Ved sekstiden rykket brannvesenet ut etter melding om brann i ei hytte i Kommandantveien hyttefelt. Da brannvesenet kom fram, var hytta nedbrent, og brannvesenet konsentrerte seg om å redde et anneks.
Politiet jobber med å komme i kontakt med eier. Fortsatt uklart om noen var på hytta under brannen.
Fra 23.50 til 01.30 gjennomførte politiet en promillekontroll i Røros sentrum i natt. Det var ingen av bilførerne som blåste over lovlig verdi, men en av dem måtte likevel sette fra seg bilen. Den ble avskiltet på grunn av bruksforbud.
Det var en fin stund i Bergmannsgata i ettermiddag, da julegranen ble tent. Mange både barn og voksne tok turen til Bergmannsgata i ettermiddag. Det er Røros Handelsstand som arrangerer julegrantenningen, i år var det handelsstandsleder, Rikke Lolk Norvik som var konferansier.
Røros Janitsjarorkester spilte julesanger. Oskar Tørres Lindstad holdt årets apell. Tuva Rennemo Kjellsberg og Rikke Lolk Norvik sang, og før nissene kom på besøk var det dans rundt juletreet. Fire nisser kom med overraskelse til barna. Også julegranen på Nilsenhjørnet ble tent i ettermiddag.
Her er noen glimt fra julegrantenningen 2021:
Jan Roger Wold er konstituert som kommunalsjef for helse, og går til verket med friskt mot. Han ble konstituert på kort varsel, da Siv Tamlag sa opp etter kort tid i stillingen. Nå skal han lede en helsesektor, der utfordringene står i kø.
Mest iøynefallende er pandemien, der det settes nye smitterekorder på Røros hver dag nå. En annen utfordring er mangel på arbeidskraft. Det er en del helsearbeidere som slutter, og ikke alltid lett å få nye søkere.
Jan Roger Wold kommer inn rett før legekontoret og helsesenteret skal flytte to ganger, og andre byggetrinn på Øverhagaen skal tas bruk.
I løpet av gårsdagen økte det totale antallet som har status som smittet av covid 19 til 21. Det er seks flere enn det totale antallet for ett døgn siden. I går ble seks nye rørosinger bekreftet smittet etter PCR-test. Det er det høyeste antall registrerte smittede på en dag, siden pandemien startet. Nå er det totalt 55 med bostedsadresse Røros, som har blitt bekreftet smittet siden pandemien startet.
Det er fortsatt noen som har testet positivt med hurtigtest, som venter på svar på sin PCR-test.
For andre dag på rad er det ikke registrert nye smittetilfeller bekreftet med PCR-test i noen av våre nabokommuner.
Forrige uke leverte Hans Ivar Biribakken en russisk vinteruniform til Rørosmuseet. Uniformen er etter en person som var russisk fange på straffearbeid i Norge for tyskerne. Under andre verdenskrig tok fangen seg inn på fjøslemmen til Hans Ivar sine besteforeldre på Hagaen, der han byttet klær. Her forteller Hans Ivar historien om vinteruniformen.
Uniformen er etter en rømt fange fra Russland. Klærne ble funnet på fjøslemmen til Hans Ivar sine besteforeldre. En morgen bestemoren skulle ut i fjøset hørte hun noe på loftlemmen, hun gikk opp, og der lå den russiske fangen. Besteforeldrene hjalp han så godt de kunne. De ga han mat, og han fikk nye klær.
Noen dager senere går besteforeldrene opp på loftlemmen igjen, da er mannen borte. Men vinteruniformen hang igjen. Klærne er datert 1941. I dag lurer Hans Ivar på hvor det ble av karen. Sannsynligvis så rømte han til Sverige.
– Denne karen kan ha vært med på en del slag i Russland. Han er nok blitt tatt av tyskerne, tenker jeg, og ført til Norge etter operasjon Barbarossa. Det er en mulighet, men det blir jo bare litt synsing. Men uansett det er ganske interessant hvor ble det av denne karen, sier Hans Ivar, som har tenkt mye på hvor det be av han.
– Det er jo en skjebne, som ble tatt, og gjort straffarbeid. Hvor vet vi ikke, men sannsynligheten er vel Trondheim i å med at han har kommet hit. Fluktruta er naturlig i retning Sverige, sier Biribakken. Han tror fangen var rundt 20 år gammel. I forrige uke leverte Hans Ivar klærne til Rørosmuseet.
– Det synes jeg var på tide, så det ikke ble borte. Det er en fascinerende historie som må bli tatt vare på, sier Hans Ivar.
Nå skal klærne magasineres i Rørosmuseet sitt tekstilmagasin. Først skal de fryses i et par omganger for å forhindre møll og skadedyr. Klærne blir registrert, og publisert på Digitalt museum slik at det går an å se foto og den informasjon som museet har om uniformen.
– Dette er veldig spennende for Rørosmuseet, for vi har veldig lite egentlig slik type dokumentasjon fra krigens dager i Rørosområdet. Dette er en bra ting for Rørosmuseet sin samling, sier konservator ved Rørosmuseet Erik Roll.
I følge Erik får Rørosmuseet mye henvendelser hele tiden om forskjellige gjenstander. De vurderer da om det er ting som de synes er relevant for museet sin samling. De ser også i forhold til den samlingen som de har fra før. Om det er noe som de har, eller det er ting som er godt eller dårlig dokumentert. En russisk vinteruniform det hadde ikke museet fra før.
– Det finnes jo slike klær rundt omkring, men det som er det spesielle her, og som er interessant det er at det er en historie bak. Det er en sjel bak dette her. Det er en klar proveniens til en person uten at jeg vet navnet. Det er litt moro, sier Biribakken.
Hans Ivar fikk høre om historien om fangen da han var liten. Bestefaren sa litt. Hans Ivar var oppå fjøslemmen som «alle» andre gutter. Da hang klærne på en spiker oppå der. Også faren gjentok den samme historien.
– Det er greit å være litt nysgjerrig som guttunge, sier Hans Ivar. Han er glad for at uniformen nå blir tatt vare på, på grunn av historien. Det er viktig.
Besteforeldrene ga nye klær til mannen. Hans Ivar synes det er interessant at besteforeldrene tok vare på klærne.
– Det å være i besittelse av slik type tøy, med tanke på at det var mye tyskere på Røros, det var risikosport synes jeg. Å skjule fanger var det vel dødsstraff for, så de tok en stor sjanse der, eller at de ikke tenkte over det. Hva vet jeg, men veldig spesielt å gjemme dem bort oppå fjøslemmen. De tenkte kanskje slik da at der henger de og der blir de. Ingen som må oppå der. Men som sagt det å skjule fanger og være i kontakt med for eksempel Hjemmefronten, det var dødsstraff. Så de tok en sjanse, som mange andre, sier Hans Ivar.
Fangen dro videre i vanlige klær. Besteforeldrene ga han vanlige klær for at han skulle se mer normal ut. Når man gikk med uniformen var det ganske synlig. Klærne er russisk vintertøy. Det var nok viktig for mannen å få byttet tøy.
– Da stakk han til Sverige med klærne til bestefaren min, tenker jeg. Det er spesielt, sier Hans Ivar.
I forbindelse med at museet skulle ta inn den russiske uniformen har Erik undersøkt om det var russere på Røros under andre verdenskrig. Men han har ikke funnet noe i aviser eller andre steder om at det var det. Han tror ikke at det var mange som passerte området her.
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås fikk i dag støtte fra et stort flertall av politikerne for sitt budsjettforslag for 2022 og økonomiplanen for 2022 – 2025. Det betyr at nesten alle enheter i kommunen må spare litt, og at budsjettet er nær ballansepunktet.
Når kommunebudsjettet vedtas, er det alltid mange usikkerhetsmomenter. Statsbudsjettet er enda ikke vedtatt. Det er uvisst hvordan det går med kostnadene. Lønnsoppgjøret som kommer kan forandre mye. Det samme gjelder generell prisstigning, strømpriser og rentekostnader og lønnsoppgjøret.
Årets førjulstid på Røros er fylt med mye kultur. I perioden 27. november til 20. desember skal det være ti konserter i Røros kirke. Sogneprest Harald Hauge er glad for at kirken fylles med kultur i førjulstiden.
– Ja, i år blir det mange julekonserter i kirka, og det gleder jeg meg veldig over! Vi er heldige som kan nyte så mange gode kulturopplevelser i kirka hos oss, og jeg synes det er både inspirerende og stemningsfullt å se og høre hva de ulike produksjonene fyller rommet med. Ingenting er bedre enn at kirkerommet er i bruk, at folk samles og at julefortellingene synges og spilles inn i hjertene. Og etter et år med mange avlyste arrangement gleder jeg meg over at opplevelsene står i kø, sier Harald Hauge.
Storstuggu
Også i Storstuggu blir det julekonserter før jul. For 9. gang inviterer Røros Storband til Fly me to the moon. I år har de med seg fem unge musikere: Peder Lundquist Langen, Synne Øglænd, Øystein Dalbakk Myre, Vilde Schwencke Johnsbråten og Sigmund Ryen Tøndel. Konferansier er Dag Aadne Sandbakken.
– Dette blir vår 9. Fly me to the moon, og i år er den lagt nærmere jul og da blir det selvsagt masse julelåter. De fleste i god gammel amerikansk/Sinatra stil, men også noen norske. To av arrangementene er faktisk arrangert for denne konserten og dermed helt nye, sier Rolf Hamland i Røros Storband.
Lufthavnsjef Røros lufthavn/Operativ leder AFIS, Gudbrand Rognes, er fortvilet over alle problemene på flyruta mellom Røros og Oslo. I det siste har passasjerer med billett ikke fått være med flyet, selv om det har vært ledige seter. Ved en anledning gjorde flyet fra Oslo til Røros vendereis over Narjordet. og passasjerer kom seg ikke til Røros før dagen etter. Årsaken til denne hendelsen er noe uklar. Rørosnytt har bragt klarhet i at det ikke var endringer i landingsforholdene etter avgang fra Gardermoen.
Rognes er klar på at problemene ikke skyldes vanskelige værforhold.
– Været har ikke vært verre enn normalt 625 meter over havet på denne årstiden, sier Rognes til Rørosnytt.
Problemene skyldes at flyet som brukes på ruta ikke oppfyller kravene som stilles i regelverket når det er snødekt rullebane. Rullebanelengden som kreves for denne flytypen vinterstid, setter vektbegrensninger.
12. august kom nytt regelverk fra luftfartsmyndighetene (GRF) ICA startet arbeidet med dette regelverket 2008, og formålet er å standardisere rapportering og gjøre flyoperasjoner sikrere. Regelverket er strenger enn det som ble brukt tidligere.
Flyoperatøren Air Leap har valgt en Saab 340 for å løse oppdraget og vunnet anbudskonkurranse med det. Anbudsrunden gjelder fram til 31. mars 2024, og det kommer nok mange dager med snødekt rullebane før anbudsperioden er over. Nå har Samferdselsdepartementet uttrykt misnøye med det Air Leap leverer, i forhold til kriteriene i anbudsrunden.
I kriteriene står det at det skal være 12 ukentlige avganger, med 33 seters fly for å tilfredstille produksjonskravet satt av departementet.
– Air Leap har valgt å fly ruta med flytypen Saab 340, og flytypen har i kontraktsperioden vist seg å ha begrensninger på vekt både under sommer og vinterforhold. Så finnes det en løsning for lufthavna med stor grad av vinteroperasjoner SPWR (Specialy prepaired Winterrunway). Denne funksjonen ville kunne avhjulpet noen av de utfordringene vi har sett i høst, men ikke alle. Myndighetene krever at flyselskapet som flyr på Røros altså Air Leap må levere bremsefriksjon rapportert av flyet til Avinor på Røros. Air Leap opplyser at de ikke kan avlevere de nevnte flydata, og det er grunnen til at Røros lufthavn ikke kan påberope seg SPWR, sier Rognes.
Disse problemene kan ikke løses med Saab 340. Det bekrefter også VD i Air Leap Jon Melkerson i intervju med Rørosnytt.
– Avinor er eid av Samferdselsdepartementet, og vårt oppdrag er å drive lufthavna på Røros sikkert, stabilt og på en kostnadseffektiv måte. Vi skal sørge den til enhver tid valgte flyoperatør i tillegg til alle andre som måtte ønske å bruke Røros lufthavn i flytrafikken. Vi ønsker ikke å polemisere med Air Leap i media, men derimot prøve å gjøre jobben vår best mulig. Situasjonen slik den er nå oppfatter vi som svært beklagelig, og vi har jobbet med problemstillingen i samarbeid med vår eier Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet for å løse vårt oppdrag best mulig. Det store engasjementet knyttet til flyrute og flyplass tar vi som et veldig positivt tegn for fremtiden. Flyplassen vil være et viktig virkemiddel for regionen i fremtiden, sier Gudbrand Rognes.
Kommunestyret vedtok i dag enstemmig at Røros kommune skal bosetter 23 flyktninger i 2022. Dersom familiesammensetning tilsier det, kan antallet økes til 25. Røros kommune har ikke boliger tilpasset flyktninger med funksjonsnedsettelse, og kan derfor ikke bosette personer med komplekse, helserelaterte behov. Vedtaket er i tråd med Kommunedirektørens innstilling.
De siste årene har det kommet færre flyktninger til Røros, enn kommunen har ønsket å bosette. Dette skyldes ikke at det har vært få flyktninger i verden, men Norges beliggenhet i verden. Det er folk i flukt fra mange land nå, men det er nabolandene som får størst tilstrømning. I Europa er de landene langs Schengens yttergrense i sør som har størst tilstrømning.
Når det gjelder utsiktene for 2022, er det lite som tyder på at flyktningestrømmen vil avta. Syria, som er det landet flest flykter fra nå, ser ikke ut til å være nærmere en normalisering. Afganistan har lenge vært blant landene flest flykter fra, og Talibans maktovertakelse vil trolig ikke gjøre det noe bedre.
De aller fleste flyktningene rømmer fra krig, men det er også en økning i antall klimaflyktninger. Naturkatastrofer sender ofte folk på flukt.