Oppvekst

Utepedagogen på Storwartz (+)

av

Første januar i år tok Kjersti Hægstad over som driver av Storwartz leirskole. Opprinnelig kommer Kjersti  fra Trondheim, men flyttet til Røros i fjor med noen av sine barn, mann og hunder. Familien ønsket seg til fjellet  og naturen. I fjor høst fikk Kjersti tilbud om å ta over driften av Storwartz leirskole. Da falt alt på plass. 

Kjersti har god erfaring med å jobbe utendørs.  Arbeidslivet startet som raftingguide i Sjoa. Hun har drevet med klatring, og reist rundt i verden. 

– Jeg føler at arbeidslivet mitt har dreid seg om uteliv, instruere grupper og ta med grupper  på aktiviteter, opplevelser, undervisning eller lignende utendørs, sier Kjersti Hægstad, som også har mye erfaring med sikkerhet,  beredskap, førstehjelp og HMS.

Lærer

Kjersti trives godt med å jobbe med folk. Hun har lærerutdannelse, og har erfaring med å jobbe på leirskole fra da hun jobbet hos Soleggen leirskole i Lom. Hun synes det var helt fantastisk, så når muligheten på Storwartz bød seg så var valget lett. 

– Med både Røros, fjell og leirskole så kunne det liksom ikke bli noe mer da, sier Kjersti. Hun er godt i gang med den første vinteren som driver av leirskolen. Hun har fått erfare at det kan være ganske ufremkommelig på Storwartz i januar, med mye snø og mye  vind. 

– Jeg innså at jeg i hvert fall måtte få søkt om løyve til å få kjøre skuter opp hit for å komme frem de dagene veien ikke er åpen. Det er på plass nå, sier hun. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Storwartz leirskole. Foto: Tove Østby

Fullt

Den nye driveren så for seg en stor jobb med markedsføring, men fikk erfare at bookingene bare ramlet inn. Skolen er fylt opp til ut i mai, både helger og uker. 

Slik sett har det gått over all forventning. 

Det er en god stund siden deler av leirskolen har fått en oppdatering. Det har den nye driveren tatt tak i. Kjersti har blant annet investert i nye madrasser, dyner og puter. Målet hennes er å få leirskolen til å bli en fulltidsjobb. Hun tror det er liv laget for det. 

Grupper

Leirskolen har plass til 40 – 45 personer. Er det større grupper er det også løsbart, blant annet med at det blir  satt inn flere senger, og de to hyttene ved leirskolen tas i bruk. 

Leirskolen har en trivelig spisesal med mye historie både på og i veggene. Kjersti som er innflytter lærer også mye om gruvedriften, Røroshistorien og Johan Falkberget av leirskolelærere som hun har med seg, som har jobbet på leirskolen i mange år. 

– Når man kommer opp hit, føler man  at det er historisk sus her med gamle gruvebygninger rundt. Dette er jo ei gammel mannskapsbrakke. Det er et museum på en måte som brukes. Det er flott at man legger til rette for at gamle bygninger også kan brukes. Jeg tenker at det gjør det litt spesielt å være her. Man har koblingen til historien i bygningene her og rundt, sier Kjersti. 

Hun har innsett at å drive en leirskole er en døgnjobb. Hun er der fra tidlig morgen til sent om kvelden. Den første uken ble det så sene kvelder at hun overnattet der. 

Samarbeid

Leirskolen har samarbeid med Kennel Dølanvollen om hundekjøring. Det er veldig stas hos elevene. I løpet av leirskoleoppholdet er elevene blant annet en tur i Olavsgruva, på  isfisking og det blir godt tid til skilek og snøhulegraving. Nytt av året er tilbud om isbading på Klettjønna. En dag går de på ski til Røros, og har byvandring før de tar buss tilbake. Leirskolen har også mulighet til å tilby opplegg sammen med Rørosrein om den samiske historien. 

Barmark

Når det er barmark er leirskolen blant annet på overnattingstur til Mølmannsdalsgården. Og det er kanopadling. Turen i Olavsgruva er obligatorisk både på sommer og vinterstid. Kjersti tenker det er en viktig del av leirskolen. Det er litt fundamentet. Den historiske delen av gruvedrifta. Kjersti har et ønske om å en dag kunne kjøpe inn sykler, slik at det kan bli en del av tilbudet ved skolen. 

Spennende

Hægstad synes det er spennende å ha tatt over en hel leirskole. Men det føles veldig riktig. Hun er glad i å møte folk. Regnskap er ikke hennes sterke side så det har hun satt bort. Det var bakdelen med jobben. Hun har aldri drømt om å drive eget firma, men det ble det nå. Hun synes det er artig, og liker å lære nye ting. Man kan bestemme selv hvilken retning man ønsker å gå, og ønsker å fokusere på. 

Leier

Det er Statsbygg som eier bygningene på Storwartz. Kjersti leier leirskolen. Det er hennes firma Utepedagogen som drifter leirskolen. Kjersti håper at folk ser at dette er en fin plass å være, og at man får med mer av historien blant annet om Unescos verdensarvliste. 

– På denne leirskolen her kan man lære litt andre ting enn man gjør på andre leirskoler. I tillegg er det en veldig fin plass. Jeg har alltid hatt Røros i mitt hjerte. Det er veldig stas å få lov til å vise frem den fine delen av Røros til elever og lærere, sier Kjersti. Hun synes det er viktig å linke historien opp til i dag. Sammenligne livet i dag kontra hvordan det var på Storwartz for 2-300 år siden. Det fenger de fleste elevene, man kan ikke bare stå å fortelle om historien. Det å knytte referanser til resten av verden, tror hun også er en bevisstgjøring av hvordan vi har det i dag. Det er ønske om at elevene ikke har mobiltelefon mens de er på leirskolen. Det fungerer fint. Kanskje litt tøft den første kvelden. Men de bruker heller tiden på å snakke sammen eller bygge ei snøhule.

Storwartz kan man oppleve i alt slags vær. I vinter har det vært mye snø og vind.
Foto: Tove Østby

Idrettslagets påskeparadis (+)

av

Røros Idrettslag har 125-årsjubileum i år. Det feires hele året. Påska er trolig den perioden i året flest idrettslagsmedlemmer er i bevegelse, men kanskje ikke mest i idrettslagets regi. 

Det blir åpent på Skistuggu, der mange er innom på sine skiturer i påska. I år er det Øra som skal være Røros Idrettslags påskeparadis.

Tiden da Øra bare var boltreplass for fotball på sommerstid er over. Det har kommet mange nye aktiviteter på Øra, og det vil komme enda flere.

Siden høsten 2019 har Røros IL jobbet for å tilrettelegge for mer aktivitet på Øra Stadion. Særgrupper, medlemmer og ulike aktører av lokalsamfunnet har vært involvert i planleggingen av en aktivitetspark som skal kunne tilby varierte aktiviteter som er lett tilgjengelige for barn, unge og eldre. Det er stadig utvikling på Øra, og det kommer stadig nye aktiviteter.

Tidligere i vinter ble Barnas Mini-VM arrangert på Øra (se bilde under), og det ble en kjempesuksess. Det var hele 189 påmeldte deltakere, og speaker Eivind Langseth bidro til å skape skikkelig VM-stemning

Øra ligger sentralt, er lett å komme til, og det er gode parkeringsmuligheter. Aktivitetsparken ligger like ved bobilparkeringen, og de mange besøkende der, har et veldig godt tilbud til barna i kort gangavstand.

– Øra er et fantastisk sted, og de som kommer hit får et rikholdig aktivitetstilbud, med skileik og skøytebane blant annet. Vi er veldig glade, og litt stolte, over å ha dette anlegget midt i Røros, sier leder i Røros Idrettslag, Vidar Kojan Grind, til Rørosnytts påskemagasin.

Liv på Øra. Foto: Tore Østby

Teater Innlandet setter opp Karons sandkasse på Storstuggu fredag (+)

av

Fredag kommer Teater Innlandet til Storstuggu med den kritikerroste familieforestillingen Karons sandkasse.

Forestillingen passer for barn fra fire år og for hele familien, og handler om hvordan barn møter døden. Stykket er skrevet i samarbeid med to barn som selv har mistet et søsken, og utforsker fantasiens og lekens evne til å hjelpe oss å møte det vanskeligste.

Teater innlandet beskriver det selv som et livsgnistrende eventyr fullt av lek og magi, hemmeligheter og sjelefrø.

Teateret er regissert av Torkil Sandsund, skrevet av Miriam Prestøy Lie og Torkil Sandsund, og varer 90 minutter. 

På scene finner vi aktører som Julie Bjørnebye, Sofie Huijs, Stian Isaksen, Sunniva Du Mond Nordal, John Nyutstumo, Tom Styve og Anita Guri Tvedt.

Vi har tatt en prat med kulturhusleder Anne Linn Vingelsgaard Schärer om forestillingen og viktigheten av kultur for barn.

https://vimeo.com/690533153
En viktig forestilling, mener Anne Linn

Hjem til Brekken på OD-arbeid (+)

av

Hanne Brynhildsvoll dro tilbake til der skolegangen startet for å utføre sitt dagsverk for unge i Sør-Afrika. Elevene ved Røros Videregående skole la ned sin arbeidsinnsats i bedrifter og offentlig virksomhet over hele kommunen i dag. Hanne sier hun har fine år å se tilbake til ved Brekken Oppvekst- og lokalsenter, at det var fint å komme tilbake dit i dag.

https://vimeo.com/637919062

Modell for flere kommuner (+)

av

Oppgraderingen av skolegården på Røros skole, er del av et folkehelseprosjekt drevet av Trøndelag fylkeskommune. I mange trønderske kommuner foregår det nå prosesser for forbedringa av skolemiljøet, der barna inviteres inn i prosessen. Måten det er gjort på i Røros, er i ferd med å bli en fast modell for slikt arbeid.

Trøndelag fylkeskommune deltok i den offisielle åpningen av det nye aktivitetsområdet på Røros skole i går. Fylkeshelsekoordinator i Sør-Trøndelag fylkeskommune, John Tore Vik og rådgiver Eirin Hermansen gjør dette på oppdrag fra sentrale myndigheter.

https://vimeo.com/622427552
Eirin Hermansen og John Tore Vik intervjuet av Tore Østby.

Vedtok ny plan for trygt skolemiljø (+)

av

I kommunestyremøtet kveld vedtok man den nye planen for et trygt skolemiljø for elevene i grunnskolen i Røros kommune. Planen ble endret etter innspill fra FAU ved Røros skole.

Saksordfører Sadmira Buljobasic (Ap) la frem den nye planen for kommunestyret og hadde følgende avsluttende ord i sitt fremlegg.

– Jeg har selv vært ny. Så til foreldre: Vær bevisst på å være positiv. Hils på nye og vær åpen. Vis med handlinger og ord hva som er akseptabel oppførsel. Det er til syvende og sist hos oss foresatte ansvaret ligger, avsluttet hun.

– Jeg vil berømme den jobben som er gjort i komiteen. Det har vært en god jobb og det er et godt dokument som ligger foran oss. Det er viktig med planverk og viktig at det etterfølges, sa ordfører Isak Busch i saksbehandlingen i kveld.

Saksopplysninger:
Kommunestyret vedtok i april 2018 en plan for trygt godt og skolemiljø i Røros kommune.
Planen for et trygt og godt skolemiljø er blitt revidert slik at den gjenspeiler god praksis og
erfaringer som er gjort i tiden som har gått etter planen ble laget.

Mandatet ble tildelt utvalget for oppvekst 30.09.2020. Utvalget har hatt 6 møter der man har drøftet og belyst lovverket og innhold i planen opp mot dagens praksis. I tillegg har saksbehandler og saksordfører, hatt et tett samarbeid og arbeidsmøter.

Saksvurdering:
Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Rørosskolene skal være fri for alle former
for krenkende atferd, og skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring.
I tillegg skal rørosskolene lære barn og unge å mestre sitt eget liv og sin egen psykiske
helse, ta sosialt ansvar og vise medborgerskap.

Planutkastet ble lagt på høring i perioden 23.02 – 07.04.2021. Det kom et høringsinnspill fra
FAU ved Røros skole. Dette høringsinnspillet har utvalget tatt til etterretning,
plandokumentet er gjennomgått på nytt med FAU ved Røros skole som nå mener at det de
etterlyste kommer tydelig og mer presist frem.

Innstilling:
Kommunestyret vedtar «Plan for et trygt og godt skolemiljø».

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Store økonomiske utfordringer ved Røros skole (+)

av

I kommunestyremøtet på torsdag skal man behandle den økonomiske rapporten etter første tertial. Den største økonomiske utfordringen ifølge økonomisjef Roger Mikkelsen er ved Røros skole.

– Den største økonomiske utfordringen finner vi innen oppvekstområdet, og da spesielt for Røros skole. Denne virksomheten drives på et absolutt minimum, noe som fører til at det ikke finnes rom i budsjettet for å løse behov som kommer i løpet av budsjettåret, sier økonomisjef i Røros kommune Roger Mikkelsen i saksutredningen til kommunestyremøtet på torsdag.

Årsaken til dette er at på Røros skole har det i den senere tid kommet opp flere enkeltvedtak for elever som spesielt fra kommende skoleår vil kreve ressurser som per i dag ikke finnes. 

– Virksomheten prognostiserer derfor med et betydelig merforbruk, men ettersom hoveddelen av det økte behovet vil komme etter sommeren, foreslås det ingen spesielle tiltak for å dekke inn prognosen før det konkrete bemanningsbehovet blir tydeligere over sommeren. Denne saken vil komme opp på nytt ved behandling av rapport for 2. tertial, fortsetter Mikkelsen.               

Utfordring for neste års budsjett               

Mikkelsen påpeker at det prognostiserte merforbruket for Røros skole kun gjelder 5 av 12 måneder (aug-des), og behovet vil være tilsvarende mye større i 2022 når behovene får helårsvirkning. 

– Dette vil bli en utfordring for neste års budsjett, da det i vedtatt økonomiplan allerede er lagt opp til et betydelig kutt i rammene for skolen. Kommunedirektøren var tydelig på dette utfordringsbildet ved behandlingen av gjeldene økonomiplan, og vi ser nå at betydelige omdisponeringer innenfor oppvekstrammen vil måtte til for at Røros skole skal kunne tildeles rammer som sikrer at dagens kjente behov kan løses på en god måte, sier Mikkelsen videre.

Denne utfordringen vil bli en del av budsjettarbeidet videre som kulminerer med kommunestyremøtet i november når neste års budsjett skal vedtas. Allerede nå kan vi se konturene av en ny debatt der prisen for å drive grendeskolene vi bli satt opp mot forsvarlig drift av Røros skole.

De andre virksomhetene som tidligere år har driftet med underskudd etter første tertial er i år i balanse etter at merutgiftene til korona er tatt vekk.

– Når kostnader som er direkte knyttet til pandemien holdes unna, ser vi at flere virksomheter som i tidligere år har slitt med store og gjentagende merforbruk har driftsresultat som er langt mer i tråd med de vedtatte rammene, sier Mikkelsen. 

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

Her kan det bli skatepark (+)

av

Skateklubben på Røros i samarbeid med Røros IL planlegger å sette opp en skatepark på Øra. Går finansieringen i boks kan man få opp to ramper allerede denne sommeren.

– Totalt har vi søkt på 160 000 kroner til to små betongramper. Betong er støydempende og tilnærmet vedlikeholdsfritt. For eksempel asfalt støyer mye og tre/finer ramper krever mer vedlikehold, støyer mer og har kortere levetid. I tillegg er det lagt inn støyreduksjon mot naboer i dette prosjektet, sier leder for skateklubben på Røros Ingvill Øren Moslet til Rørosnytt. 

Det er snakk om en større skatepark enten som en del av det nye uteområdet på Røros skole eller på Øra som en utvidelse av de to rampene som skal settes opp i sommer. 

– Det er dialog rundt begge de to plassene. Vi har som fremtidig mål om å få til en skatepark på Røros og jobber videre med finansieringen av det til høsten, fortsetter hun.

Skateklubben har ingen aktive medlemmer per i dag men blant barn og unge på Røros er det er et miljø som er interessert i denne aktiviteten sier Øren Moslet. Blant dem sønnen Ludvig (9) som i fjor skrev et brev til ordfører Isak Busch med ønske om å få en skatepark på Røros. 

– Sønnen min går i tredje klasse nå og i fjor sommer var de rundt ti stykker som både syklet, skatet og brukte sparkesykkel, alt på samme ramper i skolegården. Oppover i klassene er det også mange som har lyst til å drive på med det og noen ungdommer har startet en underskriftskampanje for å få det til å skje. Så lysten til å drive på med skating er der, men det mangler et dedikert areale for denne aktiviteten, forteller hun.

Slik situasjonen er i dag så bruker skaterne på Røros de gamle finérplaterampene som står i skolegården på Røros. De ble satt opp i 2013 forrige gang det var aktivitet i klubben. 

Passer inn i Øra-prosjektet

En skatepark på Øra går som hånd i hanske inn i Øra-prosjektet der man ønsker å skape nye aktiviteter. Kojan Grind sier at det er kjempefint tiltak for å tilrettelegge til at flere bruker Øra.  

– Det vi har tatt opp i styret er at når det er så mye godt arbeid i klubben som har våknet til liv igjen. Så er utrolig dumt hvis det stopper på areal. Så vi har tegnet opp et kart og satt opp noen pinner bak kiosken her som er det området som er tenkt brukt hvis de er så heldige at de får støtte til prosjektet, forteller han. 

Denne parken er også tenkt til andre aktiviteter på hjul. Forskjellige utøvere er gjerne i samme park side om side sier Kojan Grind.

– Fremtidens Øra er tenkt å kunne tilby aktiviteter til alle som triller på hjul. Den planlagte skateparken kan være første steg i å tilby dette til for eksempel  skateboard, sparkesykkel, rulleskøyter og lignende, sier han.

Øren Moslet er enig i det. 

– Det hadde vært veldig bra å få til begge deler. Et anlegg i skolegården og et her på Øra. Man bruker gjerne både skateboard, sparkesykler og BMX-sykler samtidig i samme anlegg og det er jo bra. Målet er jo at det må bli flerbruk og tilpasses jenter og gutter i ulike aldre og med ulik ferdighetsnivå, supplerer hun.

Svaret på finansieringen av rampene på Øra forventes i disse dager og Øren Moslet har et møte i skateklubben den 9. juni. Hun håper at hun har et positivt svar å ta med seg inn i det møtet. 

Avlyser muntlig eksamen (+)

av

Muntlig eksamen for elever på 10. trinn og Vg3 og påbygg avlyses. Eksamen vil fortsatt arrangeres for privatister, også muntlige eksamener melder regjeringen i en pressemelding.

– Da vi avlyste skriftlig eksamen i februar, åpnet jeg for å avlyse muntlig eksamen hvis situasjonen skulle tilsi det. Der er vi nå, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby i en pressemelding i dag.

– Hensynet til likebehandling av elevene har vært utslagsgivende for at vi nå avlyser muntlig eksamen for elever i alle kommuner og fylker, sier Melby.

Kunnskapsdepartementet har fulgt situasjonen fortløpende under pandemien. Tirsdag hadde Melby et møte med fylkeskommunene, og i etterkant innhentet departementet informasjon om hvordan smittesituasjonen er rundt om i landet.

– I forgårs hadde jeg et møte med alle fylkeskommunene, og i etterkant av dette har vi hentet inn informasjon om hvor mange elever og lærere som nå sitter i karantene. Situasjonen endrer seg også dag for dag og usikkerheten og uforutsigbarheten har økt de siste ukene, sier Melby.

– Slik jeg hele tiden har sagt har vi hele tiden fulgt med på smittesituasjonen og de siste tallene viser at det er såpass mange smitteutbrudd og elever i karantene, at det i sum ikke er forsvarlig å avholde muntlig eksamen, sier Melby.

Privatister og elever med behov for eksamen for å få vitnemål og fag- og svennebrev skal fortsatt ha eksamen. Elever med rett til ny, utsatt og særskilt eksamen våren 2021 gjennomfører eksamen sammen med privatistene.

I fjor ble både muntlige og skriftlige eksamener avlyst.

Nå blir det avgjort (+)

av

I kommunestyremøtet i morgen blir det avgjort hvor det skal bygges nye barnehager på Røros. Det som syns sikkert er at en av dem skal ligge på Ysterhagaen. Den andre knyttes det større usikkerhet til.

– Når det gjelder tomtevalg for den barnehagen som ikke skal være på Ysterhagaen er det lagt fram 3 alternativer. Kommunedirektøren anbefaler ikke barnehage på Verket-tomta på grunn av trafikksituasjonen i området og usikkerhet knyttet til økonomiske konsekvenser og tidsaspekt for bedring av denne, sier kommunedirektør Kjersti Jensås i oppsummeringsdelen i dokumentet. 

Dermed står man igjen med forslaget med barnehage på tomten til Bergstaden Camping som det som er mest hensiktsmessig sett fra kommuneadministrasjonen sin side. Problemet er at man ikke er sikker på om det lar seg gjøre å kjøpe tomten. 

Tomta ved Bergstaden Camping. Illustrasjon: Skjermbilde fra saksfremlegget.

– Det vises til vurdering av tomtealternativer i saksfremlegget der Vola er beskrevet som et aktuelt område. Kommunedirektøren vurderer fordelene ved tomt ved Bergstaden Camping som større og anbefaler derfor at det bygges barnehage der. Dette forutsetter imidlertid at det lar seg gjøre for kommunen å kjøpe denne tomten, fortsetter Jensås. 

På grunn av denne usikkerheten er fremdeles tomta i Vola fortsatt aktuell og det vil den være helt til kommunen har fått et eventuelt ja fra eierne av tomten ved Bergstaden Camping. 

Tomta i Vola ligger omtrent rett opp for Hotell Røros. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.

Private aktører       

Kommunedirektør Kjersti Jensås mener i saksfremlegget at begge de foreslåtte nye barnehagebyggene kan oppføres av private aktører og leies tilbake til kommunen. På samme måte som det var tenkt hvis barnehagen skulle legges til Verket. 

Eller så kan man gjennomføre prosjektet i kommunal regi som en ordinær investeringssak. Kommunestyret skal vurdere og vedta hvilket prinsipp som skal følges for dette byggeprosjektet i voteringen i morgen kveld.

Ved å ta i bruk større deler av tomta vil man få et område på 6,2 mål for den nye barnehagen på Ysterhagaen. Illustrasjon skjermbilde fra sakspapirene.

Innstilling:

  1. Kommunestyret vedtar å bygge to 6 avdelingsbarnehager
                           
  2. Kommunestyret prioriterer tomt der Bergstaden Camping ligger i dag for bygging av barnehage nummer 1. Kommunedirektøren bes starte forhandlingsprosess om kjøp av eiendommen med dagens grunneiere. Barnehagen kan bygges av privat aktør for utleie til kommunen. Tomt i Vola er et alternativ for denne utbyggingen om forhandlinger med grunneiere ved Bergstaden Camping ikke fører frem.
                               
    Detaljer for denne utbyggingen legges frem for kommunestyret i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan 2022-2025.
                           
  3. Barnehage 2 bygges på Ysterhagaen etter at barnehage 1 er ferdigstilt. Det er opp til kommunestyret å vurdere om denne utbyggingen skal gjøres som en bygging av en kommunalt eid barnehage eller om denne barnehagen også skal bygges ut av private og leies tilbake til kommunen.
                               
    Detaljer for denne utbyggingen legges frem for kommunestyret i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan 2022-2025.
                           
  4. Barnehage nummer 1 skal være klar til bruk fra oppstart av barnehageåret høsten 2023, barnehage nummer 2 skal være klar til bruk fra oppstart av barnehageåret høsten 2024.

I slike saker er det ikke uvanlig at det kommer endringsforslag underveis i den politiske behandlingen i kommunestyremøtet. Så lenge endringsforslaget ikke er et utsettelsesforslag vil man ha fastslått og vedtatt hvor de nye barnehagene på Røros skal bygges før kvelden er omme. 

Kommunestyremøtet foregår elektronisk via Teams på grunn av smitteverntiltakene i kommunen.

          

   

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.