+ Smittverntiltak kan ha skapt tryggere rammer

Smitteverntiltakene med kohorter og strengere fokus på regler kan ha skapt en tryggere skolehverdag for elevene på Røros skole det siste året sier virksomhetsleder for Røros skole Ingvild Prøsch-Moen.

– Nå er det også slik at elevene har vært nødt til å forholde seg til kohorter hele året og det kan også være med på å skape tryggere rammer og tryggere læringsforhold. Det har vært veldig rigid i forhold til at elevene har faste plasser og ikke har kunnet bevege seg på tvers av klasserom. Dette har skapt grenser som begrenser enkelte situasjoner og kan tilføre noe positivt til læringsmiljøet. Samtidig har jo dette også selvfølgelig gjort at skolehverdagen kan bli tristere for de som har venner på tvers av klassetrinn, sier Prøsch-Moen til Rørosnytt. 

Ingvild Prøsch-Moen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

De ferske resultatene fra elevundersøkelsen som ble gjennomført av elever i 7. og 10 trinn i desember i fjor viser at 4,1 prosent av elevene som har svart på undersøkelsen har blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene.  Dette er en klar fremgang fra året før. Dette er en klar fremgang fra året før da 5,7 prosent svarte bekreftende på dette spørsmålet. 

Fremgangen er enda tydeligere hvis man ser på Røros skole. Tallene fra i fjor viste at 10,6 prosent av elevene i 10. trinn følte seg mobbet ved Røros skole. I år er dette tallet atskillig bedre. Det er færre enn fem elever som sier at de blir mobbet flere ganger i måneden og tallene er dermed nullet ut for å forhindre identifisering.

+ Stor forbedring i skolemiljøet på Røros skole

Resultatene fra elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember av elever i 7. og 10. trinn har nå kommet. Tallene viser en klar forbedring for hvor mange som blir mobbet på skolene i kommunen.

– Det som vi er spesielt fornøyd med er jo at vi har en stor forbedring innenfor hvor mange som blir mobbet i skolen. Vi har hatt ganske høye tall der de siste årene og nå er det litt over fire prosent når vi ser på alle elevene i hele kommunen som har svart på undersøkelsen, sier kommunalsjef for oppvekst Marit Trollerud til Rørosnytt. 

Marit Trollerud intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Tallene fra i fjor viste at 10,6 prosent av elevene i 10. trinn følte seg mobbet ved Røros skole. I år er dette tallet atskillig bedre. Det er færre enn fem elever som sier at de blir mobbet flere ganger i måneden og tallene er dermed nullet ut for å forhindre identifisering. Ser man på alle elevene i kommunen som har besvart undersøkelsen under ett så er det litt over fire prosent som sier at de opplever en eller annen form for mobbing. 

Trollerud  understreker at man ikke er fornøyd med at det er fremdeles noen som mobbes men at hun er fornøyd med at det systematiske arbeidet gir resultater.  

– Vi skal selvfølgelig ikke være fornøyd med at vi har noen som blir mobbet. Men vi er fornøyd med at det er en nedgang. Det er et godt systematisk arbeid som ligger bak. Det er forebygging og det er at man tar tak når det skjer noe, forteller hun.

+ Ut på høring i seks uker

Komité for oppvekst i Røros kommune hadde møte i går hvor det ble vedtatt å sende ut de reviderte planene for trygt skole- og barnehagemiljø ut på offentlig høring i seks uker.

– De reviderte planene er et resultat av at Røros kommune som skole- og barnehageeier har visse juridiske forpliktelser. Ikke minst opp mot at det skal oppleves som trygt å være barn i barnehagen og elev i skolen, sier leder for komite for oppvekst Jon Anders Kokkvoll (Ap).

Planene vil bli offentliggjort på kommunens nettsider og sendt til de ulike fagforeningene og rådene som berører oppvekstsektoren i kommunen. Det vil si ungdomsrådet og råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Nytt av året er en ny barnehagelov som har fokus på hvordan man regulerer uønsket atferd og sårbare barn i et nedstengt samfunn. 

Saksordførere i saken vil være Sadmira Buljobasic (Ap) for skole og Anette Trønnes (H) for barnehage. De reviderte planene skal forankres i partiene før de kommer opp til politisk behandling i kommunestyret i juni. 

Planen for et trygt skolemiljø er fremdeles høyaktuell siden man har en lang historie med elever som føler seg mobbet på Røros skole.

I fjorårets elevundersøkelse var det 10,6 prosent av elevene i 10. trinn på Røros skole som følte seg mobbet flere ganger i måneden. Dette er en problematikk som har vært beskrevet i mange år og Røros kommune har tatt aktive grep for å bedre situasjonen de siste årene. 

Tallene fra årets elevundersøkelse er ventet mot slutten av uka og det er knyttet spenning til om arbeidet med å skape et bedre læringsmiljø har gitt fremgang.

+ Trygg oppvekst til behandling

Komité for oppvekst har møte denne uken og til behandling ligger de reviderte planene for et trygt skole- og barnehagemiljø. Etter møtet blir sannsynligvis planene sendt ut på høring.

Kommunestyret vedtok i april 2018 planer for godt skole- og barnehagemiljø i Røros kommune. Det er arbeidet med revisjoner av planene etter å ha fått innspill på erfaringer etter bruk. Det er gjort noen justeringer sett i lys av lovverket og ut i fra hva som er som er gjort av relevante erfaringer. 

Planene skal gi føringer for hvordan Røros skole- og barnehage skal arbeide for å skape et godt miljø, og håndtere krenkelser og mobbing. Opplæringslovens paragraf 9a sikrer elevene individuell rett til et trygt og godt skolemiljø, og det er en lovfestet en nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

I møtet vil virksomhetsleder for Røros skole Ingvild Prøsch Moen og virksomhetsleder for Røros barnehage Inge Aas informere om de reviderte planene til utvalg for oppvekst. 

Etter behandlingen i møtet vil sannsynligvis planene bli sendt ut på høring med eventuelle kommentarer fra utvalg for oppvekst tilføyd i saksbehandlingen. Det er utvalg for oppvekst som bestemmer lengden av høringsrunden og også om det blir en begrenset eller åpen høring. 

Sakene var oppe til behandling i formannskapet i januar og der ble det vedtatt å utsette politisk behandling av dem til kommunestyremøtet i juni.

+ Avlyser skriftlige eksamener

Regjeringen avlyser skriftlige eksamener for elever i ungdomsskolen og videregående opplæring. Muntlig eksamen avlyses for elevene på vg1 og vg2, men gjennomføres for avgangselevene på 10. trinn og vg3.

– Vi skulle veldig gjerne ha gjennomført alle eksamener som planlagt. Det har vært til dels svært ulikt tilbud om opplæring for elevene dette skoleåret, noe som gir et ulikt vurderingsgrunnlag. En felles og lik skriftlig eksamen er derfor ikke lenger en egnet prøving av hva elevene har lært.

Privatister og elever med behov for eksamen for å få vitnemål gjennomfører eksamen som normalt, mens muntlig-praktisk og praktiske eksamener avlyses for alle elever.

– Avlysningene gjøres etter nøye vurderinger. Vi har lyttet til mange innspill både for og imot avlysning, nettopp fordi denne beslutningen har uheldige konsekvenser for både elever og studenter, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Nå skal regjeringen se videre på om det finnes andre alternativer for hvordan standpunktkarakterene kan forsterkes, for eksempel med en form for ekstern vurdering.

– Karakterene elevene får må være riktige og rettferdige, så langt det lar seg gjøre. Det er bra både for den enkelte elev og de andre elevene man konkurrerer mot i opptaket til videregående opplæring og høyere utdanning. Når vi nå må avlyse skriftlig eksamen, er det derfor viktig at vi ser på andre muligheter for en ekstern vurdering, i tillegg til å legge opp til ekstra støtte rundt arbeidet med statspunktvurdering denne våren. Dette vil vi jobbe videre med sammen med organisasjonene og fylkeskommunene, sier Melby.

Dette er beslutningen om eksamen våren 2021: 

  • Alle skriftlige eksamener avlyses for elever.
  • Alle muntlig-praktiske og praktiske eksamener avlyses for elever.
  • Lokalgitt muntlig eksamen for 10. trinn gjennomføres.
  • Lokalgitt muntlig eksamen for VG3 gjennomføres.
  • Privatister og elever med behov for eksamen for å få vitnemål og fag- og svennebrev skal ha eksamen. Elever med rett til ny, utsatt og særskilt eksamen våren 2021gjennomfører eksamen sammen med privatistene.
  • Fag- og svenneprøver avlyses ikke, men gjennomføres etter gjeldende smitteverntiltak.
  • Standpunktkarakterer for alle fag det ikke er muntlig eksamen i settes i uke 23.
  • Standpunktkarakterer i fag der det er muntlig eksamen, settes i uke 22. Skal gjennomføres.
  • Det ses på muligheter for å organisere en annen type ekstern vurdering for elever som ikke får eksamen.

– Det er viktig for meg å understreke at elevene som får avlyst eksamen får vitnemål med standpunktkarakterer som de kan søke videre studier med. Nå får elevene og lærerne mer forutsigbarhet og kan bedre bruke tiden fram mot sommeren, sier Melby.

+ Ønsker å utsette politisk behandling av trygt skolemiljø

Utvalg for oppvekst ønsker å utsette den politiske behandlingen av planen for et trygt skolemiljø og for et trygt barnehagemiljø. Saken behandles i formannskapet neste torsdag.

Årsaken til ønsket om å utsette politisk behandling i kommunestyret er at fra 01.01.2021 ble barnehageloven endret til å inkludere retten til et trygt miljø også i barnehagene. Det medfører at Utdanningsdirektoratet sender ut en del nytt informasjonsmateriell. Derfor ønsker utvalg for oppvekst å skaffe seg bedre tid til å få meg seg det nye som kommer derfra før saken skal behandles politisk. 

– Utvalg for oppvekst ser nå at det sendes ut mye materiell fra Utdanningsdirektoratet. Utvalget ønsker å utsette behandlingen i kommunestyret noe, slik at vi er helt sikre på å få med dette materialet fra direktoratet, heter det i saksvurderingen fra kommuneadministrasjonen.

Planene skal gi føringer for hvordan Rørosbarnehagen- og skolen skal arbeide for å skape et godt miljø, og håndtere krenkelser og mobbing.

Saken skulle egentlig opp til politisk behandling i kommunestyremøtet i april. Utvalg for oppvekst ønsker nå altså å få et par måneder ekstra på å forberede saken til et potensielt kommunestyremøte i juni. 

Røros skole har i flere år vært plaget med med utfordringer i skolemiljøet på spesifikke trinn. Senest i fjor høst kom det opp opplysninger som viser at 10 prosent av elevene ved Røros skole opplever mobbing i skolehverdagen.

Nasjonal portal for bekymringsmeldinger

Pressemelding fra Røros kommune

Nasjonal portal for bekymringsmelding er utviklet av KS i samarbeid med Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Løsningen skal sikre raskere og tryggere innsending av bekymringsmeldinger og bedre kvalitet på innholdet.

Hvordan fungerer løsningen?

Løsningen består av to ulike skjema, ett for privat melder og ett for offentlige ansatte.
Brukerne logger seg inn på portalen, fyller ut og sender inn bekymringsmeldingen. Løsningen vil deretter levere bekymringsmeldingen direkte til barneverntjenestens fagsystem.

Hvordan finner jeg fram?

Portalen ligger på følgende nettside: https://bekymringsmelding.fiks.ks.no/
Du finner også mer informasjon om hvordan du kan gå fram på kommunens nettside: https://roros.kommune.no/barn-unge-utdanning/barnevern/

+ Tilbake til gult nivå for ungdomsskolen og Røros videregående skole

Fra onsdag 20. januar er det nasjonale tiltaksnivået tilbake på gult nivå for ungdomsskoler og videregående skoler melder regjeringen i en pressemelding i dag.

 – Målet vårt er hele tiden å gi barn og unge en så normal hverdag som mulig. Derfor er jeg glad for at vi nå kan innføre gult nivå nasjonalt i ungdomsskole og videregående skole. Samtidig er det viktig å understreke at i områder med mye smitte kan det bli strengere tiltak lokalt enn de vi gir nasjonalt, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby fra Venstre.

Fra 4. januar ble rødt tiltaksnivå innført på alle landets ungdomsskoler og videregående skoler, uavhengig av smittenivå. Dette varer fram til og med 19. januar. Regjeringen varsler nå nye tiltak fra den 20. januar.

Kan bruke noen dager på å omstille seg

– Gult nivå er det tiltaksnivået skolene er best kjent med, men jeg har forståelse for at det kan være krevende å bytte fra rødt til gult nivå. Noen skoler trenger litt tid til å planlegge dette, og kommuner har behov for å vurdere nivået som er riktig opp mot den lokale smittesituasjonen. Jeg håper likevel at det kan være en lettelse for skolene å kunne gå tilbake til en hverdag med færre begrensninger, sier Melby.

Kommuner med høyt smittepress bør imidlertid vurdere å beholde rødt nivå i ungdomsskoler og videregående skoler, og ved behov gå til rødt nivå også i barnehager og barneskoler.

Kommunene kan opprettholde rødt nivå denne uka dersom de har behov for å forberede overgang til gult nivå eller lokal beslutning om å opprettholde rødt nivå. Den lokale beslutningen er det smittevernmyndighetene i kommunen som tar.

Det er fortsatt ikke åpnet for lokale nedjusteringer fra det nasjonale tiltaksnivået. Det vil si at kommunene ikke kan sette tiltaksnivået ned til grønt.

Skjermer barn og unge mest mulig

– Da vi satte tiltaksnivået til rødt for alle ungdomsskoler og videregående skoler, var det fordi vi var bekymret for økt smittespredning i hele landet. De siste tallene kan tyde på smitten flater ut. Da er det riktig å gå tilbake til gult nivå nasjonalt for ungdomsskoler og videregående skoler, sier Melby.

Det overordnete målet ved gult og rødt nivå er det samme, og det er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter. På gult nivå kan hele skoleklasser ha undervisning sammen. De kan også ha fag der elevene blandes, men dette bør begrenses så langt det er mulig.

Elevene bør ha faste plasser og/eller grupperes etter klassetilhørighet. Ansatte kan veksle mellom skoleklasser/kohorter, men bør holde avstand der det er mulig.

– Barn og unge med særlige behov skal ha et daglig, fysisk tilbud på skolen på både gult og rødt nivå. Det gjelder også om skolen er stengt. Samlet sett vil det altså være noen som uansett alltid skal ha tilbud på skolen, understreker Melby.

Også elever under 12 år med foreldre i kritiske samfunnsfunksjoner skal ha tilbud i skolen skole og barnehage.

Smittetiltakene skal ikke være strengere enn nødvendig

Det er de lokale smittevernmyndighetene som beslutter tiltaksnivå for skoler og barnehager, men det er ikke adgang til å nedjustere når det nå nasjonalt fastsettes gult tiltaksnivå etter trafikklysmodellen. Smitteverntiltak må vurderes som nødvendig og forholdsmessig i lys av den aktuelle smittesituasjonen.

FHI har utarbeidet kriterier for hva som skal vurderes, og smittenivå både i befolkningen generelt og i aldersgruppen er viktige kriterier, sammen med kunnskap om hvorvidt smitten skjer i barnehagen eller på skolen.

+ Årets første kommunale møte på nett

Etter å ha gjennomført de siste kommunale møtene i 2020 på vanlig møte, tyr Utvalg for oppvekst til Internett i det første kommunale møtet, som avholdes i dag. Mens ungdomsskolen drives på rødt nivå, skal medlemmene i utvalget utrede trygt skolemiljø og trygt barnehagemiljø. Dette skal munne ut i en innstilling til kommunestyret, som vedtar planer for hvordan en skal oppnå trygg hverdag for barn og unge i kommunen.

Kommunestyret vedtok i april 2018 en plan for godt skolemiljø og en plan for godt barnehagemiljø i Røros kommune. Det er disse planene som nå skal gjennomgås på nytt, basert på erfaringer fra de to årene som har gått etter at planene ble vedtatt.

Alle elever har rett til et godt skolemiljø. Rørosskolene skal være fri for alle former for krenkende atferd, og skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring. I tillegg skal Rørosskolene lære barn og unge å mestre sitt eget liv og sin egen psykiske helse, ta sosialt ansvar og vise medborgerskap.

I planen fra 20 18 står det at elevene i Røros kommune skal være:
• trygge på at voksne vil dem vel, ser dem og passer på
• rause ved å inkludere alle, ta vare på hverandre og skolemiljøet
• modige ved å stå opp for seg selv, hjelpe en venn og tørre å heve sin røst

Planen skal gi føringer for hvordan Rørosbarnehagene skal arbeide for å skape et godt
barnehagemiljø, og håndtere krenkelser og mobbing. I dette arbeidet er det tre viktige
forutsetninger:

Barnehagene driver et aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt barnehagemiljø.
Alle voksne i barnehagen har plikt til å følge med, undersøke, gripe inn, varsle og sette inn
tiltak når de får mistanke om eller kjennskap til krenkelser.
Barnehagen og hjemmet har god kommunikasjon Alle barn og foreldre i
Rørosbarnehagene skal møte voksne som har vilje, kompetanse og mot til å gjøre sitt
ytterste for å skape et trygt barnehagemiljø. De skal også oppleve å bli tatt på alvor når de
har en bekymring.

Møtet er åpent for publikum, og kan følges på nett.

+ Plan for godt skolemiljø

Den første saken som kommer opp for lokalpolitikerne i 2021 blir trygt skolemiljø. Det er medlemmene i Utvalg for oppvekst, som skal først i ilden, og det skjer 6. januar. Det er politikere som ikke sitter i Formannskapet, som utgjør de tre hovedutvalgene i Røros kommune.

Kommunestyret vedtok i april 2018 en plan for godt skolemiljø i Røros kommune. Det er dette planen som nå skal gjennomgår på nytt, basert på erfaringer fra de to årene som har gått etter at planen ble vedtatt.

Alle elever har rett til et godt skolemiljø. Rørosskolene skal være fri for alle former for krenkende atferd, og skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring. I tillegg skal Rørosskolene lære barn og unge å mestre sitt eget liv og sin egen psykiske helse, ta sosialt ansvar og vise medborgerskap.

I planen fra 20 18 står det at elevene i Røros kommune skal være:
• trygge på at voksne vil dem vel, ser dem og passer på
• rause ved å inkludere alle, ta vare på hverandre og skolemiljøet
• modige ved å stå opp for seg selv, hjelpe en venn og tørre å heve sin røst

Planen skal gi føringer for hvordan Rørosskolene skal arbeide for å skape et godt skolemiljø, (§9A i opplæringsloven), og håndtere krenkelser og mobbing. Det legges opp til en debatt i hovedutvalget uten føringer ut over det som ligger i planen fra 2018. Utvalg for oppvekst skal komme med forslag og innstilling til politisk behandling i Kommunestyret.