Politikk

Boplikt: Forskjell på Risør og Røros

av

-Hveem bringer mange interessante argumenter til torgs om boplikt, men han bommer på målet ved at han ikke kjenner lokale forhold, skriver Per Morten Hoff i dette debattinnlegget. 

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger, og er et svar på et intervju med Dag Jørgen Hveem, advokat og førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved UIA og Handelshøyskolen BI. Debattinnlegget er skrevet av Per Morten Hoff.

Boplikt: Forskjell på Risør og Røros
Om Risør er sammenligningsgrunnlaget så blir det helt feil. Risør er en svært idyllisk og attraktiv sommerdestinasjon, hvor folk med mye penger er villige til å betale nærmest astronomiske summer for en attraktiv beliggenhet. I Risør er det fullt trykk om sommeren, og dødt ellers. For de var det svært nødvendig å innføre boplikt for at store deler av bebyggelsen i sentrum og langs sjøen, ikke skulle ende som fritidsboliger. 

Personlig er jeg for boplikt, men ikke boplikt ved arv. Det er et svært inngripende tiltak. Det er vakkert i Feragen, eller ved Valset, men det er neppe noen som vil bla opp 10-40 millioner kroner for et gammelt hus der, slik tilfellet er i Risør. 

Røros blir ikke attraktivt for unge mennesker ved å bruke tvang og Hveem er også inne på dette. Innlåsing virker svært lite lokkende på unge personer. Et annet viktig forhold er at Røros er et verdensarvsted. Det er sterke begrensninger på hva man kan gjøre av modernisering av hus i Røros sentrum. 

Boplikt må håndheves. Det har ikke Røros kommune gjort. Derfor har det også sklidd ut. I saksgrunnlaget skriver Røros kommune: «Boplikt ved arv forenkler oppfølgingen og håndhevelse av boplikten og det spares ressurser, som kan benyttes til andre oppgaver.» Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunen. De har unnlatt å gjøre jobben sin, og roper på en ordning som skjerper forskriften, og fritar kommunen for en jobb, de burde ha gjort. 

Bivirkningen er at boligeierne i kommunen risikerer en betydelig økonomisk smell. Kommunen prøver å stjele pengene våre i fullt dagslys, fordi de ikke evner, eller orker å følge opp en forskrift de selv har laget – dagens boplikt. Kommunen virker livredd for å påta seg en oppgave som helt klart ligger til kommunen. De har rett og slett gjort alt de kan for å fjerne en vurdering av dagens boplikt, og heller dytte en tung byrde over på innbyggerne.

Hvor vanskelig er det å følge opp boplikten? En rekke kommuner har greid det. De har tilgang til folkeregisteret, eiendomsregisteret, samt at alle eiendomsoverdragelser er offentlige. Kommunen er ansvarlig for henting og tømming av søppel. Er det tom søppelkasse mange måneder på rad, er det kanskje grunn for å sjekke om boligen brukes som fritidsbolig.

Det er verdt å merke seg at stadig flere kommuner fjerner boplikten. Den har ikke fungert etter hensikten. En større offentlig undersøkelse konkluderte med at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt, enn i kommuner uten. Undersøkelsen tok for seg samtlige kommuner som hadde innført boplikt (Aanesland, Holm, Labugt ved Norges Landbrukshøgskole.)

Hensikten med forskriften som gjorde det mulig for kommunene å innføre boplikt var å hindre at bolighus, ble feriehus. Det ligger ikke under forskriften å bruke boplikt til å drive sosial utjamning. Hveem snakker om at boplikt ved arv, kan gjøre det attraktivt for yngre boligsøkere, fordi boligprisene vil synke.  På Røros stemmer dette dårlig overens med virkeligheten. Skal du kjøpe en gammel bolig, kreves det betydelig med kapital for å oppgradere boligen til den standarden yngre mennesker ønsker seg. Med skyhøye strømpriser er det heller ikke noen lottogevinst å kjøpe en trekkfull bolig fra 1700-tallet. Røros er ikke Risør. Innføres boplikt ved arv, vil boliger bli tvunget ut i markedet for salg. Det vil ramme alle boligeiere på Røros ved at verdien på boligene vil synke drastisk. Men det har også en annen effekt. Leiemarkedet vil bli vesentlig trangere. Tvang er ikke veien å gå for å gjøre Røros til et attraktivt bosted. Med håndheving av dagens ordning er det fullt mulig å opprettholde et levende sentrum med lys i glasa. 

Ny leder valgt i Røros Venstre

av

Røros Venstre har i et ekstraordinært styremøte valgt ny leder i partilaget.

Tidligere leder Sofie Gjesdahl Noach har bedt seg fritatt fra vervet i forbindelse med at hun bytter jobb, og vil ha Trondheim som sitt nye arbeidssted.

Møtet valgte Per Morten Hoff, som ny leder av Røros Venstre. Hoff sier i en uttalelse at partiet har som målsetting å stille en sterk liste med kandidater til kommunevalget neste år, og at Røros Venstre nå jobber aktivt med rekruttering. Arbeidet med å lage et godt og tydelig lokalt program vil starte rett over nyttår. 

– Det gleder meg at Venstre har hatt en klar og tydelig stemme i kommunestyret på Røros med Per Arne Gjelsvik, uttaler Hoff. Venstre motiveres av, og verdsetter kompetanse og ønsket er selvsagt å få inn flere representanter i kommunestyret, slik at vi kan fronte både Venstres kampsaker, og ikke minst viktige lokale saker, skriver Per Morten Hoff i sin uttalelse. 

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

av

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

Leserinnlegg: Bibliotek og byutvikling

av

Leserinnlegg av Hanne Hauge, Røros SV

Og hvorfor det er riktig å legge biblioteket på Nilsenhjørnet

Har vi råd til nytt bibliotek på Nilsenhjørnet? Kan biblioteket legges til Prix-tomta? Bør vi ikke heller bruke penger på skole og helse? Det er mange spørsmål som har blitt reist i forbindelse med plassering av nytt bibliotek. Noen spørsmål er bedre enn andre, men alle fortjener en runde i tenkeboksen. Og etter mye tenking og rapportlesing har jeg kommet fram til mitt soleklare svar. JA – vi har råd, og vi både kan og bør legge biblioteket til Nilsenhjørnet!

En kommunes oppgave er å levere gode tjenester til innbyggerne sine. Det koster penger. En politikers oppgave er å forvalte og fordele pengene på den beste måten. Noen ganger er det beste valget å investere, selv om det på kort sikt ikke gir skolebøker eller flere varme hender. Men på lang sikt sikt kan det sikre og styrke kommunens økonomi, og gi et større økonomisk handlingsrom enn før investeringen. Jeg mener det er god og framoverlent forvaltning å investere penger i Røros sentrum. Kjerkgata og Bergmannsgata er vår fremste salgsvare, sammen med kultur og natur. Uten turistnæringa blir kommunekassa tom fortere enn vi rekker å si turistdestinasjon og kulturkommune. For å være attraktive for besøkende må vi ha handel og aktivitet i sentrumsgatene våre, det er ikke nok å vifte med verdensarvstatusen og ønske velkommen i gruva.

De siste årene er det gjort flere analyser og rapporter på oppdrag fra norske byer, som vil ha svar på hva som skal til for å styrke sentrum som handelsarena. Analysen som Røros kommune har fått gjennomført, kan leses på kommunens hjemmesider. I disse rapportene pekes det på ulike suksessfaktorer. For eksempel: Beboere i sentrumsgårdene. Gåavstander. Aktiviteter for hele familien. Opplevelser i tillegg til handel. Variasjon i butikktilbudet. Blant annet. På Røros er det mange fristelser for handleglade damer på tur, men hvor er tilbudene for barn? Eller til de som ikke er så glade i butikker? Her kan biblioteket få en nøkkelfunksjon, og utvikles til å bli en opplevelsesarena. Mye skjer på biblioteket allerede, og nye aktiviteter kan legges til i det nye bygget. Høytlesing for barn. Visning av Falkbergetfilmer. Temaforedrag. Forfattermøter. Maling av påskeegg, eller kanskje påskeeggjakt i gata? Mulighetene står i kø hvis vi tør å satse på dem. Og gevinsten er at økt aktivitet på biblioteket genererer økt besøk i gata.

Jeg tilbringer somrene på sørlandet. Rad på rad ligger de gamle sørlandsbyene med tomme butikklokaler i sentrum, og store kjøpesentre en liten biltur unna. Jeg tror neppe det er resultat av en bevisst politisk satsing på nedbygging. Men det kan være på grunn av mangel på aktiv politisk handling. Det trenger ikke skje hos oss. Et bibliotek i sentrum kan bli en vitamininnsprøytning for aktiviteten i gata, og et viktig ledd i styrkingen av sentrum som handelsarena. Det er viktig for turistdestinasjonen Røros. Økt turisme gir inntekter og arbeidsplasser. Flere innbyggere gir økte rammeoverføringer fra staten. Som igjen kan brukes på gode tjenester til kommunens innbyggere.

Derfor – JA til bibliotek på Nilsenhjørnet. Fordi vi ikke har råd til å si nei.

Skolene på Røros trenger ordentlige løsninger – ikke symbolpolitikk

av

Leserinnlegg av Ida Østby

Aller, aller først: Jeg synes det er bra at Høyres Rob Veldhuis igjen tar opp debatten om situasjonen på skolene på Røros. Dette er tross alt skoler jeg selv har gått på. Jeg ble født her i 2000, gikk på barnehage her fra 2003 til 2006 og fullførte tiende ved Røros Ungdomsskole i 2016. Så, når han snakker om gamle lærebøker og underfinansiering så vet jeg, i alle fall delvis, hva han snakker om.

Av Røros kommunes 5570~ innbyggere er det antageligvis nøyaktig 0 personer som synes at situasjonen er bra. Høyre foreslår å ta penger fra Biblioteksprosjektet også sette det inn i skolene, som om det på magisk vis kommer til å løse problemet. Det hadde antageligvis bidratt til å gjøre noen ting litt mer overkommelig, men det er ikke slik at det er Biblioteket plutselig har brakt skolesektoren inn i vansker. Jeg husker skolesektoren som underfinansiert når jeg gikk på skolen, og. 

Noe av bildet er selvfølgelig at man har en desentralisert skolestruktur, men la det være helt tydelig: Hvis Røros Høyre bekymrer seg for forskjellsnorge så er ikke det å legge ned Brekkens utdanningstilbud eller Biblioteket løsninga. Å begynne med å sende seks år gamle unger på en timetur til Røros hver morgen er ikke bare en inhuman måte å drive utdanning på, det kommer og til å svekke elevene og bidra mye heftigere til dette forskjellsnorget!

Så, hva er løsningen? 

Jo, for det første så har Norges rikeste aldri vært så rike. Etter åtte år med Norge styrt etter Høyre sine prinsipper og ideologi, med konsekvente skattekutt til de rikeste, så har det blitt slik at hver femte krone i Norge eies av den øverste 1%’enten. Dette skjer da samtidig som Høyres representanter påstår at vanlige folk bare må finne seg i å legge ned utdanningstilbuder og biblioteker. Og ved neste Stortingsvalg så trenger man ikke være synsk for å vite hva Røros Høyre kommer til å stå på stand for. I tilfelle du lurer: Lavere skatter til de rikeste, og som konsekvens, mindre penger til Røros kommune og enda mindre penger til skolene på Røros. 

Dette er ikke veien å gå! Røros kommune og spesielt våre skoler og barnehager trenger mer penger. 

Arbeiderpartiet holder nå på å øke skattene for de rike og senke dem for alle som tjener mindre enn 750.000 kroner i året. Det vil også på sikt frigjøre flere midler som vil bidra til å styrke kommuneøkonomien. I tillegg så innfører Jonas sin regjering et virkemiddel som Høyre selvfølgelig ikke ville støttet opp under: Et grunntilskudd til hver kommune på 500.000 kroner for hver grunnskole. Dette vil bidra i mye større grad til å styrke skolene og vil ha en mye mer ekte konsekvens enn å legge ned biblioteker for den enkle symbolpolitikken Røros Høyre fører.

Jeg forstår at det er lett å lese dette, og så tenke “men det løser ikke problemet i dag!”. Jeg kjenner selv på den følelsen, men virkeligheten er den at den uforsvarlige skattepolitikken Høyre har ført i åtte år har ledet oss til situasjonen vi i dag er i. Nå jobbes det på alle nivåer med å rette den opp, men i politikk tar ting dessverre tid. Det går likevel litt fortere når vi snakker om problemene og jobber for å løse dem, så ikke slutt å snakke om skolepolitikken på Røros!

Det er nettopp fordi at folk har jobbet, år etter år, for å gjøre skolesituasjonen bedre at det nå endelig føres politikk som kommer til å styrke skolene. Og, jo mer man jobber for det, jo fortere kommer man dit man ønsker å være. Til et Røros med en velfinansiert skole og til et Norge hvor vanlige folk heller enn bolighaier og spekulanter nyter fruktene av arbeidet som gjøres hver dag. 

Ida Østby (Røros Arbeiderparti/NTL)

For ordens skyld: Ida Østby er datter av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Mangel på læremidler på Røros Skole skaper et forskjells-Røros, det ønsker ikke Røros Høyre

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Som folkevalgt får jeg med jevne mellomrom henvendelser fra småbarnsforeldre som handler om skole og barnehage.

Fremdeles er det til tider begrenset åpningstid i barnehagene som fører til problemer for foreldre og foreldrenes arbeidsgivere. Folk må stikke fra jobb tidligere for å hente i barnehage eller kommer for sent på jobb. Uholdbart; koronatilknyttet sykefravær er riktignok ‘unnskyldningen’. Og jo, familier får riktignok rabatt på månedsbetaling, men det er ikke det de ønsker! Det skaper et forskjells-Røros, ikke alle har nemlig mulighet til å tilpasse arbeidstiden sin til barnehagens begrensede åpningstid.

Så om situasjonen med læremidler i skolen. I mange trinn er situasjonen så anstrengt at lærene er nødt til å sende ut bilder fra f. eks. matteoppgaveboken i stede for at elevene kan jobbe i selve oppgaveboken. For å kunne gjøre leksene er mange da avhengig av at leksene skrives ut hjemme. Her er det ikke like muligheter for alle, slik det burde være. Hvis foreldrene ikke har en skriver, eller klarer ikke å skrive ut leksene, så blir elevens læring skadelidende. Snakk om like muligheter for alle! Røros Høyre mener mangel på læremidler skaper et forskjells-Røros. Det har vi vært klar over lenge, og dette ønsker vi ikke. Derfor har vi prioritert Røros Skole i våre alternative budsjetter.

Røros Høyre har foreslått flere ganger å prioritere økte midler til Røros skole slik at bemanningen kan økes, og vikarer kan settes inn slik at barna får fullverdig undervisning isteden for en slags underholdning med TV og film når det oppstår fravær. I tillegg foreslo Røros Høyre mer penger til nye læremidler slik at hverdagen til både lærere og elevene blir bedre, og miljøet blir spart for mer eller mindre ulovlig og tungvint massekopiering av ulike ‘ark’.

Politikk handler om prioritering. Gitt ovenstående, kombinert med dagens økonomiske handlingsrom ønsker Røros Høyre å prioritere Røros skole fremfor et nytt bibliotek. Det har vi ment helt siden samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge kom på bordet i 2020. Både i budsjettet for 2021 og 2022 samt økonomiplan har vi prioritert Røros skole og samtidig nedprioritert bibliotek. Derfor stemte jeg i formannskap 7. april mot å inngå et leieavtale for bibliotek og frivilligsentral, Røros skole må prioriteres.

Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet, en feilprioritering

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

At budsjettsprekken kom var ikke noen overraskelse for meg, men at det skulle være så stort hadde jeg ikke trodd var mulig. Da samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge ble lagt fram for kommunestyret til behandling 28. mai 2020 var byggekostnader for biblioteket og frivilligsentral estimert til 26 mill. Dette ville utløse en årlig leiekostnad på 1,8 mill. Jeg var kritisk til tallene i saksframlegget og stilte en rekke spørsmål, jeg ble ikke overbevist av svarene. Derfor stemte alle Røros Høyre sine representanter mot kontraktinngåelse. Ikke fordi at vi ikke ønsker oss et nytt bibliotek og et løft i sentrum, men rett og slett fordi vi mener Røros Kommune ikke har råd til en slik satsing på bibliotek på nåværende tidspunkt! Alle andre partier stemte for.

Nå får vi lagt fram forslag til leiekontrakten til endelig behandling. Tallene så langt, har blitt slik; byggekostnad på 41 mill. som gir en årlig leiekostnad på 2,9 mill. Samtidig er det fremdeles en del usikkerhet i kostnadsbildet slik at framlagt sum ikke er endelig. I budsjett behandlingen i 2020 og 2021 tok Røros Høyre ut bibliotekprosjektet og foreslo å overføre de midlene til bl.a. Røros Skole. Dette ble, som kjent, stemt ned. Årsaken til den voldsomme prisøkningen synes å være todelt: en del, ca. 2 mill. skyldes økte materialpriser men absolutt største økning utgjør økt arealbehov for biblioteket som gjør at planlagte leiligheter måtte utgå. Siden 2013 har Røros Kommune brukt mange 100-tusen til å utrede bibliotekalternativer uten at et konkret arealbehov er kvalitetssikret i de ulike forprosjekter. Helt utrolig, mildt sagt. Dette setter hele den inngåtte samarbeidsavtalen i et nytt lys mener jeg.

For min del er det å inngå en leiekontrakt for bibliotek og frivilligsentral uaktuelt, så skisserte finansieringsmuligheter trengs for min del ikke å utredes. Jeg har likevel en prinsipiell betraktning. Jeg mener det er helt feil å bruke salgsinntekt fra Reiselivets Hus til en slags ‘startleie’ for å få ned årlige leiesummen i kontrakten med COOP Midt-Norge. De millionene har også en kostnad selv om de ikke vises på leiekontrakten! Samt at etablerte kommunale virksomheter i Reiselivets Hus i tillegg må betale husleie enten der eller andre steder. Å legge opp til salg av kommunale eiendommer så snart man ser en overskridelse i byggekostnader/leiekostnader på et prosjekt, er ikke sunt og holdbart. Kvalitetssikring av prosjektet før man inngår avtaler er den riktige løsningen.

Jeg er klar over at det er også knyttet en kostnad til å ikke inngå en leiekontrakt, kommunens andel i prosjekteringskostnader er 1,7 mill. Penger som i så fall går rett ut av vinduet. Også denne klausulen bidro til at Røros Høyre stemte imot samarbeidsavtalen. Jeg er redd for at mange vil komme til å bruke dette som et argument for å inngå leiekontrakten, ‘ellers er de pengene tapt’. Dette er det som jeg gjerne kaller en ‘totrinnsrakett’ i slike kontrakter. En kan føle seg presset og til slutt strekke seg mye lengre enn en egentlig burde. På toppen kan argumentet om at det er en lokal entreprenør har vunnet anbudet, bli trukket inn, og at det er viktig å støtte opp under lokale selskaper. Enig, men det forsvarer ikke at det bygges ut over hva kommunen har økonomi til. Om en ønsker å støtte opp under den lokale byggebransjen så finnes det en rekke andre muligheter til det.

Så står vi igjen med utfordringene til arbeidsmiljøet til frivilligsentral og bibliotek, de forsvinner jo ikke. De 1,7 mill. avsatt til prosjektering hadde kommet godt med, som jeg foreslo våren 2020. Slik ble det ikke. Konkret ligger det 1,5 mill. i økonomiplanen for 2023 avsatt til innredning av et nytt bibliotek. Noe av disse pengene kan vel bidra til å forbedre arbeidsmiljøet med tiltak i eksisterende bygg.

Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet er en feilprioritering, mener jeg.

Ønsker folkeaksjon for landbruket (+)

av

Bondeaktivist Vegard Vigdenes advarer mot en norsk landbrukskatastrofe i emning. Nedleggelse av stadig flere gårdsbruk daglig har vært en trend i lang tid, Nå fører høye strøm og drivstoffpriser til at det kan komme et ras av nedleggelser over hele landet.

I det årlige stormøtet til Mat- Helse- og Miljøalliansen på verdens forbrukerdag på Røros i går, oppfordret han om en folkeaksjon for en ny landbrukspolitikk.

Vegard Vigdenes er gårdbruker i Stjørdal kommune, og driver gården med hjelp fra foreldrene, som jobber dugnad. Om han legger ned gårdsbruket nå, og takker ja til en snekkerjobb han har fått tilbud om, vil han doble lønna og halvere arbeidstiden over natta.

– Det kan ikke være slik. Nå må Norge gjøre det levelig å produsere mat. Gjennomsnittsalderen på norske gårdbrukere er 55 år. De som gir seg nå er ikke gamle folk som ikke får noen til å ta over, men unge gårdbrukere, som tvinges til å gi opp.

Stormøtet til Mat- Helse- og Miljøalliansen i Storstuggu i går, var det 26. i rekken av årlige arrangementer. Programleder var Kirsti Sæter, og hun ledet møtet som ingen annen kan. Her kan du se hvordan møtet startet:

Krever ny landbrukspolitikk (+)

av

Ordfører i Røros Isak V. Busch advarer mot en norsk landbrukskatastrofe i emning, og krever en ny landbrukspolitikk. Klimaendringer og krig gjør at matproduksjon bli umulig mange steder. I Norge bedres vilkårene for matproduksjon, og det har vi en klar plikt til å utnytte. Når matproduksjon blir umulig i det som tidligere var fruktbare områder, er det helt nødvendig å øke matproduksjonen der det går an.

– Vi kan ikke hvile oss på sterk kjøpekraft, og la de som bor i land med lavere kjøpekraft sulte. Pandemien og krigen i Ukraina har dessuten minnet oss på at Norge må ha en langt høyere sjølberginsgrad. Hvis vi ikke forstår det under pandemi og krig i vårt nærområde, så er det nesten ikke håp, sier Isak V. Busch.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby.

Opptrapping i Brekken og Glåmos (+)

av

Da politikerne endte opp med å frede skolene i Brekken og Glåmos, var det med planer om opptrapping av de to bygdene. Når en ser på hva som er skjedd etter vedtaket, ser det ut til å ha skjedd mest i Brekken.

Noe av det mest iøynefallende er en solid utbedring av veien mellom Røros og Brekken. Brekken har også fått bedre bredbånd.

En av de store utfordringene for bygdene, i likhet med i sentrum, er mangel på boliger. Rørosbanken har gjort det klart at banken gjerne vil finansiere boligbygging i bygdene. I Brekken har foreningslivet satt i gang arbeid med boligbygging.

Det meldes om at de skjer en del i Brekken. Unge part etablerer seg der, og noen unge Brekkinger ser hjem til bygda i sin vei mot yrkesvalg.

I Glåmos, er det ikke like lett å få øye på mobiliseringen, selv om Falkbergets gamle kommune har landets beste Coop marked.

En viktig del av fundamentet for utvikling skulle være at kommunen skulle stå for en opptrappingsprosjekt for bygdene med ekstern finansiering. Guri Heggem ber om at det settes fart i dette.

Guri Heggem intervjuet av Tore Østby

I kommunestyret inviterte ordfører Isak V. Busch bygdene til å komme med forslag om hva et prosjekt for opptrapping i bygdene skal inneholde.