Sakarias på 3 ½ år fra Ålen ble historisk da han som den aller siste ble tatt passbilde av like før kl 1400 på i dag. (fredag.28. februar 2020)
Passutstedelse ved Røros Lensmannskontor er historie. Sakarias på 3 ½ år fra Ålen ble sistemann det ble tatt passbilde av like før kl. 1400 på fredag. Finaledagen ble hektisk for seniorkonsulent Bente Botnan og passkiosken. Det ble tatt bilder til hele 49 pass i dag.
Nedleggelse av passtjenesten har vært varslet en stund, og den siste uka holdt lensmannskontoret ekstra åpent. Heretter må Rørosingene reise et lite stykke for å skaffe seg reisedokumenter.
Det har vært streke reaksjoner fra lokalpolitikere på nedleggelsen, men de har ikke blitt hørt.
Mattilsynet har gjennomført smilefjestilsyn ved Vertshuset Røros den 13. februar og avdekket mangler.
Resultatet for bedriften ble dermed ikke et smilefjes men et fjes med rett munn. Manglene gikk først og fremst på rutiner og ledelse.
Ansvaret til driftsansvarlige Mangler ved ledelse og ansvar i virksomheten.
Internkontroll Mangler ved interne styrings- og kontrollrutiner for å sikre trygge matvarer.
Farevurdering og styringstiltak Mangler ved kontroll og styring med aktuelle risikoer.
Opplæring og kompetanse Mangler ved instruksjon og opplæring av medarbeidere i arbeidsrutiner av betydning for mattryggheten.
Under punktet mathåndtering og tilbredning ble det også påpekt mangler ved rutiner for å sikre at mat oppbevares ved tilstrekkelig lav temperatur.
Under punktet merking og sporbarhet ble det påpekt mangler ved rutiner som sikrer at næringsmidler kan spores tilbake til opprinnelse eller produksjonstidspunkt.
Smilefjesordningen startet 1. januar 2016. Den skal informere forbrukerne om de hygieniske forholdene ved et serveringssted. Smilefjessymbolene som deles ut har tre varianter: smilefjes, strekmunn og sur munn.
I sommersesongen er det planlagt nyasfaltering av strekningen Sjøbakken til Gjøsvika på Fylkesveiene 30 og 31 (2660 meter). Det fremgår av Fylkesordførerens svar på spørsmål fra Fylkestingsrepresentant Bjørn Salvesen (Uavhengig). Det kom sterke reaksjoner på svært dype spor mellom rundkjøringa og Sjøbakken i 2016. Sommeren etter ble det løst ved å høvle ned asfalten utenfor sporene.
Bjørn Salvesen (SV)
Foto: Tore Østby
Siden da har slitasje skapt dypere spor igjen, på hele strekningen som skal få ny asfalt i sommer. I fylkesordførerens svar til Salvesen loves ny asfalt på to andre strekninger også:
Fv30 Singsås-Hindbjørga hp04 km 4199-5400. Lengde 1201 m.
Fv30 Hessdalen-Novola camping hp08 km 5759 – hp09 km 1945. Lengde 4801 m.
Det er ikke foreslått nyasfaltering på alle de andre strekningene med store sporproblemer i vinter. Både på Rugldalen, ved Harborg og ved Gullikstadbakkene har dype spor ført til utforkjøringer og farlige situasjoner i trafikken.
I følge Fylkesordføreren er større utbedring av veien forøvrig avhengig av bompengefinansiering.
Tore O Sandvik
Foto: Tore Østby
I forhold til framtidig utbedring så vil reguleringsplanleggingen starte i løpet av året med estimert anleggsstart tidligst i 2023/24. Kommunene Røros, Holtålen og Midtre Gauldal har alle gjort prinsippvedtak om utredning av bompengefinansierte tiltakspakker. De skal også vedta reguleringsplanene, samt gjøre lokalpolitiske vedtak av at det skal sendes bompengesøknad til departementet.
Uten en bompengepakke vil det kun bli mindre utbedringstiltak og de må prioriteres på linje med tiltak på alle øvrige fylkesveger i Trøndelag, heter det i svaret fra Fylkesordføreren på spørsmålet fra Salvesen.
Under det årlige møtet i kveld lyktes det ikke fotballgruppa i Røros IL å velge nytt styre. Gruppa mangler disse viktigste rollene; leder, nestleder og økonomiansvarlig.
– Jeg har som leder av styret i fotballgruppa, etter veldig grundig vurdering, valgt å trekke meg som leder av personlige årsaker, sa Odd Erik Trønnes under det årlige møtet.
Det vil si at leder Odd Erik Trønnes følger nestleder Olav Sæter og økonomiansvarlig Håvar Tenfjord med å takke nei til en ny periode.
Dermed sitter fotballgruppa igjen i styret med nytt varamedlem Kristin Fredheim, sekretær Torild Trygstad Bonde og sportslig leder Sven Tore Tørres.
Valgkomiteen med Tor Erik Stokke og Robert Holm klarte ikke å finne kandidater villige til å ta de ledige nøkkelvervene på så kort frist, slik at resultatet av det årlige møtet blir et ekstraordinært årlig møte for å velge komplett styre. Dette ekstraordinære møtet må skje før årsmøtet i hovedgruppa i Røros I.L. som avholdes den 18. mars.
– Vi har prøvd ganske mye, snakket med mye folk, og så skjer det at nestleder og leder trekker seg nesten samtidig noen uker før årsmøtet. Den situasjonen vi er i dag så får vi inn Kristin Fredheim som varamedlem av styret, og så står vi igjen med Torild Trygstad Bonde som sekretær og Sven Tore Tørres som sportslig leder. Det er situasjonen Røros fotball står med i dag, sa Tor Erik Stokke i valgkomiteen til det årlige møtet.
Valgkomiteen ble under det årlige møtet utvidet med to medlemmer. Håvar Tenfjord og Odd Erik Trønnes gikk fra å være leder og økonomiansvarlig til å sitte sammen med Tor Erik Stokke og Robert Holm i valgkomiteen, og de fire har nå jobben med å finne kandidater til å sitte i styret.
Det er ikke bare menneskebarna som maser på mor når det blir kjedelig. Naturfotograf Arne A. Tønset har levert denne bildereportasjen.
– Det er artig å se morskjærligheten og forholdet mellom geit og killing. De vakre rådyra gjør naturen enda litt vakrere. Jeg oppfordrer alle om å respektere båndtvangen nå, og kjøre forsiktig der rådyra ferdes, sier Arne A. Tønset til Rørosnytt.
Mamma! jeg kjeder meg.Er det ingen ting å finne på?Nei. Du har ligget her lenge nå.Bli med å gå en tur da.Vær så snill!En liten tur da. det er så mye snø.Kom her da killingen min.
Frivilligsentralen sin Trugegjeng planlegger nå årets trugetur til Vauldalskoia. Turen skal være tirsdag 10. mars. Turen går i ei flott trugeløype gjennom skogen, og etter ca 1 times vandring er alle fremme i koia. Her blir de godt mottatt, får servert suppe, kaffe og kake. Etter ei trivelig stund i koia går turen tilbake til hotellet. Det er mulig å gå veien innover for de som ikke ønsker å gå på truger.
-Husk varme klær, god hodelykt og staver. Det finnes truger til utlån. Si i fra om det ved påmelding, sier daglig leder ved Røros Frivilligsentral, Berit K. Sevatdal.
Det må være påmelding på turen da det er servering av mat. Påmelding innen fredag 6. mars til Røros Frivilligsentral. Mat og drikke betales i hotellets resepsjon før start. Turen har værforbehold.
-Bli med! Her er det folkehelse i alle ledd. Trening – sosialt samvær – god mat – masse humør- gode naturopplevelser, sier Berit.
Rekoringen Røros sørger for at folk kan kjøpe mat direkte av småprodusenter i regionen. Med jevne mellomrom er det utdeling av varer på østsiden av Verket.
– Vi syns Rekoringen er et bra tiltak, det er veldig greit å få levert direkte til forbruker. Vi driver med fugler, høns, ender og vaktler på hobbybasis, og da får man ikke levert til noen butikker fordi vi ikke produserer nok. Så vi syns dette er artig, sier Grete Bergan Kleveland fra Fjellvang gård i Tufsingdalen.
Familien Kleveland har drevet med høns i fem år, men kom flyttende til Tufsingdalen for ett år siden.
– Vi arvet fem høner, vi skulle egentlig aldri ha høner, men så var det egentlig veldig morsomt. Nå har vi 30-40 forskjellige raser, som legger egg i mange forskjellige farger. Stadig har vi lyst på nye høner, så det bare baller på seg, ler hun.
Fjellvang gård selger vaktelegg og andeegg i tillegg til vanlige hønseegg.
– Det er jo slik at vaktelegg skal være en delikatesse, og personlig syns jeg vakteleggene er bedre, det er mer plomme i dem. Andeeggene er veldig fine å bake med, de gir veldig luftig og fin bakst, sier hun.
Rob Veldhuis som i denne anledningen er konsument og ikke lokalpolitiker, kan bekrefte at andeeggene er fine å bruke i matlaging.
– Jeg syns det er kjempespennende at man kan få kjøpt noe som er vanskelig å få tak i butikken. I dag er jeg her for å hente andeegg og vaktelegg, det har jeg kjøpt ved flere anledninger nå. Vaktelegg egner seg veldig godt til salater og slike ting, og andeegg er veldig gode til å lage konfekt eller patisserie med, fordi de er fetere enn vanlige hønseegg, sier Veldhuis og viser frem eggene han har kjøpt.
Rob Veldhuis med andeegg og vaktelegg. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Det er ikke bare egg som er å få tak i denne onsdagen. Moseng gård selger kjøtt fra dyr som har gresset på sætra gjennom sommeren.
-Vi selger storfekjøtt av Limousin og Simmental kyr, to raser som vi syns fungerer og som gir fint kjøtt. I det siste har vi solgt mye av produksjonen vår her på Rekoringen, kanskje særlig fra høsten og utover siden vi har dyrene på sætra om sommeren og mesteparten av slaktingen blir på høsten, sier Stig Schjerven Østgård fra Moseng gård.
På spørsmål om hvorfor Moseng gård velger å selge direkte til forbrukere gjennom Rekoringen sier han at det er enkelt og hyggelig for dem å gjøre det på den måten.
– Skal du selge gjennom butikk så må du være ganske stor, og det er ganske mye med det, både pakninger, størrelser og forskjellige koder. Rekoringen innebærer veldig lite faste utgifter. Det er på Facebook og det er gratis, og så er det trivelig å treffe kundene direkte da, sier Østgård.
REKO betyr REttferdig KOnsum og er et handelsfenomen som ble grunnlagt av Thomas Snellman i Finland i 2013. Salgsfenomenet har ingen mellomledd og produsenten får 100% av salgssummen.
Leserinnlegg av sametingspresident Aili Keskitalo (NSR)
Statsråd Jan Tore Sanner uttalte følgende fra sin tidligere post som statsråd med ansvar for samiske saker: «Kvaliteten på et samfunn kan måles med hvordan det behandler sine minoriteter. Med et slikt perspektiv blir demokrati noe mer enn et rent flertallsstyre.»
Det er nettopp dette konsultasjoner handler om. Det handler om reell likebehandling og like muligheter. Samene er i klart mindretall, og som urfolk har samene rett til reell deltakelse i myndighetenes behandling av saker som har særskilt betydning for samene.
Målet med konsultasjoner er å oppnå enighet, men likevel ikke et krav. I mange saker blir vi enige, nettopp fordi tidlig involvering gjør det lettere å bli enige – i motsetning til når involveringen skjer på tampen av en prosess. Det hender også at vi ikke blir enige. Men da er det en egenverdi at myndighetene også har involvert de samiske interessene, lyttet til og vurdert våre argumenter, før de endelige avgjørelsene blir tatt.
Å tilgjengeliggjøre konsultasjonsverktøyet for kommuner og fylkeskommuner er en naturlig utvikling av demokratiet vårt. At samene som urfolk blir ivaretatt gjennom konsultasjoner på alle forvaltningsnivåer er et tegn på et velutviklet demokrati. Og når flere oppgaver overføres fra staten blir avgjørelser i kommuner og fylkeskommunene enda viktigere for oss samer.
Jeg mener at lovforslaget om konsultasjoner foreslår en god og fleksibel løsning for kommunene og fylkeskommunene. Forslaget tar høyde for at kommunene er ulike, og det er i stor grad opp til kommunene selv å finne beste gjennomføring for konsultasjoner. Konsultasjonene skal i hovedsak skje med de lokale samene, ikke Sametinget. I mange kommuner finnes det allerede gode rutiner og praksis for hvordan de involverer sine innbyggere. Flere av disse eksemplene trekkes fram i veilederen for konsultasjoner på lokalt og regionalt nivå.
En myte om konsultasjoner er at det skal foregå i hemmelighet. Kommunene og fylkeskommunene bestemmer selv om konsultasjonsdokumenter skal unntas fra hovedregelen om offentlighet, slik de også kan i andre prosesser. Vi ser det som positivt om myndighetene velger å praktisere åpenhet rundt konsultasjoner. Uansett skal resultatet av konsultasjoner være offentlig, noe som vanligvis skjer ved at en sluttprotokoll fra konsultasjonene blir offentlig. Et paradoks med påstanden om «hemmelige konsultasjoner» er at det ikke føres protokoller fra de vanlige møtene til myndighetene. I så måte er det mer åpenhet rundt konsultasjoner enn rundt andre møter.
Jeg ser med glede i høringsuttalelsene som har kommet inn at flere kommuner, blant annet fra Røros, ser konsultasjoner som et verktøy som vil gjøre saksbehandlingen deres bedre. Det er et godt grunnlag for å få konsultasjoner til å fungere.
Direktør Simen Bjørgen har mange å velge i. Kulturminnefondet utvider staben med en saksbehandler, og den stillingen er det kamp om. Det er hele 36 søkere på den offentlige søkerlisten.
Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondet har 19 medarbeidere i administrasjonen.
Kulturminnefondet vil styrke sitt kommunikasjonsarbeid og ansetter en ny medarbeider i ny fast stilling med arbeidsoppgaver innenfor digital historiefortelling, intern og ekstern kommunikasjon. 18 personer står på den offentlige søkerlisten.
Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondet har 19 medarbeidere i administrasjonen.
