Med hjertet litt på venstresiden

Den pensjonerte lektoren har ved siden av sine år i skoleverket alltid vært samfunnsengasjert, og hjertet har han sammen med fastlegen konkludert med at ligger på venstresiden, men bare litt.

Til sammen har John Sindre Kirkbakk jobbet 35 år i skolen, og elleve av dem var han rektor på Hov skole i Ålen. Før skolekarrieren jobbet han blant annet med lagerarbeid, som lastebilsjåfør, anleggsarbeider og journalist. 

Spelemann på en god dag
Ved siden av arbeidslivet, har alltid musikkinteressen vært sterk, og i løpet av årene har John Sindre spilt i flere band.

– Gitarister har bestandig fascinert meg, men jeg har ikke noe utdanning innen musikk, og kunne knapt nok en note. men etterhvert så har jeg lært meg selv, sier John Sindre, som nå spiller i bandet “The Churchills”, et band bestående av medlemmer fra Bergstadkoret. 

Interessen begynte i tenårene, og nå har han spilt mer eller mindre aktivt i over 50 år.

– Nå har kanskje ambisjonene vært litt større enn evnen. Jeg kaller meg ikke musiker, men på en god dag kaller jeg meg en spelemann, understreker Kirkbakk.

Om den lokale utviklingen
På slutten av 70-tallet jobbet han som journalist, og på spørsmål om hva som hadde overrasket den unge Kirkbakk mest med utviklingen Rørossamfunnet har vært gjennom siden da, trekker han blant annet frem kultur og matindustri.

– Vi hadde det også da, i småskala, men nå har det blitt stort. Det tror jeg ikke at jeg hadde forutsett, og heller ikke i hvilken grad Røros kom til å utvikle seg som reiselivsdestinasjon.

Mellom plikt, pisk og gulrot
Samfunnsinteressen har alltid vært til stede, og John Sindre forklarer at med historie som hovedfag lærer man mye om analyse, refleksjon og forskning. Med årene har han blitt mindre skråsikker, og mer åpen og reflekterende rundt sammensatte samfunns-spørsmål.

– Jeg tenker også på dette med valg av ord. Ta for eksempel “Boplikt” – plikt -, allerede i valg av uttrykk så vil du skyve mange bort. Da tenker man automatisk “nå skal den stygge staten bestemme hvordan vi skal bo”. Graver du deg ned i sakskomplekset på Røros så er det gode argumenter på begge sider, sier John Sindre, – At mange omgår boplikten og vi får fritidsboliger i fleng, er ikke bra for bomiljøet. Det er ikke så vanskelig å forstå, men så er spørsmålet hva man vil gjøre med det. Noen vil bruke pisk og noen vil bruke gulrot.

Hjertet litt på venstresida
John Sindre har lenge vært samfunnsinteressert og forteller at selv om han kanskje ikke har den mest fastlåste politiske tilhørigheten, har han alltid følt seg tiltrukket venstresida.

– Jeg har vært mer rød før, men jeg har den grunnleggende følelsen av at hjertet ligger litt på venstresida, sier John Sindre, og legger til at han sammen med fastlegen hadde kommet fram til at, ja, hjertet ligger på venstresida, men ikke så langt.  

Sosiologisk nysgjerrighet
Kirkbakk bekymrer seg for at sosiale medier og nettet kan gi næring til fordommer og undergrave fakta.

– På sosiale medier leter folk kun etter bekreftelser på det de trodde og mente på forhånd. Uansett hvilken fordom du har, kan du få bekreftet den på nettet, forklarer John Sindre, og sier at han spesielt bekymrer seg for alternative nettsteder som Dokument og Reset, som gir næring til fordommer, – Jeg blir mørkeredd, men det hender jeg besøker disse sidene av sosiologisk interesse. 

John Sindre nevner historikeren, filologen og politikeren Trygve Bull som skal ha sagt “Jeg besøker kirken en gang i året, men kun av sosiologisk nysgjerrighet. Jeg må se om det er noe nytt, men det er det jo ikke”

Nøkkelen er samarbeid

Even er utdannet som jurist og er oppvokst i Asker og Oslo. Slekta kom stort sett fra Røros, og det var for å ta over familiegården at han og familien flyttet til Røros på midten av 90-tallet. Nå går han ut i pensjon fra jobben som banksjef i Rørosbanken.

En av de mest spennende jobbene
Kokkvoll har jobbet som banksjef i Rørosbanken i ni år. Før det har han vært både styreleder og assisterende banksjef, og allerede i 1998 ble han leder for kontrollkomiteen til virksomheten.

– Det å være leder for Rørosbanken må være en av de mest spennende jobbene jeg kan tenke meg. Man kommer borti veldig mye forskjellig, og på Røros skjer det mye på både kultur og næringssiden.

Kan være med å gjøre en forskjell
I en lokal sparebank kommer man veldig tett på lokalsamfunnet, forteller Kokkvoll. I tillegg blir bankens bidrag til samfunnet veldig synlig når man kommer så tett på det. 

– Det er fantastisk å kunne få lov til å jobbe for en virksomhet som har muskler til å yte lån og støtte til næringsvirksomhet, lag og foreninger. Det er et omfattende beløp banken bruker årlig, og det er ikke et lag eller en forening som ikke har fått støtte fra banken, sier Kokkvoll, og understreker: – Det å være med å se at det vokser og gror, og se at man kan være med å gjøre en forskjell, er kanskje den viktigste delen.

Nøkkelen er samarbeid
I løpet av årene i banken, har Kokkvoll sett en stadig utvikling lokalt. Spesielt nevner han den imponerende næringsutviklingen i perioden.

– Inntrykket mitt er at det har gått veldig bra for mange næringer på Røros, sier Kokkvoll, – Det som kanskje har vært det mest spennende er utviklingen som har skjedd innen lokalmat. Der har det vært en enorm utvikling. 

Kokkvoll trekker fram samarbeid som nøkkelen til den gode utviklingen, og forteller at han synes både satsningene innen lokalmat og industri er gode eksempler på det. 

– Hvis hver og en sitter og skal konkurrere fra hver sin lille tue, så får man ikke til det. Jeg tror noe av det viktigste innen lokal næringsutvikling de siste årene har vært at man har funnet sammen, slik at man kan ha et apparat som kan få ut varene og sørge for at du kan få eksponering. Jeg tror det er en nøkkel at virksomheter prøver å gjøre hverandre gode. 

Ut i pensjon
Kokkvoll har familie, kone, tre barn og fem barnebarn, og forteller at når han nå går ut i pensjon, blir det godt å bruke mer tid på fritidsinteresser som jakt, turer og arbeid på gården.

– Jeg har aldri vært i den situasjonen før hvor jeg skal gå ut i pensjon. Men de jeg spør som har gått av med pensjon, skryter av muligheten til å styre livet på en litt annen måte, sier Even.

1.september slutter han som banksjef, men kommer til å bistå banken og jobbe med de ansatte i fem måneder.

– Det blir nok litt rart, men også godt for meg, for da kan jeg bruke tid og krefter på å gi innspill, men likevel ikke være den som skal ta avgjørelsen på stort og smått. Det tror jeg blir en fin overgang.

Politikerpraten med Rob

Til høsten er det kommunestyrevalg. Vi har snakket med lokale politikere om hvilke politiske saker som betyr mest for dem og om hvordan de tilbringer sommeren.

Rob Veldhuis er førstekandidat på Røros Høyres valgliste, og jobber som daglig leder i Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk.

– Hvis du skulle fått gjennomslag for en politisk sak, hvilken ville det vært?

– Det er et vanskelig spørsmål, for egentlig er det mange ting jeg kunne tenke meg å få gjennomslag for, men jeg vil si at det å avskaffe boplikt er ganske høyt på lista. 

– Hva fikk deg til å gå inn i politikken?

– Jeg har vært en som har klaget på at kommunen gjør sånn og sånn, og at det må gjøres noe med ditt og datt. Etterhvert kom jeg fram til at det er enkelt å kritisere andre, men iom man vil få til noe, må en rett og slett ta ansvar og gå inn i politikken.

– Hva har du gjort i sommer?

– Jeg har vært på veteranbiltur gjennom Europa. Jeg har vært i Tyskland, Sveits, Italia, Slovenia og Østerrike. Det var en fantastisk opplevelse.

Med Hollywood i siktet

På et lite halvår har Axels skuespillerkarriere nådd både Netflix og Hollywood, og med management i statene ønsker han å prøve seg i USA.

Etter å ha markert seg internasjonalt, fikk rørosingen Axel Barø Aasen kontakt med management-selskapet VCultivate Entertainment,, lokalisert på Venice boulevard i Los Angeles.

– Hva er det som frister mest med å jobbe som skuespiller i USA?

– Det er så mye. Det er jo noe man har drømt om selvfølgelig, sier Axel, – og det handler mye om å få muligheten til å jobbe internasjonalt og med folk som er dyktige på det de driver med.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Axel på plass under Oscar-utdelingen. Foto: Privat.

Større forhold
Noe av det Axel tiltrekkes er å få prøve seg på en større arena og i et større marked, med et større og mer veletablert produksjonsapparat. 

– Det er mye større forhold der, og mange utrolig gode skuespillere, forklarer Axel, men er rask til å legge til:

– Men norske skuespillere er også veldig dyktige, og det er derfor flere og flere norske skuespilelre får jobber der. Hadde flere norske skuespillere snakket flytende amerikansk, så hadde vi nok sett mange fler av dem der, for det er ikke kvaliteten på skuespillerne det står på, fastslår Barø Aasen.

– Hvordan ser du på det å spille på engelsk?

– Det ser jeg positivt på. Jeg har et godt språkøre og er god på aksenter, sier Axel, – Målet må uansett være å få meg en dialect-coach, noe som er vanlig blant skuespillere i statene. Jeg tror nok at det vil være lettere for meg å få meg jobb som en skandinav eller en europeer som bor i USA.

Den håpløse romantikers utfordring
I Netflix-filmen Troll spiller Axel riktignok en liten rolle, men filmen – som lå på topp-10-lista i 93 land, og hadde topp-plasseing i over 60 av dem – er set av millionvis av mennesker i hele verden. Kortfilmen Nattrikken har vunnet flere priser, og ble Oscar-nominert for beste kortfilm. I Nattrikken har Axel en sentral rolle, som en usikker homofob fra bygda, en rolle som ligger langt unna Axels personlighet.

– Jeg opplever litt at folk sier at “men du er jo ikke sånn du, Axel”. Takk, svarer jeg da, for da har jeg gjort en bra jobb, forklarer Barø Aasen, og legger til:

– Det er en fascinerende utfordring å spille noen som er så annerledes enn meg selv. Personlig er jeg nok nærmere Romeo – en håpløs romantiker – enn jeg er en usikker homofob fra bygda, ler Axel.

Ved siden av planer og drømmer om Hollywood, bruker Axel sommersesongen på å spille i Dyreparken i Kristiansand, hvor han spiller Gaute på KuToppen og Barberer Sørensen i Kardemomme by.

Politikerpraten med Hilde

Til høsten er det kommunestyrevalg. Vi har snakket med lokale politikere om hvilke politiske saker som betyr mest for dem og om hvordan de tilbringer sommeren.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (41) jobber som offshore-arbeider og er andre kandidat på Røros SVs valgliste. 

– Hvis du skulle fått gjennomslag for en politisk sak, hvilken ville det vært?

– Jeg ville nok brukt den muligheten til å heve grunnbemanningen i 3 av våre viktigste kommunale tjenester. Helse, barnehage og skole.

– Hva fikk deg til å gå inn i politikken?

– Det var på tide å engasjere seg. Jeg startet litt i ungdomsårene, var med i ungdommens kommunestyre der jeg vokste opp. Så ble jeg spurt om å bli med her på Røros i 2016. Her på Røros var det kampen for en samisk barnehage avdeling, og samfunnsengasjement som førte meg inn i politikken.

– Har du noen planer for sommeren? og hvordan tilbringer du sommeren?

– I år som hvert år blir det til Skarpdalen i Tydal, sommerlandet til Essand reinbeitedistrikt. Der er det kalvmerking, og alle familiene samles der. Så går nok turen til Kysten, Nordmøre. Besøke familie og venner. Så har jeg en konfirmant iår, og Jåvva deltar i den samiske konfirmasjonen som skal være her på Røros i August. Sommeren håper jeg blir fylt med gode minner og masse bading.

Politikerpraten med Johnny

Til høsten er det kommunestyrevalg. Vi har snakket med lokale politikere om hvilke politiske saker som betyr mest for dem og om hvordan de tilbringer sommeren.

Johnny Johansen (55) bor i Brekken og jobber som IKT-konsulent i Røros kommune. Johansen er tredje kandidat på Rødts valgliste.

– Hvis du skulle fått gjennomslag for en politisk sak, hvilken ville det vært?

Hvis det var en sak jeg virkelig skulle ønske å få gjennomslag for, så må det være å få en varig endring på strømpriskrisa vi er inne i. Den er ikke så merkbar nå på sommeren med moderate strømpriser og lite behov for kraft, men prisene kommer til å stige igjen til vinteren. Da blir det økt behov for kraft og prisene vil stige deretter. 

Dette slår spesielt hard ut for innbyggere i Røros og omegn siden vi forbruker mer strøm når det er kaldt i forhold til andre deler av landet. Vi er bland de områdene i landet hvor det forbrukes mest strøm per husstand som går til oppvarming. Og siden vi har samme pris her som i varmere deler av Sør-Norge så betaler vi mer enn de som ikke bruker like mye på oppvarming. Dette slår svært skjevt ut for oss som bor i fjellregionen.

Dette kan endres på ved at Røros kommune innfører samme modell som enkelte vestlandskommuner som er deleiere i et kraftverk har gjort. Der har de egen fast lavpris for de som er fastboende i kommunen, og annen pris for den strømmen de selger til andre og ut av kommunen. Dette ville hjulpet mye på økonomien til de som allerede sliter med høy prisstigning i lokalsamfunnet ellers.

– Hva fikk deg til å gå inn i politikken?

Det som var hovedårsaken til at jeg ble politisk engasjert, var de store forskjellene vi opplever i samfunnet. Opp igjennom årene har det vært mange grupper i samfunnet som har slitt økonomisk. I lys av de siste års prisoppganger hvor alt er blitt dyrere har ikke disse gruppene fått det bedre. 

Jeg var lenge en «sofapolitiker» som ergret meg over den økonomiske urettferdigheten jeg så på nyhetssendingene, og som jeg erfarte ellers i samfunnet. Så fant jeg ut at det holdt ikke å sitte i sofaen og irritere seg, jeg måtte ta tak og engasjere meg for å prøve å gjøre noe med dette. Derfor ble jeg politisk aktiv når jeg hadde muligheten til det. Det er viktig å engasjere seg og prøve å jobbe for et samfunn man har tro på.

Det er viktig for meg å minske den markedstenkningen som rår i samfunnet i dag. Alt skal på børs og være en handelsvare, og dette bidrar til at det meste blir dyrere. Jeg ønsker at det skal bli mer styring av kapitalkreftene sånn at aleneforsørgere, minstepensjonister, trygdede og uføre får den økonomiske stabiliteten de trenger. Alle fortjener å ha økonomisk trygget og forutsigbarhet hvor enn man er på rangstigen i samfunnet.

– Har du noen planer for sommeren? og hvordan tilbringer du sommeren?

Planen for sommeren er egentlig å slappe av mest mulig, men jeg har mange jern i ilden så det blir nok litt prosjekter også. Som leder i lokallaget er det også en del å gjøre med forberedelsen av kommende valgkamp. Derfor blir det nok også litt politisk arbeid i ferieukene i tillegg.

Jeg håper uansett å få tid til å fiske i litt i Femundsmarka og i Rørosområdet. Friluftsliv er viktig for meg for å kunne koble ordentlig av. Så for meg er den beste ferien den jeg tilbringer med fiskestang i nærmeste fiskerike elv eller vann.

Politikerpraten med Rune Hansén Steinnes

Til høsten er det kommunestyrevalg. Vi har snakket med lokale politikere om hvilke politiske saker som betyr mest for dem og om hvordan de tilbringer sommeren.

Rune Hansén Steinnes flyttet til Røros med familien i 2017. I dag jobber han som senior systemkonsulent i Ren Røros Digital AS og er 3. kandidat på SVs valgliste. 

– Hvis du skulle fått gjennomslag for en politisk sak, hvilken ville det vært? 

– Et tiltak mot fattigdom og da spesielt barne-fattigdom.

– Hva fikk deg til å gå inn i politikken?

– Det ble for mye “klaging” rundt middagsbordet. Var på tide å gjøre noe med det.

– Hvordan tilbringer du sommeren?

– Sommeren går med til nødvendige utbedringer og oppgraderinger av hus. Vi får tid til en liten ferietur også, som heldigvis var betalt i februar!

På vei til å bli CNC-operator: Skal styre maskinene

– Noen sier at maskinene kommer til å ta over alt, men noen må styre robotene, og det er meg, sier Kevin Westum Meli (19), som nylig har bestått fagprøve som CNC-operatør ved Røros Produkter.

Ved siden av å være en halvdel av progmetal-bandet Osmium V har Kevin Westum Meli gått teknologi- og industrifag på videregående, og satser på å jobbe som fagarbeider for Røros Produkter. På Røros Produkter har han tidligere vært på utplassering da han gikk VGS.

CNC står for Computer Numerical Control, og som CNC-operatør jobber Kevin med å styre maskiner, og nettopp maskinene er det Meli synes er mest spennende med yrket.

– Å være CNC-operatør handler om å programmere ulike maskiner, for eksempel laseren, til å gjøre det du vil at den skal gjøre, sier Kevin.

Det å ta fagprøven har innebært å lage en ny variant av en søppeldunk. Prøven tok Kevin en liten uke å gjennomføre.

– Da skal jeg gjøre alt fra start til slutt; kjøre delene på en plate, og så knekke dem så de får riktig form. Til slutt må jeg måle over og se at alle mål er riktige, sier Kevin, og forklarer at arbeidet deretter blir gjennomgått av sensorer.

Det var ingen tvil
Produksjonsleder ved Røros Produkter, Joakim Strid, er fornøyd med det nye tilskuddet til Røros Produkter-familien.

– Det var ingen av oss som var i tvil om at han kom til å bestå, og nå skal han fokusere på musikken en stund, og vi håper å se han igjen senere, sier Produksjonsleder Joakim Strid.

Kevin er med i bandet Osmium V, og musikkinteressen har gjort at han har søkt seg til folkehøgskole til høsten. Etter et folkehøgskoleår er planen å begynne å arbeide fast i bedriften.

– Jeg tenkte egentlig å gå musikklinja, men kom fram til at det var bedre å gå teknologi- og industrifag, for da har jeg alltid et fagbrev å kommet tilbake til hvis musikkkarrieren ikke går bra, sier Kevin.

Avslutningsvis forklarer Meli at det er et stort marked for CNC,

– For mange sier at maskinene kommer til å ta over, men det er noen som må programmere robotene, og det er meg.

Prisvinnende redaktør jukser på seg å være rørosing

Lillian er redaktør for den prisvinnende lokalavisa Hallingdølen, og i fjor ble hun kåret til årets talent under Medienettverkets høstmøte. 

Lillian Holden er opprinnelig fra Ålen, men sier at jo lengre unna hjemstedet hun befinner seg, desto større er sjansen for at hun sier at hun er fra Røros. 

– Jeg er forferdelig glad i Røros, og jeg tror jeg er en ganske god Røros-ambassør, for jeg skryter veldig mye av stedet, sier Lillian, og forklarer at selv om hun kommer fra Ålen, er det ofte enklere å bare si at hun er fra Røros.

– For Røros har jo alle hørt om. Hvis jeg sier at jeg er fra Ålen så må jeg som regel følge opp med å forklare hvor det er hen. Sånn sett har jeg jukset på meg å være rørosing, så det er en litt sånn latmannsgreie, sier Holden.

Aviskarrieren begynte hun allerede som 13-åring da hun begynte som frilanser i Arbeidets Rett, en avis hun kom til å ha sommerjobb i flere år fram til hun etter videregående jobbet der et år fast mens hun ventet på å komme inn på journalisthøgskolen. Det var i forbindelse med jobben i Retten at den ungen Ålbyggen utviklet et så nært forhold til Røros.

– Når du jobber i avis blir du fryktelig godt kjent med folk i lokalmiljøet, så jeg kjenner vel like mye folk på Røros enn jeg gjør i Ålen etterhvert, og det har jo litt å si for at man føler tilhørighet til plassen, sier Holden.

Etter hun hadde fullført videregående og jobbet et år i Retten, begynte hun på journalisthøgskolen, som etterhvert skulle føre henne til Stavanger Aftenblad, og så til VG, hvor hun jobbet ti år i sportsredaksjonen.

– Der busa jeg rundt som sportsjournalist, og det var et drømmeliv for en sportsidiot, fastslår Hallingdølen-redaktøren. 

Nå har hun jobbet i hallingdølen siden 2018, hvor hun har vært redaktør siden 2019.

Hallingdølen er en av relativt få uavhengige aviser i Norge, og i mars holdt hun foredraget “Støtt på egne bein” på årsmøtet i Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner, hvor hun snakket om friheten og mulighetene det gir å ikke være underlagt et konsern. 

– Jeg merker godt at jeg synes det er veldig fint at vi kan ta våre egne avgjørelser på absolutt alt, vi kan legge vår egen strategi, vi har ingen over oss, det er ingen som stiller krav til oss og til hva vi skal levere, sier Lillian, og forklarer at det føles godt å jobbe for en uavhengig avis.

Styreleder i Røros IL – Vi er godt rustet

Kjetil Reinskou flyttet til Røros i 2005, og har vært involvert i idrettslaget siden. Nå vil han som ny styreleder i Røros IL fortsette å sørge for et godt tilbud for barn og unge.

– Jeg har alltid vært glad i idrett, og er nesten mer glad i å se en barnefotballkamp eller barnehåndballkamp enn en voksenkamp. Det er noe med gleden, engasjementet og drømmene som jeg synes er artig med barneidrett, sier Reinskou.

Gir seg som trener
I Idrettslaget har Reinskou blant annet vært håndballtrener i mange år, men sier at nå er det på tide å gjøre noe nytt.

– Nå er mine egne barn gamle nok til at de er flinkere enn kompetansen min til å være trener, så nå må jeg gi meg som trener, og når det var et behov og jeg ble spurt, var det naturlig å gå inn i rollen som styreleder, sier Reinskou.

Nå er tid for fotballsesongen, mens håndball, turn og skisesongen går mot slutten. Årshjulet byr på varierte tilbud, og som styreleder er det viktig å sørge for en god drift av særgruppene.

– Jobben min er å gi best mulig rammevilkår for særgruppene, for hvis særgruppene lykkes så lykkes Røros IL. Styret skal legge til rette for at særgruppene kan bruke mest mulig tid til å skape mest mulig aktivitet for alle som har lyst til å holde på med idrett på Røros, understreker Kjetil. 

Rot i Røros IL
I forhold til saken om rot i Røros IL, forklarer Reinskou at selv om det har vært en del utfordringer rundt bobilparkeringa, er ikke dette noe som vil prege driften av idrettslaget eller tilbudene til barn og unge.

grunnen til at jeg mener vi kommer forbi det er at for det første har det skjedd veldig mye bra i idrettslaget de siste årene.

– Det er veldig mange frivillige som involverer seg i idrettslaget, og jeg tror nok ikke de føler at saken påvirker hverdagen deres. Ser du på dem som springer her og spiller fotball, så tror jeg ikke de heller føler at det er noe rot i idrettslaget, sier Reinskou, og legger til:

– Det er ting vi må bli bedre på, men jeg er ikke bekymret for at det skal gå utover tilbudet til barn og unge på Røros. og jeg mener at idrettslaget er godt rustet til det vi skal gjøre framover.