+ Deltar på Nederlands største reiselivsmesse

Røros Hotell er en av representantene fra Trøndelag som deltar på Nederlands største reiselivsmesse. En trøndersk delegasjon er fra 09. – 13. januar på plass i Utrecht i Nederland, for å delta på Vakantiebeurs. De besøkende til messen er stort sett nederlendere, men messen har også tilreisende fra Belgia og nordvest Tyskland, skriver Trøndelag Reiseliv i en pressemelding. 

Trøndelag stiller sterkt på messen

Blant de trønderske deltakerne finner vi Røros Hotell, Visit Innherred, Kystriksveien Reiseliv og flere aktører fra Oppdal, blant annet Visit Oppdal, Oppdal Safari, Granmo Camping, Oppdal Gjestetun Hotell og Bjerkeløkkja. Delegasjonen fra Trøndelag står på stand sammen med andre reiselivsaktører fra Norge, og det er Trøndelag Reiseliv som har koordinert hele den norske standen.

Største forbrukermesse innen reiseliv

Vakantiebeurs i Utrecht er Nederlands største forbruker- og bransjemesse for turisme, og blir arrangert for 49. gang i 2019.  Flere av de som besøker messen har vært i Norge tidligere. Messen er derfor en god påvirkningskanal for å selge Trøndelag til nederlendernes neste Norgesferie. Gjennom deltakelse på Vakantiebeurs oppretter og pleier utstillerne verdifulle bransje- og pressekontakter, i tillegg til å oppdatere kunnskapen om trender og markeder.

En nederlandsk turist legger i gjennomsnitt igjen 1260 NOK pr døgn. (Tall fra Innovasjon Norges turistundersøkelse i 2016) Det vil si at det ble lagt igjen godt over 35 millioner kroner fra nederlandske tilreisende i Trøndelag i 2018.

Karin Fuglem, salgs- og markedskoordinator i Trøndelag Reiseliv, sier at Trøndelag er fint for utenlandske gjester:

En stor del av nederlenderne som legger ferien sin til Norge er i alderen 50+, og ikke like aktive på internett som sine jevnaldrende i Norge. Derfor bruker mange fortsatt turoperatører og reisebyråer for å bestille sin Norgesferie. Trøndelag er midt i blinken for utenlandske gjester. Regionen er fortsatt ukjent, men har utviklet mange unike og autentiske opplevelser, og er litt «off the beaten track» som oppleves som noe positivt

På reiselivsmesse i Nederland.

+ Veanhtadimmieh saemiepolitihkeles syjhtedassi bïjre orre reerenassevåaroemisnie

Daelie reerenasserååresjimmieh juhtieminie Granavoldesne Hadelandesne, jïh daan sjïekenisnie saemiedigkieraerie aktem læstoem rååresjimmieguejmide seedteme aktine bijjieguvvine aamhtesi bijjeli mah saemiedigkieraerie veanhta byöroeh meatan vaaltasovvedh akten orre reerenassebæjhkoehtimmien sïjse.

– Gosse Gårroehbielie meatan sjïdti reerenassesne dæjman dellie saahtah loeveni åarjelsaemien kultuvregåatan Saemien Sijte Snåasesne. Gosse Kristeles Åålmegekrirrie lea bååstede reerenassesne dellie maehtebe hov mietiemoerem veanhtadidh dejnie barkojne mah daelie juhtieminie jïh lissiehtamme saemiepolitihkeles syjhtedassh,  saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta, jïh tjïerteste Bondevik 2-reerenassen nuelesne, gusnie KrÅå, Åelkiesbielie jïh Gårroehbielie lin meatan, gaskem jeatjah finnmaarhkelaake, konsultasjovnevuekieh jïh Saemien tsïeglh böötin.

– Mijjieh annje gellie krïevije aamhtesi uvte tjåadtjobe mah leah mijjen saemiej bïjre, jïh hævvi veanhtadimmieh utnebe akte orre reerenasse hijven illedahkh vadta mijjese saemide, Keskitalo minngemosth jeahta.

Saemiedigkieraerien lahtestimmieh reerenasserååresjimmide Granavoldesne

Saemiedigkieraerie reerenassen politihkeles våaroemasse vuesehte Jeløyeste tsïengelen 14. b. 2018 gusnie tjåådtje reerenasse sæjhta:

  • Saemiedigkiem jïh konsultasjovneöörnegem vaarjelidh Saemiedigkien jïh reerenassen gaskem
  • Dam guhkiebasse barkoem salkehtimmeste NBS 2007:13 Orre saemiereakta (Saemiereaktamoenehtse 2) jåerhkedh, gusnie laakenænnoestimmie konsultasjovnijste prioriteradamme sjædta boelhken aalkoelisnie.
  • Saemien jielemem evtiedidh, daan nuelesne fealadasse, ektiedamme saemien kultuvrese jïh aerpievuekien jieliemidie
  • NBS 2016:18 Vaajmoegïele bæjjese fulkedh Saemiedigkine ektine.
  • Akten orre budsjedteöörnegen åvteste barkedh Saemiedægkan.
  • Vuelietjaelemen jïh ratifiseradimmien åvteste barkedh Noerhtelaanti Saemiekonvensjovneste.

Saemiedigkieraerie vihteste Jeløya-våarome aktem hijven betniem beaja akten politihkese mij maahta saemien kultuvrem, gïelh, siebriedahkem jïh saemien jielemh gorredidh jïh evtiedidh. Dïhte guhkiebasse barkoe juhtieminie, men annje naa jeenje aajmene åvtelen ulmide jakseme.

Saemiedigkieraerie veanhta akte orre reerenassevåarome gaskem jeatjah byöroe tjïertestidh reerenasse sæjhta:

  • Aktem dahkoesoejkesjem vædtsoesvoeten vööste saemien siebriedahkine darjodh juvnehtimmiej mietie Saemiedigkeste, njieljie EN-årgaanh, NIM jïh LDO.
  • Barkedh akten gamte gïehtjedimmien åvteste båatsoelaakeste mij legitimiteetem jieliemisnie jïh saemien siebriedahkesne gorrede.
  • Evalueradimmiem mineraalelaakeste (Nordtveit-moenehtse) bæjjese fulkedh aktine laakebarkojne.
  • Mearoevåarhkoem nyöjhkedh, daan nuelesne minngemosth ijje jiehtedh Nussir-prosjektese Repparfjordesne Finnmaarhkesne.
  • Juvreliktemem bæjjese fulkedh aktine tjïelke juvrepolitihkine mij aalkoejielemi jieledetsiehkieh gorrede.
  • Laakine vihtiestidh mearoesaemiej jïh mearoeårroji histovrijes reaktam gööledh juvnehtimmiej mietie NIM:ste jïh EN:årgaanijste, jïh prioriteradidh mearoevïnhtsi nuepiem jieliemassem göölemistie åadtjodh.
  • Åarjelsaemien stoerredigkiebïevnesem darjodh.
  • Aktem tjïelke jïh baadtjohke klijmapolitihkem utnedh gusnie aalkoealmetji ïedtjh jïh aerpievuekien daajroe gorresuvvieh, seamma tïjjen goh sjïehtedimmiestrategijh maehtieh aelkedh.
  • Saetniedehtemem hoksedh aktede ektie gåeteste Beaivváš nasjonaale teataerasse jïh Saemien jåarhke- jïh båatsoeskuvlese; jïh soejkesjimmine aelkedh aktede gåeteste saemien tjeahpoemuseumasse.
  • Gorredidh guktie bååstedeserteme saemien kultuvreaerpien daevierijstie saemien institusjovnide rïektesisnie sjugniehtåvva (Bååstedeprosjekte).

+ Forventninger om samepolitiske ambisjoner i ny regjeringsplattform

For tiden pågår det regjeringsforhandlinger på Granavolden på Hadeland, og i den sammenhengen har sametingsrådet sendt en liste til forhandlingspartene med en oversikt over saker som sametingsrådet mener bør innarbeides i en ny regjeringserklæring, skriver Sametinget i en pressemelding.

– Da Venstre tiltrådte regjeringen i fjor løste det seg endelig for det sørsamiske kulturbygget Saemien Sijte på Snåsa. Med KrF tilbake i regjering er det all grunn til å vente både god framdrift i pågående arbeid og økte samepolitiske ambisjoner, sier sametingspresident Aili Keskitalo, og viser til at under Bondevik 2-regjeringen, utgått av KrF, Høyre og Venstre, kom blant annet finnmarksloven, konsultasjonsprosedyrene og de Samiske veivisere på plass.

– Vi står fortsatt ovenfor mange krevende saker som gjelder oss samer, og det er klart at vi har forventninger om at en ny regjeringssammensetning gir positive resultater for oss samer, avslutter Keskitalo.

Sametingsrådets innspill til regjeringsforhandlingene på Granavolden

Sametingsrådet viser til regjeringens politiske plattform fra Jeløya 14. januar 2018 hvor det fremgår at regjeringen vil:

  • Bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget og regjeringen.
  • Fortsette arbeidet med å følge opp NOU 2007:13 Den nye sameretten (Samerettsutvalget 2), hvor lovfesting av konsultasjoner prioriteres først i perioden.
  • Utvikle samisk næringsliv, herunder reiseliv, knyttet til samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringer.
  • Følge opp NOU 2016:18 Hjertespråket sammen med Sametinget.
  • Arbeide for en ny budsjetteringsordning for Sametinget.
  • Arbeide for undertegning og ratifisering av Nordisk Samekonvensjon.

Sametingsrådet konstaterer at Jeløya-plattformen legger et godt grunnlag for en politikk som kan sikre og utvikle samisk kultur, språk, samfunn og samiske næringer. Oppfølgingsarbeidet er i gang, men det gjenstår fortsatt en del før målene er nådd.

Sametingsrådet mener at en ny regjeringsplattform blant annet bør uttrykke at regjeringen vil:

  • Utarbeide en handlingsplan mot vold i samiske samfunn i tråd med anbefalinger fra Sametinget, fire FN-organer, NIM og LDO.
  • Arbeide for en bred gjennomgang av reindriftsloven som sikrer legitimitet i næringen og det samiske samfunnet.
  • Følge opp evalueringen av mineralloven (Nordtveit-utvalget) med et lovarbeid.
  • Forby sjødeponi, herunder endelig nei til Nussir-prosjektet ved Repparfjord i Finnmark.
  • Følge opp rovdyrsforliket med en tydelig rovdyrpolitikk som sikrer primærnæringenes levekår.
  • Lovfeste sjøsamenes og kystbefolkningens historiske rett til fiske i tråd med anbefalinger fra NIM og FN-organer, og prioritere kystflåtens mulighet til å gjøre et levebrød av fiskeriene.
  • Utarbeide en sørsamisk stortingsmelding.
  • Føre en tydelig og ambisiøs klimapolitikk der urfolksinteresser og tradisjonell kunnskap ivaretas, samtidig som tilpasningsstrategier kan iverksettes.
  • Sikre realisering av et samlokalisert nybygg for Beaivváš samisk nasjonalteater og Samisk videregående skole og reindriftsskole; og starte opp planlegging av bygg til et samisk kunstmuseum.
  • Sikre realisering av tilbakeføringen av samiske kulturarvgjenstander til samiske institusjoner (Bååstede-prosjektet).

+ Skal gi europeere smaken av fjellet

Fjell Norge er igjen plukket ut som én av tre regioner som skal representere Norge under Internationale Grüne Woche i Berlin 2019. Fjellområdene, som strekker seg fra Røros-traktene i nord til Setesdal i sør skal med dette fremme fjellets smaker og opplevelser for andre år på rad, på en av verdens største mat- og reiselivsmesser, skriver Innovasjon Norge i en pressemelding.

Debuten på Internationale Grüne Woche i fjor, ga mersmak for Fjell Norge. Vi har tro på at vår kombinasjon av ren og trygg lokalmat, bærekraftig landbruk og opplevelser helt tett på naturen er høyst salgbar i Berlin, sier Kari Randen, daglig leder i Fjellnettverket, som er prosjekteier for Fjell Norges deltakelse.

Levende bygder og kulturlandskap

De 24 deltakerbedriftene som er plukket ut fra Fjell Norge strekker seg over fem fylker, men Randen mener de har en klar fellesnevner:Våre deltakere representerer levende fjellbygder med stolte tradisjoner. Lokale matprodusenter tilbyr både tradisjonell bondekost og rustikk gourmetmat, og osteprodusentene i regionen er i ferd med å yste seg inn i verdenseliten. I kombinasjon med opplevelsestilbydere spesialisert på utendørsaktiviteter tett på dyr og natur, mener vi at vi har en formel som treffer reiselivstrendene, sier Randen.

Hans Brimi er hovedkokk på Fjell Norge sin stand og tar med seg en rekke eksklusive råvarer som gir maten som blir servert en smak av fjellet. Blant annet står vilt, rakfisk, bær, saftige og sylta grønnsaker og en rekke oster fra Ostebygda på menyen.

Fremtidens fjellgenerasjon

I tillegg til etablerte mat- og reiselivsbedrifter har Fjell Norge invitert med seg hele fem kokkelærlinger fra regionen.

Vår deltakelse på Internationale Grüne Woche har en agenda som også strekker seg utover messedagene i Berlin. Det er viktig for oss at den yngre generasjonen skal få oppleve etterspørsel og forventninger fra sultne og reiselystne europeere og bygge stolthet for det vi kan tilby i Fjell Norge også i fremtiden, sier Randen.

Deltakere

Deltakere fra Hedmark: Røroskjøtt, Fishspot, Søberg Gård
Deltakere fra Oppland: Brimi sæter, Opplæringskontoret Brimi-Kjøken, Valbjør Gard, Noraker Gård, Piltingsrud gard
Deltakere fra Buskerud: Farmen Fløtterud, Langedrag Naturpark, Harahorn, Bardøla Høyfjellshotell, Ostebygda, Fausko Gjestegard
Deltakere fra Telemark: Stordalen Gardsbruk, Morgedal Hotell, Bø Hotell, Telemark Opplevelser, Landsverk Gaard
Deltakere fra Aust Agder: Dølen Hotel, Bratt Friluftsliv, Setesdal Lefser og Braud, Elgtun

Internationale Grüne Woche 2019 (IGW) arrangeres i Berlin mellom 18. – 27. januar. Dette er 84. gang messen arrangeres. IGW er en av verdens største messer for mat, gartneri og landbruk.
På nasjonale stands presenteres matkulturer fra nærmere 65 land. Totalt deltar rundt 1,700 utstillere med over 100,000 produkter fra hele verden. Det ventes rundt 400 000 besøkende.
Norge deltar på messen for 32. gang i 2019
Innovasjon Norge, i samarbeid med den norske ambassaden i Berlin er ansvarlig for den norske deltakelsen under IGW, på oppdrag fra Landbruks -og matdepartementet.
I 2019 vil det være rundt 90 utstillere fra tre regioner i Norge. Nord Norge, Trøndelag og Fjell Norge representerer i år Norge, norsk matkultur og reiseliv i Berlin.
Fjellnettverket har tatt initiativ til å samle aktørene i fjellområdene for å styrke mat og reiseliv. Fjell Norge deltar som egen region for andre gang i 2019. I år deltar Fjell Norge med 24 utstillere.
Regionene har utarbeidet egne menyer og vil servere lokale delikatesser og smaksprøver til matinteresserte fra hele verden. Fjell Norge har satt sammen en meny med 15 retter med de beste råvarene og produktene fra regionen. Over 30 produsenter leverer varer til menyen.
Deltakelsen fra Fjell Norge på Internationale Grüne Woche skal bygge fjellområdene som mat- og reiselivsnasjon. Målet er å styrke regional matkultur og reiseliv gjennom nettverksbygging, innovasjon og produktutvikling.

Fjellnettverket er et politisk nettverk for kommuner, regionråd og fylkeskommuner i Sør-Norge der fjellet er en viktig del av ressursgrunnlaget. Nettverket arbeider for å sette viktige spørsmål for fjellbygdene på dagsorden for å skape livskraftige bygder.Fjell Norge som egen region på Internationale Grüne Woche er en del av arbeidet til Fjellnettverket for å øke verdiskapingen rundt mat og opplevelser i fjellkommuner. Deltagelsen i Berlin er en del av en satsing for å styrke fjellområdene som reiselivs- og matdestinasjon.





+ Ønsker kloke hoder til verksted

Røros kommune skal remerkes som Bærekraftig reisemål i april 2019. Arbeidsgruppa inviterer nå inn til en temakveld i felleskap, og håper å samle flest mulig kloke hoder for en engasjerende aften på Storstuggu, skriver Destinasjon Røros, Røros kommune og Rørosregionen Næringshage i en pressemelding. 

Verksted og info om Miljøfyrtårn

Arbeidsgruppa for remerking av Røros som Bærekraftig reisemål ble opprettet i fjor høst, for å sørge for at kommunen kan beholde bærekraftsmerket også etter april. Nå trenger gruppa hjelp. Mandag 14. januar, fra 1800 til 2100, handler det om bærekraftig reiselivsutvikling på Storstuggu, og gruppa ber alle interesserte om å melde seg på.

– Alle er velkommen! Alle som jobber i tilknytning til reiselivet, enten direkte eller indirekte, eller som bare er interessert i at Røros fortsetter å være et godt sted å besøke, jobbe og leve, sier Sigrid M. Jansen, prosjektleder i arbeidsgruppa og rådgiver ved Rørosregionen Næringshage.

Hun lover et interessant og engasjerende program:

– Det blir en kombinasjon av infomøte og innspillsverksted. Vi vil fortelle om bærekraftsarbeidet på Røros og om merkeordningen, og det blir en egen bolk med konkret informasjon om sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn, hva disse er godt for og hvordan man går frem for å bli sertifisert. Det er gratis å delta, så hvis du har lurt på om dette kan være noe for deg, har du sjansen nå!

Skal lage handlingsplan

Sentralt i arbeidet er handlingsplanen for bærekraftig reiselivsutvikling. Sigrid fortsetter:

– Dette er helt klart det viktigste punktet på programmet vårt. Vi skal lage en handlingsplan for hvordan reiselivet på Røros kan utvikle seg i en mer bærekraftig retning. Denne planen skal ha helt konkrete tiltak, og både kommunen og Destinasjon Røros har forpliktet seg til å følge den opp. Men hva skal disse tiltakene være? Det kan ikke vi bestemme alene, sier hun.

En del av kvelden er derfor satt av til innspillsverksted med idémyldring i grupper. De påmeldte får utdelt ulike tema og skal diskutere seg frem til hva man kan gjøre for å drive utviklingen av reiselivet i riktig retning. Innspillene som samles inn i løpet av kvelden vil bli brukt til å sette opp handlingsplanen.

– Jo flere kloke hoder som bidrar, jo bedre! Dette er din sjanse til å være med å bestemme hva kommunen og destinasjonsselskapet skal fokusere på videre, avslutter Sigrid.

Forankring i kommunen

At handlingsplanen skal følges opp er et krav i merkeordningen, og Røros kommune har forpliktet seg til å støtte dette arbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel, kommunens øverste plandokument, har pekt ut bærekraftig reiselivsutvikling som et eget delmål for perioden 2016 – 2028. Også strategisk næringsplan, som gjelder for 2017 – 2029, har reiselivet som eget hovedinnsatsområde.

– At reiselivet er en viktig næring for Røros kommune er det ingen tvil om, og at utviklingen må være bærekraftig er egentlig selvsagt. Kommunen er overbevist om at merkeordningen for Bærekraftig reisemål er et nyttig verktøy for å styre utviklingen i den retningen vi tror er den beste på lang sikt, og derfor engasjerer vi oss i arbeidet for å beholde merkingen, understreker næringssjef Ole-Kjetil Lagaard.

Hva er bærekraft?

Bærekraft er et populært ord og en fin merkelapp. Men hva betyr det egentlig?

– Bærekraft er å drive på en slik måte at vi kan fortsette med det vi gjør, på ubestemt tid, uten at vi ødelegger grunnlaget for drifta, sier reiselivssjef Tove Martens. – Enkelt sagt handler det om at vi ikke sager av greina vi sitter på, smiler hun.

– Reiselivet på Røros er tett knyttet opp til verdensarven, og det at vi må tenke på bevaring av denne, både av bygninger, kultur, og plassens egenart, er godt innarbeidet hos dem som jobber i turistnæringa. Å være et Bærekraftig reisemål betyr at vi utvider denne tankegangen til et mer helhetlig perspektiv, sier Tove, og utdyper videre: – Merkeordningen skal hjelpe oss å jobbe med å bruke kulturarven og naturressursene våre på en bærekraftig måte, samtidig som vi tar vare på sosiale verdier og har en levedyktig økonomi. Røros skal være et godt sted for alle, enten de er besøkende eller fastboende. Hensynet til turistene skal ikke ødelegge for lokalsamfunnet, og vi som lever av de besøkende skal ha gode og trygge arbeidsplasser, både nå og i framtida. Her må vi spille på lag, avslutter hun.

Fakta: 

Merkeordningen «Bærekraftig reisemål» eies av Innovasjon Norge. Ordningen er et verktøy for systematisk arbeid og et redskap for utvikling. Merket betyr at destinasjonen over tid prioriterer målet om økt bærekraft, ikke at stedet er bærekraftig.

For å kunne få merket må reisemålene besvare Standard for Bærekraftig Reisemål. Denne er utformet for å sikre målrettet arbeid for bærekraftig utvikling innen tre hovedområder: Bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet.

Røros kommune ble sertifisert som bærekraftig reisemål som en av fire piloter i 2013. Røros må remerkes innen utgangen av april 2019 for å beholde merket. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Røros kommune, Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage as har fått ansvaret for å gjennomføre prosessen.

FN definerer bærekraftig utvikling som «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».

Temakveld Bærekraftig reisemål avholdes på Storstuggu, 14.januar,  Arrangementet er gratis, og det er påmelding på e-post til Næringshagen innen 11.januar.