen er å skape blest om fugler og natur med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. Volumet på innrapporteringen er nå så stor og NOF har holdt på så mange år at de kan danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.

Hvor er det blitt av småfuglene?
Spørsmålet dukker opp hver høst og vinter fra ivrige fuglefolk rundt om i landet, men i år har det vært sjeldent mange slike forespørsler. Dette kan være vanskelig å svare på, men tilstedeværelse av fugler er som regel værmessig betinget. Er det lite snø i skog og mark så finner fuglene nok mat i skogen hvor de tross alt trives best. Kommer det mye snø og kuldeperioder så trekker de inn til husene hvor de håper å finne mat.

Sensasjon i fjor
Kjøttmeisa har vært på topp både i antall og utbredelse i alle de ti første årene NOF har hatt hagefugltelling. Men i fjor kom det en stor invasjon fra øst av gråsisik og ble telt opp i et antall av nesten 66 000 og vippet dermed kjøttmeisa ned til andreplass med sine 64 400. Dette vil nesten garantert ikke skje i år, da invasjon av gråsisik ofte skjer med noen års mellomrom. Men vi kan få andre streifende arter i store antall, f.eks. dompap, som er en fugl alle ønsker skal dukke opp på vinterforingen.

Regionale forskjeller
På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Kjøttmeisa dukker opp på ca. 95 % av alle foringsplasser og er vår vanligste vinterfugl.

Ser man på den fylkesvise fordeling fra i fjor er mange interessante forskjeller. For eksempel hadde Rogaland svarttrost og rødstrupe tilstede på henholdsvis 86 % og 77 % av alle foringsplasser, mens i Hedmark, med sitt kalde og snørike innlandsklima, var tallene 6 % svarttrost og 1 % tilstedeværelse av rødstrupe. Dette viser tydelig at det ofte milde og snøfattige vestlandsklimaet gir større mangfold enn snørike og kalde innlandsområder. Artsrikdommen avtar også betydelig fra sør mot nord. Færrest arter ved foringsplassene er det i Finnmark, men det kan skryte av å være eneste fylke som har den sjeldne lappmeisa. Ved å gå inn i telleresultatene finnes en rekke muligheter med blant annet fylkesvise visninger, kart som viser utbredelsene, trender siden 2008, enkeltresultater fra foringsplassene osv.

Trender og klimaendringer
Ser man på resultatene over de 12 årene tellingen har foregått så ser man at vår vanligste vinterfugl, kjøttmeisa har klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker noe videre over dette, men tallene viser de gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra 11 til sju. Det blir spennende å se om denne trenden fortsetter også i år. Gulspurv er en annen art som har hatt markert nedgang med 20 individer per foringsplass i 2012 til ni i fjor. En halvering på seks år er dramatisk, men de værmessige forhold som lite snø er en faktor vi må ta hensyn til, men arten vil følges nøye de kommende år.

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.

Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De overvintrende fuglene vil ha en fordel på våren med å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.

Invasjonsarter
Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. I fjor opplevde vi dette med gråsisik i hopetall, men det kan også være flokker med dompap og grønnfink, eller store antall av flaggspett.

Stor interesse for mating av fugler
Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 16 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.

Selv om mengder med meiser og sisiker skaper masse liv rundt foringsplassen er det ofte de mer uvanlig gjester som gir den største gleden og spenningen. Det kan være en enslig rødstrupe, en munk, trekryper, gråspett og ikke minst om en flokk med stjertmeis skulle dukke opp. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet. Et tips for å få trekryper er å gni matfett på trestammene, eventuelt å feste fettklumper og meiseboller inntil selve stammen på treet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

NOFs fuglerestaurant
Mange bor i blokk eller i borettslag hvor det ikke tillates med fugleforing. For alle de som skulle ønske de hadde en plass å mate fuglene kan NOF anbefale å gå inn på NOFs Fuglerestaurant via Fuglevennens hjemmeside hvor de sender direkte TV døgnet rundt fra en foringsplass på Nesodden.

Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på én dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på én gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på Fuglevennen.no. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 19. januar til og med 3. februar.

Hagefugltelling i helga. Foto: Tore Østby


+ Samisk helse- og sosialfaglig nettverk for sørsamisk område


Aajege – Samisk språk- og kompetansesenter på Røros gjennomfører i samarbeid med Sametinget samisk helse- og sosialfaglig nettverksseminar på Stjørdal torsdag 24. og fredag 25. januar 2019 på Quality Airport Hotel Værnes på Stjørdal.

Samisk helse- og sosialfaglig nettverksseminar er den viktigste møteplassen for samiske helsearbeidere på sørsamisk område, og en viktig arena for kunnskapsformidling og -utveksling, samt nettverksbygging. Vi har i år totalt 86 deltakere ikke bare fra sørsamisk område, men fra hele Saepmie, står det i en pressemelding fra Aajege – Samisk språk- og kompetansesenter.

Årets seminar:
Tema for begge dagene av seminaret er «Hva er samisk helse?» som følges opp med ulike foredrag om helsefaglige tiltak og prosjekter knyttet til det Saepmie og det sørsamiske området. Noen av årets foredragsholdere er blant annet Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen åpner seminaret med innlegget «Hva er samisk helse? – Sametingets perspektiv». Snefrid Møllersen følger opp med å presentere sin artikkel fra samiske tall forteller «Helserelaterte leve- og arbeidsforhold for reindriftssamisk befolkning i sørsamisk område», Anette Langås Larsen skal snakke om «Helbredelse og helsevesen, ja takk begge deler», Soile Hämäläinen har tittelen «Joikens mulige helsefordeler» og Lena Kråik snakker om «Samer och vård i livets slutt» og «Akutsjukvård i extrem glesbygd (AXG) – Førsta hjälpen i vägløst land». Seminaret har oppstart med lunsj torsdag og avsluttes med lunsj fredag.

Seminarets hovedmål:
Å bidra til tilrettelagte helse- og sosialtjenester for samer i sørsamisk område.

Delmål: – Å videreutvikle og videreføre samisk kompetansenettverk i sørsamisk område.
Å dele erfaringer og kunnskap om samisk kultur i yrkesutøving.
Å gi deltagerne en faglig utvikling.

Målgruppe: – Personer som har eller er interessert i samisk kulturforståelse i helse- og sosialfaglig arbeid.
Fagfolk som har behov for økt kompetanse i samisk kulturforståelse.

Fagansvarlig er ressursgruppa for nettverket bestående av Anne Lajla Westerfjell Kalstad, Paul Bendik Jåma, Anna Cicilie og Hanne Magga sammen med Toini Bergstrøm fra Aajege.

+ Fuglane til Røros i mars

I kveld er det premiere på «Fuglane». Skuespiller Tore B. Granås fra Verdal er en av syv skuespillere som står på Riksteatrets scene i kveld. Tore har blant annet vært med i Elden. Litteraturklassikeren Fuglane av Tarjei Vesaas er gjort om til liv på teaterscenen. Forestillingen kommer til Storstuggu tirsdag 26. mars.

Fuglane er dramatisert og filmatisert en rekke ganger, både i Norge og utlandet. Fortellingen gir en uvanlig sterk skildring av et menneskes indre liv og tankeverden. I kveld er det premiere på Riksteatrets scene i Nydalen i Oslo, og denne gangen lover Riksteatret at Vesaas’ mesterverk presenteres i en helt ny versjon, står det i en pressemelding.

Lasse Kolsrud er regissør for Fuglane.

Boka er en ting, teater noe annet. Den som har lest boka blir beriket, for den som ikke har lest boka er det en helt ny opplevelse,


I åtte uker har Kolsrud og det kunstneriske teamet jobbet fram forestillingen som har premiere i dag før den sendes ut på en landsdekkende turné. I Trøndelag er det Oppdal, Melhus, Røros, Stjørdal og Verdal som får besøk av Riksteatret.

Fra Verdal til Nydalen
Skuespiller Tore B. Granås jobber til vanlig på Turnéteatret i Trøndelag i Verdal, men har i en periode vært hos Riksteatret som har base i Nydalen i Oslo. Fuglane handler om Mattis spilt av Tom Styve. Mattis lever sammen med søsteren Hege spilt av Ingvild Holte Bygdnes. Men en dag kommer tømmerhoggeren Jørgen, og ingenting blir som før. Granås spiller Jørgen i Fuglane.

Det har vært en usedvanlig hyggelig prøveperiode med god ledelse og en kjempefin gjeng, og jeg gleder meg til å spille på ulike steder over hele landet.

Kunstnerisk samarbeid
Fuglane er et av to samarbeid Riksteatret gjør med Turnéteatret i Trøndelag i år. Turnéteatret i Trøndelag er en viktig samarbeidspartner for oss. I år samarbeider vi om både Fuglane og Helt hekta! som vi ser fram til å sende ut på vegen over hele landet, sier teatersjef Tom Remlov ved Riksteatret.


Teatersjef Nora Evensen skal være til stede på premieren hos Riksteatret i kveld, og er spent.

Jeg gleder meg til å se denne forestillingen. Fuglane av Vesaas er en historie som har berørt meg, og det er et sterkt kunstnerisk team bak forestillingen. Samarbeidet med Riksteatret er verdifullt for oss.



+ God sluttspurt sikret et godt 2018

En god sluttspurt sikret et godt 2018 for Avinor Røros lufthavn, står det i en pressemelding fra Avinor Røros lufthavn.

I desember 2018 fløy totalt 2330 passasjerer med Widerøes rute mellom Gardermoen og Røros, mot 2277 i samme periode i fjor. Det gir en vekst på 2,3%.
God regularitet i desember og mange fulle fly rundt julemarkedet bidro til den gode desembermåneden.

Glidebanemasta ved Røros lufthavn. Glidebanen er en del av instrumentlandingssystemet, og gir ankommende fly korrekt innflygingsvinkel inn mot landing. Utstyret driftes av Avinor Flysikring. Foto: Geir Tore Myran

For året som helhet fløy 24341 passasjerer over lufthavna, mot 24473 i samme periode i 2017. Det gir en liten nedgang på 0,5%.

  • Om man korrigerer for at lufthavna var stengt for asfaltering i 14 dager sommeren 2018, er dette i realiteten vekst, sier lufthavnsjef ved Røros lufthavn, Gudbrand Rognes.

+ Smak av Røros i Berlin

Lars Eric Granqvist fra Rørosmeieriet, Tove Martens fra Destinasjon Røros, Jorid Skott Svendsen fra Vauldalen og Dagfinn Pedersen fra Rørosbaker’n, er med på stand når Trøndelag skal vise seg fram som en mat- og reiselivsdestinasjon på verdens største matmesse i Berlin. På menyen står også produkter fra Stensaas Reinsdyrslakteri og Hognamat. I tillegg er Trøndelag samlet digitalt og i en brosjyre, hvor Bergstaden Hotell, Røros hotell og Vertshuset blir omtalt, skriver Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS i en pressemelding.

Destinasjon Røros. Foto: Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS.

Som første region har Trøndelag samlet alle sine matopplevelser, både digitalt gjennom Visit Innherred og i en brosjyre som deles ut på stand.  Det viser turistene godt hva regionen har å by på, og sammen med maten får de en opplevelse av Trøndelag.

20 000 smaker fra hav til fjell til Tyskland

Trøndelag er godt representert med over 25 deltagere, når verdens største mat- og landbruksmesse, Grüne Woche, starter i Berlin denne uken. Kokkene Thomas Borgan og Lars Erik Vesterdal har forberedt 15 000 smaksporsjoner av maten på forhånd. I tillegg er det med et stort utvalg av bærdrikke, lokalbrygget øl og akevitt, og totalt er det beregnet å selge 20 000 smaksprøver i løpet av de ti dagene messa pågår.

-Gjennom mat og drikke vil vi vise at Trøndelag har et svært stort spenn av råvarer og opplevelser. På menyen står det derfor både lam, rein og elg, kveite, krabbe og laks. Vi har også med ulike oster og grønnsaker fra matriket i midten av Norge. Og ikke minst drikke, som for eksempel bjørkebrus og tyttebærdrikk, lokalt øl og akevitt med lokal tilhørighet, sier prosjektleder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Målet med deltagelsen er å vise fram regionen som mat- og reiselivsdestinasjon gjennom gode smaker fra hav til fjell. Trøndelag står på den norske standen sammen med Fjell Norge og Nord Norge.

– Vi gleder oss stort til å være med til Grüne Woche igjen, sier prosjektleder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke. – Det betyr mye for Trøndelag å være representert, og arbeidet i forkant gjør at mange bedrifter i regionen finner sammen og utvikler samarbeid. Gjennom dette arbeidet bygger vi Trøndelag med mat. Slik får vi styrket Trøndelag som mat- og reiselivsdestinasjon, og målet er at dette skal vare også utover deltagelsen i Berlin, sier Melting.

Langsiktig arbeid
Over 25 deltagere fra hele Trøndelag vil være til stede i Berlin i løpet av de 10 dagene messen varer. Dette er matprodusenter og reiselivsaktører som skal formidle budskapet om matopplevelsen i regionen.

– Det er en stor kabal å legge for å finne representantene som skal stå på stand i Berlin, forteller Melting. – De skal være representanter for sin region, og de skal kunne selge Trøndelag og Norge som mat- og reiselivsdestinasjon. Det må skje på tysk eller engelsk, og det er lange dager på messen.

Samlet matopplevelser

Flere reiselivsbedrifter «deltar» i tillegg med matopplevelser som reisemål som presenteres til publikum i en brosjyre. Det er satt sammen over 30 ulike forslag til matopplevelser til Trøndelag, som også er bookbare og samlet gjennom Visit Innherred.

Det er totalt åtte matdestinasjoner representert på messen fra Trøndelag: Røros, Oppdal, Orkdalsregionen, Trondheim og omegn, Hitra/Frøya, Fosen, Innherred med Den Gyldne Omvei og Namdalen med Namdalskysten. F

Internasjonal Grüne Woche 2019 (IGW) arrangeres i Berlin mellom 18. – 27. januar. Dette er 84. gang messen arrangeres. IGW er en av verdens største messer for mat, gartneri og landbruk.

På nasjonale stands presenteres matkulturer fra nærmere 60 land. Totalt deltar over 1,600 utstillere med over 100,000 produkter fra hele verden. Det ventes rundt 450 000 besøkende.

Norge deltar på messen for 32. gang i 2019

I 2019 vil det være rundt 95 deltagere fra tre regioner i Norge. Nord-Norge, Trøndelag og FjellNorge representerer i år Norge, norsk matkultur og reiseliv i Berlin.

Regionene har utarbeidet egne menyer og vil servere lokale delikatesser og smaksprøver til matinteresserte fra hele verden.

Innovasjon Norge, i samarbeid med den norske ambassaden i Berlin er ansvarlig for den norske deltakelsen under IGW, på oppdrag fra Landbruks -og matdepartementet.

Den norske deltakelsen på Grüne Woche skal bygge Norge som mat- og reiselivsnasjon. Målet er å styrke regionale matkultur gjennom nettverksbygging, innovasjon og produktutvikling

+ Deltar på Nederlands største reiselivsmesse

Røros Hotell er en av representantene fra Trøndelag som deltar på Nederlands største reiselivsmesse. En trøndersk delegasjon er fra 09. – 13. januar på plass i Utrecht i Nederland, for å delta på Vakantiebeurs. De besøkende til messen er stort sett nederlendere, men messen har også tilreisende fra Belgia og nordvest Tyskland, skriver Trøndelag Reiseliv i en pressemelding. 

Trøndelag stiller sterkt på messen

Blant de trønderske deltakerne finner vi Røros Hotell, Visit Innherred, Kystriksveien Reiseliv og flere aktører fra Oppdal, blant annet Visit Oppdal, Oppdal Safari, Granmo Camping, Oppdal Gjestetun Hotell og Bjerkeløkkja. Delegasjonen fra Trøndelag står på stand sammen med andre reiselivsaktører fra Norge, og det er Trøndelag Reiseliv som har koordinert hele den norske standen.

Største forbrukermesse innen reiseliv

Vakantiebeurs i Utrecht er Nederlands største forbruker- og bransjemesse for turisme, og blir arrangert for 49. gang i 2019.  Flere av de som besøker messen har vært i Norge tidligere. Messen er derfor en god påvirkningskanal for å selge Trøndelag til nederlendernes neste Norgesferie. Gjennom deltakelse på Vakantiebeurs oppretter og pleier utstillerne verdifulle bransje- og pressekontakter, i tillegg til å oppdatere kunnskapen om trender og markeder.

En nederlandsk turist legger i gjennomsnitt igjen 1260 NOK pr døgn. (Tall fra Innovasjon Norges turistundersøkelse i 2016) Det vil si at det ble lagt igjen godt over 35 millioner kroner fra nederlandske tilreisende i Trøndelag i 2018.

Karin Fuglem, salgs- og markedskoordinator i Trøndelag Reiseliv, sier at Trøndelag er fint for utenlandske gjester:

En stor del av nederlenderne som legger ferien sin til Norge er i alderen 50+, og ikke like aktive på internett som sine jevnaldrende i Norge. Derfor bruker mange fortsatt turoperatører og reisebyråer for å bestille sin Norgesferie. Trøndelag er midt i blinken for utenlandske gjester. Regionen er fortsatt ukjent, men har utviklet mange unike og autentiske opplevelser, og er litt «off the beaten track» som oppleves som noe positivt

På reiselivsmesse i Nederland.

+ Veanhtadimmieh saemiepolitihkeles syjhtedassi bïjre orre reerenassevåaroemisnie

Daelie reerenasserååresjimmieh juhtieminie Granavoldesne Hadelandesne, jïh daan sjïekenisnie saemiedigkieraerie aktem læstoem rååresjimmieguejmide seedteme aktine bijjieguvvine aamhtesi bijjeli mah saemiedigkieraerie veanhta byöroeh meatan vaaltasovvedh akten orre reerenassebæjhkoehtimmien sïjse.

– Gosse Gårroehbielie meatan sjïdti reerenassesne dæjman dellie saahtah loeveni åarjelsaemien kultuvregåatan Saemien Sijte Snåasesne. Gosse Kristeles Åålmegekrirrie lea bååstede reerenassesne dellie maehtebe hov mietiemoerem veanhtadidh dejnie barkojne mah daelie juhtieminie jïh lissiehtamme saemiepolitihkeles syjhtedassh,  saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta, jïh tjïerteste Bondevik 2-reerenassen nuelesne, gusnie KrÅå, Åelkiesbielie jïh Gårroehbielie lin meatan, gaskem jeatjah finnmaarhkelaake, konsultasjovnevuekieh jïh Saemien tsïeglh böötin.

– Mijjieh annje gellie krïevije aamhtesi uvte tjåadtjobe mah leah mijjen saemiej bïjre, jïh hævvi veanhtadimmieh utnebe akte orre reerenasse hijven illedahkh vadta mijjese saemide, Keskitalo minngemosth jeahta.

Saemiedigkieraerien lahtestimmieh reerenasserååresjimmide Granavoldesne

Saemiedigkieraerie reerenassen politihkeles våaroemasse vuesehte Jeløyeste tsïengelen 14. b. 2018 gusnie tjåådtje reerenasse sæjhta:

  • Saemiedigkiem jïh konsultasjovneöörnegem vaarjelidh Saemiedigkien jïh reerenassen gaskem
  • Dam guhkiebasse barkoem salkehtimmeste NBS 2007:13 Orre saemiereakta (Saemiereaktamoenehtse 2) jåerhkedh, gusnie laakenænnoestimmie konsultasjovnijste prioriteradamme sjædta boelhken aalkoelisnie.
  • Saemien jielemem evtiedidh, daan nuelesne fealadasse, ektiedamme saemien kultuvrese jïh aerpievuekien jieliemidie
  • NBS 2016:18 Vaajmoegïele bæjjese fulkedh Saemiedigkine ektine.
  • Akten orre budsjedteöörnegen åvteste barkedh Saemiedægkan.
  • Vuelietjaelemen jïh ratifiseradimmien åvteste barkedh Noerhtelaanti Saemiekonvensjovneste.

Saemiedigkieraerie vihteste Jeløya-våarome aktem hijven betniem beaja akten politihkese mij maahta saemien kultuvrem, gïelh, siebriedahkem jïh saemien jielemh gorredidh jïh evtiedidh. Dïhte guhkiebasse barkoe juhtieminie, men annje naa jeenje aajmene åvtelen ulmide jakseme.

Saemiedigkieraerie veanhta akte orre reerenassevåarome gaskem jeatjah byöroe tjïertestidh reerenasse sæjhta:

  • Aktem dahkoesoejkesjem vædtsoesvoeten vööste saemien siebriedahkine darjodh juvnehtimmiej mietie Saemiedigkeste, njieljie EN-årgaanh, NIM jïh LDO.
  • Barkedh akten gamte gïehtjedimmien åvteste båatsoelaakeste mij legitimiteetem jieliemisnie jïh saemien siebriedahkesne gorrede.
  • Evalueradimmiem mineraalelaakeste (Nordtveit-moenehtse) bæjjese fulkedh aktine laakebarkojne.
  • Mearoevåarhkoem nyöjhkedh, daan nuelesne minngemosth ijje jiehtedh Nussir-prosjektese Repparfjordesne Finnmaarhkesne.
  • Juvreliktemem bæjjese fulkedh aktine tjïelke juvrepolitihkine mij aalkoejielemi jieledetsiehkieh gorrede.
  • Laakine vihtiestidh mearoesaemiej jïh mearoeårroji histovrijes reaktam gööledh juvnehtimmiej mietie NIM:ste jïh EN:årgaanijste, jïh prioriteradidh mearoevïnhtsi nuepiem jieliemassem göölemistie åadtjodh.
  • Åarjelsaemien stoerredigkiebïevnesem darjodh.
  • Aktem tjïelke jïh baadtjohke klijmapolitihkem utnedh gusnie aalkoealmetji ïedtjh jïh aerpievuekien daajroe gorresuvvieh, seamma tïjjen goh sjïehtedimmiestrategijh maehtieh aelkedh.
  • Saetniedehtemem hoksedh aktede ektie gåeteste Beaivváš nasjonaale teataerasse jïh Saemien jåarhke- jïh båatsoeskuvlese; jïh soejkesjimmine aelkedh aktede gåeteste saemien tjeahpoemuseumasse.
  • Gorredidh guktie bååstedeserteme saemien kultuvreaerpien daevierijstie saemien institusjovnide rïektesisnie sjugniehtåvva (Bååstedeprosjekte).

+ Forventninger om samepolitiske ambisjoner i ny regjeringsplattform

For tiden pågår det regjeringsforhandlinger på Granavolden på Hadeland, og i den sammenhengen har sametingsrådet sendt en liste til forhandlingspartene med en oversikt over saker som sametingsrådet mener bør innarbeides i en ny regjeringserklæring, skriver Sametinget i en pressemelding.

– Da Venstre tiltrådte regjeringen i fjor løste det seg endelig for det sørsamiske kulturbygget Saemien Sijte på Snåsa. Med KrF tilbake i regjering er det all grunn til å vente både god framdrift i pågående arbeid og økte samepolitiske ambisjoner, sier sametingspresident Aili Keskitalo, og viser til at under Bondevik 2-regjeringen, utgått av KrF, Høyre og Venstre, kom blant annet finnmarksloven, konsultasjonsprosedyrene og de Samiske veivisere på plass.

– Vi står fortsatt ovenfor mange krevende saker som gjelder oss samer, og det er klart at vi har forventninger om at en ny regjeringssammensetning gir positive resultater for oss samer, avslutter Keskitalo.

Sametingsrådets innspill til regjeringsforhandlingene på Granavolden

Sametingsrådet viser til regjeringens politiske plattform fra Jeløya 14. januar 2018 hvor det fremgår at regjeringen vil:

  • Bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget og regjeringen.
  • Fortsette arbeidet med å følge opp NOU 2007:13 Den nye sameretten (Samerettsutvalget 2), hvor lovfesting av konsultasjoner prioriteres først i perioden.
  • Utvikle samisk næringsliv, herunder reiseliv, knyttet til samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringer.
  • Følge opp NOU 2016:18 Hjertespråket sammen med Sametinget.
  • Arbeide for en ny budsjetteringsordning for Sametinget.
  • Arbeide for undertegning og ratifisering av Nordisk Samekonvensjon.

Sametingsrådet konstaterer at Jeløya-plattformen legger et godt grunnlag for en politikk som kan sikre og utvikle samisk kultur, språk, samfunn og samiske næringer. Oppfølgingsarbeidet er i gang, men det gjenstår fortsatt en del før målene er nådd.

Sametingsrådet mener at en ny regjeringsplattform blant annet bør uttrykke at regjeringen vil:

  • Utarbeide en handlingsplan mot vold i samiske samfunn i tråd med anbefalinger fra Sametinget, fire FN-organer, NIM og LDO.
  • Arbeide for en bred gjennomgang av reindriftsloven som sikrer legitimitet i næringen og det samiske samfunnet.
  • Følge opp evalueringen av mineralloven (Nordtveit-utvalget) med et lovarbeid.
  • Forby sjødeponi, herunder endelig nei til Nussir-prosjektet ved Repparfjord i Finnmark.
  • Følge opp rovdyrsforliket med en tydelig rovdyrpolitikk som sikrer primærnæringenes levekår.
  • Lovfeste sjøsamenes og kystbefolkningens historiske rett til fiske i tråd med anbefalinger fra NIM og FN-organer, og prioritere kystflåtens mulighet til å gjøre et levebrød av fiskeriene.
  • Utarbeide en sørsamisk stortingsmelding.
  • Føre en tydelig og ambisiøs klimapolitikk der urfolksinteresser og tradisjonell kunnskap ivaretas, samtidig som tilpasningsstrategier kan iverksettes.
  • Sikre realisering av et samlokalisert nybygg for Beaivváš samisk nasjonalteater og Samisk videregående skole og reindriftsskole; og starte opp planlegging av bygg til et samisk kunstmuseum.
  • Sikre realisering av tilbakeføringen av samiske kulturarvgjenstander til samiske institusjoner (Bååstede-prosjektet).