Slider

Bygningsvern gjennom 20 år – fra redningsaksjoner til eierstolthet

av

21. – 25. august 2019 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuende gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjue årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.

Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår. I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.

«En god eier og kompetente håndverkere betyr alt for et hus. I 20 år har Bygningsvernsenteret på Røros gjennom Handverksdagene på en enestående måte gitt håndverkere og eiere kunnskap og inspirasjon til godt bygningshåndverk. Dette er bygningsvernets alfa og omega,» sier riksantikvar Hanna Geiran.

I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.

«Vi ser konkrete resultater av Handverksdagene på våre prosjekter over hele landet. Dyktige håndverkere som har hentet inspirasjon og kunnskap på Røros», sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet. Han tror at utvikling av kompetanse og veiledning på ny eller videreført bruk av kulturminner som settes i stand, vil bli viktige tema i årene som kommer.

I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen historie.

20-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i bruk av leire, tjærebreding, taktekking med naturens materialer og finsmed-teknikker. Kursene er for lengst fulltegnet, men arrangøren oppfordrer alle som er interessert i antikvarisk handverk til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tjære og trekull i smia.

Foto: Tove Østby

Lokalvalg må handle om lokalpolitikk!

av

Leserinnlegg fra Rob Veldhuis:

I år er det lokal- og fylkestingsvalg, også på Røros skal det velges et nytt kommunestyre. I ulike arenaer får vi som kommunestyrekandidater anledning til ytre oss om vår politikk for kommende periode. Noen er mer erfarne i debatten enn andre, helt greit, vi er ulike alle sammen og har ulik erfaring å spille på i lokalpolitikken, dette er mangfoldet som trengs. Det jeg synes ikke er greit er at jeg som listetopp for Røros Høyre skal bruke mye av tiden å forsvare eller gjøre rede for nasjonal politikken, alt som har gått feil og er dårlig her på Røros er vel regjeringens skyld denne gangen…. Nå skjønner jeg godt at Røros Arbeiderparti og Røros SV forsøker å unngå debatten om lokalstyringen og politisk praksis her på Røros og heller fokuserer på deres ideologi sett i nasjonalt lys. 

Jeg ønsker derimot at lokalpolitikken handler om lokalpolitikk, om hva som har blitt gjort eller ikke av sittende styringspartiene og om det som skal til for at Røros kan utvikle seg i positiv retning og at flere velger å bosette seg!

Jeg har lest med stor forundring et leserinnlegg fra ordførerkandidaten Isak V. Busch i Røros Arbeiderparti: «Røros kommune skal ha en varm og god eldreomsorg. Det krever et godt arbeidsmiljø for dem som skal gi omsorgen.»

Fantastisk, her kan vi ikke bli mer enig! Jeg er også helt enig i at stor bruk av vikarer kan gå utover pasientenes trygghetsfølelse.

Men nå realiteten på Røros; sett under ett har våre 2 sykehjem et sykefravær i overkant av 16% (mer enn 5% over landsnittet i pleie og omsorg ved institusjoner i følge årsrapport 2018 fra Helsedirektoratet). Det høye sykefraværet påvirker direkte vikarbruken og bidrar til at det kan gå utover pasientenes trygghetsfølelse. Her har Røros Arbeiderpartiet lenge hatt både muligheten og ansvaret for å gjøre noe med uten at det har skjedd noe vesentlig. Jeg tviler på om Røros Arbeiderpartiet klarer dette i kommende periode når de ikke har tatt grep før.

Ovenstående er bare et eksempel, det finnes mange flere f.eks.: dårlig handtering av justering av eiendomsskatten, dårlig oppfølging av langtidssykemeldte som vi har lest om i Fjell-Ljom, lite framtidsrettet og til dels fraværende arealplanarbeid, osv. Samtidig har Røros Arbeiderpartiet formet ikke bare den politiske kulturen, men også den kulturen som bestemmer forholdet mellom administrasjon og politikk. Jeg mener at innbyggerne har både krav på og godt av mer åpne debatter i kommunestyret der beslutninger fattes. Dette bidrar til økt tillitt, tillitten som har blitt hardt skadd i de siste årene. 

Partipolitikkens idé er at makten skal skifte innimellom. Jeg mener at Røros og vårt lokal samfunn som helhet har godt av et makt skifte etter flere tiår med Arbeiderparti dominans.  Målet mitt er at Røros Høyre klarer å være en del ev en flertallskonstellasjon etter valget, så skal jeg være fornuftig og lytter til mindretallet. En viktig side ved demokratiet er respekt for mindretallet. Flertallet må bruke sin makt på en klok måte, det skal jeg jobbe for uansett hvilken oppslutning Røros Høyre får.

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre.

Skolehelsetjeneste

av

Leserinnlegg av Hilde Fjorden

I disse dager starter et nytt skoleår for mange barn og unge her i landet. Mange ser nok spent og med glede fram mot det, mens andre gruer seg kanskje til å begynne på skolen igjen.

De siste årene er den psykiske helsen blant ungdom blitt dårligere. 

Folkehelseinstituttet publiserte i 2018 en rapport om psykiske lidelser i Norge. I den rapporten fant man at det var en økende andel av tenåringsjenter som får behandling for psykiske lidelser. Dette funnet vekket oppmerksomhet. Det er spesielt innenfor fire diagnosegrupper vi ser denne økningen: depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser

Man kjenner ikke egentlig til årsakene til økningen, men den startet på samme tid som smarttelefoner og sosiale medier ble en viktig del av barn og unges hverdag. Det spekuleres derfor mye i om økt internettbruk kan være en forklaring.

I de nasjonale ung data undersøkelsene er det også en økende andel av tenåringsjenter i 10.klasse som beskriver mer psykiske plager enn før.

Det man vet er at grunnlaget for god helse legges tidlig, mange av diagnosene oppstår før voksenalder, og god forebygging i barne-og ungdomsårene kan redusere forekomst av psykiske helseplager i voksen alder.

En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen. Det kan forebygge frafall og forebygge helseproblemer senere i livet

Arbeiderpartiet ønsker å styrke skolehelsetjenesten og mener at det bør være tilgang på helsesykepleier i skolen hver dag.

Helsesykepleier tilstede i skolen er et lavterskeltilbud der barn og unge kan banke på en dør og treffe en helseperson som lytter til det en har på hjertet. Helsesykepleier kan en oppsøke og snakke om det aller meste en lurer på. For mange er det veldig viktig å vite at man har denne muligheten.

Da er det viktig at man ikke møter en låst dør når en tar kontakt.

Derfor må helsesykepleier være på skolen hver dag.

I inneværende periode bevilget arbeiderpartiet ekstra penger til skolehelsetjenesten slik at en kunne øke bemanningen.

Det mener vi var et viktig tiltak for å bedre barn og unges helse i grunnskolen.

Vi vil jobbe for å styrke tjenesten ytterligere og oppnå daglig tilstedeværelse av helsesykepleier i skolen.

Hilde Fjorden

2.kandidat Røros Arbeiderparti

Røros Sport fornyes

av

I løpet av det neste året skal Røros Sport pusses opp. Det er kjelleren som pusses opp først. Der er arbeidet allerede i gang, sier Jørn Engzelius som er medeier og daglig leder ved Røros Sport.

https://vimeo.com/353769206
Røros Sport.

Planen er at kjelleren skal være ferdig oppusset i løpet av høsten, før jakta starter. På bakveggen skal det bli et panoramabilde. Verkstedet flyttes inn i butikken slik at det blir en mer naturlig del av butikken. I tillegg skal jaktavdelingen pusses opp.

Det skal også pusses opp og gjøres forbedringer i de to andre etasjene i butikken. Til oppussingsprosjektet har Røros Sport fått hjelp av Endre Sandbakken hos Fagmøbler.

-Han hjelper oss med litt visjon og sånt om hva for muligheter som fins. Vi har vært her såpass lenge så vi ser ikke alle muligheter lenger vi heller, sier Jørn, som regner med at dette blir et prosjekt som kommer til å vare frem til neste sommer.

Jaktavdelingen skal fornyes. Jørn Engzelius og Ole Harald Berntsen hos Røros Sport. Foto: Tove Østby

Låner 100 millioner

av

I dag avgjør Røros kommune hvem de skal låne 100 millioner kroner fra. Storlånet har vært ute på anbud, og det står mellom tre tilbydere; Rørosbanken, KLP og Kommunalbanken.

Byggingen er i gang på Øverhagaen, og det koster penger.
Foto: Tore Østby

Låneopptaket er i samsvar med budsjettvedtakt fattet i kommmunestyret, og pengene skal brukes til byggingen av Øverhagaen Bo- Helse og Velferdssenter. Byggingen er godt i gang, og nå kommer de store regningene strømmende.

Økonomisjef Roger Mikkelsen er klar til å iverksette låneopptaket.

https://vimeo.com/353751910

Profitt har en pris som ansatte betaler

av

Leserinnlegg av René Hedmark Holm

I årets valgkamp er en av de tydeligste konfliktene privatisering og profitt i velferden. I den sammenhengen har det stor betydning om det er de rødgrønne eller høyrepartiene som får makta i din kommune.

Kommersialisering av velferdstjenestene gir ikke mer valgfrihet, tvert imot.

Mangfoldet som høyresida bejubler forsvinner når markedet domineres av store kommersielle konsern – som blir mektigere, samtidig som innbyggernes makt blir mindre.

Fagforbundet mener at velferdstjenester ikke kan sammenliknes med andre tjenester, slik høyresida og regjeringa mener. Velferdstjenester finansieres over skatteseddelen; det er tjenester til barn, eldre og sårbare brukere, men også vann og renovasjon, og de fungerer som et sikkerhetsnett for alle innbyggerne i kommunen. 

Påstanden om at kommersielle aktører kan levere velferdstjenester billigere og til minst like god kvalitet som det offentlige mener Fagforbundet er feil. 

Forretningsstrategien til velferdsprofitørene er å holde lønninger, pensjoner og bemanning nede for å tjene mest mulig penger.

Dette øker faren for at sårbare brukere får et dårligere tilbud.

Offentlig tjenester finansieres av oss alle via skatter. Vi har alle eierskap til velferdstjenestene. Folk flest synes ikke det er greit at private aktører tar ut store summer i ekstraordinær høy fortjeneste, noe som er godt dokumentert både i Norge og Sverige. Folk ser at velferden er så viktig at den ikke kan overlates til markedet. 

Motstand mot privat profitt

Standpunktet om at skattepengene våre skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt, fikk et kraftig oppsving etter forrige kommunevalg.

 I fem av de største bykommunene; Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø, har ulike rødgrønne konstellasjoner vedtatt å stoppe privatiseringen og kommersialiseringen av offentlige finansierte velferdstjenester. I mange kommuner landet rundt har tjenestene blitt re-kommunalisert.

Dette skjer til store protester fra alliansen av høyreorienterte partier og interesseorganisasjoner som NHO og PBL m.fl. Vi får høre at den rødgrønne politikken ødelegger mangfoldet, fratar folk valgfrihet, underkjenner verdien av det arbeidet som utføres i private barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester, representerer ideologisk stahet og allergi mot private, og at den bryter med norske lover og EU-direktiver om fri konkurranse.

NHO Service og Handel anklager Fagforbundet for å ikke være opptatt av innbyggernes ve og vel og av gode tjenester. Det faller på sin egen urimelighet.  

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, hevder at marginen for kommersielle velferdskonsern er liten, likevel legger eiere seg opp millionformuer. 

Den viktigste økonomiske virkningen av at kommersielle selskaper får drive velferdstjenestene våre er økte inntekter til eierne og reduserte inntekter og lavere pensjonssparing for de ansatte. Helsefagarbeidere taper gjerne 60.000-100.000 kroner hvert år i lønn og tjenestepensjon ved overgang fra kommunal til privat arbeidsgiver.

Med andre ord bidrar kommersialiseringen til mer ulikhet. I tillegg er det dårlig samfunnsøkonomi. Dette fordi kutt i lønns- og pensjonskostnader betyr lavere skatteinntekter til kommunen. 

Selv ikke på Røros kan vi føle oss trygge for dette. Det bygges i disse tider et nytt Helse og Omsorgssenter « Øverhagaen bo-, helse- og velferssenter» og det skal bygges en ny barnehage som blir en større enhet enn det vi har i dag. Med et kommunestyre som beveger seg ut mot høyre er sjansene for privatisering av tjenester store. Ved eventuell framtidig tvangssammenslåing av kommunene i distriktet, kan også vi bli et lukrativt område å satse på, for de kommersielle aktørene.

Husk å bruke stemmeretten 9. September!

Godt valg!

Fagforbundet Røros

Leder

René Hedmark Holm

Stiller til valg

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach

Jeg er arkitekt og ansatt ved Rørosmuseet bygningsvernsenter som bygningsantikvar, og derfor er en av mine kjernesaker å bevare og utvikle verdensarven, vår bygnings- og kulturarv.  

Hvorfor er dette så viktig? Det er det fordi bevaring og bruk av kulturminner beviselig skaper verdier, både økonomiske og immaterielle. Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap, og

bevaring, bruk og gjenbruk er god miljøpolitikk. Dette er noen av kjernesakene for Venstre. 

Skape verdier

Rørossamfunnet har tatt vare på og dyrket kommunens og bergstadens kulturminner og identitet siden starten av 1900 tallet. Etter Kobberverkets storhetstid har det vokst frem et unikt sted med lokalmatproduksjon, industri av ytterst høy kvalitet, turisme og statlige arbeidsplasser innenfor natur- og kulturminnevernet med Røros som profil. 

Vi må ikke utvanne og degradere kommunens og bergstadens egenart og risikere å bli som alle andre. Vi må ta vare på bygnings- og kulturarven som vår viktigste generator for et sundt og godt næringsliv. Vi må derfor også fremme sørsamisk språk og kultur som en viktig ressurs i Røros kommune og som en del av Verdensarven.

Miljø

Bevaring, bruk og gjenbruk av bygningsarven og bygningsdeler er miljøvennlig. Det er miljøvennlig fordi det reduserer vårt CO2 fotavtrykk, men det er også miljøvennlig fordi det er positivt for vårt nærmiljø. Bygningsarven forteller vår historie og gir oss tilhørighet, og gode omgivelser gir god folkehelse. 

I Vårt Land den 26.0719 sier vår klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen: 

Å ivareta kulturminnene handler om samfunnsutvikling, og det er en del av klimapolitikken. 

Kunnskap

Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om historien. For oss i Røros kommune, er mange av kulturminnene knyttet opp mot Kobberverks 333 årige drift. Kobberverket var for Norge, i sin tid, hva oljen har vært for oss frem til nå. Bergstaden, driften og samfunnet som vokste opp rundt Verket er unik, og gir oss ikke bare lokal kunnskap, men kunnskap av nasjonal og internasjonal interesse. 

I samme intervju i Vårt Land den 26.07.19 sier Elvestuen videre:

Skal vi klare å få bedre ivaretakelse av historien, holder det ikke at bare staten tar ansvar. Du må ha vilje og kunnskap og se fordelene av det i kommunene. 

Vi må derfor jobbe sammen for en god forvaltning av kulturminnene, som vil bidra til å skape verdier, bevare og styrke vår kunnskap, og ikke minst bidra inn i det grønne skiftet. 

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre. 

Tre vil jobbe som kulturskolelærer

av

Tre personer har søkt på stillingen som kulturskolelærer ved Røros Kulturskole. Dette er en inntil 20% fast stilling. Søknadsfristen var 9. august.

De som har søkt på stillingen er:

Svein Arne Aspås (43) fra Ålen – Kommunikasjonsrådgiver

Ingrid Graftås Fløttum (26) fra Hafrsfjord – Student/Dirigent

Ann-Randi Røstum (35) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning

Alle må få være med

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Alle unger skal ha rett til å være med på helt vanlige aktiviteter på fritiden. De skal ha mulighet til å dra på ferie og vite at familien har råd til alle de helt vanlige tingene en familie i Norge trenger.

Ifølge ferske tall fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) er det 62 unger i Røros kommune som vokser opp i en husholdning med såkalt vedvarende lavinntekt. Over 105 000 unger i hele landet er i en familie med vedvarende lavinntekt. 

Det er mange organisasjoner som gjør en fantastisk jobb med å gi ferie til familier med dårlig råd, men de samme organisasjonene må også avvise mange. Det viser hvor enorme behovene er. Vi vet at mange flere barnefamilier trenger sosialhjelp, og at det til og med er sånn at mange som har jobb trenger sosialhjelp. I Norge øker fattigdommen dramatisk, dessverre.

At foreldre har en trygg jobb å gå til, med en skikkelig inntekt er det aller viktigste for å hindre fattigdom. Likevel er ikke det nok. Selv blant folk med full jobb, er det mange som sliter med å betale regningene og være med på vanlige ting i hverdagen.

En av de aller viktigste tingene vi kan gjøre for at flere unger skal slippe å vokse opp i fattigdom er å øke barnetrygden. Det gir alle familier bedre råd, og er spesielt viktig for familier som har lite. Derfor har SV foreslått økninger i barnetrygden for alle, og ekstra økninger for store familier og familier med bare en forsørger. 

Men også lokalt har vi et ansvar. Røros SV ønsker å redusere prisen på barnehageplass, gjennomgå pris- og moderasjonsordningene i både barnehage, SFO og kulturskole og se på muligheten for å opprette friplasser i kulturskolen. Vi vil øke støtten til frivillige lag og organisasjoner.

Ungene i familier som har lite penger trenger at vi alle står opp for dem. Det er på tide med en skikkelig nasjonal dugnad mot fattigdom, den jobben begynner i vår kommune.

Christian Elgaaen

ordførerkandidat og leder Røros SV

Brakkeriggen blir stående

av

Brakkeriggen utenfor Røros Videregående skole blir stående også etter at byggeprosjektet ved skolen er ferdig. Røros kommune trenger lokaler og har inngått leieavtale om å leie brakkeriggen. Samt at Røros Videregående skole skal ha et par klasserom der.

Dersom brakkeriggen hadde blitt tatt ned hadde det blitt flere parkeringsplasser utenfor skolen. Til skolestart i år er det færre parkeringsplasser enn tidligere, selv om det er flere brukere. Det er mellom 100 – 200 sykkelplasser utenfor skolen.

Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes er spent på hvordan parkeringsforholdene blir utenfor skolen i høst.

https://vimeo.com/352926661