Slider

Byggingen av nytt biblioteket og Frivilligsentral på Nilsenhjørnet vil snart bli påbegynt. Planene for bygget, som er tegnet av ARC arkitekter, har blitt godt mottatt, men nå er det et annet arkitektfirma som har overtatt prosjektet.

Tegningene vi har sett av det kommende biblioteket er utført av ARC arkitekter AS, og skal bygges av Kjellmark AS, men videre i prosessen er det Norconsult AS som har blitt hyret inn for å fullføre arbeidet med arkitekturen og utformingen av bygget. 

Tradisjonell utforming

Sivilarkitekt Kristin Bjarnøe ved ARC arkitekter har vært med i hele prosessen, og forteller at arbeidet med planene for det nye biblioteket har skapt engasjement i selskapet. Det er en håndfull arkitekter som har deltatt i arbeidet.

– Prosjektet har skapt kjempe-engasjement på kontoret, og det er mange som har stukket hodet innom og ment ting her. Det har vært et sånn prosjekt som alle har hatt en mening om, forklarer Bjarnøe.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gjennom prosessen har arkitektfirmaet samarbeidet tett med byantikvar Magnus Nilssen Borgos og Heike Schmidtko fra Statsforvalteren i Trøndelag. ARC arkitekter hadde jevnlige møter med byantikvaren, og fra begynnelsen av prosessen forelå føringer om at bygget skulle ha en tradisjonell utforming som ikke skulle stå i kontrast til eksisterende bygningsmasse. I tillegg har man hentet inspirasjon fra Grønngården, et tidligere bygg som sto der biblioteket nå skal bygges.

– Intensjonen under arbeidet ble etterhvert at bygget måtte se ut som det alltid hadde stått der, for at det ikke skulle fremstå som et fremmedelement i bygatene på Røros, forteller Kristin, og fortsetter, – Hartzgården ved siden av har en høy antikvarisk verdi, så da har vi jobbet med å trappe ned bebyggelsen slik at bibliotekbygget møter Hartzgården på en hensynsfull måte. Samtidig skulle det være et funksjonelt bibliotek, med gode etasjehøyder og nok lys inn i arealene, så vi kunne ikke bygge en kopi av Grønngården. Man må gjøre tilpasninger for å ivareta funksjonen bygget skal ha. I tillegg henvender det nye bygget seg nå mot parken, og er ikke en del av et gateløp med tosidig bebyggelse slik det opprinnelig var med Fattighuset, som sto på andre siden av gata, der parken står i dag.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mangel på diskusjon og lokalt engasjement

I sommer ble planene for den arkitektoniske utformingen av bygget hyllet i nett-gruppa Arkitekturopprøret, som med sine cirka 100.000 medlemmer diskuterte bygget opp og ned i kommentarfeltene på sine fora. På Røros har det imidlertid ikke vært den store diskusjonen rundt det visuelle aspektet ved det planlagte bibliotekbygget. Bjarnøe er selv overrasket over at det ikke har vært mer diskusjon om saken på Røros, men er ikke like overrasket over at Arkitekturopprøret hyller bygget.  

– Jeg tror du kan telle på en hånd hvor mange innspill, kommentarer og spørsmål det var om planarbeidet i reguleringssaken, og det var virkelig ikke mange som deltok på nabomøtet. Jeg trodde kanskje dette var et prosjekt som ville skape mer engasjement tidlig i prosessen, så det overrasket meg litt. Men at Arkitekturopprøret likte den formen som biblioteket fikk, synes jeg ikke er noe rart i det hele tatt, for det er akkurat sånn de mener at nye bygg skal formes, sier Bjarnøe.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Stolt over prosessen

Under arbeidet med utformingen av biblioteket har det vært en priskrig/priskonkurranse, og da ble ARC erstattet av Norconsult AS. I prosessen har Multiconsult Norge AS vært planrådgiver, som vil si at det er de som har laget plankartet og bestemmelser for detaljplanen som er vedtatt.

ARC arkitekter har vært med i planarbeidet som utviklingsarkitekt fra begynnelsen av prosessen, og har gjort alle utredningene i forhold til hvordan bygget skal se ut; et arbeid som blant annet inkluderer volum-studier, og studier av nær- og fjernvirkninger fra ulike ståsteder i Røros sentrum for å vurdere hvordan bygget fremstår fra langt unna og tett på. Parallelt er det jobbet med romprogram for bibliotek- og frivilligsentral og hvordan bygget skal utformes innvendig. For ARC Arkitekter kom det som en overraskelse at de ikke skulle bli valgt videre til detaljprosjektet for å fullføre arbeidet. 

– Man har jo såpass eierskap til prosjektet, og det å da ikke få være med på slutten av det man har startet, synes ikke vi i ARC er noe morsomt i det hele tatt, sier Kristin, – Vi er kjempestolte over prosessen og resultatet sånn som prosjektet lå når vi forlot det, og jeg vil tro at det var såpass bearbeidet i forprosjektet at uttrykket på bygget ikke vil bli vesentlig endret i fortsettelsen. Det er kanskje materialbruken som kan bli litt annerledes. 

– Jeg håper bare ikke at det er kuttet for mye i kvaliteter her, som gjør at bygget ikke får den detaljeringen og utførelsen som et prosjekt på en slik lokasjon fortjener. Det er spenningen nå, avslutter Bjarnøe.

Les også:

Arkitekturopprøret hyller Planene for biblioteket på Røros

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Denne uka har Handverksdagene foregått på Bygningsvernsenteret.

Handverksdager på Røros

Torsdag 18.08 vedtok et enstemmig formannskap at boplikten skal gjelde på gården Nordbrekken i Brekken

Boplikten opprettholdes

På formannskapsmøtet på torsdag ble innstillingen fra kommunedirektøren om at Røros Kommune deltar i fortrinnsrettsemisjonen i Røros Vekst AS vedtatt.

Emisjon i Røros Vekst

Årets Pride-markering går over fire dager, og i år er det en variert og fagerik markering som står på plakaten.

Årets Pride-program: – I år har vi behov for å markere mer enn noen gang

Gjennom prosjektet Huga på gard, har Valdres-kommunene Vang og Vestre Slidre jobbet målrettet med å få tomme gårder og småbruk ut på markedet og fasilitere salg av eiendommene. Nå vil Røros kommune prøve å få til noe lignende.

Huga på gard: Ønsker færre tomme gårdsbruk

Onsdag ble den nye fasaden på Rådhuset offisielt åpnet

Markerte den nye fasaden på Rådhuset

Hvert år møtes riksantikvarer fra hele Norden. I år møttes de på Røros: – Alle riksantikvarer har hatt et sterkt forhold til Røros. Jeg pleier å kalle det Rolls-Roycen av kulturmiljøer i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Nordiske riksantikvarer samlet på Røros

I hele sitt yrkesaktive liv har Frank Knutsen jobbet i utelivsbransjen, men med årene har det blitt viktigere med fast arbeidstid og en jobb som enklere lar seg kombinere med familieliv.

Fra bardisk til bryggeri: Monkey Brew, Ghetto ghouls og uteliv

Gleie okk okk okk a, har blitt et fast lokalt uttrykk, og i teatermiljøet er det en dårlig bevart hemmelighet at ordspillet stammer fra en folkekjær revysketsj fra 1989.

Gleie okk okk okk a

Onsdag er det ukrainsk matdag på kantina i Veksthuset.

Onsdag 31. august arrangerer 4Service ukrainsk dag i alle sine personalrestauranter.

Alle som har lyst inviteres til ukrainsk mat-dag i kantina på Veksthuset, og to prosent av omsetningen går til Røde Kors sitt arbeid i Ukraina. På menyen vil det stå flere ukrainske matretter. 

Elvine Claussen ved kanina på Veksthuset, gleder seg til matdagen, og oppfordrer så mange som mulig til å ta turen.

– Hvem som helst kan komme og spise og kose seg. Jeg håper at folk dukker opp og vil være med og støtte saken, sier Elvine Claussen.

Claussen øsnker at det kan bli lettere for ukrainske flyktninger å ta del i lokalsamfunnet. 

– Vi i 4Service Gruppen har ansatt ei ukrainsk dame, og hun har blitt en av våre beste restaurantdrivere. Hun hadde utdanning som kokk i Ukraina, men så måtte hun flykte i mars, og hun har allerede blitt en del av oss og vel så det, forteller Claussen.

Annenhver onsdag arrangerer Røros Husflidslag og Frivilligsentralen Strikkekrok.

På onsdag var sesongens første Strikkekrok, et sosialt møtested for hvem som helst som har lyst til å koble av med strikking, kaffe, kaker og sosialt samvær. 

Medlemmer fra Husflidslaget og andre interesserte hadde dukket opp til sesongens første Strikkekrok på Frivilligsentralen på onsdag. 

Berit Christensen har vært med i Husflidslaget omtrent siden det startet, og har vært med på Strikkekrok mange ganger.

– Strikkekrok går ut på at vi møtes annenhver onsdag for strikking og prating om alt mellom himmel og jord. Det er et veldig fint møtested. Jeg har bodd fast på Røros i snart sju år, og jeg synes at her er det et veldig fint miljø, og det er et godt tilbud for oss eldre, forklarer Berit, – Det har vært noen yngre folk med også, men ikke så ofte, og de faller ofte fra, forteller Berit.

I hele sitt yrkesaktive liv har Frank Knutsen jobbet i utelivsbransjen, men med årene har det blitt viktigere med fast arbeidstid og en jobb som enklere lar seg kombinere med familieliv.

Frank Knutsen er halvt rørosing, men er født i Trondheim og vokste opp i Berkåk. Med en far fra Glåmos, tilbrakte han det meste av ferier i oppveksten i regionen. Mange rørosinger husker han nok også fra tiden da han var bartender på Skanckebua.

Etter å ha vært medgrunnlegger og daglig leder av Bror Bar, har Frank gått over til å jobbe for bryggeriet Monkey Brew. I tillegg driver han sitt eget design-selskap.

Monkey Brew

I Monkey Brew jobber Knutsen mye med promotering, sosiale medier og events, og i sommer har han reist rundt på arrangementer og festivaler og reklamert for bryggeriet.

– Jeg jobber med salg og markedsføring, og det er noe jeg aldri har jobbet med opp mot utelivsmarkedet, så det har vært en bratt læringskurve. Jeg jobber med alt det som har med sosiale medier å gjøre, og setter opp alt fra flyers til instagram og infografikk, forklarer Knutsen.

Arbeidshverdagen som bryggeriansatt byr på varierte arbeidsoppgaver fra kontorarbeid, planlegging og produktutvikling, til å reise rundt og promotere produktene og treffe kundene.

– Det hadde aldri kunne falt meg inn å ha en statisk jobb. Variasjon må til, ellers så blir jeg lei, sier Frank, – Det her er en tilværelse jeg synes er veldig behagelig, for da får jeg jobbet opp mot det utelivet jeg kommer fra. Jeg har stort nettverk og mye kjentfolk i bransjen, og i tillegg så får jeg jobbe normale arbeidstider, sånn at jeg får litt familietid på kveld og i helg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Utelivet

I utelvsbransjen var det ofte en hektisk hverdag, og spesielt da han drev sin egen restaurant, og etter å ofte ha jobbet 12-16 timer hver dag, synes Frank det er godt å ha mulighet til å ha mer tradisjonelle arbeidsdager.

– Nå har jeg mulighet til å koble av, men det hadde jeg ikke da jeg drev restaurant, da var alt jeg gjorde jobb og jeg var i gang hele døgnet. Det er veldig godt nå og bare kunne koble av hjernen og ha en i hermetegn vanlig jobb, forklarer Frank.

Frank beskriver seg selv som en veldig sosial person, men innrømmer at han har blitt mer hjemmekjær med årene.

– Ofte kan det være vel så godt å sitte hjemme og nyte et godt glass og se en film. Men utelivet har selvfølgelig betydd mye for meg og har gjort veldig mye for karakteren min. Det har gitt meg mye å kunne være en figur som folk setter pris på og liker å bli kjent med. Og det er fint å være i kontakt med så mange folk, og rett og slett få lov å være litt apekatt av og til. Det gir meg veldig mye, sier Frank.

Ghetto Ghouls

Helt siden han var ung og spilte i skolekorpset har Frank dyrket interessen for musikk, og i 20 år har han spilt trommer i flere  rock- og metal-band.

– Det har gitt meg mye, og musikken gir meg veldig mye, både for fysisk utfoldelse og for den kunstneriske siden av meg selv, og ikke bare bilde- og video-delen som jeg jobber med i Monkey Brew. Jeg har spilt i rock- og metal-band i nesten 20 år i forskjellige settinger, forteller Knutsen.

For tiden spiller han trommer i thrash metal-bandet Ghetto Ghouls.

– Det er et prosjekt jeg hoppet på for cirka to år siden, først som innleid studio-trommis, men så ballet det på seg til det ble et fast medlemskap i bandet. Det er rett og slett thrash-metal,  inspirert fra 80-tallets horror- og actionfilmer, forteller Knutsen.

På kommunestyret i går 25.08 ble det enstemmig vedtatt fusjon mellom Kontrollutvalg Fjell IKS og Konsek Trøndelag IKS.

Saken om fusjon mellom Kontrollutvalg Fjell og Konsek er grundig vurdert i styret og
representantskapet og fremstår som en fremtidsrettet løsning for alle kommuner som er
tilsluttet både Kontrollutvalg Fjell og Konsek Trøndelag, skriver kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås i sin saksvurdering.

Gjennomføringen av prosessen forutsetter at alle kommunene gjør likelydende vedtak som vedtatt i representantskapet.

I budsjettet for Kontrollutvalg Fjell IKS for 2023, viser det at dersom
selskapet skal fortsette med uendret driftsform vil den årlige kostnaden bli høyere enn ved
inntreden i Konsek Trøndelag IKS.

I utredningen er to selskap vurdert; Konsek Trøndelag IKS og Konsek Øst IKS.
Konsek Trøndelag IKS fremstår som det beste alternativet, med et bredt fagmiljø,
kostnadseffektiv drift og en stabil og god økonomi.

Konsek Trøndelag IKS
Konsek Trøndelag IKS har 31 kommuner og Trøndelag fylkeskommune som
medlemmer og yter dermed sekretariatstjenester til de fleste kommunene i MidtNorge.
Konsek Trøndelag IKS har et flerfaglig kompetansemiljø med bred erfaringsbakgrunn.
Selskapet har 9 ansatte med kompetanse innenfor jus, økonomi, samfunnsfag,
kommuneregnskap, revisjon, ledelse, personal, arkiv med mer. Selskapets ansatte har
betydelig erfaring fra kommunesektoren.

Selskapet har kontorsted i Steinkjer og Trondheim kommuner. Hovedkontor er i
Steinkjer kommune.

Konsek Trøndelag IKS er sentral i den faglige utviklingen av kontrollutvalgsarbeidet i
Norge.

Eierkommunenes innbetaling til Konsek Trøndelag IKS er basert på en litt annen måte enn
dagens fordeling i Kontrollutvalg Fjell IKS. Et grunnbeløp fordeles likt. Resterende beløp
fordeles i henhold til innbyggertall.
Tjenestene som ytes til kommunene er i hovedsak de samme som i Kontrollutvalg Fjell
IKS. Totalpakken består av alle de sekretariattjenestene kommunenes kontrollutvalg har
behov for.

Ordføreren svarer på interpellasjonen til Røros Høyre, som ble fremlagt på Kommunestyremøte i går 25.08

Formannskapet diskuterte den mye omtalte gågatesaken på sitt møte i forrige
uke, og konklusjonen ble at her har det gått for fort i svingene, og det skal
utarbeides et kunnskapsgrunnlag og gjennomføres en bred hørings- og
involveringsprosess som legges frem som en egen sak om helårs gågate. En
plan for hvordan dette kan gjøres skal forelegges formannskapet 15/9. Et
flertall i formannskapet stemte for at det ikke vil innføres en eventuell helårs
gågate på Røros før dette er gjort.

Ordfører vurderer derfor at forslag til vedtak punkt 2 i interpellasjonen synes
ivaretatt gjennom formannskapets behandling av saken torsdag i forrige uke.
Når det gjelder forslaget til vedtak i punkt 1 er jeg mer betenkt. Jeg mener det
er naturlig at den delegerte veimyndigheten ligger til formannskapet, som også
er identisk med planutvalget.

Jeg har ingen prinsipielle motforestillinger mot at kommunestyret skal ta
tilbake denne delegeringen som er gjort til formannskapet, men etter mitt syn
vil dette bli en mindre effektiv måte å utøve veimyndigheten på enn etter
dagens ordning. Mange kritiserer politisk saksgang for å være for sendrektig,
noe jeg i mange tilfeller er enig i, og da må vi etter mitt syn unngå å innføre
ordninger som bidrar til å gjøre den politiske saksgangen enda mindre effektiv.

Isak V Busch, ordfører

Under behandlingen i kommunestyre, fikk interpellasjonens punkt 1, 7 av 27 stemmer og punkt 2, fikk 4 av 27 stemmer. Forslaget ble derfor ikke vedtatt.

Her kan du lese interpellasjonen fra Røros Høyre:

Ber om revurdering av helårs gågate: Interpellasjon fra Røros Høyre

Med initiativet klart språk ønsker Røros kommune å bli flinkere til å nå ut til og kommunisere med befolkningen.

Klart Språk har som mål at kommunen skal kommunisere på en så enkel og forståelig måte som mulig. Klart Språk i Røros kommune ble startet opp i 2017, og styres av en prosjektgruppe som består av kommunikasjonsrådgiver ved Røros kommune, Heidi Kristin Tharaldsen, og konsulent ved Servicetorget, Linda Therese Løkken.

Det handler om demokrati

I forbindelse med klart språk, har kommunen trykket en Språkprofil som skal være en håndbok for kommunens ansatte, og som går gjennom språklige tips og føringer. 

– Klart språk handler om at vi skal bruke et forståelig språk, både når vi skriver og snakker. Det handler om demokrati. Hvis vi som innbyggere skal kunne være med og påvirke og ha tillit til de folkevalgte, så må folk skjønne og klare å henge med i kommunestyremøter og i sakspapirer, forklarer Tharaldsen.

Tillit og service

Klart språk er et arbeite som omfatter alle de ulike avdelingene i kommunen. Tharaldsen forklarer at i de fleste kommuner er det Byggesaksavdelingen som har hatt mest å jobbe med, og at det i den avdelingen ofte er mange prosesser, brev og juridiske uttrykk som benyttes, og som kan være vanskelig å forstå for utenforstående. 

– Det er viktig for dem som skal bruke tjenestene våre. Om du skal søke sykehjemsplass eller søke om å bygge noe, så får du svar på søknaden i et brev fra kommunen. Kanskje er den noen vilkår eller noe du skal gjøre når du får brevet. Da er det viktig at vi skriver slik at den som får brevet forstår hva han eller hun skal gjøre, forklarer Tharaldsen.

Godt språk

I kommunens språkprofil vises det til eksempler på hva som er godt og hva som ikke er like godt språk. Ett eksempel fra profilen er setningen: «Det underrettes herved om at det er gjort vedtak i saken» som foreslås å byttes ut med «Vi har gjort vedtak i saken».

– Det er viktig for at vi skal kunne gi god service, og for at innbyggerne skal få til å bruke tjenestene våre. Vi sparer tid også, både innbyggerne og kommunen. Hvis du skjønner hva som står i brev, sakspapirer og på våre nettsider, så slipper du å ringe og spørre, forteller Tharaldsen, og fortsetter:

– Også er det kanskje mange som ikke tenker på det, men det er mange som har lese- og skriveutfordringer og som bruker veldig lang tid på å forstå tekst. Det som er så fint med klart språk er at det er en måte å skrive på som gjør at leseren raskere forstår hva som står. Du skal slippe å lese en setning mer enn en gang for å forstå hva som står.

Parkeringsplassen mellom Nilsenhjørnet og Reiselivets hus, vil fra 1. september være en del av riggeplass for bygging av nytt bibliotek. Dette området vil da bli avsperret for parkering under byggeperioden. Faste brukere av parkeringen anbefales å finne alternativ parkering i Tufta eller på jernbaneparkeringen, sier Jon Anders Kokkvoll i Røros Parkering.