Røros Flis AS har begjært sitt bo tatt under rettens behandling som konkursbo, og fikk i dag rettens medhold i det. Det framgår at oppbudet er besluttet av styret. Begjæringen oppfyller de formelle kravene i konkursloven § 66 annet ledd. Skyldneren har opplyst at den samlede gjelden er på ca. kr 1 163 000 og at selskapets aktiva har en samlet anslått verdi på ca. kr 56 000.
Virksomheten er igangværende, og det opplyses at det er 1 ansatt som er oppsagt. Retten legger skyldnerens opplysninger til grunn. Selskapet antas derfor å være ute av stand til å dekke sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Betalingsvanskene er ikke av forbigående art, og vilkårene etter konkursloven § 60, jf. §§ 61 og 62 for å ta begjæringen til følge, er dermed til stede.
Nye Røros Videregående skole blir offisielt åpnet onsdag 8. januar 2020. På åpningen blir det blant annet snorklipping, taler, kulturelt innslag og omvisning på skolen.
I forbindelse med åpningen arrangeres Åpen skole på ettermiddagen torsdag 9. januar. Skolen inviterer foreldre, næringsliv, naboer, tanter, samboere, tidligere elever, fremtidige elever, samarbeidspartnere, kommuner og absolutt alle interesserte til dette arrangementet.
– Vi håper at alle i vår region som er nysgjerrige på Røros Videregående skole, og har lyst til å komme å se kommer innom oss den ettermiddagen, sier rektor ved Røros videregående skole, Hilde Knutsen. Elever vil være i full aktivitet på alle rom med undervisning i mange fag.
– Dette vil være en fin mulighet til å se skolen i drift. Vi håper på fullt hus og gleder oss til å være vertskap, sier Hilde. Hun legger til at her får gjestene mulighet til å se undervisningssituasjoner både på yrkesfag og på studiespesialiserende. Samtidig vil Aajege og voksenopplæringen ha åpent og vise fram sine lokaliteter og aktiviteter.
– Det går an å se hvordan undervisningen drives da i 2020. Se hvordan verkstedene fungerer, hvordan frisørsalongen fungerer, hvordan vi tenker undervisning på realfagslabbene, hvordan vi bruker sosiale soner til læring. Vi har lys til å vise frem både bygget, men også aktiviteten som skal skje i bygget, sier rektor.
Innsyn
Den nye skolen har innsyn, det er nytt forhold til gamle Røros Videregående skole. Der var det lukkede rom, og ikke noe innsyn. Når man kommer til skolen i dag får man et lite blikk inn i undervisningsareal, og man ser hva som foregår på innsiden. Det synest rektoren er spennende.
– Når man vandrer rundt i gangene, eller vandrer rundt i fellesarealet på skolen ser du elever som jobber, om de jobber på verksted, om de har en øvingssituasjon på helsefagarbeider eller på HO, om de er på skolekjøkkenet, om de er på DH, ser du dem i aktivitet. Det synes jeg er veldig, veldig bra, sier Knutsen.
Tilbakemeldinger
Tilbakemeldinger fra både representanter i skolemiljøutvalg og i elevråd er veldig positiv på den nye skolen. Men elevene ønsker ei garderobeløsning. De har ingen plass de kan henge fra seg vinterklær, bager og sekker. Når Trøndelag Fylkeskommune bygger skoler er det regler for hva de skal bygge for. Dersom de på store skoler skulle bygge garderober til 1500 elever tar det mye areal. Det er bestemt at de ikke bygger garderobeløsninger for elevene. Hilde synes det er synd, men skolen må forholde seg til det som er vedtatt sentralt. Skolen skal lage noen lokale knaggeløsninger etterhvert.
Nye Røros Videregående skole har nå vært i bruk i fire måneder. Rektoren er godt fornøyd med nyskolen så langt.
– Det har vært stor stas. Det har vært mye glade, blide og fornøyde både ansatte og elever, sier Hilde, som er godt fornøyd med å være en del av skolen igjen etter to år med kontor i brakkeriggen, Paviljongen.
– Jeg har liksom vært i eksil i ei tid. Hver gang jeg år ut av kontoret mitt eller er i møter så er jeg en del av skolen, på en helt annen måte enn det jeg var når jeg var i Paviljongen. Det er elver rundt oss, og det foregår ting hele tiden som jeg får innblikk i på en helt annen måte. Føler mye mer at jeg er en del av skolen, sier rektoren.
Krevende
Hilde innrømmer at det har vært krevende å jobbe, bo og drive undervisning på en byggeplass over så lang tid. Det å planlegge, det å ha tanker både på den gjennomføringen som de skulle ha gjort og samtid planlegge for det nye som skulle komme. De måtte være tålmodig, og alt blir ikke som de tror, og det er forventninger som ikke blir helt som ønsket.
– Det har vært krevende, men resultatet er veldig, veldig bra. Vi har fått ei kjempefin skole, sier Hilde.
Det har vært mye brukermedvirkning underveis, så skolen har blitt tatt med i prosessen. Men det betyr ikke at de har fått alle ønskene sin oppfylt. Men skolen har blitt hørt og de har fått sagt hva de mener.
Nye muligheter
Neste skoleår blir det også noen nye muligheter ved skolen, da to nye linjer kommer. Hilde er veldig spent på innsøkingen når elevene fra 10.trinn skal begynne å søke skoleplass til høsten. Det varierer fra år til år hva som er mest attraktiv blant 10.klassingene. Men Hilde håper på stor søking til både den gamle Design og Håndverk, som nå blir Blomster, frisør, interiør og eksponering. I tillegg har skolen fått tilbake det som var Service og samferdsel, som nå heter Salg, service og reiseliv. Både reiseliv og salg er det mye næringsliv i Røros som er innenfor, så det er mulighet for både læreplasser og praksisperioder. Hilde tror at det elevgrunnlaget som før har søkt TIP og Bygg og anleggsteknikk eller Helse og oppvekstfag fremdeles vil søke seg dit. Med de to nye linjene er Røros Videregående skole den eneste skolen mellom Hamar og nesten Trondheim, som har de to tilbudene. Hilde tror at det er med på å gi et elev tilsig fra både Hedmarksiden og kanskje fra Tydal.
Du skriver, Bendik, at ved å jobbe hardt så vil man nå frem. Man vil få den skolen man ønsker seg, og ting vil ordne seg. Det er en arrogant holdning som legger til grunn at alle som kommer inn på en skole er “gode nok”, mens alle som ikke kommer inn er “for dårlige”.
Da legger du til grunn at karaktersystemet er ufeilbarlig, at mobbing og utenforskap ikke påvirker karakterer, og at alle som ikke har toppkarakterer er verre mennesker enn de som har toppkarakterer.
Det gjør meg litt irritert, for det er ikke sant.
Du snakker som om regjeringen kommer inn i en eller annen form for forvirret frigjøringskamp, hvor de skal bryte lenkene til de som ikke trives i lokalsamfunnet; men virkeligheten er jo den at hverdagen din påvirker evnen din til å oppfylle et nådeløst utdanningssystem sine krav.
Det er ikke de som blir mobbet som blir hjulpet av det konkurransebasert opptak. Det er ikke de som sliter med å passe inn i lokalsamfunnet som tjener på at de blir stengt ute av lokalskolen sin.
Jeg er enig i at det ikke har blitt gjort nok for å ivareta alle ungdommer i Røros kommune, men løsningen vil aldri være å kaste de som er utenfor, enda lengre ut. Røros-AUF arrangerer Innebandy hver eneste uke, hvor alle som vil, kan komme. Vi tilbyr temamøter, og løfter hverandre; vi gjør vår del i kampen mot utenforskap, også når regjeringa aktivt kjemper imot oss.
For, ditt moderparti Fremskrittspartiet, har aktivt undergravd Rørossamfunnet siden første kontordag. De tok fra oss enorme ressurspersoner i form av flyktningene våre; i den kampen var ungdomspartiet ditt største pådriver. Den har pålagt oss, som kommune, ubetalte oppgaver og prøver aktivt å hindre oss å i gjøre oppgavene godt nok via skattereformer.
Nå har det altså kommet til det punktet hvor man, totalt uten samtykket til befolkningen som bor i fylket, skal påtvinge oss konkurransebasert opptak og kaste Rørosinger ut av Røros Videregående skole.
Jeg er enig i at man skal belønne hardt arbeid, men da må Fremskrittspartiet og FpU heller gi penger til tidlig innsats, slik at situasjoner som mobbing og utenforskap ikke oppstår. Dere svikter ungene som har det vanskelig, og krever så at disse ungene skal ha toppkarakterer ved alder 16.
Så, når de blir utkonkurrert under konkurransebasert opptak, kaller dere det frihet.
Formannskapet sa i dag klart nei til begge alternativene i en høringsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet i forhold til endringer i forskrift til opplæringsloven om innføring av fritt skolevalg.
Varaordfører Christian Elgaaen (Sv) fremmet et endringsforslag der man avviser begge forslagene fra utdanningsdirektoratet og lar fylkeskommunene bestemme selv i samarbeid med kommunene, næringsliv og andre.
– Jeg mener vi er best tjent med å fortsette med den ordningen vi har i Trøndelag i dag, der et såkalt nærskoleprinsipp er det som er gjeldende. Det vil si at hvis det tilbudet eleven ønsker finnes på den nærmeste videregående skolen, tilbys eleven skoleplass der. Det har fungert godt og er med på å sikre de mindre videregående skolene i distriktet, sa Elgaaen.
Christian Elgaaen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
Elgaaen pekte spesielt på formuleringen i forslaget som sier at fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg.
– I begge alternativene fra UDIR så sier de at fylkeskommunene må innføre fritt skolevalg. Det mener jeg er en inngripen i det lokale selvstyret som fylkeskommunene har, sa han.
Saksopplysninger
Utdanningsdirektoratet har sendt på høringforslag om endringer i forskrift til opplæringsloven (forskriften) kapittel 6 om innføring av fritt skolevalg.
Høringen gjelder følgende forslag ved inntak til Vg1:
Alternativ 1: Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder i fylket.
Alternativ 2:
Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i fylket, og kan bare fastsette inntaksområder dersom det kan begrunnes i store avstander eller trafikale forhold.
Endringsforlaget til Christian Elgaaen ble vedtatt mot en stemme.
Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen er glad for at det høsten 2020 blir det to nye utdanningsprogram ved skolen. Design og håndverk har skolen hatt i mange år, det er også mulig å ta det samiske kunsthåndverket Duodji.
I forbindelse med fagfornyelsen blir utdanningsprogrammet gjort om, og skal hete Frisør, blomster og interiørdesign. I følge Hilde Knutsen er det bransjen selv som sier at de gjerne vil at elevene skal spisses allerede fra Vg1, slik at de får mer frisør, blomster og interiør på Vg1 enn det de har gjort tidligere.
De som går Frisør, blomster og interiørdesign kan bli blomsterdekoratør, frisør, interiørkonsulent, profileringsdesigner, parykkmaker.
Salg, service og reiseliv
– Så kom den gledelige nyheten, som vi egentlig hadde sett litt langt etter. For det er ikke lenge siden Salg, service og samferdsel ble nedlagt på Røros, og som nå i forbindelse med fagfornyelsen starter med et nytt navn, som er Salg, service og reiseliv, og som politikerne nå har bestemt skal få lov starte opp igjen på Røros, sier Hilde.
Dette er ei linje som har vært veldig etterspurt, og finnes ikke mellom Hamar og Støren. Derfor at ikke Fjellregionen hatt dette tilbudet siden det ble nedlagt på Røros for tre år siden. Skolen er glad for at tilbudet kommer tilbake fra høsten 2020. Tilbudet har blitt etterspurt av folk fra både Alvdal, Tynset og Tolga.
Elever som går Salg, service og reiseliv kan bli salgsmedarbeidere, reiselivsmedarbeider, servicemedarbeidere. administrasjonsmedarbeider, kontormedarbeider, resepsjonist og vekter. Det er bestemt at Røros får Vg1 høsten 2020, men skolen vet ikke hva de får på Vg2.
– Det vil være litt etter hva bransjen sier selv at de har behov for. Håper det kommer så mye elever at vi får satt i gang disse utdanningsprogrammene, sier Hilde. Det er stor interesse for utdanningsprogrammet, så rektoren tror at det blir nok elever til å starte opp. Det er bare Røros i Fjellregionen som har tilbudene Frisør, blomster og interiørdesign, og Salg, service og reiseliv.
-Det betyr at viften i Fjellregionen for våre elever nå er så og si fullkommen. Vi har nesten alle utdanningsprogrammene nå tilsammen på de tre videregående skolene. Det synes vi er viktig, sier Knutsen.
Bransjen
I høst har Røros Videregående skole hatt møte med bransjen for å høre om dette er kompetanse som de trenger. Bransjen har svart «Ja, vi trenger». Skolen har også vært i kontakt med Opplæringskontoret, som også sier at de har tilgang til læreplasser innenfor disse programmene. Det blir også en jobb å gjøre for bransjen. De skal åpne opp og lage læringsarenaer for elevene, både i praksisperioden og når de etterhvert søker læreplass.
– Vi oppfordrer elevene på det aller sterkeste å legge inn en god søknad når de er ute i praksis. Det første møtet med bedriften. Da er det viktig hvordan man opptrer, at man møter presis, får vist frem alle de personlige egenskapene og selvfølgelig fagligheten, sier Hilde.
Skolen har gode lokaler til å jobbe med blomster. Et stort blomsterskap er allerede på plass. Skolen skal lære av bransjen å håndtere materialene og blomster, de har planer om å innlede et samarbeid med Atelier Fjellpryd AS, Gunn Heidi Kvernrød, som nå sin niende lærling.
Foto: Tove Østby
Driver av Telegrafen Frisør AS, Adnan Begic har hatt lærling og utplasseringselever. Han synes det har fungert veldig, veldig bra. Adnan tror at frisøryrket blir enda mer attraktivt når de får lov til å starte med hår med en gang. Da han tok utdannelse var ikke elevene borti hår før de hadde gått år nummer to på skolen. Adnan tror generelt at små plasser har et stort behov for fagfolk, som det er vanskelig å få tak i. De fleste vil til en by og tar lærlingtiden der, og blir ofte der i noen år etterpå.
Endre Tamnes Sandbakken som driver Fagmøbler Røros har nylig ansatt en interiørdesigner. Endre tror at det i fremtiden blir mer behov for den kompetansen. Kundene krever at Fagmøbler kan tilby veiledning hjemme og i butikk. Fagmøbler satser på det, og tror at det er det som skiller dem fra internett, at de kan komme hjem til folk, snakke og vise frem ting.
Røros Hotell har hatt lærlinger i mange år, både innenfor resepsjon, service, servitør og kokker.
– Mangel av kompetanse er bransjens utfordring nummer en. I hvertfall å få tak i ønsket kompetanse. F.eks. utdannes det nesten ikke servitører lenger, sier Terje Lysholm som er adm. direktør ved Røros Hotell.
Internasjonalisering
Et satsingsområde til Røros Videregående skole er internasjonalisering. Skolen har et tilbud for alle elever på både yrkesfag og studiespesialisering om muligheter for hospitering eller å ha en praksisperiode i utlandet. Det er stor interesse for dette blant elevene. De må søke om å få reise, det blir gjennomført jobbintervju, og ut ifra både interesse for faget, modenhet, hvordan de gjør det på jobbintervjuet får de reise. Det kan være 14 dager/ treukers periode ute. På studiespesialisering er det et år ute på Vg2. Skolen jobber med å starte opp et prosjekt sammen med Island og Danmark for elever på studiespesialisering.
– Det er en veldig fin læringarena for elevene, sier Hilde. Skolen søker om EU-midler til dette, det er ikke skolen som dekker utgiftene. I løpet av dette skoleåret skal bl.a. fem av elevene som går frisør ha praksis i London.
Toppidrett
Skolen har et toppidrettsstilbud til alle elever, både på yrkesfag og studiespesialisering. Det er viktig for skolen å lage ei skole som gjør at ungdommene blir her til de er ferdig med videregående. I følge Knutsen viser forskning at tilhørigheten knyttes veldig sterkt i ungdomstiden. Dersom de klarer å beholde ungdommene til de er 19 – 20 år så får de en veldig sterkere tilhørighet til Røroisregionen og Fjellregioen.
– Det er en ting vi mangler på Røros, det er unge familier i etableringsfasen. Vi vil gjøre det vi kan for at ungdommen skal komme tilbake eller bli her. Og at når de tar et yrkesfag, at den kompetansen blir på Røros og at den blir et tilbud til bransjen som trenger arbeidskraft. Det betyr ikke at bransjen må ta inn en lærling, det betyr ikke at man må garantere en jobb etterpå. Men det med samfunnsansvaret å gi dem en lærekontrakt slik at de får fullført utdanningen sin er kjempeviktig. Da får vi ungdommer til Røros. Om det er Rørosungdommer eller det er ungdommer fra andre plasser som kommer hit å tar læretiden sin på Røros, så får dem et forhold til Røros og Rørosregionen, som kan føre til at de kommer tilbake igjen og etablerer seg her, sier Hilde.
Skolen har holdt på med toppidrett i flere år, men dette skoleåret er det endret måten de gjør det på. Før har skolen hatt tilbud om ski og delvis håndball, nå tilbyr de ski, fotball, turn og til høsten satser de også på håndball. Skolen samarbeider med idrettslaget mye mer enn tidligere. Skolen står for det faglige og idrettslaget står for sportslige. Elevene har undervisning på skolen delvis med sine trenere, de har også undervisning på kveldstid. Treningsøktene er en del av opplegget slik at det blir godkjent som timer. Tidligere har dette mest vært et tilbud til elever på studiespesialisering, men nå er også elevene på yrkesfag inkludert. Dette er et populært tilbud hos elevene.
De linjene som blir ved Røros Videregående skole skoleåret 2020/2021 er: Studiespesialisering, Bygg og anleggsteknikk, Teknikk og industriellproduksjon, Frisør, blomster og interiørdesign, Salg, service og reiseliv og Helse og oppvekstfag. I år er det ca 205 elever ved skolen. Da Hilde startet som rektor var det 350 elever ved skolen. Årsaken til nedgang i elevtallet er færre barnefødsler. Det er en trend over hele landet. Overføringene fra Staten til Trøndelag fylkeskommune går ned på grunn av at elevtallet i fylket går ned.
– Det går mer ned i distriktet enn det går ned i byene. Byene har tilflytting av yngre familier. Det er distriktet som er skadelidende, sier hun.
På besøk hos Fixit på Røros Videregående skole. Foto: Tove Østby
En ny skoledebatt er i emning på Røros, og den tvinges fram av økonomiske problemer. Etter det Rørosnytt kjenner til kommer debatten opp allerede i årets budsjettdebatt. Det er bare tre år, siden skolene i Brekken og Glåmos ble fredet av politikerne. Samtidig ble planer om å etablere en privat Montesorriskole lagt på is.
Når nedbetaling av de store lånene til nybygd helse og omsorgssenter, nybygde barnehager og kanskje teknisk senter starter, blir utgiftsnivået mye høyere enn nå. Mulighetene til å ta inn mer eiendomsskatt blir borte ved at Regjeringen setter tak. I årets regnskap ligger det etter andre tertial an til et merforbruk, uten utgifter til de store lånene.
Brekken og Glåmos skoler omtales ofte som grendeskolene i Røros. Det er litt historieløst og unøyaktig. Grendeskolene er nemlig borte for lengst. Både i Glåmos og Brekken er skolene siste rest av en kommuneadministrasjon. Nå er det bygdeskolene som står for fall. Da Glåmos skole ble bygd, var det et sentraliseringstiltak. Grendeskolene ble lagt ned, mens Glåmos var en egen kommune, og grendeskolen i Viken var den siste som ble lagt ned.
I kommunen Røros Landsogn var sentraliseringen så vidt kommet i gang før kommunesammenslåingen i 1964, men den kommunen hadde ingen sentralskole. Rørosgård skole ble lagt ned på slutten av femtitallet, og elevene derfra ble flyttet til Galåen skole. Galåen skole ble nedlagt i forbindelse med kommunesammenslåingen i 1964, og Djupsjølia skole led samme skjebne. Hådalen skole var Røros kommunes siste grendeskole som ble nedlagt, og den skolen levde nesten 30 år lengre enn kommunen den en gang tilhørte.
Nedleggelse av skole har det vært mange av i Norge. I perioden 1896 – 2017 ble 1391 skoler nedlagt i Norge.
I år er det 60 år siden skolen på Røros ble åpnet, og det markeres med jubileumsfest i skolebygget. Dagens elever er festverter, og inviterer like godt alle til skolen 10. desember, og det gjør de med sang,
Da nyskolen ble åpndet i 1959, var det et sentraliseringstiltak i Glåmos kommune, og skolen ble omtalt som sentralskolen. I åpningstalen slo skoledirektør Almås til med å utrope Glåmos som en foregangskommune på skolesektorens område.
Ellers viser avisartiklene fra den gang, at både Bergstaden og Røros Landsogn sendte sine ordførere til begivenheten i nabokommunen. Ordfører Harborg ser ut til å ha vært tilfreds med åpningsarrangementet.
– Vi er en «liten nasjon» her i fjellbygda, der alle har nok med sitt. Det skal derfor både vilje og oppofrelse til å få i stand er arrangement av disse dimensjoner, skal han ha sagt i åpningstalen i følge Fjell-ljom 16. november 1959.
10. desember har elever og lærere ved Glåmos skole dimensjonert en fin jubileumsfeiring.
I år er det 60 år siden nyskolen i Glåmos åpnet. Gjennom årene har elever kommet og gått, og en av dem er Hans Vintervold. Han startet i første klasse der i 1962. Da var det ingen som forsto at han i likhet med sin klassekamerat Even Erlien skulle bli ordfører i Røros.
Glåmos skole er også mye av grunnen til at Hans Vintervold ble politiker. Han gikk inn i politikken da Glåmos ungdomsskole skulle legges ned. I dag var han tilbake i sitt gamle klasserom, der han ble godt mottatt av dagens elever og lærere. De forbereder nå feiring av skolens sekstiårsjubileum.
I år er det 60 år siden Glåmos skole ble åpnet. Da Aslaug Kulset begynte i første klasse i 1960, var hun imponert over den flotte nyskolen. Senere var oppveksten hennes preget av møter med nye skolebygg.
Da hun begynte på ungdomsskolen på Røros, var det i en nybygd fløy, og da var også gymbygget nybygd, med flunkende ny svømmehall. Aslaug husker sin første skoledag på Glåmos skole.
Hovedutvalget for Utdanning i Trøndelag Fylkeskommune har, vedtatt at det skal åpnes et nytt tilbud på Røros VGS. Fra skoleåret 2020/21 kommer ei ny linje, med Salg, service og reiseliv.
Bjørn Salvesen
Foto: Rørosnytt
Dette kom opp som et fellesforslag fra SV, Ap, SP og Rødt. Disse partiene sitter med flertallet i Fylkestinget.
– Som innvalgt fra Røros i Hovedutvalg Utdanning, er jeg selvfølgelig svært fornøyd med det, sier Bjørn Salvesen til Rørosnytt.
