Skole

Vedtok høringsuttalelse

av

Formannskapet vedtok i dag en høringsuttalelse som går på innfasing av ny yrkesfaglig struktur i den videregående skolen.

Trøndelag fylkeskommune Utdanning – seksjon Tilbud og kompetanse har sendt ut en høring angående «Det videregående opplæringstilbudet for 2020 – 2021 og innfasing av ny yrkesfaglig struktur». Formannskapet i Røros kommune har vedtatt at det skal leveres et høringssvar til fylkeskommunen.

I sin sakvurdering skriver Rådmannen bl.a. at som en så stor turistdestinasjon bør Røros ha utdanningstilbud som det er behov for i nærmiljøet. Det er tilbud som salg, service og samferdsel, og småskala yrkesfagopplæring.

Rådmannen innstiller på at Røros kommune skal sende følgende svar til fylkeskommunen:

Forslag til ny tilbudsstruktur er basert på følgende forhold i Trøndelag: Elevtallsutviklinga, Ressurstildelingsmodellen, Læreplassbehov, Prinsipper for tilbudsstruktur i Trøndelag, Ny, sentral tilbudsstruktur, Kontinuitet i tilbudsstrukturen og Elevenes rettigheter/ søkemønster

Det nye utdanningsprogrammet informasjonsteknologi og medieproduksjon er lokalisert til tre skoler i det vedlagte forslaget. Vurderinga tar utgangspunkt i dagens tilgang på læreplasser. Dersom tilgangen på læreplasser øker, vil det være aktuelt å utvide tilbudet ved de foreslåtte skolene og/eller legge tilbudet til flere skoler. Det nye utdanningsprogrammet design og tradisjonshåndverk ikke blir et foreslått tilbudt i Trøndelag. Årsaken er svært få lærekontrakter i lærefagene i utdanningsprogrammet. Alle programområdene på Vg2 – nivå, unntatt ett, kan dessuten nås via kryssløp fra andre utdanningsprogrammer.

Røros kommune har mange bedrifter, og vil kunne tilby læreplass i mange utdanningsretninger. Dette kan skje ved et tett samarbeid med det lokale næringslivet.

a) Nettskolen Forslag til tilbud for nettskolen i Trøndelag (www.trondelagnettskole.no) er lagt ved høringsnotatet. Fylkesrådmannen ønsker innspill på hvilke fag som bør inngå.

Det er viktig at språk inngår i nettskolen.

  1. b)  Yrkesfagligopphenting Fylkesrådmannen ønsker å starte opp med 3–4 tilbud innenfor yrkesfaglig opphenting. Yrkesfaglig opphenting innebærer at søkere med Vg1 studiespesialisering kan starte på et Vg2 på yrkesfag, men må ta opp yrkesfaglig teori fra Vg1. Dette er nedfelt i forskrift. Vi utfordrer skolene og arbeidslivet til å komme med forslag på hvilke programområder på Vg2 – nivå dette kan være aktuelt. Til nå er det registrert interesse knyttet til Vg2 frisør Vg2 innenfor restaurant – og matfagene og innenfor barne- og ungdomsarbeiderfag.Røros kommune ønsker dette spesielt innenfor restaurant- og matfag.
  2. c)  Tilbud for søker med fullført men ikke godkjent utdanning fra land utenfor Norden. Fylkesrådmannen foreslår å opprette tilbud for søkere som ønsker å få studiekompetanse med en varighet på inntil 2 år. Søkerne har ulik faglig bakgrunn og trenger ulikt faglig påfyll for å få studiekompetanse. Vi har foreslått å lyse ut tilbudet ved fire skoler.Røros kommune har god erfaring med voksenopplæring, og dette tilbudet vil kunne gå inn som en naturlig del av det vi allerede driver med.
  3. d)  E-sport:Oppfølging av interpellasjon i fylkestinget. Tiller videregående skole har satt E-sport på kartet i Trøndelag og skal videreutvikle sitt tilbud inn i prosjektet «Nye Tiller vgs». Det er aktuelt å utvide E-sport ved flere skoler i fylket, primært i norddelen av fylket. Fylkesrådmannen ønsker innspill fra skoler som ønsker å starte opp med E-sport.Det stilles spørsmål til hvorfor dette må foregå kun i den nordlige delen av fylket.
  4. e)  Småskalayrkesfagopplæring Det er aktuelt å starte opp småskalaopplæring innenfor matfagene ved Grong vgs, Oppdal vgs. og Røros vgs. Det er allerede i gang et forsøk med Steinfag ved Oppdal vgs. Fylkesrådmannen ønsker forslag til andre yrkesfag som kan være aktuelle å utvikle i regionene. Med småskala mener vi 1 til 3 ungdommer per år, som søker seg inn på et tilpasset tilbud som foregår i tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv med utgangspunkt i lokalt kompetansebehov.Røros kommune stiller seg positivt til dette.
  5. f)  Framtidas skole – skolebruksplan Trøndelag Framtidas skole – skolebruksplan Trøndelag er en utviklingsplan for våre videregående skoler. Planen skal sikre en likeverdig utvikling av våre 31 videregående skoler. Arbeidet med ny tilbudsstruktur koordineres inn mot skolebruksplanarbeidet. https://www.trondelagfylke.no/

Generelle kommentarer:
Røros ble i 1980 oppført på Unescos liste over verdens kulturarv. I tillegg til å være et verdenskulturminne, er det flere butikker, kunsthåndverk, gallerier og verksteder i Bergstaden. Røros er en populær destinasjon hele året, og har flere store arrangementer, som Rørosmartnan og Vinterfestspel, i tillegg til turistattraksjoner som Slegghaugan, Olavsgruva og Rørosmuseet.

Som en så stor turistdestinasjon bør Røros ha utdanningstilbud som det er behov for i nærmiljøet. Rådmannen vil trekke frem:

1. Salg, service og samferdsel
Røros bør ha et tilbud på denne linja. Pr nå må våre elever dra helt til Trondheim for å få dette tilbudet, og det er ikke tilfredsstillende. På Røros finnes det mange bedrifter som kan tilby praksis og lærlingeplass til elever som går på en slik linje, så det er klart at Røros bør ha et tilbud innen salg, service og reiseliv. Det finnes også jobber innenfor bransjen når utdanningsløpet er ferdig.

2. Småskala yrkesfagopplæring
Det er aktuelt å starte opp småskala opplæring innenfor matfagene ved Grong vgs, Oppdal vgs. og Røros vgs. Det betyr at 1 til 3 ungdommer per år søker seg inn på et tilpasset tilbud som foregår i tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv med utgangspunkt i lokalt kompetansebehov. Rådmannen støtter et slikt forslag, og har allerede vært med på innledende møter med næringsliv, Røros videregående skole og fylkeskommunen.

Røros skole melder om etterspørsel etter begge disse tilbudene fra våre 10.klassinger, og rådmannen vil understreke at det er viktig at disse linjene opprettes.

Det ble også foreslått at betong og mur og design og tradisjonshåndverk skal inn i høringssvaret fra Røros kommune.

Innstilligen ble vedtatt.

Ønsker å avstå grunn til folkehøgskole

av

Røros IL har innkalt til ekstraordinært årsmøte hvor temaet er å avstå grunn til prosjektet for å etablere en folkehøgskole på Øra.

Dagfinn Moen styreleder for Røros IL sier at saken som skal behandles på det ekstraordinære årsmøtet er tidligere behandlet på årsmøter i 2018 og 2019.

– Det ekstraordinære årsmøtet dreier seg om avståelse av et område mellom tribunen og elva hvor prosjektgruppa for folkehøgskolen ønsker å bygge skolebygget. Vi har tidligere behandlet denne saken i årsmøter både i 2018 og 2019 men det ekstraordinære årsmøtet er for å imøtekomme prosjektgruppas ønsker om å formalisere saken, sier Moen.

Paragraf 17 i vedtektene for Røros IL sier at ekstraordinært årsmøte innkalles direkte til medlemmene eller forsvarlig kunngjort andre steder, eventuelt på idrettslagets internettside. Saksdokumentene skal også være tilgjengelig på innkallingstidspunktet.

Meldingen på facebook om ekstraordinært årsmøte kom for to dager siden og sakspapirene er ennå ikke tilgjengelig.

– Vi legger ut saksdokumentene til årsmøtet på hjemmesiden vår i morgen onsdag, sier Moen.

– Tar ikke høyde for lokale vurderinger

av

Sentraladministrasjonen har gjennomgått tallene fra Kommunebarometeret 2019 og sier at det er er fin nyhetssak, men at det ikke gir nødvendigvis et korrekt bilde av situasjonen i Røros kommune.

– Vi mener på ingen måte at Kommunebarometeret er feil, vi mener at Kommunebarometeret til tider kan gi et skjevt bilde fordi det til tider ikke tar høyde for lokale vurderinger, sier økonomisjef Roger Mikkelsen.

Kommunebarometeret plukker ut 151 parametere av totalt 13 000 som kommunene innrapporterer til SSB. Kommunal Rapport som gir ut Kommunebarometeret sier at de ønsker å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon.

– Kommunebarometeret er en årlig rangering av alle kommuner. Litt forenklet kan man si at måler Norges beste kommune og hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge for å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon, sitat Kommunebarometeret 2019.

Rådmann Jensås sier at blant annet interkommunale tjenester ikke blir synliggjort i Kommunebarometeret.

– Det er livet i lokaldemokratiets natur at man prøver å finne de beste løsningene ut fra de forutsetningene og rammene du har, hvordan du er satt sammen og hvordan ting ser ut i utgangspunktet. Hvordan man samhandler og finner gode løsninger på tvers blir ikke synliggjort i Kommunebarometeret. Når det gjelder interkommunale tjenester så tar ikke Kommunebarometeret høyde for det, sier Jensås.

Nye krav

Årets resultat for Røros kommune et fall fra en 268. plass i 2018 til en 308. plass i 2019 av totalt 422 kommuner. Kommunebarometeret blir klart hvert år når tallene kommunene har innrapportert til SSB foreligger. Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av i Kommunebarometeret 2019; pleie og omsorg og skole. Jensås sier at årsaken til den lave skåren i skolen kommer av krav som først trer i kraft i 2025.

– Vi scorer ganske lavt på antallet godkjente lærere ut fra nye kompetansekrav i fagene norsk, engelsk og matematikk på lærerne fra 1. til 7. trinn. Men så er det slik at frem til 1. august 2025 har alle lærere med utdanning fra før 1. januar 2014 dispensasjon fra dette kravet, sier Jensås.

Det andre som gjør at man kommer ut dårlig i oppvekstsektoren er en feilrapportering. Det ser ut som man ikke gir leksehjelp.

– Vi gir jo leksehjelp men her har det skjedd en feilrapportering. Vi har kun rapportert hvilke trinn vi gir leksehjelp på, men vi har ikke rapportert at ungene er med på leksehjelpen, sier Ingvild Prøsch-Moen virksomhetsleder ved Røros skole.

Jensås sier at de går frem på mange områder i Kommunebarometeret, men at stupet innenfor skole er såpass stort at de ikke klarer å kompensere for fallet.

– Det er viktig å få frem at vi har gått frem på mange områder blant annet helse, men at stupet innenfor oppvekstsektoren er såpass stort at vi totalt sett faller nedover på Kommunebarometeret sier Jensås.

Varsler fokus på forbedringsarbeid

Rådmann Jensås har varslet et større arbeid med fokus på analyse av statistikk i forbindelse med forbedringsarbeidet i kommunen. Det arbeidet starter i 2020.

– Det vi har uansett tenkt med Kommunebarometeret og andre rapporteringer er at vi skal bli mye mer bevisst på at når vi rapporterer inn så skal vi rapportere riktig, det er en forutsetning på det man får ut. Videre derfra skal vi ta i bruk resultatene til forbedringsarbeid, slik at vi kommer oss vekk fra mønsteret at vi rapporterer uten å bruke tallene til noe. Vi ønsker å bruke alle rapporteringssystem slik, det handler om Kommunebarometeret, det handler om KOSTRA, det handler om brukerundersøkelser, det handler om innbyggerundersøkelsene som kommer om et par år igjen. Der settes det i gang et større arbeid fra oss i 2020 som allerede jeg har varslet om i organisasjonen. Vi skal komme oss fra rapportering til analyse i forbedringsarbeidet, sier Jensås.

Ønsker en forpliktende plan for Rørosskolen

av

Arbeiderpartiet ønsker en forpliktende plan for å bedre læringsmiljøet i Rørosskolen på bakgrunn av tilstandsrapporten som ble presentert kommunestyret.

Kommunalsjef Marit Trollerud orienterte kommunestyret om tilstandsrapporten for Røros skole og de tiltakene som er satt inn for å bedre læringsmiljøet og resultatene på de nasjonale prøvene.

I rapporten lå det en formulering fra rådmannen om at tilstandsrapporten tas til orientering av kommunestyret.

Isak Busch og Arbeiderpartiet fremmet et endringsforslag der kommunen som skoleeier skal være tettere på arbeidet som gjøres i Rørosskolen.

– Vi ønsker at en forpliktende plan for å bedre læringsmiljøet skal presenteres formannskapet i løpet av høsten, sa Busch.

Sosialistisk Venstreparti med Christian Elgaaen ønsket ikke å pålegge skolen mer planarbeid.

– Sv ønsker ikke å pålegge skolen en ny plan. Vi lanserer et tilleggsforslag som sier at utfordringene det pekes på i årets rapport påpekes særskilt i rapporten for 2020, sa Elgaaen.

Tilleggsforslaget fra Røros Arbeiderparti ble vedtatt mot Sv sine fire stemmer.

Laget rødmaling på den gamle måten

av

Denne uka har Verdensarvstedet Røros bergstad og Circumferensen besøk fra Verdensarvstedet Falun. Ungdomsskoleelever fra fem forskjellige skoler er med på et ukes opphold her i forbindelse med utveksling mellom de to stedene. Tirsdag og onsdag deltok også 16 ungdommer fra Røros, Os, Tolga og Holtålen. En ting som Røros og Falun har felles er rødfargen, Rørosrød og Falurød. I Kurantgården på tirsdag laget elevene rødfargen.

Bygningsvernhåndverker ved Bygningsvernsenteret, Morten Leer forteller her hvordan de laget rødmalingen.

-Grunnen til at malingen kalles Rørosrød og Falurødt er fordi at man bruker rød jernoksid som er et biprodukt etter kobberdriften eller utvinningen av kobber. Det er ikke en tilfeldighet at mye av husene på Røros og Falun er rød, sier Morten.

Bygging i Ungdommens hus

av

I dag er videregåendeelevene Israel og Adrian under ledelse av lærer Lars Tore Grytbakk på oppdrag på Ungdommens hus. En skillevegg skal på plass, for å gi bedre lagring av teknisk utstyr.

Leder for Ungdommens hus Ove Testad og hans medarbeider Haldor Bromstad gleder seg over samarbeidet med Røros videregående skole. Klubben har gjennomgått en del oppussing i sommer, og klubblederne ser lyst på tiden fremover.

Ove Testad har ledet ungdommens hus siden 2000. Haldor Bromstad startet i et 50% vikariat i august, skal arbeide ved Ungdommens hus fram til april.

950 000 fra Fylkesmannen til skolematprosjekt

av

Røros kommune har fått 950 000 kroner fra Fylkesmannen i Trøndelag for å se på muligheten til å få til et gratis bærekraftig skolemåltid for alle elevene på Røros.

Unicare Røros er innleid for å gjennomføre prosjektet som har anslått varighet frem til januar neste år. Christina Hilmarsen prosjektleder engasjert av Unicare Røros på vegne av Røros kommune informerte i går formannskapet om skolematprosjektet.

– Vi ser at det med tilstrekkelig næring er viktig for læringsmiljøet. Det påvirker roen konsentrasjonen og det å være sammen, sier Hilmarsen.

Prioriteringen i prosjektet er å få frem aktuelle modeller for hvordan man kan servere et gratis skolemåltid til alle elevene i grunnskolen i Røros kommune. Modellene skal beskrive hvordan dette kan gjennomføres i praksis i forhold til gjennomføring, samarbeid, økonomi og miljø. I tillegg skal man se på hvordan læringsmålene i faget mat og helse kan brukes inn i skolematordningen.

– Skolemåltidet skal bidra til bedre læringsmiljø, sosial utjevning og satsing på forebyggende folkehelsearbeid, sier Margareth Halle, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Fem grovskisserte modeller

Prosjektet har satt opp fem grovskisserte modeller for hvordan dette kan gjennomføres. Disse modellene er som følger.

  • Medbrakt matpakke + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet)
  • Selvsmurt brødmåltid + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet)
  • Ferdigsmurt brødmåltid levert skolen + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)
  • Varm mat leveres til skolen + vann + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)
  • Varm mat tilberedes på skolen + vann + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)

Disse fem alternativene varierer i pris og en del av det prosjektet skal finne ut av er hvordan man gir elevene det beste måltidet hver dag sett opp mot kostnaden for kommunen. Indre Fosen, Nærøy, Verdal, Hitra og Frøya er andre kommuner som også med i prosjektet.

Skolevalg, klimastreik og MDG

av

MDG på landsbasis i skolevalget gikk frem med fire prosent til 10,8 prosent.  MDG´s Hanne Feragen mener aktiviteten blant ungdomspartiene på Røros avspeiler valgresultatet.

– Skolevalgresultatet er sannsynligvis en konsekvens av at Røros bare har ett ungdomsparti. AUF har vært aktive, og de har også hatt klimastreik, sier Feragen.

På landsbasis ligger MDG svært jevnt med Høyre og Venstre om å være det nest største partiet blant ungdommen, men på Røros fikk partiet tre prosent av stemmene, en tilbakegang på sju prosent fra forrige valg.

– Å streike for klimaet matcher bedre med MDGs grønne politikk enn med Arbeiderpartiets grå politikk, ettersom vi har et alternativt statsbudsjett med utslippsmål som er i tråd med Parisavtalen. Vi har utrettelig foreslått politikk på Stortinget som setter i gang det grønne skiftet, og vi fremmet klimastreikernes krav, som Ap stemte ned! Aps alternative statsbudsjett kutter bare en brøkdel (1/8-1/4) av MDGs klimakutt, som er nødvendig for å begrense global oppvarming til 1,5 grad, sier Feragen.

Feragen sier at Ap´s politikk dermed ikke er forenlig med klimastreik, og at klimastreikerne er velkomne i MDG.

– Ap vil fortsette å bore etter olje og gass, og det er det helt motsatte av hva klimastreikerne og MDG vil. Det er bra at ungdomspartiene presser moderpartiene sine i grønn retning, og alle klimastreikere er velkomne i Miljøpartiet de grønne, hvor også klimastreiker Penelope hører hjemme, sier hun.

Skolevalget: MDG og Venstre kraftig fram – Ap, Høyre og FrP tilbake

av

Mens Miljøpartiet De Grønne og Venstre har den største økningen i oppslutning, taper de tradisjonelt største partiene terreng. 

Tross i fortsatt tilbakegang holder Arbeiderpartiet stand som det klart største partiet i skolevalget med 26,6 prosent av stemmene. 

Høyre opplever også fortsatt tilbakegang, og lander på 12,9 prosent. Med henholdsvis 10,8 og 10,2 prosent nærmer MDG og Venstre seg Høyre i kampen om å være det nest største partiet blant ungdommen.

FrP får under 10 prosent oppslutning, for første gang siden skolevalgene startet for 30 år siden, og KrF må notere sitt svakeste resultat noen gang med 2,3 prosent. 

SV og SP har fremgang siden forrige valg og lander på henholdsvis 9,9 og 8 prosent. Rødt opplever noe svakere framgang og lander på 4,9 prosent.

Om tallene

Sammenligninger av resultat tar utgangspunkt i partienes resultat ved skolevalget i 2015, i forbindelse fylkestingsvalget. 

Valget ved Lillestrøm videregående skole ble forsøkt manipulert av NRK-programmet Folkeopplysningen. Vi har valgt å publisere resultatet fra skolen av hensyn til elevene som har deltatt i skolevalget. Resultatet er også inkludert i fylkesoversikten for Viken, ut fra en vurdering om at effekten av en eventuell påvirkning vil være liten for fylkesresultatet. Elevmanntallet ved skolen utgjør 2 prosent av det totale for Viken fylke. 

Da registreringen ble lukket klokken 17, hadde 352 skoler av 389 påmeldte registrert sine resultater. Ny oppdatering med de siste skolene blir publisert fredag 6. september kl. 11.

Både valgresultatene og data fra valgundersøkelsene er fritt tilgjengelige på nsd.no/skolevalg. For 2019 vil data fra valgundersøkelsene være klare i oktober/november.

30 år med demokratiopplæring og datainnsamling

Det er i år 30 år siden det første nasjonale skolevalget, det 17. valget i rekken. Over 1,9 millioner elever har stemt ved skolevalgene siden oppstarten i 1989.

Skolevalgene arrangeres av Norsk senter for forskningsdata (NSD) på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. 

I forbindelse med valgene har NSD også gjort undersøkelser om norske ungdommers holdninger og kunnskaper om politikk og samfunn. Tilsvarende undersøkelser er også blitt gjort i et representativt utvalg av befolkningen, slik at man har sammenlignbare data. 

– Kanskje Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet

av

Arbeiderpartiet gjorde et historisk godt skolevalg på Røros i dag, og med 53,3% av stemmene kan man si at AUF leder på Røros Ivar Østby har grunn til å være fornøyd.

– Nå har vi fått 53% av stemmene og det er en seier i seg selv, men jeg er også glad for at partiene vi er mest glad i slik som SV for eksempel gjør et godt valg på 13% og det gleder meg voldsomt å se at Høyre og FRP fikk 10 stemmer sammenlagt, sier Østby.

https://vimeo.com/357841847
Ivar Østby, leder for Røros AUF.

Kanskje Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet.

– Når jeg ringte fylkesstyret for AUF i Trøndelag så var de meget fornøyd, der var det stemning. Jeg tror vi har gjort Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet, og at det gode resultatet kommer av at vi har snakket mye med ungdom og er ungdommer selv, og at ordførerkandidaten til Arbeiderpartiet på Røros Isak Busch har hørt på AUF, sier Østby.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gikk frem i skolevalget i år sammenlignet med 2017.

Ordførerkandidat fra AP, Isak Busch hadde denne kommentaren til resultatet.

– Dette er vi utrolig fornøyd med. Dette er en fremgang på over 20% fra 2015, og er det nest beste skolevalget vi gjør på Røros på 30 år! Dette gir energi og motivasjon i valgkampens innspurt, særlig i en tid der AP nasjonalt har slitt på målingene. Og så håper vi selvsagt å se fremgang også på valgdagen. Ungdommene på Røros viser gjennom dette at de vil ha gode fellesskapsløsninger, nærskole, og like muligheter for alle. Det skal vi gi dem! Røros har mye oppegående ungdom, sier Busch.

Christian Elgaaen ordførerkandidat fra SV var også fornøyd med skolevalget.

– Et veldig fint resultat for SV, og en betydelig og sterk framgang fra skolevalget for fire år siden. Mange elever ønsker en politikk for miljø og rettferdig fordeling, sier Elgaaen.

Senterpartiet gikk frem 3,2% fra forrige valg.

– Røros Sp er svært godt fornøyd med resultatet fra skolevalget, og spesielt godt fornøyd med at vår flotte leder for Senterungdommen her lokalt gikk debatten med utmerket innsats! Jeg synes at Ap burde også innrettet seg litt mer lokalt, å sende en stortingsrepresentant for å gå skoledebatter er etter min mening litt i overkant, jeg etterlyser en bredere diskusjon på hvordan vi skal håndtere dette. Men som sagt; vi er storfornøyde og blir bare enda mer inspirert av dette resultatet, sier Guri Heggem ordførerkandidat for Senterpartiet.

Rob Veldhuis ordførerkandidaten til Høyre som fikk 4,2% av stemmene ved skolevalget hadde dette å si om resultatet.

– Skolevalgresultatet på Røros svinger fra år til år har jeg sett, og er avhengig av innsatsen til debattantene og aktiviteten i ungdomsgruppene. Unge Høyre har ikke vært med i skoledebatten og det vises i resultatet. Jeg vil gratulere Arbeiderpartiet med seieren og love å komme sterkere tilbake. Det kan skje allerede på mandag når det virkelige valget er, sier Veldhuis.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.