Vil en effektiv boplikt etter intensjonen med reglene, nemlig at bare fastboende skal bo i boligene, føre til at man heller ut babyen med badevannet.
Dette retoriske spørsmålet stiller Dag Jørgen Hveem, advokat og førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved UIA og Handelshøyskolen BI. Hveem har i tillegg kjennskap til problemstillingene rundt boplikt fra hjemkommunen Risør.
Det er 42 kommuner med boplikt i Norge. Det skal nå avgjøres videre skjebne for boplikten i Røros. Saken er ute på høring, og det debatteres mye både for og imot ordningen. Fristen for å sende inn høringsinnspill er 6. mars
Vil boplikt ha den ønskede effekten
Et sentralt spørsmål i debatten er om boplikten som verktøy gjør det man ønsker, og hvilke negative konsekvenser det kan ha. Rørosnytt har snakket med Dag Jørgen Hveem om hvilke betraktninger han gjør seg rundt bopliktspørsmålet i Røros kommune.
– Boplikten fungerer passe bra – det vil si egentlig nokså slapt – i mange kommuner. Men nettopp denne slappheten i form av fleksibiliteten, «hullene» i lovverket og manglende oppfølging fra kommunen, gjør at skadevirkningene ved boplikten begrenses. Mange som egentlig ikke skulle vært i kommunen hvis det hadde vært en effektiv boplikt, er der og bidrar til at et brukbart tjenestetilbud opprettholdes, sier Hveem.
– Kan det også være slik at med en effektiv boplikt etter intensjonen med reglene, nemlig at bare fastboende skal bo i boligene, så heller man babyen ut med badevannet? Dette ved at det ikke er «plass» til en del personer med god kjøpekraft, godt integrert i lokalmiljøet, men som ikke kan være fast bosatt på Røros? Hva skjer med kjøpekraften i kommunen, herunder etterspørselen etter en del varer og tjenester, ved en effektiv boplikt? spør han retorisk.
Hveem sier at et kjernespørsmål er om det er tilstrekkelig antall boliger i attraktive boområder og gode nok planer for dette, slik at de som ønsker å bo i kommunen, kan kjøpe seg god bokvalitet.
– Det kan være argumenter for boplikten hvis det virkelig er mangel på boligtilbud til folk, særlig barnefamilier, som ønsker å bo der og som ikke kan konkurrere økonomisk med velstående personer om et knapt boligtilbud, sier Dag Jørgen.
Hveem sier at det er et problem at mange bopliktkommuner er avhengig av kjøpekraften til de velstående for å ha et levebrød i nærområdet.
– Fortrenger manglende boplikt, eller manglende oppfyllelse av boplikten, mange som ellers ville bodd i kommunen? Ville en effektiv bopliktkommune vært tilstrekkelig attraktiv for barnefamilier flest? Jeg tviler, men sikker er det vanskelig å være, sier han.
Kan være utfordrende for unge med boplikt
Hveem forklarer at det kan høres fristende ut å begrense markedet i et kortsiktig perspektiv, men at det for mange – og særlig viktig for unge – fører til en innlåsing og stor risiko for at investering i egen bolig er noe det avgrensede markedet ikke er villig til å betale for
– Det blir tapsprosjekt og smitter dessuten over på finansieringsmulighetene som særlig unge er avhengig av. Mens storbymarkedene tilsynelatende er mye dyrere i form av dyrere inngangsbillett, vil det vise seg at tilsynelatende billigere markeder litt ut i distriktene, som for eksempel Røros og Risør, blir dyrt fordi eier over tid ikke får en fornuftig verdiutvikling på boligene. Det er stor risiko for at man ikke får tilbake pengene sine hvis man må eller vil flytte. Det er ikke et optimistisk scenario å «selge inn», sier Hveem.
Som jurist er han åpen for boplikt og andre innskrenkninger i folks råderett over egen eiendom dersom grunnene er tilstrekkelig gode. Slike innskrenkninger finnes det mange av i jussen, for eksempel med bakgrunn i allmennhetens interesser og naturvern.
– Et hensyn bak boplikten er fast bosetting, men det er svært usikkert om virkemiddelet oppfyller hensikten i tilstrekkelig grad, og da bør opphevelse vurderes. Mange er avhengig av flere bosteder på grunn av arbeid og/eller andre forhold. Hvis man da bor i en bopliktkommune sammen med familien, er man avhengig av at den andre kommunen ikke er en bopliktkommune, eller man må leie seg en bolig som er unntatt fra boplikt. Det er vanskelig å forsvare et system som baserer seg på at andre kommuner skal «betale regningen» ved ikke å ha boplikt. Dessverre har vi et skatte- og inntektsoverføringssystem som ikke i tilstrekkelig grad reflekterer at folk «bor» i flere kommuner. Kommunen man er folkeregistrert i, tar hele kommunedelen av inntekts- og formuesskatten, sier Hveem.
Har mer tro på ordentlig boplikt
– Jeg har imidlertid sans for argumentasjonen om at hvis Røros først skal ha boplikt, bør kommunen ha ordentlig boplikt og dermed fjerne arveunntaket. Det er vanskelig å forstå argumentasjonen for at bosettingshensynet må vike for at arvinger skal kunne overta boligen og i praksis bruke den som feriebolig. Fjerner kommunen arveunntaket, noe den kan gjøre, kan arvingene fortsatt arve boligen, men de må sørge for at den bebos med fastboende, så får de heller si opp leietakerne hvis de selv ønsker å flytte «hjem», sier Hveem.
– Dessuten er det vanskelig å forstå at arvinger skal bli «tilgodesett», mens «nytt blod» utenfra må tåle boplikt. Mange småkommuner – også bopliktkommuner – trenger nettopp nye impulser fra folk utenfra.
Hveem forteller at det på noen steder, som Hemsedal, pøses på med fritidsboliger, som gjør at kommunen kan ha “ordentlig” boplikt uten arveunntak samtidig som økonomisk aktivitet opprettholdes.
– Men det er en pris å betale i form av massive utbygginger, en pris som kanskje verken Røros eller Risør ønsker å betale, avslutter Hveem.
