Rob Veldhuis Foto: Tore Østby

Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet, en feilprioritering

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

At budsjettsprekken kom var ikke noen overraskelse for meg, men at det skulle være så stort hadde jeg ikke trodd var mulig. Da samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge ble lagt fram for kommunestyret til behandling 28. mai 2020 var byggekostnader for biblioteket og frivilligsentral estimert til 26 mill. Dette ville utløse en årlig leiekostnad på 1,8 mill. Jeg var kritisk til tallene i saksframlegget og stilte en rekke spørsmål, jeg ble ikke overbevist av svarene. Derfor stemte alle Røros Høyre sine representanter mot kontraktinngåelse. Ikke fordi at vi ikke ønsker oss et nytt bibliotek og et løft i sentrum, men rett og slett fordi vi mener Røros Kommune ikke har råd til en slik satsing på bibliotek på nåværende tidspunkt! Alle andre partier stemte for.

Nå får vi lagt fram forslag til leiekontrakten til endelig behandling. Tallene så langt, har blitt slik; byggekostnad på 41 mill. som gir en årlig leiekostnad på 2,9 mill. Samtidig er det fremdeles en del usikkerhet i kostnadsbildet slik at framlagt sum ikke er endelig. I budsjett behandlingen i 2020 og 2021 tok Røros Høyre ut bibliotekprosjektet og foreslo å overføre de midlene til bl.a. Røros Skole. Dette ble, som kjent, stemt ned. Årsaken til den voldsomme prisøkningen synes å være todelt: en del, ca. 2 mill. skyldes økte materialpriser men absolutt største økning utgjør økt arealbehov for biblioteket som gjør at planlagte leiligheter måtte utgå. Siden 2013 har Røros Kommune brukt mange 100-tusen til å utrede bibliotekalternativer uten at et konkret arealbehov er kvalitetssikret i de ulike forprosjekter. Helt utrolig, mildt sagt. Dette setter hele den inngåtte samarbeidsavtalen i et nytt lys mener jeg.

For min del er det å inngå en leiekontrakt for bibliotek og frivilligsentral uaktuelt, så skisserte finansieringsmuligheter trengs for min del ikke å utredes. Jeg har likevel en prinsipiell betraktning. Jeg mener det er helt feil å bruke salgsinntekt fra Reiselivets Hus til en slags ‘startleie’ for å få ned årlige leiesummen i kontrakten med COOP Midt-Norge. De millionene har også en kostnad selv om de ikke vises på leiekontrakten! Samt at etablerte kommunale virksomheter i Reiselivets Hus i tillegg må betale husleie enten der eller andre steder. Å legge opp til salg av kommunale eiendommer så snart man ser en overskridelse i byggekostnader/leiekostnader på et prosjekt, er ikke sunt og holdbart. Kvalitetssikring av prosjektet før man inngår avtaler er den riktige løsningen.

Jeg er klar over at det er også knyttet en kostnad til å ikke inngå en leiekontrakt, kommunens andel i prosjekteringskostnader er 1,7 mill. Penger som i så fall går rett ut av vinduet. Også denne klausulen bidro til at Røros Høyre stemte imot samarbeidsavtalen. Jeg er redd for at mange vil komme til å bruke dette som et argument for å inngå leiekontrakten, ‘ellers er de pengene tapt’. Dette er det som jeg gjerne kaller en ‘totrinnsrakett’ i slike kontrakter. En kan føle seg presset og til slutt strekke seg mye lengre enn en egentlig burde. På toppen kan argumentet om at det er en lokal entreprenør har vunnet anbudet, bli trukket inn, og at det er viktig å støtte opp under lokale selskaper. Enig, men det forsvarer ikke at det bygges ut over hva kommunen har økonomi til. Om en ønsker å støtte opp under den lokale byggebransjen så finnes det en rekke andre muligheter til det.

Så står vi igjen med utfordringene til arbeidsmiljøet til frivilligsentral og bibliotek, de forsvinner jo ikke. De 1,7 mill. avsatt til prosjektering hadde kommet godt med, som jeg foreslo våren 2020. Slik ble det ikke. Konkret ligger det 1,5 mill. i økonomiplanen for 2023 avsatt til innredning av et nytt bibliotek. Noe av disse pengene kan vel bidra til å forbedre arbeidsmiljøet med tiltak i eksisterende bygg.

Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet er en feilprioritering, mener jeg.