Skole

Bygdeskolene for fall

av

En ny skoledebatt er i emning på Røros, og den tvinges fram av økonomiske problemer. Etter det Rørosnytt kjenner til kommer debatten opp allerede i årets budsjettdebatt. Det er bare tre år, siden skolene i Brekken og Glåmos ble fredet av politikerne. Samtidig ble planer om å etablere en privat Montesorriskole lagt på is.

Når nedbetaling av de store lånene til nybygd helse og omsorgssenter, nybygde barnehager og kanskje teknisk senter starter, blir utgiftsnivået mye høyere enn nå. Mulighetene til å ta inn mer eiendomsskatt blir borte ved at Regjeringen setter tak. I årets regnskap ligger det etter andre tertial an til et merforbruk, uten utgifter til de store lånene.

Brekken og Glåmos skoler omtales ofte som grendeskolene i Røros. Det er litt historieløst og unøyaktig. Grendeskolene er nemlig borte for lengst. Både i Glåmos og Brekken er skolene siste rest av en kommuneadministrasjon. Nå er det bygdeskolene som står for fall. Da Glåmos skole ble bygd, var det et sentraliseringstiltak. Grendeskolene ble lagt ned, mens Glåmos var en egen kommune, og grendeskolen i Viken var den siste som ble lagt ned.

I kommunen Røros Landsogn var sentraliseringen så vidt kommet i gang før kommunesammenslåingen i 1964, men den kommunen hadde ingen sentralskole. Rørosgård skole ble lagt ned på slutten av femtitallet, og elevene derfra ble flyttet til Galåen skole. Galåen skole ble nedlagt i forbindelse med kommunesammenslåingen i 1964, og Djupsjølia skole led samme skjebne. Hådalen skole var Røros kommunes siste grendeskole som ble nedlagt, og den skolen levde nesten 30 år lengre enn kommunen den en gang tilhørte.

Nedleggelse av skole har det vært mange av i Norge. I perioden 1896 – 2017 ble 1391 skoler nedlagt i Norge.

Inviterer til jubileum med sang

av

I år er det 60 år siden skolen på Røros ble åpnet, og det markeres med jubileumsfest i skolebygget. Dagens elever er festverter, og inviterer like godt alle til skolen 10. desember, og det gjør de med sang,

Da nyskolen ble åpndet i 1959, var det et sentraliseringstiltak i Glåmos kommune, og skolen ble omtalt som sentralskolen. I åpningstalen slo skoledirektør Almås til med å utrope Glåmos som en foregangskommune på skolesektorens område.

Ellers viser avisartiklene fra den gang, at både Bergstaden og Røros Landsogn sendte sine ordførere til begivenheten i nabokommunen. Ordfører Harborg ser ut til å ha vært tilfreds med åpningsarrangementet.

– Vi er en «liten nasjon» her i fjellbygda, der alle har nok med sitt. Det skal derfor både vilje og oppofrelse til å få i stand er arrangement av disse dimensjoner, skal han ha sagt i åpningstalen i følge Fjell-ljom 16. november 1959.

10. desember har elever og lærere ved Glåmos skole dimensjonert en fin jubileumsfeiring.

Tilbake der det startet

av

I år er det 60 år siden nyskolen i Glåmos åpnet. Gjennom årene har elever kommet og gått, og en av dem er Hans Vintervold. Han startet i første klasse der i 1962. Da var det ingen som forsto at han i likhet med sin klassekamerat Even Erlien skulle bli ordfører i Røros.

Glåmos skole er også mye av grunnen til at Hans Vintervold ble politiker. Han gikk inn i politikken da Glåmos ungdomsskole skulle legges ned. I dag var han tilbake i sitt gamle klasserom, der han ble godt mottatt av dagens elever og lærere. De forbereder nå feiring av skolens sekstiårsjubileum.

Forfulgt av nye skolebygg

av

I år er det 60 år siden Glåmos skole ble åpnet. Da Aslaug Kulset begynte i første klasse i 1960, var hun imponert over den flotte nyskolen. Senere var oppveksten hennes preget av møter med nye skolebygg.

Da hun begynte på ungdomsskolen på Røros, var det i en nybygd fløy, og da var også gymbygget nybygd, med flunkende ny svømmehall. Aslaug husker sin første skoledag på Glåmos skole.

Ny linje ved Røros VGS

av

Hovedutvalget for Utdanning i Trøndelag Fylkeskommune har, vedtatt at det skal åpnes et nytt tilbud på Røros VGS. Fra skoleåret 2020/21 kommer ei ny linje, med Salg, service og reiseliv.

Bjørn Salvesen Foto: Rørosnytt

Dette kom opp som et fellesforslag fra SV, Ap, SP og Rødt. Disse partiene sitter med flertallet i Fylkestinget.

– Som innvalgt fra Røros i Hovedutvalg Utdanning, er jeg selvfølgelig svært fornøyd med det, sier Bjørn Salvesen til Rørosnytt.

Elevbedriftene godt i gang

av

Hvert år har 9.trinn ved Røros skole elevbedrifter. Årets 9. klassinger er godt i gang med sine bedrifter. Elevbedrift handler om å ha en idé og gjøre noe med den. Elevene skal starte, drive og avvikle en liten bedrift over en periode. Denne uken har halve 9. trinnet jobbet med elevbedrifter. Resten av trinnet har hatt «pryo-uke der de har praktisert en uke i yrkeslivet.

Søtnosene

Elevbedriften Søtnosene består av de fire jentene Astrid, Vilde, Kristine og Anna. Bedriften selger brente mandler og karameller. Varene er laget hjemme hos Vilde.

I går hadde bedriften stand utenfor Hartzgården. I dag var de på plass på Kiwi Røros. Ungdommene fikk solgt en god del i går, resten skulle selges i dag. Ved start i dag hadde Søtnosene 36 poser med brente mandler og 9 med karameller.

Kommet for å bli

av

Monica Nilsen flyttet til Røros i sommer, etter at hun fikk jobben som virksomhetsleder for skolene i Glåmos og Brekken. Med de to skolene som arbeidsplass, har hun bosatt seg midt imellom på Røros. Der har hun tre barn i Røros skole og Røros videregående skole.

Etter to måneder har hun funnet seg godt til rette i nykjøpt hus, og varsler at hun har kommet for å bli.

Monica Nilsen intervjuet av Tore Østby

Tilskudd fra Utdanningsdirektoratet

av

Utdanningsdirektoratet har innvilget Røros kommune sin søknad om kr 50 000 til oppgradering av innloggingssystemet Feide. Tildelingen betinger at Røros kommune oppgraderer til Feide 2.0 innen 15. desember 2019, og at dokumentasjon for dette leveres innen samme dato. Røros kommune fikk tildelt det beløpet som det var søkt om.

Utdanningsdirektoratet sin utlysning er ett av flere tiltak under den femårige satsingen Den teknologiske skolesekken 2018 – 2022. Ved fristens utløp var det 117 søknader på tilsammen 4,75 millioner kroner.

Feide er den nasjonale løsningen for sikker innlogging og datadeling i utdanning og forskning. Med Feide får brukere trygg og riktig tilgang til en rekke digitale tjenester med ett brukernavn og passord. Feide muliggjør også sikker og enkel deling av data, samtidig som personvernet ivaretas. Tjenesten gir bedre oversikt og kontroll over dataflyten, og den muliggjør datadrevet innovasjon. Feide leveres av Uninett AS. De samarbeider med Utdanningsdirektoratet og Unit om forvaltningen av tjenesten. 

Laget rødmaling på den gamle måten

av

Denne uka har Verdensarvstedet Røros bergstad og Circumferensen besøk fra Verdensarvstedet Falun. Ungdomsskoleelever fra fem forskjellige skoler er med på et ukes opphold her i forbindelse med utveksling mellom de to stedene. Tirsdag og onsdag deltok også 16 ungdommer fra Røros, Os, Tolga og Holtålen. En ting som Røros og Falun har felles er rødfargen, Rørosrød og Falurød. I Kurantgården på tirsdag laget elevene rødfargen.

Bygningsvernhåndverker ved Bygningsvernsenteret, Morten Leer forteller her hvordan de laget rødmalingen.

-Grunnen til at malingen kalles Rørosrød og Falurødt er fordi at man bruker rød jernoksid som er et biprodukt etter kobberdriften eller utvinningen av kobber. Det er ikke en tilfeldighet at mye av husene på Røros og Falun er rød, sier Morten.

Bygging i Ungdommens hus

av

I dag er videregåendeelevene Israel og Adrian under ledelse av lærer Lars Tore Grytbakk på oppdrag på Ungdommens hus. En skillevegg skal på plass, for å gi bedre lagring av teknisk utstyr.

Leder for Ungdommens hus Ove Testad og hans medarbeider Haldor Bromstad gleder seg over samarbeidet med Røros videregående skole. Klubben har gjennomgått en del oppussing i sommer, og klubblederne ser lyst på tiden fremover.

Ove Testad har ledet ungdommens hus siden 2000. Haldor Bromstad startet i et 50% vikariat i august, skal arbeide ved Ungdommens hus fram til april.