Det er en skremmende negativ utvikling i psykisk helse hos barn i alderen 12-16 år og viktigheten av tidlig innsats er stor. Vi i Røros Arbeiderparti ønsker derfor å ha helsesykepleier tilgjengelig i skolen hver dag, skriver varaordførerkandidat for Røros Arbeiderpari, Sadmira Buljubasic i dette leserinnlegget.
Sommeren har gått fort, vi er allerede inne i uke 2 av et nytt skoleår.
Et nytt skoleår er like viktig for oss foresatte som for barna våre. Vi voksne har fått nye muligheter, «blanke ark» og prøver å henge med i dagens utfordringer. Vi bekymrer oss for om barna har nok venner, hvordan skolehverdagen blir. Klarer barna henge med i skolearbeidet? Klarer vi foresatte henge med i skolearbeidet? Og ikke minst klarer vi å fange opp utfordringene som eventuelt kommer i tide?
Når barna starter i første trinn, har vi et foreldremøte hvor vi blir enige om ulike temaer. Det kan være planer for hvordan invitasjoner til bursdager skal foregå, hvordan skal vi som foresatte skal jobbe for at alle skal ha like gode forutsetninger på skolegården uansett utseende, funksjonsevne eller taleevne. Vi er enige: Ingen skal utelates!
Vi følger barna på fritidsaktiviteter og vi leverer og henter i skolegården. Vi snakker med andre foresatte, ser og hører. Så vokser barna, og allerede på mellomtrinnet glipper litt av oversikten vi som foresatte har hatt.
Vi henter ikke lengre i skolegården. Ikke alle er til stede på fotballbanen eller i skisporet og det er ikke lengre planer for hvem som inviteres hvor. Noe som kanskje er naturlig når barna vokser til. Som mamma prøver jeg å påvirke mine barn ved å snakke om viktigheten med å få med alle. Så krysser vel de fleste av oss fingrene og håper at tenåringen har hørt på noe av det som er blitt sagt. At de klarer å ta riktige valg.
Lengre opp i skoleårene oppleves det at det er vanskeligere å kommunisere oss foresatte imellom. En ønsker ikke å virke nysgjerrig, og spør heller ikke for mye, selv om vi kanskje bekymrer oss. Og det er på dette tidspunktet de mest sårbare faller gjennom. I denne alderen er fritidsaktiviteter blitt dyrere, flere faller av. Det er ikke bare avgifter som koster, men også barnas forventninger til hvilket utstyr de ønsker. Å leve opp til forventninger som samfunnet har, kan være veldig krevende for de fleste av oss.
Vi i Røros Arbeiderparti ønsker å hjelpe til med å lette noe av denne byrden noe ved å jobbe for å tilby gratis halleie til barn opp til 17 år. Dette vil minske treningsavgiften, og forhåpentligvis vil flere ha mulighet til å være med lengre.
Et annet viktig virkemiddel for å fange opp om noen sliter, er en helsesykepleier i skolen. Helsesykepleieren er viktig i for å ha noen man kan stole på og snakke fritt med. Jeg har selv barn på skolen, og vet av erfaring hvor viktig det er å ha helsesykepleier tilgjengelig hver dag. Det er en skremmende negativ utvikling i psykisk helse hos barn i alderen 12-16 år og viktigheten av tidlig innsats er stor. Vi i Røros Arbeiderparti ønsker derfor å ha helsesykepleier tilgjengelig i skolen hver dag. Gi en stemme til Arbeiderpartiet ved valget – din stemme teller. Godt valg!
Gode ordninger med et rettferdig pendlerfradrag, et kollektivtilbud og et ekstratilbud for ungdommer i helgene mener vi er med på å gjøre livet på bygda enda bedre, skriver ordfører Isak V. Busch og Elin Louise Tamnes fra Røros Arbeiderparti i dette leserinnlegget.
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Å bo på «bygda», med luft og plass rundt seg og fjellet og skogen like bak huset, gir for mange en stor frihetsfølelse og god livskvalitet. Vi mener livet på bygda er et fritt og herlig liv, og muligheten til å kunne bo sånn er noe av det vi verdsetter mest i vår kommune. Folk er forskjellige, og vi mener frihet til å bo slik man ønsker er et viktig fortrinn for kommuner som vår.
En av de få ulempene ved å bo mindre sentralt er at det kan bli mye kjøring. Jobb, skole, barnas fritidsaktiviteter, venne- og familiebesøk og lignende er en naturlig del av hverdagen for de fleste av oss.
Staten kan gjøre sitt for å gjøre det enklere gjennom omfordelende skatteordninger. Pendlerfradraget er et godt eksempel på det. Solbergregjeringen kuttet pendlerfradraget, som gjorde at det ble dyrere å komme seg på jobb for alle som måtte pendle. AP/SP-regjeringen har økt fradraget betydelig de siste årene, som gjør det billigere for alle som må pendle et stykke for å komme seg på jobb. Dette kan utgjøre mange tusenlapper i året for den enkelte.
Også lokalt kan vi bidra
Deler av Røros kommune har det siste året vært en del av en forsøksordning fra AtB om fleksibel bestillingstransport for områder uten rutebuss. Ordningen er åpen for alle og prisen er hyggelig. Dette er en ordning som har blitt meget godt mottatt. Vi vet at det betyr mye for folk i distriktene at man også kan reise kollektivt, med en rimelig bussbillett, uansett om man skal videre til Trondheim med annen kollektivtransport eller om man skal til handlesteder, kommunesenter eller kultur- eller fritidstilbud.
Vi mener denne ordningen er viktig for bosetting på bygda, og Arbeiderpartiet vil jobbe for at denne ordningen utvides.
I helgene gjør vi hjemreisen både trygg og billig for ungdom mellom 14 og 19 år, gjennom ordningen “Trygt hjem for en femtilapp”. De blir da kjørt med taxi fra ulike arrangement hjem til bostedsadresse i Røros kommune.
Gode ordninger med et rettferdig pendlerfradrag, et kollektivtilbud og et ekstratilbud for ungdommer i helgene mener vi er med på å gjøre livet på bygda enda bedre!
Isak V Busch, ordfører i Røros kommune og ordførerkandidat for Røros Arbeiderparti
Elin Louise Silderen Tamnes, 4. kandidat for Røros Arbeiderparti
Jon Anders Kokkvoll (Ap) skriver at tiden er moden for å realisere Røros Folkebad i dette leserinnlegget.
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Røros har alltid vært et sted der fellesskapet og livskvaliteten står i sentrum. Fellesskapet har bidratt til å skape det samfunnet som gjør et vi velger å bo og bosette oss 6-700 meter over havet og milevis fra kystnære ressursområder. Tiden er moden for å ta dette engasjementet ett skritt videre ved å realisere Røros Folkebad. Dette initiativet går langt utover å bare skape et svømmeanlegg – det handler om å styrke bolyst, fremme folkehelsen og sikre trygg svømmeopplæring for våre elever og befolkningen forøvrig.
Fremme bolyst og fellesskap: For at Røros skal blomstre videre, må vi gi befolkningen muligheten til å samles på en ny måte. Røros Folkebad vil fungere som et hjerte i kommunen, der familier kan nyte kvalitetstid sammen, og venner kan dele latter og glede i vannets varme omfavning. En moderne møteplass som dette vil utvilsomt styrke bolysten, og legge til rette for at folk i alle aldre kan trives og skape minner. Et enda sterkere fellesskap vil kunne utløse nye kreative gründertanker innen næring og kultur. Røros Folkebad bør vi også se som et viktig næringsutviklingstiltak og bli et regionanlegg. Jeg utfordrer våre nabokommuner til å se på en samhandling.
Fremme folkehelsen: Helse og velvære er grunnleggende for et godt liv. Med Røros’ utfordrende klima, er et attraktivt oppvarmet folkebad en velsignelse for både kropp og sjel. Etter en lang dag ute i kulden vil det oppvarmede vannet gi avkobling, lindring for stive muskler og en etterlengtet følelse av velbehag. Dette er ikke bare en investering i folkehelsen på kort sikt, men også en langsiktig investering til trivsel og livskvalitet.
Svømmeopplæring for elever: Vår kommende generasjon fortjener det beste, og det inkluderer en trygg oppvekst som inkluderer svømmeopplæring. Røros Folkebad vil gi oss muligheten til å gi elevene en førsteklasses svømmeundervisning uten å måtte leie eksterne fasiliteter. Dette vil ikke bare gi barna våre verdifull kunnskap om vannsikkerhet, men også bygge selvtillit og mestringsfølelse. Læreplanmålene for grunnskolen er tydelige – Svømming, selvberging og livredning er en del av opplæringen i kroppsøvingsfaget. Opplæringen skal gi eleven kompetanse i å bli trygg i, ved og på vann, svømmedyktig, og i stand til å berge både seg selv og andre. Som eksempel skal elever i 4.trinn være svømmedyktige.
Trygg i vann: Ingenting er viktigere enn sikkerheten til våre innbyggere. Med Røros Folkebad kan vi gi en arena der både unge og gamle kan lære livreddende ferdigheter og øke sin vannsikkerhet. Vi må handle nå for å forhindre at ulykker skjer, og gi alle en sjanse til å være trygge i vann – enten det er i elver eller innsjøer.
I dag står vi ved et veiskille. Vi kan velge å investere i Røros’ fremtid ved å realisere Folkebadet – en moderne, inkluderende og multifunksjonell plass som vil tjene oss i generasjoner fremover. La oss samles som et sterkt fellesskap og støtte dette initiativet. Røros Folkebad vil ikke bare bli et svømmeanlegg, det vil bli et aktivum for kommunens innbyggere, beboere i regionen, våre deltidsinnbyggere – les hyttebeboere og turister – et sted der bolyst, folkehelse og svømmeopplæring smelter sammen til noe ekstraordinært.
Røros AP vil jobbe aktivt i kommende periode for å bidra til å finne løsninger for løse den økonomiske leiekostnaden dette vil være for kommunen estimert til årlig 4 millioner kroner. Sammen kan vi skape en bedre og tryggere fremtid for Røros og dens innbyggere.
Så ingen er i tvil i disse habilitets tider – jeg er pr i dag kommunens valgte styremedlem i Verket Røro
Det står mange dyktige politikere på de ulike partilistene, men jeg vil fremme en aldersgruppe som står i stort mindretall, ungdommen, skriver 8. kandidat for Røros Høyre og 11. kandidat for Trøndelag Høyre, Hedda Christine Bellsli Reinskou, i dette leserinnlegget.
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Torsdag 10. august åpnet forhåndsvalget for årets valg. Vi er så heldige at stemmeretten vår gir oss rett til å stemme ved to valg, kommunevalget og fylkestingsvalget. Det står mange dyktige politikere på de ulike partilistene, men jeg vil fremme en aldersgruppe som står i stort mindretall, ungdommen.
Tall fra SSB viser at valgdeltakelsen er lavest hos de som er under 30 år, som dessverre overrasker meg lite når man ser gjennomsnittsalderen på lokalpolitikerne. Sakene som blir diskutert blir lett irrelevant og uinteressant når det «kun» er middelaldrende og eldre politikere i kommunestyret. Jeg vil at Røros skal være en attraktiv plass å bo, også for oss unge voksne. Skal vi få til dette trenger vi at politikere i aldersgruppen 18-30 år også er med og tar viktige politiske beslutninger.
Som nevnt under ungdomspolitikerdebatten i Arendal 16. august, viser undersøkelser at over 40% av unge gutter ikke tør å ytre seg fritt. Da er det essensielt at vi fremmer ungdommene som har valgt å engasjere seg, og som tørr å ytre både sine populære og upopulære meninger. Slike forbilder og sterke stemmer styrker demokratiet vårt.
Jeg stiller i år til valg som 11. kandidat på Trøndelag Høyres liste, og er stolt av å være en av de 5 unge stemmene som topper høyres liste. Fylkestingets viktigste ansvarsområder er videregående skoler, fylkesveier og offentlig transport. Da er det viktig at vi som den mest pårørte aldersgruppen får være med å ta beslutninger. Det er jeg glad for at Trøndelag Høyre også har forstått.
Vi ungdomspolitikere brenner alle for ulike saker: skole, miljø, helse, jobb og skatt. Til felles er at vi alle representerer unges interesser, og ofte kjenner på de samme utfordringene selv. Det er ingen som forstår ungdommen bedre enn ungdommen selv.
I år vil jeg oppfordre alle til å gi en personstemme eller «slenger» for å fremme de yngre stemmene som har valgt å engasjere seg, vi representerer tross alt fremtiden. Godt valg!
Hedda Christine Bellsli Reinskou
8. kandidat for Røros Høyre og 11. kandidat for Trøndelag Høyre
Når vi nå får en granskning av helseplattformen, så ønsker Røros Sv at Røros kommune er fremoverlente og samarbeider med Riksrevisjonen, skriver Hilde M.G Danielsen i dette leserinnlegget.
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Riksrevisjonen skal nå etter sommeren gå i gang med en granskning av helseplattformen i samarbeid med Trondheim kommune og andre kommuner, også Røros kommune.
Bakgrunnen for den granskningen er alle de alvorlige feil og mangler som er blitt observert og registrert i bruk av helseplattformen.
Sv på Stortinget, ønsket en granskning av helseplattformen.
Dette for å sikre at helseplattformen har de kvaliteter og funksjonalitet som er forventet til et slikt system. Og for å avverge fremtidige feil og mangler.
Slik jeg har forstått har vi her i Røros kommune kommet godt i gang med helseplattformen.
Og det har kommet en del utfordringer også her.
Men vi har ennå ikke innført dette systemet for legesenteret. Og som jeg også forstår burde man avvente en god stund til før denne kan bli innført også der.
Mye er sagt, og det er mange opplevelser og forskjellige meninger om helseplattformen, også iblant helsepersonell selv.
Lokalt så står Sv som en av de som har ønsket helseplattformen velkommen. Og var med å stemte for å inngå en avtale som da gir oss anskaffelse og innføring i helseplattformen. Vi er derfor svært opptatt av at dette systemet skal være sikkert, funksjonelt og et godt arbeidsverktøy for helsepersonellet vårt.
Når vi nå får en granskning av helseplattformen, så ønsker Røros Sv at Røros kommune er fremoverlente og samarbeider med Riksrevisjonen. Det vil gi oss gode svar på hvordan systemet fungerer idag og hva som må gjøres videre om det eventuelt må forbedres.
Det følger selvsagt med noen «barnesykdommer» når man skal innføre nye systemer. Det er vi alle oppmerksomme på, og har forståelse for.
Men alvorlige feil og mangler med for dårlig kvalitet for både brukere, pasienter og helsepersonell må vi unngå.
Men også for å ikke gjøre arbeidsdagen til helsepersonell vanskeligere, og for sikkerhet og kvalitet.
Det er tross alt helsepersonell som skal bruke helseplattformen som sitt arbeidsverktøy.
Dette vil kun være positivt for Røros kommune og for våre ansatte i helsesektoren.
Vi må alltid være frempå og foroverlent for å kunne forbedre oss, og gi våre innbyggere trygge gode tjenester.
En kvalitetssjekk som denne granskningen er, vil gi oss nettopp dette.
En rapport fra Sannhets- og forsoningskommisjonen har foreslått en rekke tiltak for å opprette et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett: – Jeg mener, og vil jobbe for, at dette senteret må legges til Røros, sier varaordfører Christian Elgaaen.
Senteret skal ha ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid, og behovet for kunnskap om samer, kvener/norskfinner og skogfinner, samt fornorskingen, er betydelig. Ifølge rapporten er etableringen av et slikt senter avgjørende for å øke kunnskapen om disse gruppene og motvirke hets og diskriminering.
En som sterkt argumenterer for at det foreslåtte kompetansesenteret bør lokaliseres til Røros, er varaordfører Christian Elgaaen (SV). Han hevder at Rørosregionen har en lang samisk historie og en betydelig forpliktelse til å ivareta og utvikle sørsamisk språk, kultur og næring. Videre påpeker Elgaaen at Røros blir trukket fram flere ganger i rapporten, og at det er kommet fram alvorlige og gripende fortellinger om fornorskingen fra området.
– Jeg mener, og vil jobbe for, at dette senteret må legges til Røros. Vi har sterke argumenter for å få det til, og jeg har allerede diskutert dette med politikere i SV. Jeg håper vi kan stå sammen lokalt og regionalt i arbeidet mot Stortingets behandling av rapporten, sier Christian Elgaaen.
Elgaaen trekker også fram at etableringen av et nasjonalt kompetansesenter på Røros vil bidra til å oppfylle både SVs og regjeringens mål om å fordele statlige arbeidsplasser jevnt over hele landet. Han peker på at Røros allerede har solide fagmiljøer innenfor samisk språk, kultur og formidling, og at et slikt senter vil tilføre noe nytt til regionen. Det finnes flere potensielle lokaliteter på Røros som kan huse senteret og dets aktiviteter.
– Økt kunnskap om samer og deres historie kan bidra til å motvirke og forhåpentligvis fjerne hets og diskriminering. Dette er en stor utfordring som vi må takle, og et nasjonalt kompetansesenter på Røros kan spille en viktig rolle i denne sammenhengen, påpeker Elgaaen.
Røros kommune har rapportert et mindreforbruk på 10,7 millioner innen oppvekstsektoren i regnskapsåret 2022. Årsaken til dette mindreforbruket kan tilskrives to hovedfaktorer: inntektsføring av store integreringsmidler hos Røros læring- og veiledningstjeneste på slutten av året og lavere utgifter til sosiale stønader hos NAV enn forventet i budsjettet.
Imidlertid har man også observert en tendens til økte utgifter hos NAV mot slutten av året, og denne trenden ser ut til å fortsette inn i 2023. Selv om både Røros skole og Røros barnehage har rapportert merforbruk, blir dette veid opp av mindreforbruk i andre deler av oppvekstsektoren.
En av hovedårsakene til merforbruket innen skole og barnehage er reduserte brukerbetalinger for skolefritidsordningen (SFO) og betydelige kostnader knyttet til fravær og vikarutgifter innen barnehagene. Røros skole og barnehagene har i lengre tid slitt med å holde seg innenfor budsjettrammene.
– Det er viktig å understreke at mindreforbruket innen oppvekstsektoren ikke skyldes at budsjettrammene har vært for store. Skolene og barnehagene står overfor betydelige utfordringer med dagens økonomiske rammer, skriver Røros kommune i sin årsmelding.
Videre er NAV og barnevernet virksomheter som i stor grad er avhengige av hendelser og omstendigheter. Dette betyr at de har begrenset kontroll over timingen og omfanget av kostnader. Det innebærer at en virksomhet kan ha betydelig mindreforbruk ett år, mens den påfølgende år kan oppleve merforbruk uten at den underliggende driften har endret seg vesentlig.
Det mest markante positive avviket i regnskapet for 2022 kommer fra Røros læring- og veiledningstjeneste. Denne tjenesten mottar og bruker integreringstilskudd for bosetting og andre tjenester til bosatte flyktninger. Det høye antallet flyktninger som ble bosatt mot slutten av året, resulterte i utbetaling av integreringstilskudd for hele året i 2022. Imidlertid vil hoveddelen av integreringsløpet og tilhørende utgifter forekomme i 2023. Dermed har inntektene blitt bokført i 2022, mens en betydelig del av utgiftene vil bli påløpt i 2023.
Røros kommune sitt årsregnskap skal behandles i kommunestyret 25. mai.
Kan Rørosbanen bli en norsk og nordisk miljøpilot? Spør Per Arne Gjelsvik i dette debattinnlegget.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Lokale næringslivsledere og ordførere uttrykker stor frustrasjon over Bane Nors manglende satsing på Rørosbanen. Gjentatte forsøk på å få banen elektrifisert gjennom mer enn 10 år, har ikke ført fram. De nye hybridtoga er et stort framskritt når det gjelder passasjerkomfort, men på Rørosbanen er det dieselmotoren som trekker toget. Det er ikke i tråd med kravet om grønn omstilling. Sammen med Nordlandsbanen er Rørosbanen de siste banestrekningene av vesentlig lengde som ikke er elektrifiserte i landet vårt. Jeg mener det åpner for andre muligheter. Det at banene ikke er påkostet strøm, er en forutsetning for hydrogendrift. Bane Nor har i liten grad bidratt til godstransport på Rørosbanen. Andre konstruktive grep til beste for banens utvikling er heller ikke utført. Det er bakgrunnen for dette innspillet.
I delstaten Niedersachsen i Tyskland hadde jernbanenettet 100% dieseldrift fram til september 22. Da skiftet de til hydrogen og satte inn 14 nye, franskproduserte tog som erstatning. Jeg har kontaktet Norske Tog og spurt hva som er teknisk mulig på Rørosbanen. Jeg fikk etter kort tid en hyggelig mail fra selskapets materielldirektør, Kjell-Arthur Abrahamsen, som opplyser at det er teknisk fullt mulig å kjøre hydrogentog på Rørosbanen når infrastruktur med fyllestasjoner er på plass. Togene i Tyskland kjører opptil 100 mil mellom hver tanking. Prosessen med fylling er rask; det tar ikke lenger tid enn å fylle diesel. Abrahamsen opplyser videre at det pågår et konseptutvalgsarbeid hos Jernbanedirektoratet kalt «KVU Green.» Her vurderes mulige lav-og nullutslippsalternativer inkludert hydrogen, batteri og hybridløsninger. Arbeidet skal være sluttført i løpet av 2023. Kanskje er det mulig å opprette en dialog med konseptutvalget framover?
Det ligger an til storstilt omstilling til hydrogendrift når det gjelder tungtransport på veg de neste åra. Norge har en rekke hydrogenselskaper og hvilke som lykkes kan være vanskelig å forutse. Ålesundselskapet Norwegian Hydrogen er ledende, og har blant annet Flakkgruppen og Tafjord kraft i ryggen. De produserer grønt hydrogen og selskapet har tegnet kontrakt med den tyske lastebilprodusenten Quantron. De har forpliktet seg til å bygge 25-50 hydrogenfyllestasjoner langs «korridorer for tungtransport» i Norden innen 2027. Deres datterselskap Vieron skal utføre dette arbeidet. Toyota har også hydrogenerfaring, og har hyret det nederlandske selskapet VDL til å bygge om Toyota- lastebiler til hydrogendrift. Den første kommer i løpet av 2023. Toyota skriver at «Hydrogen skal være en del av løsningen i Norge.»
Direktøren i Vieron heter Per Øivind Voie og han uttaler at de ønsker å tilby hydrogen som drivstoff til alle typer tungtransportaktører. Flere norske ferger går allerede på hydrogen med betydelig Enovastøtte.
Jeg ser for meg at det må være mulig å bygge noen av hydrogenfyllestasjonene ved jernbanespor som både tog og lastebiler kan benytte. Denne infrastrukturen vil bli vesentlig billigere enn strøm. Vi slipper 38 kostbare mil med elektrisk kjøreledning! Det må uansett skaffes nye togsett til Rørosbanen.
Konklusjon: Jeg tror hydrogendrift på Rørosbanen er realistisk. Det å være første bane i Norden med den løsningen, vil vekke stor interesse og mye publisitet. Omstilling til hydrogen vil utløse en rekke muligheter for prosjektmidler, entusiasme og trolig Enovastøtte.
Å være først ute med hydrogen i stedet for sist med strøm, vil gi Rørosbanen en lederrolle i moderne jernbanedrift. Bedret samhandling innen tungtransport og raskere grønn omstilling, er sannsynlige sekundæreffekter. Rørosbanens framtid er avhengig av at den ikke blir «stående på perrongen» når tungtransport på vei har skiftet til hydrogen!
Da er ideen presentert. Kan en studietur til Niedersachsen for lokale aktører og et møte med Norwegian Hydrogen/Vieron være en start?
Røros kommune oppnådde et mindreforbruk på ca 3 millioner i Sentraladministrasjonen for 2022, med et samlet beløp på rundt 57 millioner, mot et budsjett på 60 millioner kroner. Dette til tross for store kostnader og utfordringer knyttet til innføringen av Helseplattformen. Selv med store ressurser investert i prosjektet, klarte administrasjonen å holde kostnadene lavere enn budsjettert, og dette er hovedårsaken til det positive regnskapsavviket.
Det skriver Røros kommune i sin årsmelding for 2022.
En annen faktor som bidro til mindreforbruket var en mindre utbetaling av konsesjonskraftinntekter for 2021, som ble inntektsført på Sentraladministrasjonens budsjett for 2022. Disse inntektene betraktes som tilfeldige, da Røros kommune normalt ikke mottar faste konsesjonskraftinntekter. Likevel har kommunen initiert en utredning av mulighetene for å sikre fast tilgang til slike inntekter i fremtiden.
De største negative avvikene i rammeområdet finnes innenfor postene for politisk ledelse og felleskostnader. Samlet sett hadde politisk ledelse et merforbruk på omtrent 700 000 kroner, som skyldes en kombinasjon av møtegodtgjørelser, reisekostnader og generelle driftsutgifter som abonnementer og lignende. Felleskostnader hadde et avvik på ca. 857 000 kroner, hovedsakelig på grunn av dyrere forsikringer enn forventet (189 000 kroner), utgifter til stillingsannonser og markedsføring (140 000 kroner), samt generell prisøkning på forbruksmateriell og tjenester.
Budsjettet for felleskostnader er spesielt utfordrende å planlegge, da det omfatter tilfeldige kostnader som ikke naturlig kan tilskrives en spesifikk virksomhet. Prisendringer på varer og tjenester som følge av den ustabile verdensøkonomien, samt uforutsette utfordringer gjennom året, gjør det vanskelig å fastsette et budsjett som tilstrekkelig dekker slike variable utgifter i Sentraladministrasjonen.
– Det bør være et overordnet mål å øke budsjettposten for felleskostnader til et nivå som er tilstrekkelig for å takle uforutsette utfordringer som påløper administrasjonen, skriver kommunedirektøren i årsmeldingen.
Røros kommune sitt årsregnskap skal behandles i kommunestyret 25. mai.
Røros Idrettslag har søkt om en midlertidig forlengelse på dispensasjon fra detaljreguleringsplanen for å kunne fortsette å tilby parkering for bobiler og campingvogner. Søknaden gjelder frem til reguleringsarbeidet for Øra er gjennomført, og er nødvendig for at idrettslaget skal kunne opprettholde sin største inntektskilde.
– Det er kritisk for idrettslaget om vi ikke får dispensasjon for å drive bobilparkeringa i sommer, sier daglig leder Anita Sivertsgård.
Nei, sier kommunedirektøren og foreslår å avslå idrettslagets søknad. Saken skal opp i utvalg for plansaker 20. april.
Dispensasjon fra detaljreguleringsplanen vil tillate videre drift av parkeringstilbudet for bobiler og campingvogner på Øra. Formålet er å kunne opprettholde tilbudet inntil reguleringsarbeidet for Øra er gjennomført. Røros Idrettslag opplyser at reguleringsprosessen vil være ferdig senest i august i år. Området er i dag avsatt til friområde, med underformål idrett.
Manglende nabovarsel Røros kommune har tidligere opplyst at naboer må varsles dersom det søkes om dispensasjon. Røros Idrettslag har ikke foretatt en nabovarsling, og Røros kommune har selv sendt nabovarsel til Øra Vel om dispensasjonssøknaden, står det i saksfremlegget.
Søknadsplikt Det er imidlertid ikke bare manglende nabovarsling som har vakt oppsikt. Uavhengig av utfallet av dispensasjonssøknaden vil området ikke kunne tas i bruk før søknad om tiltak etter pbl. § 20-1 er sendt inn og behandlet. Røros Idrettslag har ikke sendt inn en slik søknad tidligere. Idrettslaget ble orientert om søknadsplikten senest ved et brev fra kommunen den 2. august 2021.
Det er nå opp til Røros Idrettslag å sende inn en søknad om tiltak for å kunne bruke området. Røros kommune vil følge opp saken videre og se til at alle nødvendige prosedyrer blir fulgt.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Område C. Her er det ikke gitt tillatelse til bobilparkering, men Røros IL har fortsatt tatt i bruk området. Foto: Eirik Dalseg.
Midlertidig dispensasjon Røros Idrettslag søkte den 28.11.2016 om permanent dispensasjon fra reguleringsplanen for å benytte deler av sitt område til oppstillingsplass for bobiler, og som midlertidig campingplass i forbindelse med egne arrangement og ved behov i forbindelse med større arrangement på Røros. Midlertidig dispensasjon ble gitt den 06.04.2017. Kommunen mente den gangen at en langvarig eller permanent lokalitet for denne typen virksomhet krevde en mer grundig utredning gjennom en planprosess, men innstilte på at det kunne åpnes for en midlertidig dispensasjon inntil det ble avklart om området kunne egne seg for en varig løsning.
I saken innstilte administrasjonen på å gi en midlertidig dispensasjon på tre år. Kommunen opplyste at området enten måtte reguleres til formålet eller at bruken måtte opphøre ved dispensasjonstidens utløp. Etter behandling ble det vedtatt dispensasjon i to år, til april 2019.
Røros Idrettslag søkte om forlengelse av den midlertidige dispensasjonen i august 2018. Forlengelsen var kun for område B og skulle gjelde i 2 år.
– Når det nå søkes om forlengelse av den midlertidige dispensasjonen vil det igjen måtte påpekes at området i dag i liten grad er tilrettelagt for bobilparkering. I området er det i tillegg åpnet for dagparkering på tilgrenset område, slik at pågangen med bobiler/campingvogner er stort i området. For en mer langsiktig tilrettelegging for bobilparkering bør området opparbeides og tilrettelegges til formålet i form av godkjente tømmeforhold for spillvann og toalett, ha tilstrekkelig kapasitet og forholde seg til sikkerhetsavstander, tilgang til rent vann/påkobling, sanitæranlegg og tilstrekkelig løsning for renovasjon, sto det i saksutredningen den gangen.
Utvalg for plansaker fattet nytt vedtak om midlertidig dispensasjon i to år.
Ny dispensasjon I desember 2020 søkte Røros Idrettslag på nytt om 3 års forlengelse av den tidligere gitte midlertidige dispensasjonen på område B. Røros kommune godkjente nok en gang dispensasjon, tillatelsen skulle vare fram til den 04.12.2022.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Område B, som har vært godkjent til bruk for bobilparkering. Foto: Eirik Dalseg.
Oppfølging og brudd på tidligere vedtak Røros kommune har mottatt flere klager angående sjenerende aktiviteter knyttet til camping- og bobilvirksomheten på eiendommen tilhørende Røros idrettslag, står det i saksutredningen. Etter å ha gjennomført en befaring i juli 2021 sammen med idrettslagets styreleder, ble det avdekket at idrettslaget ikke hadde overholdt kommunens dispensasjonsvedtak. Videre ble det registrert at camping- og bobilvirksomheten omfattet et større område og et større antall enheter enn hva som var godkjent, og at innkjørselen til idrettsanleggene ikke var stengt av. Til tross for kommunens henvendelse og anbefalinger, fulgte ikke Røros idrettslag opp med en plan for å rette opp det ulovlige forholdet innen fristen som var satt. Kommunen fulgte opp saken med et varsel om pålegg og tvangsmulkt som ble sendt til idrettslaget i oktober 2021, men dette ble heller ikke fulgt opp av idrettslaget. Ved en befaring i april 2023, ble det tatt bilder som viser oppstillingsplasser for bobiler og campingvogner langt utover rammene for tidligere vedtak.
– Gjennom flere år med næringsdrift har vi registrert at parkeringstilbudet for bobiler og campingvogner har ført til en del støy, mye trafikk og ulemper for en del beboere – og ikke minst at bruken har gått utover brukere av idrettsanleggene. Det synes uheldig at tiltaket igjen fremmes gjennom en dispensasjonssøknad, særlig på bakgrunn av historikken i saken. En kortvarig midlertidig dispensasjon vil ikke sette hensynet bak reguleringsplanen vesentlig til side. Tidligere drift av parkeringstilbudet for bobiler og campingvogner har medført uønskede virkninger. Årsaken til dette synes å være at Røros Idrettslag ikke har forholdt seg til tidligere vedtak, skriver kommunedirektøren i sin vurdering av saken.
Røros IL har sendt ut et brev til planutvalget i forkant av behandling av saken i planutvalget, hvor de skriver følgende:
– Det beskrives utfordringer med idrettslagets oppfølging av tidligere vedtak. Disse forholdene er det nå ryddet opp i. Sammen med arbeidet for å få på plass en permanent løsning for bobilparkering og en god totalløsning for Øraområdet, jobber idrettslaget med å øke den administrative kapasiteten knyttet til driften generelt og spesielt knyttet til bobilparkeringen, skriver Røros IL.
Planprosessen snart ferdig Videre skriver Røros IL i brevet: at søknaden om dispensasjon kommer fordi reguleringsplanarbeidet har tatt lengre tid enn først forutsatt.
– Arbeidet er på det nærmeste nå ferdig og vi er fremdeles i rute med ferdigstillelse innen utgangen av august, som beskrevet i dispensasjonssøknaden. Nyvalgt styre i Røros idrettslag mener det har vært jobbet godt med reguleringsplanarbeidet. Arbeidet er imidlertid omfattende, og dagens planarbeidsprosesser er så krevende at tidsestimatene ved oppstart har vært for optimistiske for en organisasjon som Røros IL som i stor grad er basert på frivillighet. Det at planarbeidet er forsinket er med andre ord ikke et resultat av trenering og det er et meget godt gjennomarbeidet forslag som vil legges frem om kort tid.
Kritisk for idrettslaget Røros Idrettslag har uttalt at bobilparkering er en svært viktig inntektskilde for dem, og bidrar til å drifte idrettslaget slik det er organisert i dag. Mangelen på dispensasjon fra kommunen vil imidlertid skape noen utfordringer for idrettslaget, som de helst skulle sett at de var foruten.
– Inntektene fra bobilparkeringa gjør jo til at vi kan gi et godt aktivitetstilbud til barn og ungdom på Røros gjennom våre ni særgrupper, da inntektene går direkte inn i det arbeidet idrettslaget gjør, sier daglig leder i Røros IL Anita Sivertsgård.
Norconsult har utarbeidet en reguleringsplan som skal behandles på styremøte i Røros IL 25. april. Dette er i tråd med fremdriftsplanen ifølge idrettslaget.
– Det sier seg selv at det vil være kritisk for idrettslaget om vi ikke får dispensasjon for å drive bobilparkeringa i sommer. Hva vi vil tape økonomisk er vanskelig å anslå med tanke på at vi ikke vet hvordan turistene velger å feriere i år. Blir det et år hvor norgesferie blir den store vinneren, så vil jo dette ha betydning for idrettslaget også, sier Sivertsgård.
