Kranen som ble brukt under bygging av Hengfonna barnehage, har brast i bakken. Den fikk sig, og ble stående skjevt en periode før den veltet helt. Kranen gikk så vidt klar av hovedbygningen og moste noe av stillasen da den falt. Den tynneste delen av kranen traff et utbygg, som er påført skader. Ingen mennesker ble skadet i velten. Bygningskranen er fullstendig knust i velten.
Politiet er på stedet og etterforsker hendelsen. Arbeidstilsynet varsles også om arbeidsulykker.
Nettopp en unik evne til omstilling og videreutvikling, kombinert med en klar visjon om alltid å levere solid håndverk, gjør at de i dag leverer kjøkkenhetter i verdensklasse.
Røros Metall har i dag 43 ansatte og omsetning på 220 millioner. Bedriften er i vekst og har store ambisjoner for videreutvikling. Merkevaren RørosHetta er godt etablert, og i 2022 vil de levere over 40 000 kjøkkenhetter i Norge, Sverige, Danmark, Finland og England.
Lekre hetter fra Røros Hetta. Foto: Røros Metall
Det var Anton Løkken som startet selskapet. Han er bestefar til Håvard som er daglig leder i dag, og 3. generasjon i lederstolen i familiebedriften. Anton startet med å lage blant annet gnistfangere, peis- og ovnsplater.
Den første RørosHetta kom på markedet i 1981. Det var en svensk blikkenslager som kom over til Røros for å få knekt til noe som han kalte en skiskåpa. Oppdraget ble tatt, og samtidig ble Husqvarna Electrolux i Sverige ringt for å høre om de fikk kjøpe en motor. Det fikk de lov til, og så tilfeldig var starten til RørosHetta.
Produktspekteret har endret seg med tiden. Røros Metall har blant annet drevet med kjølehjørner. De mistet nesten 40 millioner kroner i omsetning da Olje- og Energidepartementet kom med et vedtak i forbindelse med nye EU-direktiv om at det skulle forbys salg av kjølehjørner.
– Det var noen tøffe år for oss. Det var tilbake til 2012, 2013 og 2014. Da måtte vi dessverre si opp noen ansatte, men det er også den eneste gangen vi har gjort det. Ellers så har vi stort sett vokst år etter år, sier Håvard Augensen.
I korona-årene har all produksjon blitt flyttet tilbake til Røros og hele produksjonslinja er nå samlet i ett lokale. Dette har ført til økt bemanning og nye tider for den historiske bedriften.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Gjennom historien har Røros Metall flyttet tre ganger. Bedriftens første lokasjon var i Bergmannsgata og fra 1981 til 2006 lå fabrikken til Røros Metall på Øverhagan. Der vokste de etterhvert ut av lokalene, og flyttet til Stamphusveien. Nå ser de at de har plassmangel igjen, så utbygging av plasthall er et av de nye prosjektene de skal i gang med.
I forbindelse med at produktutviklingen er blitt flyttet hjem, har Røros Metall, i følge Augensen, utviklet verdens smarteste produkt. Det er en kjøkkenhette som evaluerer inneklimaet i boligen hele tiden, og samtidig overvåker hva som skjer på platetoppen. Hetten registrerer hva slags matlukter som kommer opp, og vil starte og stoppe kjøkkenviften etter behov. Røros Metall er først i verden med smart-kjøkkenhette.
Mange glemmer å slå av kjøkkenhetta, slår den på for tidlig eller på feil trinn. Folk har ikke så mye kjennskap til kjøkkenventilasjon, så Røros Metall har lagt sin stolthet i å få kjøkkenhetta til å fungere helt automatisk.
I kjøkkenhetta er det også lagt inn en komfyrvakt som gjør at den har mulighet til å stoppe platetoppen dersom det blir for varmt og dermed forhindre husbranner. I tillegg vil kjøkkenhetta sende varslinger til din mobiltelefon om at nå oppstår det en situasjon og at den stopper strømmen til platetoppen.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Røros Metall vant nettopp en innovasjonspris i Storbritannia, der de blant annet konkurrerte mot Bora. RørosHetta vant folkets pris, med over 53 prosent av stemmene.
– Det er ganske unikt faktisk, så vi er stolt av det da.
Produksjonen av smart-hetta startet 1. juni i fjor. Da stoppet de den gamle produksjonslinjen.
– Det er lov til å si at det har vært litt smertefullt i overgangen, men vi har veldig mange dyktige mennesker. Det hjelper utrolig på motivasjonen når du skal sitte å jobbe med utviklingsarbeid, sier Håvard.
Han kaller 2021 for et konsolideringsår, for de har alltid kjørt stabilt og sunt, men i fjor var et utfordrende år for Røros Metall. De har en kraftig vekstambisjon i år, og skal øke med 18 prosent. Foreløpig ligger de foran budsjett og Håvard har tro på at de skal klare det.
I henhold til Europeiske standarder er Røros Metall pålagt å teste egene produkter og har derfor bygget en egen testlab som blant annet består av et lydtestrom. Rommet har en egenlyd på 21 desibel som er en så lav at ingen kan høre den. Dette rommet blir brukt blant annet for å teste den nye smart-kjøkkenhetta.
På slutten av 40-tallet hadde HÅG behov for mer plass til å produsere sine produkter og Granlund begynte å se seg om etter fabrikklokaler utenfor Oslo.
Et sett med tilfeldigheter og strategisk lobbyvirksomhet, bidro til at fabrikken havnet på Røros. En av nøkkelpersonene var ordfører i Røros kommune Ole J. Kværneng. Han fikk blant annet bygget Veksthuset som ga HÅG et gunstig fabrikklokale. Granlund fikk også tilskudd fra kommunen da han flyttet fabrikken til Røros i 1957.
På 70-tallet kom det trend-endringer. Rørmøbler med PVC trekk og harde solide overflater ble byttet ut med plysj og farger. For HÅG betydde det nedgang i salg samtidig som kostnadsbasen til fabrikken økte. Det ble noen tøffe år før Torgeir Mjør Grimsrud kom inn som salgssjef. Etter noen år ble han daglig leder og kom inn på eiersiden.
Han redesignet produktene HÅG hadde med pepitaruter og 70-talls trekk, i samarbeid med Røros Tweed og Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk.
Stolene fikk nye fremtidsrettede navn og endringer i salgsstrategi og samarbeid med norsk industidesignere ga positivt utslag for fabrikken på Røros.
En av de viktigste prinsippene til Granlund var at han skulle lage møbler av god kvalitet, som kunne leve i generasjoner. Dette ble etterhvert en av grunnprinsippene som HÅG arbeider etter også i dag.
I løpet av 1970-tallet begynte legevitenskapen å legge merke til at mennesker fikk mer og mer stillesittende arbeid som medførte ulemper og utfordringer fysisk. Det kunne fort ha blitt sett på som en trussel for en stolfabrikk, men i stedet så Mjør Grimsrud på det som en mulighet. Sammen med industridesigner Peter Opsvik designet de ergometiske riktige stoler. Etter den tid har alle HÅG-produkter hatt en balansert vippemekanisme som bidrar til at kontorstolen alltid er i bevegelse ved bruk.
– Den bevegelsen du har når du sitter på en HÅG stol, er å regne som aktivitet. Du får såpass god blodgjennomstrømning i kroppen at det er likestillende med veldig lett aktivitet, sier Ottar Tollan som er Vice President of Manufacturing hos Flokk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
På 1990-tallet kom begrepet bærekraft og HÅG så at dette ville være et viktig prinsipp for fremtiden. De ansatte en egen miljøsjef i ledergruppen og begynte å utvikle produkter med resirkulerte materialer. Ikke minst ble det viktig at produktet skulle kunne plukkes fra hverandre og resirkuleres når det ikke lenger var i bruk. HÅG har stått støtt på denne visjonen siden den gang.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ved fabrikken på Røros er det i dag ca 200 ansatte, og er med det den største private arbeidsgiveren på Røros. Ottar Tollan forteller at HÅG-produktene har vokst med selskapet. Produktene skiller seg litt ut fra mange andre av de kontormøblene som man finner rundt om i verden.
Det aller meste av råvarer som det skal lages stoler av kjøpes i utlandet, og 80 % av alle stolene som lages på Røros eksporteres ut igjen.
– Vi har måttet plukke ut de kompetanseområdene fabrikken på Røros er gode på for å få best mulig produksjon. Vi har automatiserte prosesser på stålbehandlingen som produserer setemekanismene til våre kontorstoler. Vi utfører lakkering og delemontering, før stolene blir tapetsert og sluttmontert her på fabrikken. Av komponenter på stolen så er det kun det som går inn i setemekanismen som vi produserer selv på fabrikken i Sundveien, resten av komponentene kjøpes inn fra underleverandører. Flokk sitt design og verktøy produseres andre plasser i verden, så møtes alle deler på Røros og settes sammen til en ferdig stol, som sendes ut til sluttbrukere i hele verden, sier Tollan.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Flokk har fortsatt hovedkontor i Oslo med en konsernledelse som i hovedsak er Skandinavisk. I tillegg til de 200 ansatte på Røros så er det i overkant av 100 ansatte ellers i Norge gjennom hovedkontor og salgskontorer. Det er i Polen Flokk har flest ansatte, men de har også ansatte i USA, Kina og Sverige. Totalt i konsernet er det i dag rundt 1750 ansatte. I fjor omsatte Flokk for ca 3,35 milliarder.
– Det har vært fagkompetanse fra Røros involvert i nesten alle oppkjøp, og i utvikling av fabrikker i USA, Kina, Sveits og Nederland. Disse fabrikkene er nå lagt ned og dels flyttet til Sverige og Polen. Kompetansen fra Røros er ettertraktet alle plasser vi utvikler fabrikkene våre, avslutter Ottar Tollan.
Anne kommer fra Bærum, der hun vokste opp sammen med foreldrene og en søster. Hun startet å studere medisin i 1972 og ble uteksaminert i 1978. Hennes første jobb var ved avdelingen for mor og barn i Oslo kommune.
Helge ble uteksaminert to år etter Anne og ved en tilfeldighet havnet familien på Røros. Da Helges kull skulle trekke turnusplasser havnet familien på Røros, og med seg på flyttelasset hadde legeparet to små barn.
Det ble en utfordrende start da det ikke fantes barnehageplass til datteren som endte opp med å begynne et år før på skolen.
Da turnusåret var over ble det heldigvis ledige jobber for begge og siden har familien blitt værende her oppe på fjellet.
Anne og Helge har hele tiden arbeidet som allmennpraktiserende leger, og synes det er trist med fastlegeordningen som nå er i fritt fall.
Anne synes det har vært greit å være fastlege og jobbet frem til desember i fjor. Hun hadde egentlig vært pensjonist en tid, men måtte finne frem legekunnskapen igjen da Marius Kaland ble konstituert som kommuneoverlege og fastlegemangelen begynte å vise seg ved legekontoret. Hun jobbet frem til 16. desember i fjor.
Anne vet ikke hvorfor legeyrket ble hennes livsvei. Hennes foreldre ville at hun skulle bli lektor og da foreldrene spurte hva hun hadde søkt av studier svarte hun at førstevalget var medisinstudiet og andre valget var førskolelærer. En god kombinasjon for legen som har hatt ansvar for generasjoner av barn gjennom arbeidet på Helsestasjonen i kommunen.
Da ekteparet Lund kom til Røros skulle legene Flagestad og Hertzberg ha samfunnsmedisinsk tjeneste i Gøteborg. Det var mangel på leger på Røros den gangen også, og Helge var i turnus.
– Sønnen vår på tre år hadde behov for barnehageplass hvis jeg skulle ut i arbeid. Da måtte jeg jo bare si det som det var til at fikk jeg ikke barnehageplass til Simen, så måtte jeg gå hjemme, forteller Anne når hun mimrer tilbake på den første tiden på Røros.
Røros kommune var så i nøden at det ble ordnet med barnehageplass i Kvitsanda barnehage, og Anne kunne starte på sin lange tjeneste for kommunen og sine pasienter.
Etter tre år på Røros ble familien komplettert med sønnen Mattis.
Da lege Myklestad avsluttet sin praksis åpnet seg seg en legehjemmel som Anne og Helge fikk. De startet opp egen praksis i gata før Anne flyttet til legesenteret Fargarveien og ble med over da flyttelasset gikk til det nye legesenteret ved sykehuset. Helge hadde på denne tiden startet opp som kommunelege i Os kommune, hvor han ble værende frem til han gikk av som pensjonist.
En dag i uka hadde Anne utekontordag på Glåmos. Hun var den eneste som ønsket å jobbe ettermiddag og kveld, og trivdes godt med å ha en slik arbeidsdag i uka.
I alle år har Anne hatt ansvaret for helsestasjonen og blitt godt kjent med alle barn som har vokst opp på Røros i disse årene. Det er ikke få rørosinger av den oppvoksende slekt hun ikke kjenner.
– Jeg har trivdes kjempegodt med barna, sier Anne Brunborg Lund. Hun har fulgt mange barn fra før de ble født til de ble voksne. De hun fulgte som babyer på Glåmos er godt voksne nå. Hun synes det er fint å se dem igjen i dag.
Flere av de som Anne har hatt på barnekontroll har hun møtt igjen på sykehuset som sykepleiere.
Artikklen fortsetter under bildet.
Anne Lund. Foto: Privat
Helge kommer fra Nordberg i Oslo hvor han har vokst opp med foreldre og to søstre. Faren jobbet i forsvaret mens moren var psykolog. Oppveksten og ungdomstida ble preget av en aktiv ung herremann hvor mange forskjellige idretter ble prøvd ut.
Helge fikk distriktstjeneste da han kom til Røros. Det ble en fordel da datteren begynte på skolen og de ble værende på Røros.
Etter at ekteparet hadde drevet prakis sammen i flere år følte de det var på tide å fordele seg litt. Dette førte Helge til Os kommune. Han spesialiserte seg etter hvert i samfunnsmedisin og allmennmedisin. I 15 – 20 år har han vært gruppeveileder for turnusleger i Hedmarks regionen og har hatt en liten stilling på Nasjonaltsenter for distriktsmedisin i Tromsø.
– Det har vært veldig berikende arbeide hvor man prøver å vitalisere fastlegerollen i distriktene, og beskrive dens mange gode kvaliteter og hvilke krav og kompetanse som kreves for å utøve et ordentlig distriktsmedisinsk stykke arbeid. Det har vært veldig givende, sier Helge.
Artikklen fortsetter under bildet.
Helge Lund. Foto: Privat
Helge stort sett vært ansatt i Os kommune de siste årene av sitt aktive yrkesliv. Han er den eneste i distriktet som har kompetanse på samfunnsmedisin og har etter han ble pensjonist, bidratt i forbindelse med pandemien og litt i forhold til planlegging av mottak av flyktningene fra Ukraina.
Helge var i mange år kommuneoverlege for Røros, Os og Holtålen.
I årenes løp har Helge sittet i mange utvalg og komiteer. Han har jobbet mye med ulykkesforebygging i Os kommune, hvor det ble blant annet ble produsert et dataprogram, som den første i verden til å automatisk registrerte ulykker.
– Dette var spennende og banebrytende arbeide, forteller Helge.
Når Helge får spørsmålet om hva han kunne ha jobbet med om han ikke ble lege, kommer svaret raskt.
– Jeg kunne nesten ha blitt hva som helst, bortsett fra frisør, men ønske om å hjelpe førte meg til legegjerningen.
Familien har trivdes godt på Røros, og de er glade for at barna har hatt en trygg oppvekst med gode venner og en aktiv fritid.
Både Anne og Helge er friluftsinteresserte mennesker hvor jakt og fiske er i fokus sammen med familiens hunder. En runde golf er heller ikke å forakte og Helge stod i bresjen sammen med mange andre da Røros Golfpark ble bygget for 20 år siden.
Når familien ikke møtes på Røros er Anne og Helges hytte i Drøbak et kjærkomment sted når de alle skal samles.
Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer!
Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.
Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg.
Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.
Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.
Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.
Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.
Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.
Sommerkonkurranse
Rørosbygdenes bondelag troppet opp hjemme hos ordfører Isak V. Busch med frokost i dag.
Dette er del av en landsomfattende markering, etter at det ble brudd i forhandlingene om landbruksoppgjøret. Ordføreren satte stor pris på besøket, og kvitterte med full støtte til bøndenes sak.
Aksjonistene tok smittevernhensyn, og det ble ingen massemarkering. Bondelagets utvalgte var kasserer Marit Valseth Evavold og leder Arne Jørgen Melien.
Bøndene aksepterer ikke statens tilbud i årets landbruksoppgjør, og ville til landbruksminister Olaug Bollestads store skuffelse ikke møte til forhandlinger.
– Jeg kjenner på en utrolig skuffelse. Jordbruket har takket nei til å gå inn døra for å se mulighetene som ligger. Staten la fram et tilbud som skulle legge til rette for at jordbruket kunne ha en inntektsutvikling, sier Bollestad til NRK.
Bøndene har bedt Staten om 2,1 milliarder kroner i økte bevilgninger. Tilbudet fra Staten var under halvparten, nærmere bestemt 962 millioner kroner. Nå er det Stortinget som avgjør saken.