I går var det julebord på SFO med julemiddag, julefilmer og discodans. Avdelingsleder for SFO i Røros kommune Anne Britt Aasberg sier det er en viktig tradisjon, og spesielt i år.
– Vi gjør dette fordi vi ønsker å opprettholde de tradisjonene vi har, og har sett at en del unger blir isolert med alle smitteverntiltakene og nedstengingen av aktiviteten i samfunnet. Det er heller ingen juletrefester som de kan delta på. Derfor tenkte vi at det er ekstra viktig å få til julebord her på SFO og vi klarer å få til noe som er forsvarlig i henhold til smittevernet, sier Aasberg til Rørosnytt.
For ungene så er det her en spesiell dag fordi de får lov til å pynte seg og tilstelningen skaper både spenning og forventning sier hun.
– Spesielt her på første trinn så er det spennende for dem siden det er første gangen de er med på noe sånt. De har sett på klokka mange ganger i dag, og de gleder seg mye, forteller, Aasberg.
Før ungene fikk servert middagen sang de julesang og fikk spritet hendene. Så tok de med tallerkenen bort til serveringsplassen og stilte seg i kø. De ansatte la maten på tallerkenen og ungene fikk lov til å bestemme hva de ville ha av surkål, rødkål, medisterkaker, ribbe og saus og andre godbiter på tallerkenen sin.
Etter middagen var det discodans og visning av julefilmer. Siden ikke alle ungene har SFO på onsdager åpnet de ekstra opp i dag slik at alle kunne delta på julebordet. Totalt var det 70 barn i SFO som feiret julebord.
Smittevern
Smittevern er viktig i disse dager og på SFO deles det inn i kohorter og generelt ligger smitteverntiltakene på gult nivå etter trafikklysmodellen.
– Vi drifter etter gult nivå, og da utgjør et trinn en kohort. På småtrinnet ved Røros skole er det rundt 40 elever på hvert trinn. De er sammen på skolen og har egen plass ute når de har friminutt, forteller Aasberg.
Aasberg er glad for muligheten de har for å gjennomføre aktiviteter som julebordet. Det skjer fordi de har vært dyktige på smitteverntiltak.
– Vi har vært, og er, dyktige på håndhygiene og smitteverntiltak generelt med hånddesinfeksjon før og etter alle aktiviteter og måltider. Vi har derfor fått åpne for flere aktiviteter her på SFO, sier hun.
Oppmykningen av aktivitetsnivået gir også muligheten til mer normal drift og det er Aasberg glad for.
– Barn har ulike behov, og det er fint å få mulighet til å gi den oppfølgingen det er behov for rundt trøst og oppmuntring. Opplevd trygghet er viktig for dem, sier hun.
I kommunestyremøtet 29.10.2020 ble det vedtatt å videreføre eksisterende skolestruktur i kommunen, så nå kommer utfordringen med å sikre gode rammer for oppvekstetaten i kommende år. Røros kommune er i en krevende økonomisk situasjon, og det vil den nok være i flere år fremover.
I kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 skriver hun: «… den økonomiske konsekvensen av redusert rammetilskudd ved redusert barnetall i all hovedsak måtte bli lagt til Røros skole og andre deler av oppvekstområdet. Det vil bli utfordrende å oppfylle normkrav til enhver tid i forhold til ansatte i skole og barnehage i årene som kommer. Det vil derfor kunne bli nødvendig og i tillegg til å betraktelig redusere omfanget av tilbudet gis i Røros skole og Røros barnehage, redusere tilbudet til andre, ikke lovpålagte eller forskriftsregulerte tjenester som er rettet inn mot barn og unge i årene 2022 – 2024»
«Det vil måtte kuttes i gjennomsnitt ca 1,5 millioner kroner hvert år i de neste ti årene i skolesektoren for å unngå at andre tjenesteområder skal belastes ytterligere enn de gjør i dag for å finansiere vedtatt skolestruktur. Det vil ikke være mulig å foreta nevneverdige kutt i grendeskolene. De årlige kuttene vil dermed måtte gjøres i rammene til Røros skole, som allerede i dag sliter med betydelig ressursmangel, eller i andre tjenester rettet inn mot ungdom i kommunen.»
Virksomhetsleder ved Røros skole skriver i forslaget til budsjett og økonomiplan 2021-2024 blant annet:
«Det er kjent at trange rammer og dårlig økonomi ofte får direkte følger for elevene – i både læringsmiljø og trygghet for den enkelte. Med større voksentetthet får de ansatte mer rom til å gripe inn i uakseptabel atferd, være i forkant av uønskede hendelser og det blir lettere å holde oversikt. Elever får mindre rom til å krenke, lage uro og ødelegge undervisning.
Vårt ønske er å kunne drive godt systemarbeid, og i størst mulig grad kunne være i forkant av uønskede forhold. Godt systemarbeid krever tid og ressurser. Det vil si at vi må ha tid og ressurser til å utvikle skolen for å kunne styrke elevenes læringsmiljø og -utbytte. Med en ramme med mer ressurser vil man kunne arbeide mer proaktivt, det vil si være i forkant.»
Dette bekymrer FAU Røros, og vi kommer derfor med en henstilling til kommunestyret. Kommunedirektøren skriver at Røros skole allerede sliter med betydelig ressursmangel, og virksomhetsleder sier mye om konsekvensene – dette fremstår for oss en bekreftelse på at det ikke kan forsvares å ta mer her.
I kommunestyremøtet 24.9.2020, ble tilstandsrapporten for Rørosskolen behandlet i sak 72/20(2020/1538). Der kan man lese: «Målet i Røros kommune bør være å ha lærertetthet utover nasjonale og lovfestede minstekrav. Innrapporterte tall viser at Røros skole innfrir kravet til lærernorm, men på statistikken ser det bedre ut enn realiteten. Det finnes ikke ressurser utover lovfestet norm. Statistikken som her vises inkluderer hele kommunen, og siden vi har så høy lærertetthet på de to små skolene blir statistikken misvisende når det er gjennomsnitt for kommunen som vises. Det må være et mål å få opp lærertettheten ved Røros skole i årene som kommer.»
I tillegg ble følgende tilleggsforslag enstemmig vedtatt :
«Kommunestyret er ikke tilfreds med resultatene av elevundersøkelsen av læringsmiljøet. Prosentandelen elever som blir mobbet er urovekkende høyt. Røros kommune har nulltoleranse for mobbing. Kommunedirektøren bes videreføre tiltakene med mål om å redusere mobbing til 0%. I neste tilstandsrapport ønsker kommunestyret mer detaljert tilbakemelding på tiltak gjort for å oppnå nullvisjonen.»
Alle disse utfordringene var tydelig kommunisert i forkant av valget av skole struktur, og vi forventer nå at kommunestyret ikke foretar kutt i de økonomiske rammene til oppvekst. Vi vil ikke se kutt som går på bekostning av elever med særlige behov, støtteundervisning osv.
Nulltoleranse for mobbing, et godt skole og læringsmiljø krever ressurser. Hva kunne ikke en sosiallærer utrettet ? FAU Røros tar som en selvfølge at elevene ved de ulike skolene skal ha tilgang til samme ressurser av lik kvalitet, og oppleve et trygt oppvekstmiljø.
I formannskapet i dag gikk det en bestilling fra ordfører Isak Busch og formannskapet til kommuneadministrasjonen om å gi politikerne et bedre grunnlag for beslutningen om man skal gå videre med Verket som barnehage.
– Vi vet at det er krevende å finne areal til barnehage på Røros og vi trenger å undersøke til alternativene som finnes. Derfor har vi bedt administrasjonen om å se på hva som er mulig for oss å få til og om Verket er et reelt alternativ, sier Busch.
https://vimeo.com/481222567
Isak Busch intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
Kommuneadministrasjonen vil se på fakta rundt økonomi og tidsbruken i prosessen videre, ikke på et eventuelt innhold i barnehagen og hvor mange avdelinger man skal ha. For Busch og flere er det viktig med fortgang i prosessen.
– Jeg tror vi har et tilstrekkelig faktagrunnlag for å ta en beslutning rundt Verket på nyåret, sier han.
Christian Elgaaen stemte for administrasjonens forslag om å legge ned skolene i Glåmos og Brekken. Etter å ha blitt stemt ned ettertrykkelig i kommunestyret, har varaordføreren blikket festet på det som skal skje fremover. Elgaaen vil nå legge alt inn på nå målene som ligger i vedtaket han selv stemte i mot.
Christian Elgaaen og SV støtter innstillingen til kommunedirektør Kjersti Jensås om å legge ned skolene i Brekken og Glåmos.
– Ingen vil legge ned skoler, selvfølgelig er de viktige i lokalsamfunnene. Men vi må erkjenne og ta innover oss de faktiske forhold. Og derfor vil jeg i dag stemme for endring i skolestrukturen, og en nedleggelse av Brekken og Glåmos skole. Men jeg vil stemme for å opprettholde barnehagene begge steder. Jeg mener faktisk det er en stor forskjell på å legge ned en barnehage og en skole, sa Elgaaen.
Elgaaen sier at det er nødvendig å legge ned skolene, at å opprettholde skolene vil gå ut over andre viktige funksjoner i Røros kommune. Han sier at han ser utviklingen av elevtall og økonomi og må ta grep å styre økonomien.
– Den økonomiske virkeligheten, sammen med en sterk global og nasjonal trend der folk gjennom mange årtier har flyttet fra bygd til by er hovedårsaken til at kommunestyret behandler denne saken i dag. Endringer iblant annet bosettingsmønster, utdanningsnivå og landbruket bidrar til at barnetall og elevtall går ned i alle våre tre skolekretser. Det totale elevtallet i Røros kommune har i perioden 2010-2020 falt med 142 elever, og elevtallet forventes å synke framover mot 2030. Det er dessverre realiteten. Vi må rett og slett tilpasse måten å bruke penger på til en endret befolkningssammensetning, sa han.
Elgaaen sa imidlertid at hvis utviklingen av elevtall og økonomi utvikler seg positivt ville ikke noe annet glede ham mer.
– Jeg er redd for at om det skulle bli flertall her i dag for å opprettholde skolene, vil det i realiteten være en utsettelse av saken. Skulle imidlertid både elevtallsutvikling og økonomi utvikle seg positivt og i motsatt retning av det prognosene tilsier, vil ingenting glede meg mer, avsluttet han i innlegget sitt.
Oscar Tørres Lindstad tok et kraftig oppgjør med mobbekulturen i Brekken skole fram til han flyttet fra Brekken skole til Røros skole for åtte år siden. Oscar fortalte kommunestyret om et skolemiljø, der barn ble mobbet både verbalt og fysisk, med vokse som bivånere. Han fortalte at han, da han var elev ved skolen ba til Gud om at Brekken skole måtte legges ned.
Oscar Tørres Lindstad kom til Brekken skole, etter å ha gått de første skoleårene i Klæbu. Han beskrev et veldig godt og inkluderende miljø på en stor skole der. Kontrasten til kulturen i Brekken var enorm.
Lindstad sa i sitt innlegg at fraflytting og nedgang i elevtall trolig kan ha sammenheng med bygdedyret, og måten de som kom til bygda ble tatt imot.
– Jeg har snakket med bygdefolk, som sier at det er bedre miljø i bygda nå, sa Oscar Tørres Lindstad, før han sluttet seg til Arbeiderpartiets forslag om å opprettholde skolene på Glåmos og Brekken.
I dag avgjøres det om Glåmos og Brekken skoler skal legges ned, eller om de skal drives videre. Jeg håper at skolene ikke legges ned. Jeg mener ulempene med en nedleggelse er langt større enn fordelene. Jeg mener nedleggelser vil få store negative konsekvenser for hele Røros. Jeg mener også at det økonomiske utbyttet av nedleggelse vil være negativt.
Jeg skulle ønske at alle lokalpolitiske valg kunne tas basert på klarlagte fakta. Slik er det dessverre ikke. Derfor må debatten bli en synseduell. Nå synser jeg på lederplass før politikerne skal stå for synsingen som virkelig betyr noe i kveld. Likevel ønsker jeg å ta utgangspunkt i det grunnlag av fakta, som finnes under, eller bak synsingen. Røros har for få inngyggere til å ha tre skoler, og er for stor til å ha bare en skole. Derfor handler dette om å gjøre den rette feilen. Skal demografi eller geografi vinne.
Brekken skole dagen før skjebnemøtet i kommunestyret.
Foto: Tore Østby
Det blir ofte sagt at det finnes en grense, og at man ikke kan ha en skole for en elev. Det er ikke sant. Bor det et barn langt nok unna alle andre skoler, har det barnet likevel krav på et skoletilbud. Den rike nasjonalstaten Norge har en klar plikt til å gi sine barn skole å gå på. Problemet oppstår fordi nasjonalstaten Norge ikke har tilstrekkelig vilje til akseptere hvordan landet vi disponerer ser ut.
Landet er stort og langt, og folk bor der de bor. Da er det ikke godt nok å lage normer for antall barn i en kommune, og si at det skal bestemme hvor mange skoler kommunen skal drive. Det gjør jo ikke Staten heller i klartekst, men pengefordelingen setter premissene. Kommunene kompenseres ikke for avstandene, og merkostnadene med å ha flere skolesteder hensyntas ikke. Dette er en viktig grunn til at administrasjonen i Røros kommune foreslår å legge ned to skoler nå. Pengene strekker ikke til.
Nå ligger det flere ulver i den mosen. Kommunen har i årevis blitt pålagt nye oppgaver, og finansieringen som følger med dekker bare en del av utgiftene. Vi har nå hatt flere gode år for kommunene på grunn av ting kommunene ikke har kontroll over. Røros kommune har egentlig, ut fra forventningene til inntekter, ligget dårlig an hvert eneste år. Nå ser det ut til at disse forventningene slår til. Administrasjonen leter med lys og lykter etter steder å spare, og det enkleste er å legge ned skolene.
Glåmos skole dagen før skjebnemøtet i kommunestyret. Foto: Tore Østby
Når jeg håper at politikerne stemmer ned forslaget, er det fordi jeg i denne saken ikke har noen tro på at det enkleste er det beste. Jeg tror det motsatte er tilfelle, og nå er jeg i gang med synsingen. Inntektene til kommunen henger sammen med demografi, eller hvor mange innbyggere det bor i kommunen. Flere innbyggere gir større oppgaver for kommunen, men forholdsvis enda større inntekter. Innbyggerne gir ikke kommunen lik inntekt hele livet, og det er avgjørende å ha mange barn som trenger barnehage, og mange unge som trenger skolebarn.
Vi lever i et fritt land. Det er lite som hindrer at en barnefamilie som mister skolen de har kort vei til, flytter til et sted, der de er nærmere en skole. Det er ikke så veldig mange flyttinger som skal til, før det man har spart, er tapt i form av inntekter som uteblir. Noen sier at det ikke er sikkert at noen flytter. Noen sier at de kommer til å flytte om skolen blir lagt ned. Noen sier de vil komme flyttende hit om skolen får leve. Min synsing om dette er at folk kommer til å flytte om skolene blir lagt ned, og jeg er helt overbevist om at det ikke blir noen tilflytting til bygder uten skoler.
En klok mann sa til meg at det aldri er skolenedleggelser som starter nedgang i folketall. Skolenedleggelser kommer alltid som følge av nedgang i folketall. Jeg tenker at han har mye rett i det, men at resonnementet mangler et perspektiv. Jeg er overbevist om at skolenedleggelen forsterker nedgangen, og sementerer situasjonen. Uten skoler kommer det aldri til å bli vekst i hverken Glåmos eller Brekken. Det er det verste som kan skje Røros kommune. Det er nemlig nesten bare i bygdene veksten kan komme.
Røros sentrum er ikke et vanlig sentrum. Her kan det ikke rives og fortettes, og vi kan ikke bygge ned nærområdene. Røros er fredet inn i evigheten, og veldig fredelig kan det bli. Når det ikke er mulig å bygge og bo her, finnes ingen mulighet til vekst. Utenpå all fredningen, har så mange av de som forlot dette fantastiske stedet for å bo andre steder i verden, blokkert bomulighetene her med å tviholde på arven sin. Rammevilkårene er satt.
Røros kommune har en formidabel utfordring i å opprettholde folketallet som det er. Jeg tror nedleggelse av skolene i Glåmos og Brekken vil være med å legge til rette for at Røros blir en fritids og museumsby.
Samtidig har Røros unike muligheter. Rørosbedrifter har utviklet produksjonsmodeller for masseprodusert skreddersøm, som tar verden med storm. Akkurat nå går produksjonen ved Flokk for fullt, og tusenvis av stoler sendes til Asia.
Røros har et veldig sterkt varemerke innen mat. Bak denne matsuksessen står bønder og reineiere. De befinner seg i bygdene, som nå står foran avgrunnen. Det er veldig korttenkt å tro at skolenedleggelse ikke vil ramme disse viktige næringene. Husdyra driver ikke gården helt på egenhånd, og reinene merker og sanker seg ikke selv de heller. Ingen av de to næringene klarer seg uten gode nok rammevilkår for unge drivere som skal stifte familie.
Ei klok dame sa til meg at det er naivt å tro at det er mulig å opprettholde skoler i Glåmos og Brekken. Det er bare et spørsmål om tid, så tvinger nedleggelsene seg fram. Det er kanskje det, men av og til er nettop slik naivitet helt nødvendig. Jeg tror det bor så mye bra kultur, og finnes så mye bra folk i bygdene at det er mulig å reise seg. I dette ligger det en kjensgjerning, som det er veldig viktig å være klar over. Bygda må gjøre jobben selv. Det kommer ingen utenfra og redder bygda.
Om Skolene ikke blir vedtatt nedlagt i dag, er det startskuddet for en stor og krevende jobb i Glåmos og Brekken. Dette handler om skolenes og bygdenes eksistens, og gevinsten ved å lykkes vil være utrolig stor. Da er det greit å huske at alle som har fått til noe tidligere, har fått høre i starten at de er naive. Det kommer nye kompetansekrav om noen år, og de må også oppfylles. Jeg har møtt lærerne i de to skolene, og er overbevist om at det er løsbart. Lærerne må inkluderes i kampen for skolene, og folket må ta godt vare på, og inspirere lærerne. Trengs det flere studiepoeng, så må det studeres. Det kan ikke bli for mye kompetanse og kunnskap.
Til sist vil jeg si noe som jeg mener er viktig. Nå er vi inne i en kamp preget av sterke følelser. I kveld blir det satt et foreløpig punktum for en vond prosess. Da er det veldig viktig å bruke energi på å forstå hverandre, og hverandres motiver. Det er viktig å tenke at selv om alle i et samfunn jobber for det de mener er det beste, jobbes det med forskjellig mål. Noe som er kjempetrist nå, er at mange barn i bygdene føler at de er et problem. Jeg håper alle foreldre til barn i bygdene tar seg tid til å forklare barna at det er de som er løsningen, og det vi trenger er flere av dem. Mor og far sitter med noe av nøkkelen her, og nå er kanskje tiden inne for å «lage en for laget».
Morgendagens kommunestyremøte med skolesaken blir spennende til siste slutt. Det ser ut til at partiene stiller sine representanter fritt til å stemme etter egen overbevisning.
– Medlemsmøtet har gitt et klart råd til kommunestyregruppa, og våre tillitsvalgte i kommunestyret stemmer slik de mener er det riktige, sier ordfører Isak V. Busch til Rørosnytt.
En liten andel av kommunestyret har flagget sine klare syn. Partiene ser ut til å stille sine representanter fritt. Dermed lever spenningen til siste slutt og det kan bli fort bli avgjort på én stemme. Det kan også bli et stort flertall mot å legge ned skolene. Et stort flertall for å legge ned skolene syns utenkelig etter det vi kjenner til.
Røroslistas Reidun Roland sier at du hun ikke går for innstillingen til kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås om å legge ned skolene i Brekken og Glåmos. Hun er en av få som har flagget klart hva de de kommer til å stemme i morgen.
– Jeg går ikke for innstillingen til kommunedirektør Jensås, sier Roland til Rørosnytt.
Kommunestyret i Røros består av 27 representanter. 11 fra Arbeiderpartiet, 6 fra Senterpartiet, 4 fra Sosialistisk Venstreparti, 4 fra Høyre, 1 fra Røroslista og 1 fra Venstre. Det vil si at man trenger 14 representanter for å få flertall.
Tidligere ordfører Hans Vintervold kommer med en klar bønn til politikerne før torsdagens kommunestyre: Ikke legg ned bygdeskolene. Hans Vintervold var ordfører i Røros i 12 år, før Isak V. Busch overtok for et år siden.
Det var trussel om skolenedleggelse som fikk Hans Vintervold inn i politikken, da han kjempet for å unngå nedleggelse av ungdomstrinnet i Glåmos. Senere var han med på å legge ned ungdomstrinnet i Brekken. Nå mener han tiden er inne til å snu denne utviklingen. Det som foregår nå vekker minner hos gammelordføreren.
https://vimeo.com/472709611
Hans Vintervold intervjuet av Tore Østby
Rørosnytt dekker debatten om skolenedleggelse, med støtte fra Fritt Ord.
På torsdag skal kommunestyret ta stilling til om skolene i Glåmos og Brekken skal legges ned, eller om de skal drives videre. Dramaet kan være avgjort før møtet, i partimøtene som foregår tidligere i uka. Forslaget om nedleggels kom etter en faglig rapport fra kommuneledelsen, men det er ventet at kommuneøkonomi blir en viktig faktor når beslutningen skal tas.
Etter det Rørosnytt kjenner til, er flere av partiene delt, og det kan bli avgjørende om partiene stemmer samlet, eller om representantene stemmer fritt etter egen overbevisning. Skjebnemøtet blir åpent som vanlige kommunestyremøter, men med et begrenset antall plasser.
På grunn av smittevern er det begrenset med plass på Storstuggu. Det blir ca. 40 publikumsplasser inne i salen hvor kommunestyret sitter, i tillegg vil møtet bli strømmet til et annet rom hvor det er plass til 50 publikummere. Navn og telefonnummer vil bli registrert ved oppmøte for eventuell smittesporing.
